Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012
3 områder til evaluering Det er valgt ut 3 områder som skal evalueres i Kunnskapsløftet. Disse områdene har blitt grundig belyst av forskningsinstitusjoner (NIFU: Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning. Fafo: Fagbevegelsens senter for forskning, nå Forskningsstiftelsen Fafo), som har lagt fram sine sluttrapporter i den forbindelse. Områdene som er til evaluering: 1. Faget «Utdanningsvalg» 2. Faget «Prosjekt til fordypning» 3. Strukturer og gjennomføring av videregående opplæring s2
Område 1: Faget Utdanningsvalg Evalueringen ser på følgende elementer: Opplevd relevans av faget Behov for bedre læremidler Kompetanseheving for lærere Kunnskapsministeren sier: Å etablere faget tar noe tid Hvordan utvikle faget slik at den enkelte elevs interesser og behov kan bli bedre ivaretatt s3
Evalueringens spørsmål til utvikling av faget: 1. Læremateriellets utforming og differensiering 2. Alternative lærebøker 3. Elevenes opplevde nytteverdi av faget 4. Tilrettelegging av økonomi og ressurser for kommuner med svak økonomi 5. Differensiering i tilbudet (gruppestørrelse vs individuelle behov) 6. Presisering av hva faget skal inneholde for å tydeliggjøre faget for elevene 7. Profesjonalisere og tydeliggjøre skillet og ansvarsområdet mellom sosialpedagogisk veiledning og utdanningsveiledning 8. Etter- og videreutdanning for lærere i faget s4
Område 2: Prosjekt til fordypning Evalueringens resultater: Virker motiverende, særlig dersom organiseringen gir mye praksis i bedrift med relevante oppgaver Bidrar til å forstå relevansen av skolefagene Faget som brobygger mellom skole og bedrift Faget som motivasjonsfaktor til å fullføre opplæringen Potensiale til å synliggjøre fagets virkelige innhold i motsetning til programmets innsnevring av kjennskapen til de enkelte yrkene Faget som avklaringsredskap (2 av 3 usikre på eget utdanningsvalg ved start i vgo) Effekt best der store deler av faget legges ut til bedrift, uavhengig av om eleven har svake karakterer Faget øker sjansen til å skaffe eleven læreplass, knytte kontakter og markedsføre seg selv (størst effekt dersom store deler av faget i bedrift) s5
Område 2: Prosjekt til fordypning, fortsetter Vise fram andre egenskaper/ferdigheter enn det skolens papirer forteller Instruktørenes oppfatning: gjør det lettere for skolesvake elever å få læreplass, unntaket er helse- og sosialfagene Vurdering i faget: hvem vurderer og hvordan vurderes det (fordel med tett samarbeid skole og bedrift) Faget viktig som forberedelse til læretida Klar fordel med lengre sammenhengende perioder i bedrift Utfordrende med så stor fagbredde i utdanningsprogrammene, særlig i byggog anleggsfag (22 fag) Fagets størrelse (168 t på vg1 og 253 t på vg2) burde gi rom for økt grad av spesialisering En sterkere involvering fra arbeidslivsaktørene i utforming av fagets innhold, vil trolig øke motivasjonen og læringen hos eleven, og også utvikle og fornye faget i større grad s6
Område 2: Prosjekt til fordypning, fortsetter Konklusjon i rapporten: Positive resultater i form av bedre grunnlag for utdanningsvalg Motiverte elever Viktig arena for rekruttering av lærlinger I forhold til intensjonen om å styrke fag og faglighet i opplæringa: stort potensiale for videre utvikling s7
Område 3: Strukturer og gjennomføring av videregående opplæring: Gjennomføringsgraden avspeiles i følgende faktorer, som er felles for de fleste sammenlignbare land: 1. De unges bakgrunn 2. De unges skoleprestasjoner på tidligere nivå i utdanningssystemet 3. De unges engasjement 4. Utdanningens kontekst s8
