1 INNHOLD: 1 INNLEDNING side 2 2 MÅL 2.1 Lv m barnehager side 3 2.2 Maurtua barnehages visjn side 3 2.3 Omsrg, ppdragelse g læring side 4 2.4 Barns medvirkning side 4 3 FAGOMRÅDENE side 5 3.3.1 Kmmunikasjn, språk g tekst side 7 3.3.2 Krpp, bevegelse g helse side 8 3.3.3 Kunst, kultur g kreativitet side 9 3.3.4 Natur, miljø g teknikk side 10 3.3.5 Etikk, religin g filsfi side 12 3.3.6 Nærmiljø g samfunn side 13 3.3.7 Antall, rm g frm side 14 4 BARNEHAGENS AKTIVITETSPLAN side 15 5 OVERGANG BARNEHAGE SKOLE side 16 6 DOKUMENTASJON OG EVALUERING side 16
2 1 INNLEDNING Vadsø kmmune eier Maurtua barnehage sm har vært i drift siden 1975. Fra 2007 er barnehagen ttalrenvert. Barnehagen er delt inn i tre deler med 2 avdelinger på hver side, g med persnalrm, kntr g kjøkken i midten. Utelekeplassen gir varierte muligheter fr lek. Barnehagen har 4 avdelinger med plass til 54 barn i alderen 0-6 år: Trllstua g Tussebua har til sammen 36 plasser fr barn ver 3 år Knøtteb g Rmleb har til sammen 18 plasser fr barn under 3 år Trllstua g Tussebua er tilpasset til drift av søskengrupper, d.v.s. barn fra 1-6 år, dersm det er behv fr det enkelte år. Maurtua barnehage er en flerkulturell barnehage med barn fra mange kulturer; Nrsk, samisk, russisk, knglesisk, smalisk, clmbiansk, afghansk, liberisk, serbisk, ungarsk, indisk. Barnehagen har en sentral beliggenhet med nærhet til både bykjernen, øya, skg/fjell g sjø/fjære. Veien er krt til biblitek, brannstasjn, kirke, Varangerhallen, museene, innvandrermnumentet g andre interessante steder sm egner seg sm turmål fr små grupper. Fssen friluftsmråde ligger i gangavstand fra barnehagen. Området kan brukes til alle årstider til turer, skigåing, aking g naturpplevelser. Adresse: Engstien 7 9800 Vadsø e-pst: tril.r.hanssen@vads.kmmune.n Telefn: 78 95 23 61 Mbil: 95 08 88 41 Åpningstid: 07.30 16.30 (07.00 etter avtale/behv) Grunnbemanning: En pedaggisk leder (førsklelærer) på hver avdeling T assistenter/fagarbeidere på hver avdeling Virksmhetsleder: Tril Rushfeldt Hanssen
3 2 MÅL 2.1 LOV OM BARNEHAGER 1 Frmål Barnehagen skal gi barn under pplæringspliktig alder gde utviklings- g aktivitetsmuligheter i nær frståelse g samarbeid med barnas hjem. Barnehagen skal hjelpe til med å gi barna en ppdragelse i samsvar med kristne grunnverdier. Videre slår lven fast at barnehagen skal være en pedaggisk virksmhet g et velferdstilbud til småbarnsfreldre. 2.2 MAURTUA BARNEHAGES VISJON Barn sm har gått i Maurtua barnehage bryr seg m andre, miljøet g seg selv - g de har synlig kmpetanse i uteliv, tale- g tegnspråk. Barnehagens verdigrunnlag Barnehagen skal frmidle grunnleggende verdier sm fellesskap, msrg g medansvar g skal ha et miljø sm bygger pp m menneskeverd g retten til å være frskjellig. Barnehagen skal støtte g ta hensyn til det enkelte barn, samtidig sm hensynet til fellesskapet ivaretas. Respekten fr bærekraftig utvikling skal fremmes i dagliglivet. Barnehagen skal ha en helsefremmende funksjn. Vårt kulturelle mangfld er en rikdm sm alle barn skal få del i. Maurtua barnehage har mange barn med flerkulturell bakgrunn, g det er en utfrdring å styrke barna i utvikling av deres kulturelle identitet g tspråklige kmpetanse. Miljø g utebarnehage Maurtua barnehage har fkus på uteliv. Vi ønsker å gi barna varierte naturpplevelser fr pplevelsenes egen skyld. Samtidig ønsker vi å stimulere til mtrisk aktivitet, nysgjerrighet, respekt g msrg fr natur g miljø. Vi gjennmfører utebarnehage 6 uker i året, g vi jbber kntinuerlig fr å videreutvikle vår kmpetanse i natur g uteliv. Tegnspråk Maurtua barnehage har fram til 2008 et barn med tegnspråk sm førstespråk. Barna sm går i Maurtua denne periden vil få en unik sjanse til å utvikle ferdigheter i tegnspråk. Dette frutsetter at persnalet frtløpende får ppgradert g videreutviklet sin kmpetanse i tegnspråk. Nasjnale g kmmunale innsatsmråder Felles utfrdringer fr barnehagesektren i 2007 vil være å msette ny nasjnal rammeplan til pedaggiske praksis. Det vil kreve sklering av persnalet g kntinuerlig refleksjn ver egen praksis.
