Strategisk plan 2006-2011 Bygdesaga - markedets beste på verdiskaping, kvalitet og miljø 28.05.2009
Sammendrag Styret i NBF har utarbeidet dette strategidokument som vil være retningsgivende for foreningens arbeid kommende femårsperiode. Det settes fokus på hvilke forutsetninger som må være tilstede for at NBF skal lykkes i et meget utfordrende og krevende marked der de store aktørene styrer det meste. Vår visjon er: Bygdesaga markedets beste på verdiskaping, kvalitet og miljø Med utgangspunkt i denne visjonen er det satt opp noen hovedmål, og utarbeidet strategier for å nå disse mål. Hovedmålene er: 1. Bygdesagene skal samlet være største markedsaktør innen nisjen spesialskurprodukter. 2. Være best på kunnskap, kvalitet og leveringsdyktighet på spesialproduktene (tradisjonsvirke, laft, kvalitetskledning etc), og der i gjennom øke lønnsomheten. 3. Styrke samarbeidet mellom bygdesagene og med alliansepartnere. Strategisk mener gruppa det er riktig å konsentrere seg om 3 hovedstrategier: 1. Markedsstrategi. NBF sine medlemmer må være offensive, fremtidsrettede og markedsorienterte på produkter, markedsføring, salg, og IT. Hvert medlem har 1-2 kjerneprodukter som de er kjent for og som utgjør en majoritet i produksjonen. NBF må utfordre medlemsmassen på og med strategier som utvikler dette. 2. Kunnskapsstrategi. NBF sine medlemmer innehar en kunnskap som er bransjens beste innenfor satsingsområdet. Medlemmene må fremstå som seriøse og troverdige. (HMS, Miljø- og kvalitetsdokumentasjon, ryddig og god økonomi, klar identitet). 3. Strategi for organisasjonsutvikling. NBF som organisasjon må kunne være en pådriver for videreutvikling av de bygdesagene som ønsker å bli mer proffe og samtidig være en organisasjon for hele medlemsmassen I handlingsplanen er det spesifisert resultatmål som er forankret i ovenfor nevnte. Handlingsdelen er forutsatt evaluert, justert og oppdatert hvert år. 2
FORORD Strategisk plan for Norsk Bygdesagforening er et overordnet dokument som forteller om visjon, mål, strategier. Den inkluderer også handlingsplaner for å nå målene i perioden 2006 2011. Strategi er bestemmelse av foretakets langsiktige mål og de tiltakene og den ressursfordelingen som er nødvendig for å nå desse målene. Styret la frem et utkast av denne planen for Årsmøtet i Tromsø i februar 2005. Det har kommet en del innspill etter presentasjonen på årsmøtet som er tatt hensyn til i det utkast som nå foreligger. Medlemmene har blitt kontinuerlig informert om prosessen gjennom vårt medlemsblad NBF- Nytt. Vi har også fått innspill fra Norges Skogeierforbund og Innovasjon Norge ved utarbeidelse av planen. Det har vært viktig for styret å lage en enkel plan som er realistisk og som ikke blir putta i skrivebordsskuffen. Vi er en stor organisasjon der det er umulig å kommunisere direkte med alle, men vi håper at vi har fått ut den informasjon, som gjør at alle som ønsker det har fått komme med de innspill de ønsker. Vi har brukt lang tid på denne prosessen, men vi tror vi nå har kommet til et godt resultat. Styret håper med dette at vår organisasjon skal ha et godt styringsverktøy de neste fem årene. Lykke til i arbeidet mot våre felles mål! Hornindal 04.11.2005 Arild Kulseng-Hansen -styremedlem- Samson Hjortland Leif Grøndahl - leiar - -nestleiar- Johan Skammelsrud -styremedlem- Gunnar Høygilt -styremedlem- Inger-Marie Svingeset -daglig leder- 3