Område 3: Strukturer og gjennomføring av videregående opplæring: Problemstillinger: Kan det påvises endringer i elevenes kompetanseoppnåelse i tiden rundt implementeringen av Kunnskapsløftet? Skyldes eventuelle endringer innføringen av kunnskapsløftet? Eller er det andre forhold som påvirker utviklingen? Har det skjedd endringer i overgangen fra vgo til arbeidsmarkedet og høyere utdanning? Hva kan forklaringen på slike endringer være? NB! Funnene er kun statistiske sammenhenger, ikke årsaksforklaringer. s9
Område 3: Strukturer og gjennomføring av videregående opplæring: Funnene: Sterk sammenheng mellom karakterer på to tidspunkt i utdanningen Men gode karakterer er ikke ensbetydende med å bestå vgo Faktorer som har betydning: medfødte evner, motivasjon, vilje til læring, ressurssterke foreldre, hvilke lærere man har hatt og kjennetegn ved skolen Kjennetegn i norsk vgo: svak kompetanseoppnåelse blant gutter i yrkesfag, sterk kjønnssegregering i utdanningsvalg, svak måloppnåelse i realfag Hovedutfordringen: bedring av den svake kompetanseoppnåelsen. s10
Område 3: Strukturer og gjennomføring av videregående opplæring: Kunnskapsløftet en strukturreform: Innføring av prosjekt til fordypning Innføring av bredere vg2-kurs Endring av tilbudsstrukturen (fra 15 til 12 utdanningsprogram) Reduksjon fra ca 90 VK1-kurs til ca 60 vg2 programområder Studiekompetansegivende løp samles i program der studiekompetanse er hovedmål, og yrkesprogram reindyrker fag- og yrkesopplæring Den store utfordringen: skaffe nok læreplasser! s11
Område 3: Strukturer og gjennomføring av videregående opplæring: Noen konklusjoner: Bedriftene tildeler læreplasser, ikke skolene- ikke sammenheng mellom behov- tilbud. Tar ikke inn dersom det ikke er kvalitativt gode nok kandidater Ønskes effekt, så må de strukturelle grepene være sterke nok; endring av elevenes rettigheter, bedre tilpasning av kapasitet i forhold til tilbud. Bredere kurs og Prosjekt til fordypning har så lang ingen effekt på gjennomføringsgraden s12
Område 3: Strukturer og gjennomføring av videregående opplæring: To hovedfokus i dette delprosjektet: 1. Hvordan ble strukturendringene implementert? 2. Konsekvenser for studieprogresjon, gjennomføring og kompetanseoppnåelse. Dilemma: Fleksibilitet ved bredere kurs vs svekket fagspesifikt innhold (særlig målbært av rørleggerfaget men også fra mange andre byggfag) Før Kunnskapsløftet: økt søking på realfag, etter Kunnskapsløftet: redusert søking til realfag Færre oppnår yrkeskompetanse innen helse-og sosialfag (velger påbygging) Spørsmål: Hvilken effekt hadde finanskrisa på forholdet overgangen fra vgo til lære i bedrift? (fra høst 2009 ble det vanskeligere å skaffe læreplass) s13
Område 3: Strukturer og gjennomføring av videregående opplæring: Konklusjon: 1. Situasjonen lite endret siden innføringen av Reform-94 2. Fortsatt sterk kjønnssegregering i utdanningsvalg 3. Fortsatt svak gjennomføringsgrad i vgo 4. Fortsatt svak stilling for realfagene s14
Hva skal evalueringen av Kunnskapsløftet munne ut i? Stortingsmelding som skal presenteres våren 2013 og behandles i Stortinget. Tema som blir berørt: 1. Vgo, særlig vekt på yrkesfagene 2. NKVS (nasjonalt kvalitetsvurderingssystem) Blir ikke behandlet: 1. Heldagsskole 2. Spesialundervisning 3. Voksne utenom grunnopplæringen 4. minoritetsspråklige s15