4 2.3 OMSORG, OPPDRAGELSE OG LÆRING Vi legger til grunn at msrg, ppdragelse g læring er nært knyttet sammen i et gjensidig påvirkningsfrhld. Vi legger vekt på følgende: Omsrg: Det er viktig at vi ser hvert enkelt barn g viser at vi bryr ss m det Vksne er aktivt til stede g er imøtekmmende g lydhøre fr barns behv Vi fremhever det psitive i at barn viser msrg fr andre barn Omsrg er en kvalitet ved ppdragelse Oppdragelse: Vksne bruker ikke makt g ssial straff i sin ppdragelse Vksne er knsekvente g rettferdige. Det innebærer gså å kunne si unnskyld m vi har gjrt en feil Vksne er bevisst at de er frbilder fr barn Læring: Barn lærer i alle hverdagssituasjner g aktiviteter Barn lærer alltid ne m seg selv i alle situasjner sm fregår sammen med andre (medlæring) Gde pplevelser er grunnlag fr gd læring 2.4 BARNS MEDVIRKNING Lv m barnehager 3 Barns rett til medvirkning: Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk fr sitt syn på barnehagens daglige virksmhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging g vurdering av barnehagens virksmhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder g mdenhet. I Maurtua barnehage legger vi vekt på at de vksne tar seg tid til å lytte aktivt til barns meninger slik de uttrykkes i spntane situasjner. På lillesiden skal barna gradvis få erfaring med å bestemme selv: - velge hva de vil ha på brødskriva g hvr mye de vil spise - velge lekekamerater g lekeaktivitet selv i frileksperider - få prøve ut virkningen av egne valg så langt det er frsvarlig Det er viktig at de vksne leser barnas intensjner sm de uttrykker gjennm krppsspråk, g at vksne lærer dem å sette rd på følelser. Fr barna på strsiden vil vi i en viss utstrekning la barna velge aktiviteter selv; gjennm verksteds-aktiviteter g hvite dager. Vi ønsker gså å gi barna demkrati erfaring ved å gjennmføre Barnemøter i aldersdelte grupper. Her kan barna være med å diskutere g beslutte samspills - regler i fellesskap. Vi vil gså gi barn medvirkning ved at vi gjennmfører Barneintervju med de eldste barna.