INNHOLD 1. STATUS SIDE 1.1 Norsk Bygdesagforening sentralt 5 1.2. Norsk Bygdesagforening lokalt.. 5 1.3. Aktivitet.. 5 1.4. Utviklingstendenser 5 2. SMÅSAGBRUK - en situasjonsanalyse 1.1. Sterke sider. 6 1.2. Svake sider. 6 1.3. Muligheter.. 6 1.4. Trusler 6 1.5. Suksesskriterier.. 6 3. VISJON og MÅL 3.1. Visjon. 7 3.2. Mål. 7 4. STRATEGIER 4.1. Markedsstrategi. 8 4.2. Kunnskapsstrategi. 8 4.3. Strategi for organisasjonsutvikling 8 5. HANDLINGSPLAN 5.1. Virkemidler 9-10 5.2. Tiltak.. 9-10 4
1. Status 1.1. Norsk Bygdesagforening sentralt Norsk Bygdesagforening har i dag ca. 350 medlemmer. Foreningen har daglig leder i 100% stilling, som utover den daglige driften utgir foreningens medlemsblad og er ansvarlig for kursvirksomheten, samt andre faglige arrangement. Omsetningen er ca. 900.000,- i året. Styret består av 5 medlemmer, fortrinnsvis fra ulike landsdeler. Årsmøtet blir arrangert i februar kvart år og er organisasjonens høyeste organ. 1.2. Norsk Bygdesagforening lokalt Det er fylkeskontakter i 16 fylker, og egne fylkeslag i om lag halvparten. Det er ulik aktivitet i de ulike fylkeslag. Fylkeslaga samler opp en del sagbruk som ikke er medlemmer sentralt men som nytter seg av de lokale nettverk. 1.3. Aktivitet Vi velger å bygge på Østlandsforskning sitt notatet (2004) om status for småsagbruk i Norge. Det er bygget på en spørreundersøkelse. Svarprosenten var lav og det er all grunn til å ta høyde for at dette ikke er hele sannheten. >Ca. 1300 bruk skjærer 400.000 kbm tømmer, sysselsetter 850 årsverk og omsetter for i overkant av 300 millioner kroner. >Småsagbrukene har ca.10 prosentpoeng høyere skurutbytte (58%) enn industrisagbruk. >Leieskur står for gjennomsnittlig rundt 50% av virksomheten i småsagbruk. >Småsagbruk bidrar positivt til gjennomsnittlig tømmerpris, pga bedre utnytting av tømmeret. 1.4. Utviklingstendenser >Tvilsomt at det er økning i omfang. Avsjekker vi mot NTI-rapport 43/99 tyder det heller på tilbakegang. >Økende profesjonalitet blant brukerne >Færre, men mer profesjonelle bruk i fremtiden (tørke, høvel, styrkesortering) >Bør beholde nisjeprodukter, kundeorientert produksjon, leieskur >Kombinasjon med eget trevareutsalg >Kjøp av halvfabrikata (for eksempel kjerneved) 5
2. Småsagbruk - en situasjonsanalyse 2.1. Sterke sider 2.2. Svake sider - fleksibilitet - små enheter - spesialskur - urasjonell drift - håndplukket tømmer - arbeidskrevende - høyt skurutbytte - usentralt - høy verdiskapning - foredling - brukerkontakt - lite samarbeid - salg/markedsføring - økonomi/kapital 2.3. Muligheter 2.4. Trusler - stort marked - import - egne merkevarer - kjedene - pesialitet-marked - lønnsomhet - kjøpesterke kunder - forgubbing - naturprodukter/helse - salgskompetanse - mer foredling - lite forbrukerkunnskap - leieskur - nedleggelser - mindre fagmiljø 2.5. Suksesskriterier - entreprenørskap - tilgang på risikokapital - sunn økonomi - kvalitetssikring - nettverk/samarbeid - på nett/it - tilgjengelighet - kompetanse - markedsteft - kremmeregenskaper - troverdighet - identitet hva er du kjent for 6
