Sykkelvennlige bygg en veileder

Like dokumenter
Revidering av parkeringsnormer for bolig, næring og offentlig tjenesteyting for Oslo kommune

Hvordan bli flinkere med tilrettelegging for sykkeltrafikk?

Oppsummering av sykkeltiltak hos fem bedrifter i Sykkelvennlig arbeidsplass

TILRETTELEGGING FOR DAGLIG SYKKELBRUK. Nå kan Norge bli sykkelvennlig!

FABRIKKGATEN 6 NYE OG MODERNE LOKALER TIL LEIE

Sykkelhåndboka på 1-2-3

PLAN 2599P BOGANESVEIEN MOBILITETSPLAN

Plan 0538 Forus felt D4 innenfor plan 0381 Forus næringspark, nordvestre del, Røyneberg - Felt D. Mobilitetsplan. 0538_Mobilitetsplan_rev

PLAN 2504P FLINTEGATA MOBILITETSPLAN

GUIDE TIL GOD SYKKELPARKERING FOR BORETTSLAG OG SAMEIER

48 tips. som gjør boligen din funksjonell

INSPIRASJON TIL... INNOVASJON NETWORKING NYE HØYDER

5.0 Adkomst trafikkplass

Temaplan parkering TKF 18. januar 2018

Klimagassnotat for FutureBuilt-prosjekter som benytter BREEAM-NOR. Hovedresultater og sammenligning av alternativer

Tilgjengelig bolig. Sjekkliste alle rom i bolig Direktoratet for byggkvalitet Les mer på Utforming/

SYKKELPARKERING I DET OFFENTLIGE ROM VEILEDER

Oslo kommune Bydel Gamle Oslo Bydelsadministrasjonen

BESTEMMELSER TIL PLAN , DETALJREGULERING FOR NÆRING PÅ GNR/BNR 67/149 FORUS.

Inspirasjon til Innovasjon. -

SYKKELPARKERING. Prinsipper og veiledning for planlegging av god

Hovedresultater og sammenligning av alternativer

Oslostandarden (og litt mer) Eivin Winsvold, Sykkelprosjektet

Sykkelbyen Asker. Kunnskapsdeling for et bedre samfunn. Strømpeforum Rørfornying i Drammen Flomsikring i Munchen

Visjon: Utvikle Bjørvika til Norges mest attraktive nærings- og boligområde.

Side 1 av 10. Parkeringsnorm

The Well Resort kommentarer etter møtet med Fylkesmannen Hva skal The Well Resort bli?

Kommunen som klimavennlig utbygger?

Vedtak om høring og offentlig ettersyn av kommunedelplan for sykkel - del 1: sykkelveinett for sentrum og Rønvik

Trondheims mest sykkelvennlige arbeidsplass

Sykkelløsninger på Keyserløkka

1 Beliggenhet Eiendomsforhold Hovedkonsept Byggehøyder Byggegrenser Grad av utnyttelse...

TEK17 for planleggere Praktisk tilnærming til hvorfor planleggere bør kjenne til bestemmelser i TEK17

SYKKELPARKERING I STAVANGER

Parkeringsveileder for Alstahaug kommune

Syklistenes Landsforening i Trondheim Årsmøte 18. Februar 2015 Stein Løberg Trondheim Parkering

Mobilitetsplan. Detaljreguleringsplan 0526, felt D6 Forus

ST-03 Stangeland, næringsområde

PARKERINGSANLEGG Innhold

P L AN 0540 S O L A S YK E H J E M M O BI LI TE TS P L AN

Brukbarhet TEK 10-1 Generelle krav til brukbarhet TEK 10-2 Generelle krav til utearealer

U n i v e r s e l l U t f o r m i n g

PARKERINGSUTREDNING BESTEMMELSER OG SONER FOR LILLEHAMMER KOMMUNE. Vedlegg 1 Eksempler fra andre kommuner

Norconsult AS Valkendorfsgate 6, NO-5012 Bergen Pb. 1199, NO-5811 Bergen Notat nr.: 1 Tel: Fax: Oppdragsnr.

Disse bestemmelsene gjelder for regulert område vist med reguleringsgrense på plankart datert

Prinsipper for god planlegging

Sandvika Business Center (SBC) har som visjon å være et sted med identitet.