5 3 FAGOMRÅDENE Ifølge nasjnal rammeplan fr barnehagenes innhld, er det 7 fagmråder sm barna skal stifte bekjentskap med i løpet av sin tid i barnehagen. Disse mrådene kan barnehagen ta pp både i det gjennmgående daglige innhldet g sm tema i tidsavgrensede perider, sm verkstedsaktiviteter g i faste, aldersdelte grupper. Arbeidet med fagmrådene skal tilpasses barnas alder g mdning, g barnehagene kan selv priritere innhld g metder. Vi vil i det følgende frsøke å synliggjøre hvrdan vi tenker ss denne prgresjnen. Verksted På Trllstua g Tussebua er det samkjørte avdelinger stre deler av dagen. Vi tilbyr ulike verkstedsaktiviteter mandager, nsdager g trsdager. Da får ungene flere aktiviteter å velge i; fr eksempel turer, høytlesing/eventyr, ulike frmingsaktiviteter, sang/musikk, data, snekring. På den måten får vi utnyttet den samlede kmpetansen sm finnes i persnalgruppa g ungene får medvirke i å gjøre egne valg. Faste grupper De fleste barna går i barnehagen 3-4 år. Fr å gi variasjn g prgresjn i det pedaggiske tilbudet, har vi faste, aldersdelte grupper deler av året. I disse gruppene er det ulikt innhld, g i løpet av årene i barnehagen får ungene vært med i alle gruppene. Gruppetidspunktet er fra ca. kl 10-13 på tirsdager. Gruppene har gså måltidene sammen. I aktivitetsplanen kan dere se hvilke måneder vi har de faste gruppene. Hver gruppe lager en detaljplan fr hvert halvår fr innhld/aktivitet i gruppene. HAREPUS GRUPPA 1 ÅRINGENE De minste barna trenger mye ks g vksne sm har gd tid i daglige aktiviteter. Enkle barnesanger. BUKKENE BRUSE GRUPPA - 2 ÅRINGENE Barna skal bli trygge på å uttrykke seg estetisk i sang, dans, drama g bruke instrumenter. Eventyr. Barna skal lære nye sanger i løpet av vinteren g våren. OLE BRUM GRUPPA 3 ÅRINGENE Bruke sansene; lukt, syn, hørsel, smak, følelse Bli kjent med frskjellig frmingsmateriell. Lære fargene. Turer i nærmiljøet.
6 BIKUBEN 4 ÅRINGENE Gruppa går mye på turer g skal ha mulighet til å snakke m både før g etter gjennmføringen. Filsfere ver hva de trr de skal ppleve g hva de pplevde, lærte. Barna skal få kjennskap til kjente bygninger, institusjner, bedrifter, fysiske kjennemerker i sitt nærmiljø. De skal få vite litt m hva sm skjer inne i byggene. ASKELADDENE 5 ÅRINGENE De eldste ungene i barnehagen får delta på aktiviteter g utfrske lkalsamfunnet på en mer avansert måte enn de andre i barnehagen. De får fast, 1 gang i måneden besøke Barnengen besøksgård g få kunnskap m dyr, få være med å stelle dyrene g prøve å ri. I mellm gårdsbesøkene får ungene kjennskap til de riksdekkende media, NRK g avisa g de får ta i bruk dataverktøy til å prøve ut disse feltene selv. De får besøke fuglefjellet i Ekkerøy, slaktgjerdet i Krampenes g kanskje få være med på en fisketur. De er gså med i museets pplegg i Kven-uka, g skal få mer kjennskap til våre nye landsmenn ved besøk til Asylmttaket. De skal få erfaring med tekstskaping g lage utstillinger av egne arbeid i g utenfr barnehagen.
7 3.1.1 KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST Tidlig g gd språkstimulering er en viktig del av barnehagens innhld. I løpet av førsklealderen skal barna ha tilegnet seg alle grunnleggende språkferdigheter; rdfrråd, begrepsfrståelse, setningsppbygging, fnetikk.s.v. Det meste skjer gjennm aktiv bruk av språk g gjennm lek med språket. Kmmunikasjn er en viktig språkfunksjn, g ungene skal kunne mtta g frmidle budskap, både verbalt g ikke verbalt. Språkstimulering tenker vi hele dagen, i alle situasjner. I Vadsø kmmune vil vi i løpet av 2007 utvikle planer fr barnehager g skler sm skal ivareta helheten. TEGNSPRÅK: I Maurtua barnehage skal alle barn møte tegnspråk: 0-3 år: Lære å hilse, tegn i tilknytning til måltid, garderbe. 3-6 år: Lære å hilse, tegn i tilknytning til måltid, garderbe, barnas navnetegn, enkle sanger med tegn, bruke tegn under gruppeaktiviteter, tegnsetting under fellessamlinger Vi tenker ss følgende prgresjn: 1 år Vksne lar alltid språk ledsage handling g bruker mange gjentakelser Vksne er bevisst på barnas krppsspråk, fr eksempel peking Vi synger enkle sanger, bruker enkle bøker/pekebøker daglig 2 år Sanger g bevegelsessanger Billedbøker. Rim g regler. Flanellgraf. Få høre enkle eventyr. 