Framtidig utfordringsbilde i Sør-Østerdal sett fra Fylkesmannen.

Like dokumenter
Framtidig utfordringsbilde i Nord-Østerdal - sett fra Fylkesmannen

:en bak FYLKESMANNEN I HEDMARK. Vår dato Arkivnr Det vises til Fylkesmannens besøk i samtlige kommuner og gjennomgang av status og

Kommunereformprosessen i Hedmark

Kommunereformen i Hedmark. Status og videre framdrift

Bakgrunnen. «Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak. blir fattet i perioden. Samarbeidsavtalen H, Frp, KrF, V

Innledning på møte om kommunereformen

Skal vi slå oss sammen?

Grendemøter Nasjonal kommunereform

1. Kommunereformen og samfunnsutviklingsrollen. 2. Arbeidet med kommunereformen:

Prosjektplan for Kommunereformen i Hedmark.

Agenda møte

Nullalternativet Hva skjer om vi fortsetter som egen kommune?

Kommunereform Bakgrunn og utfordringer. Lars Dahlen

Plankonferanse på Elverum

Hvilke reelle valg har vi?

Fylkesmannens tilråding om kommunestruktur i Telemark fylke

Ny regjering, samhandling og ny region.

Kommunestrukturer på Helgeland

Svar - Melding om offentlig ettersyn av detaljregulering for Holsetgata 66 - gnr/bnr 1/ Hamar kommune

Nesset og Sunndal. Hovedpunkt fra Telemarksforskning sine rapporter

FOLKEMØTE ANGÅENDE KOMMUNEREFORMEN. Leinesfjord 12. Mai 2015

Kommunereformen. Tilråding fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. Kommunal styring Plan og bygg Samfunnssikkerhet og beredskap

Aure som egen kommune. «Null-alternativet»

Folkemøte kommunereform

Grunnlag for å fortsette som egen kommune. (0-alternativet)

Kommunereformen prosessen i Sør-Trøndelag

FYLKESMANNEN I HEDMARK Sosial- og helseavdelingen. Oppfolging av opplysninger fremkommet i media om ventelister for sykehjemsplass

Hva vil vi med det regionale Norge?

Senterpartiets verdiplattform for reformer i kommunesektoren.

Høring - Forslag til nytt inntektssystem for kommunene

Fylkesmannens faglige tilrådning

Kommunereformen. v/torill Ytreberg, regiondirektør NHO Møre og Romsdal

Kommunereform på Nordmøre

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

Kommunereformen. Drammen kommune

Politisk plattform for ny kommune. Enstemmig vedtatt i bystyremøte 21. juni, 2016

Kommunereformen. Representantskapet Fagforbundet 11. november 2014 Storefjell. Fylkesmann Helen Bjørnøy

Kommunereformen i Sør-Trøndelag

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Styrket lokaldemokrati. Fordeler og ulemper

Møte med statsråd Sanner tirsdag 2. februar 2016

Østre Agder Verktøykasse

Fylkesmannens rolle og råd til arbeidet videre

Kommunestruktur. Lokal prosessplan for kommunereformsamarbeidet Verran kommune 2015/16

Vekst og utvikling er målet kommunereform verktøyet

Kommunereforma - morgendagens muligheter!

ÅSNES KOMMUNE. Sakspapir. Saksnr. Utvalg Møtedato 091/16 Kommunestyre Arkiv: K1-030

Kan man bestå som egen kommune? Utredninger om selvstendighetsalternativet i kommune-norge Roald Sand Trøndelag Forskning og Utvikling

Høring - Ny Barnevernslov - Sikring av barnets rett til omsorg og beskyttelse

Kommunereformen - viktige utfordringer ved opprettholdelse av Fosnes kommune som egen kommune (selvstendighetsalternativet)

Lokalt arbeid knyttet til kommunestruktur

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen

Samlet vurdering «Meldal som egen kommune»

INTENSJONSAVTALE SUNNDAL NESSET

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Hege Sørlie Arkiv: 020 Arkivsaksnr.: 14/1477 KOMMUNEREFORMEN. Rådmannens innstilling: Saken legges fram uten innstilling.

VIDEREFØRING ELLER SAMMENSLÅING AV KOMMUNENE I GRENLAND. Konsekvenser og muligheter.