3. Visjon og mål 3.1. Visjon Bygdesaga - markedets beste på verdiskaping, kvalitet og miljø Det er dokumentert at bygdesagene har det høyeste skurutbytte i dag. Det er noe som er felles for alle bygdesagbruk, små som store. Innenfor laft, kledning, tradisjonsbasert skur og andre nisjer må bygdesagene levere topp kvalitet, og være best på dette. Leieskur utgjør i dag ca. 50% av virksomheten, og er av stor betydning for mange mindre bygdesager. På miljømessig bærekraftig produksjon må bygdesagene være uslåelige. Med denne visjonen vil bygdesagene alltid være i utvikling mot noe bedre. Både små og store bygdesager vil kjenne seg igjen i denne visjonen. 3.2. Mål 3.2.1. Bygdesagene skal samlet være største markedsaktør på spesialskurprodukter. Det er viktig at småsagbruka tenker gjennom hva de ønsker å være best på, og gjør dette kjent gjennom markedsføring og salg. Innsatsen på dette området må være så stor og riktig at småsagbruk blir kundens førstevalg på de aktuelle produkter. 3.2.2. Ha best kvalitet og best leveringsdyktighet på spesialproduktene og derigjennom øke lønnsomheten. Tradisjonsvirke, laft, kvalitetskledning og andre nisjesortimenter passer godt for småsagbruk Det er mulig å gjøre god forretning på dette, dersom man er kjent for glimrende kvalitet og leveringsdyktighet. God lønnsomhet er en betingelse for å være en god markedsaktør over tid. Generelt er det et mål å øke lønnsomheten i bransjen, selv om en del driver bra i dag. Jevn tilgang på godt tømmer, optimal utnytting av tømmeret etter best egnet prinsippet, er en forutsetning..3.2.3. Styrke samarbeidet bygdesagene mellom og med alliansepartnere Mange bruk er for små til å ta hånd om større leveranser alene men kan dra i land ordre ved å samarbeide med andre. Det er derfor viktig å bygge opp nettverk av bedrifter som kan samarbeide og utfylle hverandre. For NBF som organisasjon er det viktig å jobbe for alle medlemmenes beste. Ambisjoner og mål vil variere fra bedrift til bedrift. 7
4. Strategier Norsk Bygdesagforening ser for seg 3 hovedsatsingsområder som en må ha klare strategier for: Marked, kunnskap, organisasjonsutvikling. 4.1.1. Markedsstrategi. NBF må være en pådriver for at medlemsbedriftene skal drive en markedsbearbeidelse som blir lagt merke til og som gir en bedre markedstilgang. Kommunikasjonen med markedet må styrkes. IT-løsninger og netttilgang må bli bedre. Tilgjengeligheten for kundegruppene må være konkurransedyktig. Stimulering til økt markedsføring gjennom konkrete målrettede tiltak. Markedsføre bedriftens nr.1 produkt og bli kjent for dette. Finne strategiske alliansepartnere som gir vinn-vinn situasjoner. For noen kan eksportmarkedet være aktuelt. 4.1.2. Kunnskapsstrategi Som basis for å nå de oppsatte mål er kunnskap og kompetanse avgjørende. FoU virksomhet rettet mot bygdesagenes sortiment er viktig Kursing og kunnskapsformidling må ha kontinuitet og være av høy kvalitet. Dette gir troverdighet som igjen resulterer i tillit. Kvalitetsdokumentasjon på produkter, HMS, miljø og bærekarftig produksjon videreføres Tillit er avgjørende for være i et marked over tid. Det samme gjelder økonomisk bærekraft. Økt lønnsomhet må være et resultat av økt kunnskapsformidling. 4.1.3. Strategi for organisasjonsutvikling. Både sentralt, på fylkesnivå og på det enkelte sagbruk må det settes fokus på organisering. Mye står og faller med om man klarer å organisere målrettet. 8