3 år Gi rm fr samtale i alle daglige aktiviteter Sanger, lytte til musikk g rim g regler Få lære m farger g begreper vi møter i dagliglivet Lesestunder i mindre grupper 4 år Frtelle en histrie Barna skal ha gd tilgang på litteratur g bli lest fr Vi legger til rette fr lekeskriving ved å ha bkstaver g tall tilgjengelig Språkleker. Dramatisering. Bruke ellinger, rim g regler g sang aktivt 5 år La barna få leke aktivt med språket; rimrd, dikte, fabulere Høytlesning fra ei frtsettelsesbk Barna skal få diskutere i barnemøter Språkleker. Oppmuntres til å lære, gjenkjenne bkstaver, skrive navnet sitt. Tekstskaping bla gjennm data. Få lage egne eventyr. Få mange erfaringer med lese- g skriveretningen
8 3.3.2 KROPP, BEVEGELSE OG HELSE I løpet av småbarnsalderen tilegner barna seg grunnleggende mtriske ferdigheter, fysiske egneskaper, vaner g innsikt i hvrdan vi kan ivareta helse g livskvalitet. HELSE Vi frsøker å tilrettelegge fr at barna skal få en gd helse gjennm de daglige rutiner: * Alle barn skal få frisk luft daglig * Vi serverer sunn g sukkerfattig kst i barnehagen, frukt eller grønnsaker hver dag * Vi skiller mellm hverdag g fest, men ønsker ikke at det sendes med kaker, brus g slikkerier til barnas fødselsdager. Dagen feires med fkus på barnet! * Vi er nøye med håndhygiene til barn g vksne, g lærer barna å gradvis ta ansvar fr dette selv KROPP OG BEVEGELSE Dette mrådet har strt fkus gjennm arbeidet med utebarnehagen. Da får ungene gde muligheter til å utflde seg i ulendt terreng, bevege seg på frskjellig underlag g klatre, hppe på mer spennende måter enn det et klatrestativ innbyr til. Vi tenker ss følgende prgresjn: 1 år 2 år 3 år 4 år 5 år Gd gulvplass med muligheter til å gynge, disse, klatre Få prøve kntte - pusslespill, tegne, male Bevege seg på ulike underlag ute Gd plass til å bevege seg. Bevege seg til musikk Få hppe, klatre, sykle, gå på krte turer Enkle pusslespill, perler, plastellina, frming Spise selv, gradvis få kle på seg selv med litt hjelp Få mulighet til å rulle, hppe, balansere, klatre g springe Bevegelsessanger g leker Få bruke pensel, saks, blyant i allsidige frmingsaktiviteter Kle av/på seg det meste selv Trene pp uthldenhet gjennm turer. Ski-trening. Sykling. Ftball, kaste/ta imt ball. Hinderløyper Bruke pensel, blyant, saks, kniv g hammer. Leg g knstruksjnslek sm trener finmtrikk Aktiviteter hvr en balanserer på en ft g hinke Trene på blyantgrepet g få klippe etter en strek Lære grunnleggende skiferdigheter Bygge- g knstruksjnslek Pakke sekken selv til turer Finne frem klær g kle på seg selv. Trene på å knytte sk.
9 3.3.3 KUNST, KULTUR OG KREATIVITET Dette fagmrådet handler både m å ppleve g sanse, uttrykke selv, skape, eksperimentere; barnas egne kulturuttrykk. Fagmrådet mfatter uttrykksfrmer sm billedkunst, kunsthåndverk, musikk, dans, drama, språk/litteratur, film, arkitektur, design. Aktivitetene kan være både vksenstyrte g barnestyrte, g vi skal sørge fr at ungene har tilgang på ulikt materiell, vi skal mtivere g inspirere, la ungene få ppleve både lkale, nasjnale g glbale kulturuttrykk. Det er viktig å vektlegge estetikken i barnehagens fysiske miljø. Vi tenker ss følgende prgresjn: 1 år Bli kjent med g få prøve ulikt materiale; fingermaling, fargeblyanter, playd. Lytte til musikk g lære enkle barnesanger, bevegelsessanger Eventyr på flanellgraf 2 år Bruke ulikt materiale g hlde på med frmingsaktiviteter Synliggjøre barnas prdukter; utstilling, henge pp. Gjentakelser. Musikk g dans fra frskjellige kulturer. Sang g bevegelsessanger. Dramatisere eventyr, lese enkle bøker, flanellgraf. Biblitekturer. 3 år Skape i frskjellig frmingsmateriale Dra på utstillinger i byen. Bevege seg til frskjellig musikk. Lytte til musikk. Dramatisere enkle eventyr. Bli lest fr. Biblitekturer. 4 år Besøke lkale kunstnere g utstillinger Studere skulpturer i byen. Frme i tredimensjnalt materiale. Male, tegne. Ftgrafere. Bruke musikkinstrumenter. Sangleker. Bevegelse til musikk. Lytte. Bruke eventyr, histrier, rim & regler. Dramatisere g framføre fr andre 5 år Besøke utstillinger g få bearbeide pplevelser gjennm å skape selv Få bruke masse ulikt materiale til frming. Ftgrafering. Gå på teater g filmframvisninger Dramatisere eventyr g egne histrier Sang g ringleker. Fri dans. Egen lesegruppe. Lese frtsettelsesbøker. Besøke mnumenter, museum.