Oppdrag kommunereform RINDAL

Kommunereformen. Kommunestyret

Utvalg Utv.saksnr. Møtedato Formannskapet 105/ Kommunestyret 081/

Folkemøte i Lardal Bakgrunn for og innhold i Kommunereformen. Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden

Startskudd for kommunereformen

Høring av idéfaserapport for Sykehuset Innlandet

Kommunestruktur i Molde-regionen Presentasjon av sluttrapport

Ny kommunestruktur i Mosseregionen

Framtidas Oppland vekst i Næring og folketall. Næringsklima Demografi Ambisjoner

INTENSJONSAVTALE SUNNDAL NESSET

Vi skal bygge en ny kommune sammen! innbyggere medarbeidere MNOK

Kommune reformen. Båtsfjord kommune. Selvstendig kommune eller sammenslått med naboen eller fjern slektning.

Saksframlegg. 1) Kommunestyret slutter seg til anbefalingene i utredningen om framtidig kommunestruktur i Kristiansandsregionen.

Oppdrag kommunereform SURNADAL

Videre arbeid med kommunereformen

Oppdrag kommunereform. Aure

Kommunereformen. Folkemøter 2 og 3 mai 2016 Rådhussalen, Straumen og Nordsia oppvekstsenter

Videre prosess i kommunereformen - informasjon til Tranøy, Lenvik, Torsken og Berg

Alstahaug kommune

Kommunereformen Nasjonal reform Regionale og lokale prosesser

Kommunereformprosessen i Hedmark

Høringsuttalelse - Forslag til nytt inntektssystem for kommunene

FYLKESMANNEN I HEDMARK Oppvekst- og utdanningsavdelingen

5 Utredninger. 5.1 Framtidsbildet.

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet Kommunestyre

Kommunestrukturer på Helgeland

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 16/ Klageadgang: Nei

Folkemøte i Hof Bakgrunn for og innhold i Kommunereformen. Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden

Kommunereform i Oppland. Eli Blakstad, fagdirektør hos Fylkesmannen i Oppland

Felles formannskapsmøte Hol kommune Ål kommune Gol kommune Hemsedal kommune Flå kommune Nes kommune 7. november 2014

Mandat for gjennomgang av skole-/tilbudsstruktur i Hedmark

Kommunal- og moderniseringsdepartementet Vår ref. 2016/ /2016 Deres ref. 16/1559-2

Framtidens kommunestruktur - hvor går kommunene i Trondheimsregionen?

Kommunereformen i Sunndal folkemøter desember 2015

/2023 Saksbehandler, innvalgstelefon Arkivnr. Deres referanse Anne Lise Slåtsveen Feiring,

Oppsummering av nabopraten med Saltenkommunene + Rødøy, Røst, Tysfjord og Værøy den Salten» ttraktiv hovedstad i Nord

Vurdering av behov for særskilt språkopplæring

Muligheter og utfordringer

Utsatte barn og unge Utfordringer og muligheter sett fra Hedmark. Trond Lutnæs, fylkeslege/leder sosial- og helseavdelingen Høsbjør 2.

Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret 76/ Kommunereformen - Leka som egen kommune - retningsvalg

Kriterier for god kommunestruktur

Kommunereform utvikling av Oppland Kommunalkomiteens besøk i Oppland Fylkesmann Kristin Hille Valla

Møteinnkalling ekstraordinært møte

UTREDNING AV VERRAN KOMMUNE SELVSTENDIGHETSALTERNATIVET. Kommunereformen

Transkript:

Kommunestyrene i Sør-Østerdal Vår dato Vår referanse 01.06.2016 2014/4675 Saksbehandler, innvalgstelefon Arkivnr. Deres referanse Marit Gilleberg, 62 55 10 44 331.9 --- Framtidig utfordringsbilde i Sør-Østerdal sett fra Fylkesmannen. Det vises til Fylkesmannens besøk i samtlige kommuner og gjennomgang av status og utfordringsbildet for hver kommune. Vi har nå besøkt alle kommuner og vi har derfor valgt å oppsummere fylkesmannens vurderinger av framtidige utfordringer og kommunenes evne til å møte disse. Vi har valgt å se utfordringene i forhold til de fire hovedmålene i kommunereformen. Disse utfordringsbildene vil sammen med utredninger, kommunestyrevedtak og annen faktakunnskap, bli lagt til grunn når fylkesmannen skal gi sin anbefaling om kommunereformen høsten 2016. Vi ber derfor kommunene melde tilbake dersom det er vurderinger dere mener er feil eller trenger presisering. Bærekraftig og økonomisk robuste kommuner Befolkningsutviklingen Kommuner Folketall 31.12.2006 Folketall 31.12.2015 % endring i folketall Antall arbeidsføre pr 80 åring og eldre i 2016 Elverum 19 260 21 030 9,2 11,1 7,1 Trysil 6 782 6 525-3,8 8,1 5,0 Åmot 4 284 4 429 3,4 10,1 7,2 Stor-Elvdal 2 705 2 600-3,9 9,4 5,5 Engerdal 1 460 1 305-10,6 7,3 3,4 Antall arbeidsføre pr 80 åring og eldre i 2040 Elverum er kommunen som har hatt størst vekst i perioden i hele Hedmark. Engerdal er spesielt sårbar med få innbyggere og stor tilbakegang i folketallet. Også Trysil og Stor-Elvdal har relativt stor tilbakegang sett i forhold til at det nasjonalt har vært en periode med sterk vekst. Postadresse: Kontoradresse: Telefon Statens hus: Telefaks: Org.nr.: 974 761 645 Postboks 4034 Parkgt 36 2306 Hamar 2317 Hamar Sentralbord: 62 55 10 00 62 55 10 31 Banknr. 7694.05.01675 E-post: fmhepost@fylkesmannen.no Internett: www.fylkesmannen.no Side 1