Følgende notater er gjort i forbindelse med befaringer på kommunale bygg på Inndyr:

Tilbakeblikk. KFU- møte Ivar Arne Devik Leder for sykkelgruppa i MP. Stasjonsutforming tenk bane bygg buss

Bestemmelser for parkering i kommuneplan for Stavanger kommune

Utfordringer knyttet til ubeskyttede trafikanter

STASJONSUTVIKLING. FORELESER: Tidl. avdelingsdirektør Anne Underthun Marstein Bane NOR, Plan og teknikk

JUSTERING AV PARKERINGSBESTEMMELSENE I BESTEMMELSER TIL KOMMUNEPLANEN

Økt sykling og gåing. Hva er mulighetene i Kongsvinger? Lillebill Marshall, sjefarkitekt Statens vegvesen Region øst

MAX-bygget KONTORLOKALER TIL LEIE TEMPEVEIEN 22 BLIR TOTALREHABILITERT KONTAKT. Håvard Sande M: E-post:

SYKKELPARKERING YMER SYKKELSKUR NÅR KVALITET ER VIKTIG 04. MAI miljø. part of biobag group

VINKELBYGGET. - nytt kontorbygg

SPINN ARKITEKTUR 6 / 2012 SIMPLEXITY Gruppenummer B10 Cathrine Rønningen, Elisabeth Krogh og Stine Glennås Arkitekt Christies gate

GRØNN MOBILITET. Veileder for grønn mobilitet i byområder

Sykkelbyen Sandefjord

Helhetlig planlegging i by-

Miljøpedagogisk samling 10. September. Gange, sykling, elsykling, CO2, kroner og helse. Fakta og framlegg til miljøpedagogisk prosjekt og kampanje

Vår saksbehandler Vår referanse Vår dato R. Sand _Passasjerflyt_V ossstasjon_n001_rev1209

INNHOLD VEDLEGG. Utskrift av beregninger av støyberegning: Vedlegg 1. Veitrafikk og jernbane. Lden. Vedlegg 2. Tett rekkverk, høyde 1,6 m.

Sykkelbyen Sandefjord

FUTUREBUILT KLIMAEFFEKTIV ARKITEKTUR OG BYUTVIKLING OSLO - DRAMMEN

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL DETALJREGULERINGSPLAN RØYSÅSEN, B7

DELFELT FKI-1, PLAN MOBILITETSPLAN

Vi må bygge gode veganlegg for sykling!

Da er opplegget slik at jeg skal kort introdusere FutureBuiltog den pågående plusshussatsingen. Så får vi en presentasjon av vinnerforslaget i den

PARKERINGSBESTEMMELSER FOR LYNGDAL KOMMUNE

BRB-boksen BRB EN NY STANDARD FOR SYKKELBOKSER VI GIR HVERDAGSSYKLINGEN EN FRAMTID. INNOVATIVE LØSNINGER FOR ET BÆREKRAFTIG SAMFUNN.

OFFENTLIG SYKKELPARKERING VEILEDER

Nye mål for sykkelandel i byer

Reguleringsbestemmelser Detaljregulering for kvartal A4, gnr. 111, bnr. 253, Sandnes Indre Havn. Plan nr Sandnes kommune

Mobilitetsplan for bedrifter. Konferanse, Smarte reisevalg 21/11/2012 Christin Berg, Stavanger kommune

Forskrift om parkeringsvedtekter for Bodø kommune.

Innfartsparkering for sykkel

Planlegging for sykkeltrafikk - 1

BESKRIVELSE AV TILTAKET Rammesøknad for Tomtegata 36, CC Drammen - gnr. 113 bnr. 761

Solbakken 1 7 AS. Solbakken og Hans Dahms vei 14, Drammen kommune TRAFIKKANALYSE

Prosessbeskrivelse: Plan for sammenhengende hovednett for sykkeltrafikk i Sandnessjøen og omegn

Carl Konows gate 34, 5162 LAKSEVÅG. Utleie. Ca kvm BTA. Attraktive kontorlokaler med heis, parkering, høy standard og flott sjøutsikt

Nye løsninger? Status for pilotprosjektet for sykkel. Tanja Loftsgarden, Statens vegvesen Samling i Sykkelbynettverket, Hamar 18. okt.