10 3.3.4 NATUR, MILJØ OG TEKNIKK Dette fagmrådet har str plass i Maurtua barnehage g er en del av barnehagens spesielle prfil. Vi vil at barna skal møte fagmrådet både i daglige aktiviteter, i faste grupper, i temaperider med utebarnehage g sm en verkstedsaktivitet sm barna i str grad kan velge selv. Natur g miljø henger sammen sm vist i barnas naturvernstige sm danner grunnlaget fr den aldermessige prgresjnen. Teknikk er et mindre innarbeidet mråde i vår praksis, sm vi tar sikte på å utvikle i 2007. BARNAS NATURVERNSTIGE Ta ansvar fr fremtiden Påvirke/medvirke Vurdere miljøspørsmål 5 år Utvikle hldninger: Lære hva sm skjer i naturen til ulike årstider Bruke utebarnehagen til naturstudier i skg g fjære Bli bevisst hvrdan vi bruker naturen i matprduksjn Få innsikt i samspillet i naturen, naturvern Få ansvar fr kmpstering av rganisk avfall i barnehagen 4 år Frstå sammenhenger: Følge årstidenes skiftning i utebarnehagen Bli ppmerksm på hva sm skjer i naturen til ulike årstider Få ferdigheter i å være ute i all slags vær Plante g så på utelekeplassen vår Plukke bær, safte g sylte Lære navn på blmster g trær 3 år Være aktiv i naturen: Ha et fast tursted sm besøkes i alle årstider Få leke ute i frskjellig natur Bli kjent g trygg i utebarnehagen Aketurer g snøaktiviteter Snøsmelting, leke i søla 2 år Oppleve/iaktta naturen: Ha en fast turdag i uka g få trening i gradvis å gå lengere turer Få ppleve utebarnehagen minst en gang i alle 3 perider Få ppleve g erfare frskjellig underlag å gå på Få være ute g kjenne på all slags vær g vind 1 år Være i/bli glad i naturen: Få være ute i frisk luft daglig Bli kjent på lekeplassen; gress, sand, stein, asfalt mv. Ha en fast turdag i uka
11 UTEBARNEHAGE Gjennmføres i 3 økter fr barna på 3-6 års avdelingene. De yngste barna skal minimum besøke utebarnehagen vinter g vår. Hver årstid slår vi pp lavvuleiren på spesielle mråder, g vi pphlder ss hele dagen i leirmrådet, inntar alle måltider der. Innhldet varierer i frhld til leirsted g årstid. Høst: Leirplass i Fssen mrådet. Vi høster det vi finner i naturen g bruker fr eksempel bær til saft g sylting, naturmateriale til frming. Vi lærer navn på trær g vekster i mrådet. Vinter: Leirplassen er i nærheten av barnehagen slik at ungene kan hentes g bringes til barnehagen. Disse ukene er våre vinteraktivitetsuker med ski g aking, snøfrming. Vår: Leirplass på øya. Tema er utfrsking av øya, fjæra, fuglelivet, havet. Vi lærer gså m de histriske minnesmerkene sm finnes på øya. Utebarnehagen gir barna allsidige pplevelser g gde ferdigheter i å ferdes i naturen. De lærer å være ute g sette pris på all slags vær. I tillegg er det å bevege seg i naturlig terreng den beste mtriske treningen ungene kan få. TEKNIKK Dette fagfeltet skal vi gjennm året bli mer g mer aktiv på, g vi vil primært satse på å gi et IKT tilbud til de største ungene. Vi får en datamaskin til ungenes bruk på strsiden, sm vi gjennm verkstedsaktiviteter skal bli kjent med g utfrske, barn g vksne sammen. Vi har gså digitalt kamera sm ungene kan få bruke g følge prsessen fra bilde til fremkalling. Vi vil gså skaffe ss en skanner slik at de største ungene kan få være med å prdusere sin egen avis. I arbeidet med datateknlgi er det hldningsskapende arbeidet viktig. Barna skal få ppleve at datamaskinen passer til begge kjønn g kan være et nyttig verktøy, en arena fr læring g et middel til lek g frnøyelse.