Økonomi Kommuner Brutto driftsinntekter i 2014 Rammetilskudd i % Skatteinntekt i % Elverum 1 451 493 37,8 28,5 2,1 Trysil 594 680 40,3 20,8 4,1 Åmot 412 325 39,3 19,7 3,8 Stor-Elvdal 239 645 44,4 19 0 Engerdal 172 824 41,1 12,5 2 Gjennomsnitt 39,3 25,5 3,7 Eiendomsskatt Alle kommunene er skattesvake og rammeoverføringer er derfor en vesentlig del av inntektsgrunnlaget. Elverum skiller seg ut med en større andel skatteinntekter enn resten av regionen. Kommunene er sårbare for endringer i inntektssystemet. Likeverdige tjenester Kommunene i Sør-Østerdal er svært ulike, både når det gjelder geografi, bosetting og næringsliv. Elverum har i dag 21000 innbyggere, og vil ha forutsetninger for å gi gode tjenester til innbyggerne i framtida. Helt andre utfordringer er det i Engerdal med 1300 innbyggere, og i Stor-Elvdal med 2600 innbyggere. Disse kommunene vil utvilsomt få betydelige problemer med å gi gode og differensierte tjenester til innbyggerne i årene som kommer, og særlig når det gjelder tilgang på nødvendig kompetanse. Åmot og Trysil vil også ha utfordringer med å skaffe til veie tilstrekkelig ressurser til å kunne gi innbyggerne tilfredsstillende tjenester på egenhånd. Slik er grunnskoleresultatene i regionen (grunnskolepoeng); gjennomsnittstall for 10.klasse: 2012-2013 2013-2014 2014-15 Sør-Østerdal 39,78 39,64 38,62 Elverum 39,4 38,7 39,9 Engerdal 42,1 41,5 41,1 Stor-Elvdal 38 38 36,7 Trysil 42,3 41,7 39,1 Åmot 37,1 38,3 36,3 Gjennomsnittet i 2014/15 var for Hedmark på 40 poeng og for landet på 40,8 poeng. Det viser at regionen har utfordringer i forhold til å bedre kvalitet og innhold i skolene. Utviklingen de senere årene, med blant annet opptrappingsplanen psykisk helse, og styrking av det kommunale tilbudet for rusavhengige, har stilt kommunene overfor nye oppgaver på helseog omsorgsfeltet. Primærhelsemeldingen er nylig behandlet i Stortinget, og det er fra stortingsflertallet understreket at det er nødvendig med større og mer slagkraftige kommuner for å møte morgendagens utfordringer. Selv om flere av de mindre kommunene gir gode tjenester på de mest sentrale områder i dag, vil kravet om psykologkompetanse, ergoterapeuter i alle kommuner, overføring av rehabiliteringsoppgaver til kommunene, større ansvar for rus og psykiatri og ikke minst kravet til omstilling og innovasjon i tjenestene kreve betydelig mer av kommunene i framtida. I utgangspunktet er det ikke satt noen grense for størrelse av kommunene når det gjelder å gi likeverdige helse- og sosialtjenester. Barne- og likestillingsdepartementet (BLD) har anbefalt at en barneverntjeneste ikke bør ha under 5 fagstillinger. Gjennom interkommunale samarbeid i Side 2 av 5