Virksomheten handler likevel ikke i strid med sin plikt til universell utforming av inngangspartiet

Byggteknisk forskrift (TEK17)

NTNU CAMPUS TRANSPORTSTRØMMER

11/

PLANNR BESTEMMELSER TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR LØRENSKOG SENTRUM VEST - PRIVAT

Skape gode strekninger Sykkelseminaret MOVE Kai-Arne Riersen, Gruppeleder Samferdsel

God eksponering 05 Enkel adkomst 07 Historisk område 09 OMRÅDET BYGGET PLANLØSNINGER

STAVANGER KOMMUNE Reguleringsbestemmelser for Plan 2647, detaljregulering for Jernalderveien 40, Madla bydel

REGULERINGSPLAN NR BESTEMMELSER FOR SKÅRER VEST

SLF Lillestrøm og omegn konkretiserer forslag om samarbeid mellom BaneNOR, NSB og Skedsmo kommune ang gratis parkering på sykkelhotell

Garn og Broderihjørnet ikke bryter plikten til universell utforming

Sykkelhotell med solcellelading av elsykkel Vestby

ET NYTT STRØK VED SKØYEN STASJON kvm kontorlokaler til leie

Myk mobilitet som byutvikler. Anja Wannag Sykkelkoordinator Statens vegvesen Region vest

Barnehage og skole, Skoleveien

Transkript:

Sykkelvennlige bygg en veileder 1

3 Introduksjon Transport er en av de største kildene til klimagassutslipp i byer. Derfor skal alle forbildeprosjektene i lokaliseres nær viktige kollektivknutepunkter og utarbeide strategier for grønn mobilitet. Tilrettelegging for økt sykkelbruk er en viktig del av denne strategien. Det handler om attraktiv og trygg adkomst for syklister, sikre og gode parkeringsmuligheter samt fasiliteter som garderobeanlegg og muligheter for sykkelvask- og service. Det handler også om å bygge en bedriftskultur som favoriserer sykkel og gange gjennom organisatoriske og økonomiske insentiver. har som mål å få frem 50 forbildeprosjekter både områder og enkeltbygg som skal redusere klimagassutslippene med 50 prosent innen energibruk, materialbruk og transport. Denne veilederen oppsummerer s forventninger til tilrettelegging for syklister i tilknytning til forbildeprosjektene, men kan i prinsippet fungere som en veileder for enhver byggherre med ambisjoner om å bygge sykkelvennlig. Veilederen tar for seg alle syklistens etapper når han ankommer et bygg fra adkomstvei, til parkering, garderobe og verkstedsfasiliteter. I denne veilederen angis forventninger på et overordnet nivå, men det henvises også til mer detaljerte- og målsatte krav i Sykkelhåndboka til Statens vegvesen og spesifikasjonene i BREEAM-NORs manual. Også disse detaljerte kravene forventes innfridd i et godt forbildeprosjekt. Veilederen er utarbeidet av i samarbeid med Linda Kummel, Sweco, nå Kummelo, rådgivning innen bærekraftig transport. Prosjektet er støttet av Sykkelprosjektet, Oslo kommune. Forsiden: Det er viktig å tilrettelegge for sykkel allerede i planleggingsfasen. Illustrasjonsbilde av prosjektet Lilletorget 1 i Oslo. Utbygger: Entra ASA. Ill.: Code: arkitektur AS. Arkitekt: mmw arkitekter as. Foto: Eirik Førde

4 5 Adkomst TRYGG VEI Veien fram til sykkelparkeringen skal være godt belyst og trafikksikker. Der veien må deles med biler, har gående og syklende sin egen dedikerte plass. KORT AVSTAND All sykkelparkering, både inne og ute, skal ha en god lokalisering. Sykkelparkering nærmere inngangspartiet enn bilparkeringen kan stimulere til økt sykling og signaliserer samtidig en tydelig prioritering. I noen tilfeller kan flere mindre sykkelparkeringsplasser være vel så egnet som en stor. Dette er særlig aktuelt ved større bygg, der det er flere innganger og der syklisten ankommer fra flere kanter, og i boligbygg der ikke alle husstandens sykler, som for eksempel spesialsykler og sykler for sesongbruk, har behov for samme tilgjengelighet. Alle bygg skal tilby sykkelparkering for gjester, og disse plassene bør ligge nærmest hovedinngangen. Trygg vei hva må til?: Krav til veibredde, belysning og fordeling av trafikk (gå/sykkel/bil) spesifiseres i BREEAM NOR 2016 (Hea 06 Safe access, Assessment criteria 1-7). Kort avstand hva må til?: Anbefalt gangavstand mellom sykkelparkering og inngang bør være maksimum 25 meter. Dette er i henhold til Statens vegvesens anbefalinger (Sykkelhåndboka) og oppfyller også de krav BREEAM NOR 2016 setter til avstand (Tra 03a og b Alternative modes of transport, CN 5 og CN 4) GOD FRAMKOMMELIGHET Veien fram til sykkelparkeringen skal være effektiv uten trinn, terskler eller omveier. Innendørs sykkelparkering skal være lett å nå fra gaten, enten man triller rett inn i 1. etasje, eller til andre nivå via rampe eller heis. Alle dører som forseres bør ha automatiske døråpnere, og dørene, samt heis, rampe og andre passasjer må være dimensjonert også for de største syklene, som transportsykler med to eller tre hjul og sykler med tilhenger. God framkommelighet hva må til? Heis, dører og ramper som skal forseres med sykkel må være dimensjonert også for større sykler. Nedenfor en tabell som angir mål på de vanligste sykkeltypene. Modell Bredde sykkel (m) Lengde sykkel (m) Standard sykkel: 0,50-0,60 1,80-1,95 Sykkel med 3 hjul: 0,75-1,00 1,80 Lastesykkel med 2 hjul: 0,47-0,63 2,15-2,45 Lastesykkel med 3 hjul: 0,58-0,99 1,80-2,17 Sykkel med vogn: 0,85-0,99 3,35 Foto: Elin Barosen Foto:

6 7 Tilgang til sykkelparkering NOK PLASS En god sykkelparkering skal være lett å komme til og skal ha plass til et mangfold av sykler. Det bør være rom for sykler med kurv, sidevesker eller tilhenger og til transportsykler med ekstra lengde eller ekstra bredde. God merking av plassene sikrer at rett sykkel finner rett plass. Universelle sykkelstativ eller et sett av ulike typer stativ, sikrer at alle typer sykler kan låses skikkelig. Modell Nok plass hva må til?: Nedenfor vises to prinsipper for dimensjonering av parkeringsplass for sykler med standard størrelse, samt en tabell som viser hvor stor plass som må avsettes til andre typer sykler. Bredde sykkelparkeringsplass (m) Standard sykkel: 0,75 2,00 Sykkel med 3 hjul: 1,20 2,30 Lastesykkel med 2 hjul: 0,75 2,70 Lastesykkel med 3 hjul: 1,20 2,30 Sykkel med vogn: 1,20 3,50 Lengde sykkelparkeringsplass (m) Disse kravene oppfyller også BREEAM NOR 2016 (Tra 03a Alternative modes of transport, CN5). To prinsippløsninger for sykkelparkering (mål i mm). NOK ANTALL PLASSER Et sykkelvennlig bygg har nok sykkelparkeringsplasser, både for faste brukere og besøkende. Ettersom flere og flere velger sykkel som transportmiddel er det lurt å ha en plan for framtidige utvidelser. I boligbygg er det viktig at dimensjoneringen tar hensyn til at hver husstand har flere sykler og at ikke alle nødvendigvis behøver å stå på samme sted. Enkelte sentrale tomter vil være godt egnet for å huse bysykkelstativ. Med dette kan behovet for antall sykkelparkeringsplasser forøvrig være noe lavere. Dette avregnes i samråd med og de respektive kommunene. Nok antall plasser hva må til?: anbefaler følgende beregning av sykkelparkeringsplasser i bolig- og næringsbygg: Kategori: per 1 000 m 2 BRA med unntak av småhus Alle områder Boligkompleks min. 35 Studentboliger min. 40 Omsorgsboliger/sykehjem min. 10 Småhus, per bolig min. 4 Kontor min. 20 Handel og service min. 30 Kultur og fritid min. 20 Industri og lager min. 5 Overnatting min. 15 Undervisning min. 30 Minst 10 prosent av sykkelparkeringsplassene skal dimensjoneres for lastesykkel / spesialsykkel / sykkel med vogn. BREEAM NOR 2016 benytter en annen beregningsmetode og kravene er derfor ikke direkte sammenlignbare. 700 1750 1400 1750 2000 500 Foto: Tomaz Lundstedt (2015)/Sykkelbyprodukter.no