12 3.3.4 ETIKK, RELIGION OG FILOSOFI Maurtua barnehage er en flerkulturell barnehage, g mangfldet må gjenspeiles i vår praksis g i våre hldninger. Når det gjelder religin er det viktigste å få kjennskap til kristne høytider g tradisjner. Samtidig vil vi markere religiøse høytidsdager g tradisjner fr de kulturene sm er representert i barnehagen. Etikk er knyttet til de verdiene g nrmene vi frmidler i barnehagen. Det er mange verdier sm er felles fr de fleste kulturene, g vi velger å ta utgangspunkt i en leveregel fr menneskelig samspill sm barn kan frstå g frhlde seg til. Den gylne regel : Alt hva du vil andre skal gjøre mt deg skal du gjøre mt dem. Det handler dypest sett m respekt fr hverandre, fr miljøet slik det gså er nedfelt i barnehagens visjn: Barn sm har gått i Maurtua barnehage bryr seg m andre, miljøet g seg selv. Filsfi er et nytt felt i rammeplanen. Det vil vi knytte til det at barn får lv til å undres sammen med andre barn g vksne. Da trenger en ikke servere de rette svarene. Vi tenker ss følgende prgresjn: 1 år 2 år 3 år 4 år 5 år Få erfare at vi er ulike (hudfarge, hår, kjønn) men like mye verd Gd tid til ks i daglige rutiner Få være med å markere høytider sm jul, påske, Id, 17.mai sv. Få ppdage at vi har ulike språk. Undring ver lik/ulik. Delta i kultursamlinger; sanger/dans, musikk, mat Fkusere på barnas ssial kmpetanse ved at de skal lære å gjenkjenne følelsesuttrykk hs seg selv g andre. Lage g smake på mat fra ulike kulturer Lære brdskikk g brdsanger fra andre kulturer Bruke bøker til samtale g filsfering Fkus på empati; trøste g hjelpe hverandre Kunnskap m de kulturene sm finnes på avdelingen; språk, musikk, mat, flagg, dyreliv. Kunnskap m høytider g tradisjner sm vi markerer i barnehagen. Eventyr g frtellinger fra mange land Lære å respektere hverandre, naturen g andres eiendeler. Dele. Vksenveiledning i knflikthåndtering. Få lære m de land g kulturer g språk sm finnes i barnehagen Kunnskap m samisk språk g kultur, dudji, rein. Studere g bruke kart g glbus Være med å frberede faste tradisjner g kulturarrangement Bruke barnemøter til å lage g diskutere felles samspillsregler Besøke Tundra lære at alle er ulike men viktig i samfunnet Få besøke flerkulturelle møtesteder i Vadsø Knflikthåndtering på egenhånd i økende grad.