Hedmark er dette nå på plass i alle kommuner unntatt Åmot og Stor-Elvdal som dermed ikke oppfyller BLD s anbefaling. Vi ser at også kommuner som har større barneverntjenester enn dette sliter med å få gitt gode tjenester til innbyggerne. Ved innføring av samhandlingsreformen ble det antydet at kommunene burde ha minst 10000 innbyggere for å kunne gi tilstrekkelig differensierte tjenester. De minste kommunene har også utfordringer knyttet til å ha nødvendig kompetanse på forvaltning og myndighetsutøvelse, og vi legger til grunn at rettighetsfesting på helse- og velferdsområdet ikke vil bli mindre i tiden som kommer. Utfordringen framover vil være å ha tilstrekkelig størrelse på fagmiljøene for å være attraktiv som arbeidsplass og for å kunne yte de lovpålagte tjenestene. Vi ser at dette er krevende for de mindre kommunene allerede i dag. Samfunnsutviklingen Antall arbeidsplasser i perioden 2000-2014 har endret seg fra 5268 til 7132 i offentlig sektor og 9389 til 9210 i privat sektor. Kommunene har gjennomgående lite utviklingsressurser til overordnet strategisk planlegging, med unntak av Elverum. Det er behov for å samle ressurser og skape større fagmiljøer for å møte behovet for planlegging og utvikling. Styrket lokaldemokrati Gjennomsnittlig valgdeltagelse i Hedmark var på 59,4 % i 2015. Valgdeltagelsen i Sør-Østerdal var slik: Elverum Trysil Åmot Stor-Elvdal Engerdal 58,4 64,5 58,7 62,8 76,9 Det kan være mange definisjoner på hva som vil styrke lokaldemokratiet. I denne sammenheng har vi valgt å ha fokus på valgdeltagelse og det å ha kontroll over egen tjenesteproduksjon. Lokaldemokratiet hviler også i stor grad på den løpende dialogen med innbyggerne og mulighetene på medbestemmelse utenom deltagelse i valg. Det er få interkommunale samarbeid i regionen i dag, men behovet for slike samarbeid vil øke i framtiden dersom kommunene ikke blir større. Nærhet til innbyggerne blir ofte sett på som en styrke i denne sammenheng, samtidig vil for små forhold kunne skape utfordringer både i forhold til habilitet og legitimitet. En tredje utfordring er rekruttering til politisk arbeid. Geografi Side 3 av 5

Stor Elvdal er en langstrakt kommune og stor i areal med hele 2 166 km2. Stor-Elvdal er i tillegg en egen bo- og arbeidsmarkedsregion. Det kan være utfordrende i forhold til å skape en ny kommune. Samtidig ser vi at kommunen har behov for mer samarbeid for å løse oppgavene sine. Stor-Elvdal har i reformprosessen ønsket samtaler med naboene, men interessen har ikke vært gjensidig. Engerdal har 2197 km2, er langstrakt og har få innbyggere. Avstandene gjør at det er utfordrende i dag mht til bl.a skole og helsetjenester. Særlig Trysil, men også Åmot er store kommuner med spredt bosetting som gjør at tjenestetilbudene er krevende i enkelte utkantområder. Oppsummert utfordringsbilde. I møtene med dere har vi presentert utfordringsbilde ved å si noe om sårbarheten på befolkningsutvikling, økonomi og tjenestetilbudet i dag. Bildet ser slik ut: Rødt: Ikke tilfredsstillende i dag. Grønt : Tilfredsstillende i dag. Lysere farger betyr sårbart Gult : Tjenestene er sårbare og/eller av varierende kvalitet For økonomi vil dette kunne endres når regnskapstallene for 2015 er lagt fram. Hovedutfordringer : Engerdal er spesielt sårbar med en tilbakegang i befolkning på 10,6 % siste 10 år og lavt innbyggertall. Engerdal vil ha store utfordringer med å levere innbyggerne gode tjenester i framtida med utgangspunkt i befolkningsutviklingen og- sammensetningen. Med utgangspunkt i at Trysil /Engerdal er en felles arbeidsmarkedsregion bør de vurdere et mer forpliktende samarbeid og diskutere om en ny kommune er det beste på sikt. Elverum vil klare seg alene, men bør være åpne for å bygge ny kommune med de naboene som ønsker det Stor-Elvdal har en utfordrende geografi, men må inn i et mye mer omfattende samarbeid for å klare å yte gode tjenester og drive samfunnsutvikling. Åmot er en relativt liten kommune med svak befolkningsvekst. Kommunen er for liten til å klare seg på egen hånd og må søke tettere samarbeid med naboene. Dette gjelder særlig innen mer spesialiserte tjenester og for å kunne drive utvikling både innen tjenester og i forhold til samfunnet som helhet. Trysil er den nest største kommunen i region og er stor i areal. Også Trysil vil trenge mer omfattende samarbeid og sterkere fagmiljøer framover. For alle kommuner, unntatt Elverum, kan nødvendig samarbeid bli så omfattende at det må vurderes om nye kommuner vil være en bedre løsning. Side 4 av 5

Med hilsen Sigbjørn Johnsen Marit Gilleberg seniorrådgiver Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes ut uten signatur. Kopi til: Side 5 av 5