8 9 Sykkelparkeringens kvalitet Garderober og sykkelpleie VÆRBESKYTTET OG TRYGG All sykkelparkering bør være under tak. Der dette ikke lar seg gjøre, skal minst 50 prosent av sykkelparkeringen være overbygget. Et låsbart, oppvarmet og innendørs sykkelparkeringsrom er beste løsning for sykler som skal stå en stund, men for gjester, eller i de tilfeller der innendørs parkering ikke er hensiktsmessig, kan overbygget løsning være en grei utendørsløsning. Overbygget utendørsløsning kan da enten løses som som en del av bygget, som en egen sykkelbod-/hotell eller som frittstående konstruksjon med levegger. I alle tilfeller skal sykkelparkeringen ha fastmonterte stativ og fast dekke. Innendørs parkering må gjerne være på gateplan, med godt med dagslys og synlighet fra gaten. Dette signaliserer et sykkelvennlig bygg. Der innendørs parkering er del av parkeringskjeller skal denne være godt adskilt fra bilparkering, men med minst like god beliggenhet/ tilgjengelighet. I alle tilfeller skal sykkelparkeringen oppleves trygg, både for sykkel og syklist. Dette betyr god oversiktlighet, god belysning og fastmonterte sykkelstativ. Stativer man kan lene syklene mot bidrar til å holde parkeringsplassen ryddig og lettere tilgjengelig. Hvert sykkel- parkeringsfelt bør ha en sykkelpumpe, og det skal være tilgjengelige ladepunkter for el-sykkel. Sykkelhåndboka har laget et sett anbefalinger for et godt sykkelstativ. Disse bør ligge til grunn ved valg av stativ: være lett å bruke tilstrekkelig avstand mellom stativer og enkel adkomst ikke skade sykkelen passe til de fleste typer sykler med tanke på hjulstørrelser, hjulbredder og rammeutforminger sikre mot tyveri sykkelramme og for eller bakhjul må kunne låses fast i stativet se innbydende ut - estetisk tilpasses den øvrige gatemøblering enkle å renholde og vedlikeholde plasseres utenfor ferdselsareal gang- og sykkeltrafikk skal ikke hindres av parkerte sykler Værbeskyttet og trygg sykkelparkering hva må til? BREEAM NOR 2016 (Tra 03a og b Alternative modes of transport, CN5 og CN 4) utdyper krav til belysning og og til overvåkning der sykkelparkeringen ikke er en del av bygningen. GARDEROBEFASILITETER Et sykkelvennlig arbeidsbygg tilbyr garderobefasiliteter med god lokalisering for sine ansatte. Hva god lokalisering innebærer vil variere fra prosjekt til prosjekt, men fellesnevner er god flyt. Det må være en naturlig rute fra man ankommer på sykkel, parkerer sykkelen inne, får av seg vått tøy, passerer garderobe med dusj og kommer inn til kontordelen av bygget ferdig skiftet og klar for arbeidsdagen. En god garderobe har nok plass, tilbud til begge kjønn, dusj, låsbare skap og tørkemuligheter for vått tøy. Avtrekk i skap er bra, tørkerom eller tørkeskap er enda bedre. Det er viktig med romslig garderoberom og mange skapplasser i forhold til arbeidsplasser, men ikke nødvendig med så mange dusjer da mange kun skifter yttertøy. Garderobefasiliteter hva må til? BREEAM NOR 2016 (Tra 03a Alternative modes of transport, CN6 og 7) spesifiserer hvor mange plasser man bør beregne og standard for hva en garderobe med dusj, skap og tørkefasiliteter bør inneholde. Foto: Elin Barosen Foto: NCC/Byggenytt

10 SYKKELVASK OG -SERVICE Bolig- og arbeidsbygg bør tilby mulighet for å vaske- og gjennomføre enklere reparasjoner av sykkelen. Dette løses individuelt, i et eget rom eller som en del av selve sykkelparkeringsrommet. Fasilitetene kan skreddersys eller kjøpes som ferdig vaske-/serviceinstallasjoner. I boligbygg kan sykkelreparasjon og skipreparering løses i kombinasjon. Sykkelvask er særlig viktig for vintersykkelen og må kunne gjøres i oppvarmet rom. Sykkelvask og sykkelservice hva må til? Vasking av sykkel krever først og fremst en vannslange, en børste og et sluk med oljefilter. Service skal først og fremst dekke behovet for enklere reparasjoner, det vil si standard verktøy, sykkelpumpe og mulighet for å henge opp sykkelen som skal repareres. Disse kravene oppfyller også BREEAM NOR 2016 (Tra 03a Alternative modes of transport, CN5). partnere Foto: Aspelin Ramm/Finn Ståle Felberg Veilederen er støttet av Sykkelprosjektet, Oslo kommune.

, C/O NAL Josefines gate 34, N-0351 Oslo Phone: +47 23 33 25 00 futurebuilt@futurebuilt.no www.futurebuilt.no