13 3.3.6 NÆRMILJØ OG SAMFUNN Barnehagen er et lite samfunn hvr barnet gjør verdifulle demkratierfaringer i et fellesskapet. Barna skal bli kjent i lkalsamfunnet på en allsidig måte g strsamfunnet slik vi møter det spesielt gjennm media. Vi har et særskilt ansvar fr å frmidle samisk språk g kultur g fr at barna skal ppleve at det tas like mye hensyn til gutter g jenter. Vi tenker ss følgende prgresjn: 1 år Bli kjent med barnehagens utemråde. Være med på krtere turer i nærmijøet; byen, fjæra, kaia 2 år Gå turer i nærmiljøet; byen, fjæra sv. Besøke bibliteket Besøke kulturarrangement i kvenuka, kulturuka Besøke kunstutstillinger Være med på å markere Hel kafe, lage små gevinster Få erfare at vi bruker refleksvester på tur 3 år Besøke labyrinten Se på ulike mnumenter i byen Besøke kirka Snakke m freldrenes arbeidsplasser besøke nen Varangerhallen, idrettsbanen g andre friluftsanlegg Lage egne utstillinger Bli sett i trafikken, gå i trafikk sammen med vksne 4 år Bli kjent i byen; gater, bygg, mnumenter/skulpturer Besøke brannstasjn, pliti, kirke, museum, butikker, helsesentret, rådhus, biblitek m.v. Besøke g leke i grua, fssen, blmsterhagen, kaia, øya Lære å bestemme sammen med andre Bli kjent med trafikkvennen Tarkus (Trygg Trafikk) 5 år Bli kjent med histriske bygg g mnumenter; museum, innvandrermnumentet Delta på kulturarrangement i Vadsø Besøke reinslaktegjerdet under høstslaktinga Være med i museets pplegg under kvenuka Besøke NRK g avisa Finnmarken. Lage avis selv ved bruk av IKT. Være med å arrangere Hel kafe Bestemme g velge aktiviteter selv Kjenne de enkleste trafikkreglene sm gående g vite hvrfr vi bruker refleks.
14 3.3.7 ANTALL, ROM OG FORM Dette er et nytt fagmråde sm gså mtales sm matematikk i barnehagen. Egentlig er det ikke nytt, men ne vi alltid har hldt på med, men sm vi kanskje ikke har hatt et helt bevisst fkus på. Barna skal møte fagmrådet gjennm lek, vksenstyrte aktiviteter, utfrskning g eksperimentering. Det er viktig at vi vksne er bevisst vår bruk av språk g matematiske begreper, at vi fkuserer på likhet/ulikhet, måle/veie sv. Dette fagmrådet ønsker vi å sklere ss særskilt på i år. Vi tenker ss følgende prgresjn: 1 år 2 år 3 år 4 år 5 år Telle til tre i samlinger, av/påkledning, brddekking sv. Bruke begreper sm ppå, inni, ver, under, str, liten Frme i sandkassa. Erfare ulike frmer i lek med klsser, puslespill, puttebeger, Snakke m at sla er rund, eplet er rundt sv. Telle hvr mange vi er på avdelingen, puslebrikker sv. Eventyr m telling Snakke m størrelser vi møter i hverdagen Frmer: klsser, spill, gjenstander sm mgir ss Tall skal være synlig i det fysiske miljøet på avdelinga, muntlig g skriftlig Vi måler, veier, sammenlikner størrelser Knstruksjnslek med klsser, leg Rminnhld i kartnger, flasker sv. Sammenligne. Vi teller, sammenlikner størrelser, flest/færrest Gjenkjenne tall. Skrive tall. Veier g måler, bl.a. i baking Fkuserer på rmmet g hva sm er inni/utenpå Spill med matematiske begreper; sirkel, kvadrat, trekant sv. De ulike frmene skal være synlig i det fysiske miljøet Studere frmer g mønster i naturen, på skjell, steiner, blader sv. Lære tall, skrive tall. Lære begrep m antall i rutinesituasjner, i lek g knstruksjnslek, rydding ute/inne. Eksperimentere med bkser, behldere tunge/lette, innhld, lik/ulik Avstander til ulike turmråder Bruke matematiske begrep sm fran, bak, ver, under, fran, bak Byggelek med klsser av ulike slag Spill med ulike frmer g farger Ta med materiell fra turer, studere dette Srtere klsser, knapper sv.