5. Handlingsplan 5.1. Virkemidler Økonomi er et virkemiddel det er vanskelig å komme utenom. Norsk Bygdesagforening sentralt har lite økonomiske ressurser, og er avhengig av å selge gode prosjekter som det er mulig å hente ut penger til. Innovasjon Norge vil være en sentral aktør her. Kommuner, fylkeskommuner (FMLA), skog- og landbruksorganisasjoner og lokale næringsforum kan være aktuelle. Kompetanse innen forskjellige aktuelle områder vil en også kunne finne hos de samme, men her må en også ut å hente selektivt fra skole, forsknings- og utredningsmiljøer i tillegg til det vi finner i egen organisasjon. 5.2. Tiltak Vi tar for oss hovedmålene våre, og knytter strategi og aktiviteter til hvert av disse. Som et grunnleggende hovedtiltak før vi går løs på målene, mener NBF det er riktig å kartlegge de mest suksessrike medlemsbedriftene våre, i snitt ca. 1 pr. fylke. Disse må fortelle om hva som er deres viktigste suksesskriterier, og hvilke mål de har på litt lengre sikt. NBF ønsker å invitere disse til å være fyrtårn i en målrettet felles satsing for å motivere de av våre medlemmer som ønsker å bli mer profesjonelle til å ta de nødvendige skritt i riktig retning. 5.2.1. Hovedmål 1: Bli største markedsaktør på spesialprodukter. Strategi: Velge ut 1-2 produkter pr. sag som hovedprodukter. Bedriftens kjernevirksomhet. Kommunisere dette tydelig ut i markedet. Entydig profil i grafisk design og all markedsføring Aktiviteter: For å kunne velge de rette produktene vil vi gjennomføre et prosjekt om markedssuksess. Hvem av småsagbrukene lykkes i markedet i dag? Hvorfor? Hvem vil lykkes i morgen? Hvordan og hvorfor? I et prosjekt som et grunnleggende hovedtiltak før vi går løs på målene, mener Norsk Bygdesagforening det er riktig å kartlegge de mest suksessrike medlemsbedriftene våre, i snitt ca. 1 pr. fylke. Disse må fortelle om hva som er deres viktigste suksesskriterier, og hvilke mål de har på litt lengre sikt. NBF ønsker å invitere disse til å være fyrtårn i en målrettet felles satsing for å motivere de av våre medlemmer som ønsker å bli mer profesjonelle til å ta de nødvendige skritt i riktig retning. Vi håper dette kan gi en positive smitteeffekt som gjør at flere medlemsbedrifter blir mer bevisste på det de holder på med, og på den måten berede grunnen for en mer bærekraftig fremtid. 9
5.2.2. Hovedmål 2: Være best på kunnskap, kvalitet og leveringsdyktighet på spesialproduktene (tradisjonsvirke, laft, kvalitetskledning etc), og derigjennom øke lønnsomheten. Strategi: Kunnskapsformidling Kjøpe kvalitetstømmer Kvalitetsstempling av produktene Lønnsomhetsfokus med lønnsomhetskriterier Aktivitet: Kunnskap gjennom kurs, kompetansebevis, erfaringsformidling. God dialog med skogeierforeningene om kvalitetskrav ved tømmerkjøp. Ha kvalitetskriterier på de aktuelle produkter. Kvalitetssikre leveringsdyktighet. Leveringsgaranti. Premiere forbedring i lønnsomhet. 5.2.3. Hovedmål 3: Styrke samarbeidet mellom bygdesagene og med alliansepartnere. Strategi: Etablere flere aktive fylkeslag. Styrke den lokale aktiviteten. Styrke dialogen med aktuelle alliansepartnere Differensiere medlemsmassen, men likevel være en organisasjon for alle Aktivitet: Arrangere temasamlinger i lokalmiljøene Invitere aktuelle partnere til samlinger Holde kurs i fylkene Nytt medlemsavgiftssystem Styrke bladet Styrke IT I tillegg til denne handlingsplanen vert det i tråd med våre vedtekter laga årlige arbeidsplaner som blir godkjent av årsmøte. 10