15 4 AKTIVITETSPLAN FOR MAURTUA BARNEHAGE MÅNED INNHOLD MERKEDAGER JANUAR Faste grupper. Gaveverksted til kafedag. 18: Sldagen 26: Hel kafe Åpningsmarkering FEBRUAR Faste grupper Vinteraktivitet ute 6: Sameflkets dag 16: Karneval MARS Faste grupper Utebarnehage Vinteraktiviteter ute. 12: Kultursamling Uke 12 g 13 APRIL MAI Påske Vinteraktiviteter ute Faste grupper 17.mai feiring 16: Kultursamling Kven-uka Uke 19 JUNI Utebarnehage Smmerbarnehage eget prgram Uke 22 g 23 Smmerfest/ dugnad: uke 24 Fra uke 26 JULI Smmerbarnehage AUGUST Oppstart/innkjøring Varangerfestivalen: uke 32 SEPTEMBER Faste grupper Utebarnehage Uke 37, 38 OKTOBER Faste grupper Gaveverksted til kafedag 24: Kafe Hel NOVEMBER Faste grupper 19: Kultursamling Uke 48: Kulturuka DESEMBER Advendtstunder Juleaktiviteter 13: Luciafeiring Julesamling i kirka 18: Nissefest
16 5 OVERGANG BARNEHAGE SKOLE Overgangen fra barnehage til skle er et spennende kapittel i barnas liv. Fr å gjøre denne vergangen så psitiv sm mulig fr ungene, er det nødvendig med et samarbeid. Persnalet i skle g barnehage skal bli kjent med hverandres kmpetanse- g arbeidsmåter. Barnehagene bør få kjennskap til årsplanen/fagplaner fr 1.klasse, g sklen/1.klasselærerne bør ha kjennskap til barnehagens planer: sentral rammeplan g barnehagenes årsplaner. Skler g barnehager har utarbeidet rutiner på hvrdan samarbeidet mellm dem skal fungere i frhld til vergangen. Disse rutinene skal revideres våren 2007. Det bør etableres kntakt mellm 5-åringene g en klasse ved barnesklene. Barnehagebarna bør besøke sklen fr å bli kjent med både det fysiske miljøet g nen av sklebarna. Fr enkelte barn vil det være behv fr infrmasjnsutveksling mellm barnehagen g sklen fr å sikre ppfølging g kntinuitet. Slik infrmasjn skal kun gis i samråd med freldrene. Fr barn sm er ppmeldt til PP-tjenesten g sm har behv fr spesialpedaggiske tiltak, er det PP-tjenesten g freldrene sm har ansvar fr ppfølging. 6 DOKUMENTASJON OG EVALUERING Hensikten med dkumentasjn g evaluering er å skape refleksjn fr å kunne frbedre vår praksis g være i kntinuerlig utvikling. Det er tre hvedmålgrupper fr evaluering; barna, freldre g persnale. Vi kan evaluere både på individ g gruppenivå. Fr å skape en viss systematikk i dette arbeidet g fr å sikre at alle grupper blir ivaretatt, har vi laget en plan fr dette arbeidet. Se neste side. Dkumentasjn er et felt vi vil frsøke å bedre vår praksis på i det kmmende år. Det er fr tidlig i prsessen til å være helt knkret på hvrdan dette arbeidet vil bli rganisert så derfr gjengir vi bare dagens praksis: Egne permer fr hvert enkelt barn; tegninger, ft, gullkrn Referat fra freldresamtaler arkiveres Medarbeidersamtaler avtale m ppfølging arkiveres Verneprtkller HMS Maurtua Psten Utstillinger av barnas arbeider Ft fra turer, arrangement Intervju i barnegruppene Samspillsregler referat fra barnemøtene
17 PLAN FOR EVALUERING Hva evalueres Hvrdan Hvem Når Planleggingsdag: Utfrdringer i året sm kmmer Diskusjn Refleksjn i fellesskap Persnalet Januar Hvrdan er det å være barn i Maurtua barnehage? Intervju med 5- åringene. Barnemøter i 3-6 årsgruppa Barna g persnalet Januar, februar Hele året Hver enkelt ansatts trivsel g utvikling Medarbeidersamtaler Medarbeider g styrer Mars, april Arbeidsmiljø, HMS Vernerunder g spørreskjema Vernembud g styrer Februar Medarbeidertilfredshet Spørreskjema (BMS) Alle ansatte Høst Brukertilfredshet Spørreskjema Alle fresatte Sen høst Hvert enkelt barns trivsel g utvikling Freldresamtaler Fresatte g pedaggisk leder April/mai g Oktber/nvember Rammer, innhld, mål g drift Evaluering på planleggingsdager Persnalet Mai August Mål g innhld Evaluering på freldremøter Freldre g persnale Mai g september