Bergen kommune Etat for plan og geo-data Postboks 7700 5020 Bergen Bergen, 24.april 2013



Like dokumenter
Høringsuttalelse planprogram Bybanen sentrum Åsane.

BYBANEN hvordan bør veien gå videre? Næringsrådet

Bybanen: Hvor står prosessen nå? Filip Rygg (KrF) Byråd for klima, miljø og byutvikling Bergen Næringsråd 29.januar 2014

Bybanen som byutvikler

Hvordan skal vi nå de nasjonale klimamålsettingene?

Reisevaner mulig å endre!

Mobilitet, helhetlig transportsystem og rolledeling

Innledning til transportstrategier Politisk verksted den

Fremtidens transportsystem hvilke valg står vi overfor? Helge Eidsnes regionvegsjef

INFORMASJON OM BYPAKKE TØNSBERG-REGIONEN. Gatebruksplan for Tønsberg sentrum et delprosjekt i Bypakka

Kollektivtransporten i

Hvordan bli flinkere med tilrettelegging for sykkeltrafikk?

Kollektivtransport - Utfordringer, muligheter og løsninger for byområder. Kollektivforum 8. juni 2017, Malin Bismo Lerudsmoen, Statens vegvesen

Mål om nullvekst - vesentlige tiltak. By og land hand i hand?

M2016 fra dagens kollektivtrafikk til morgendagens mobilitetsløsning. Bernt Reitan Jenssen, Administrerende direktør Ruter AS

Høring av planprogram for Bybanen strekning Bergen sentrum - Åsane sentrum

Forslag til planprogram Kommunedelplan for Mosjøen Miniplanprogram

Ny E18 med bussvei og sykkeltrasé Tema i Regionalt planforum

Veolia Transports innspill til: Fremtidens løsninger for kollektivtrafikken i Trondheim

Storbyer i utakt med Klimameldingen

Bybanen i Bergen mer enn kollketivtransport. Enovakonferansen januar 2015 Administrerende direktør Paul M. Nilsen, Bybanen AS

Byene i lavutslippssamfunnet

Høring - Regional transportplan Hordaland med handlingsprogram

Bybane fra sentrum til Åsane: Trasévalg FAGRAPPORT: Reisetider Etat for plan og geodata

SITUASJONSBESKRIVELSE

Hva Trondheim har fått ut av Miljøpakken. Rita Ottervik, 23. mars 2017

Kollektivtransportens finansieringsbehov:

Elektrifisering av personbiltrafikken en forutsetning for et mer bærekraftig transportsystem

Statens vegvesen. I henhold til planprogrammet skal to hovedprinsipper for E18 utredes: 1. Utvidelse av dagens E18 2.

GRØNN STRATEGI FOR BERGEN HVORDAN NÅ MÅLENE FOR Å REDUSERE KLIMAGASSUTSLIPP FRA TRANSPORTSEKTOREN?

OM 20 ÅR BOR DET MENNESKER I TROMSØ

Bypakker og bysatsing

Byrådssak 1110 /14. Årstad, gnr 159, bnr 80 m.fl. Sykkeltilrettelegging i Fabrikkgaten. Forslag om høring. ESARK

BEFOLKNINGSUNDERSØKELSE: HVORDAN REISER INNBYGGERNE I BERGEN VEST?

Kollektivtransport og innfartsparkering virkemidler for et bilfritt sentrum. Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg. Katrine Kjørstad Urbanet Analyse

BERGEN KOMMUNE Bystyrets kontor

ATP VIRKEMIDDEL FOR BÆREKRAFTIG BYUTVIKLING RAGNHILD HOEL, PROSJEKTLEDER ATP GJØVIK

Høringsuttalelse til Planprogram for ny kommuneplan for Bergen Kommune

Miljøløftet Tiltak og virkemidler

Areal- og transportutvikling for miljøvennlige og attraktive byer

Tankene bak rapport og strategier

Vårt Vestkorridorprosjekt omfatter E18 Oslo-Asker E16 i Bærum

Oslopakke 3. NVF Bypakker og trendbrudd Bergen. Henrik Berg 13. oktober

Transportløsninger for et mer attraktivt sentrum Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg

Bergen utfordringer og løsninger for samferdsel. Byrådsleder Monica Mæland

Kollektivtransportens potensial i byområdene. Bård Norheim

Hvor finner vi kruttet når bilen skal ta pause? Arvid Strand

Hva skal til for at kollektivtransporten, sammen med sykkel og gange, skal ta veksten i den regionale persontrafikken?

Hva bør byene vektlegge når de skal fremme miljøvennlig transport? Erfaringer med belønningsordningen.

Fortetting i kommuneplanens arealdel. Kjersti Finholt John H. Fylling Ålesund kommune

Transportanalyser en innføring i tema og erfaringer 12. april Erfaring fra Bybanen i Bergen

Utkast til AU , Revisjon: Samferdselspolitisk fundament Klikk for nærmere info:

Hłringsuttalelse - KVU Bergensomr det

Bybanen - en katalysator for byutvikling? Obos boligkonferanse 26. august 2014

Full InterCity-utbygging til Lillehammer, Halden og Skien innen 2030

Byutvikling og kollektivsatsing i NTP

PLAN 2504P FLINTEGATA MOBILITETSPLAN

Køprising og bybanesatsing i Bergen. Mette Svanes 8.september 2016

E18-korridoren i Asker

Kundevekst med nye ruter i Bergen. Bjarte Årvik/Driftssjef Målfrid Vik Sønstabø/Markedssjef

Smarte transportløsninger for Lillestrøm-regionen. Bernt Reitan Jenssen, Ruter As

Høringsuttalelse til planprogram for Bypakke Tønsbergregionen

OPPSUMMERING AV TILTAK, INDIKATORER OG HOLDNINGER

Bybanen og byutvikling Sammenheng?

Postmottak Fylkeshuset 8048 Bodø Bodø; den 8. juni Vedr. Transportplan Nordland innspill til planprogrammets oppbygning

Saksutskrift. Sykkel- og gåstrategi for Ås kommune - Oppstart planarbeid. Saksgang Møtedato Saknr 1 Hovedutvalg for teknikk og miljø

Fakta om Follobanen. jernbaneverket informerer:

Etat for plan og geodata PB 7700 Bergen 5020 Bergen Bergen

Klimaundersøkelsen 2017

Transport og utslipp. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter. 5 7 år Diskusjonstemaer. Aktiviteter

Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning. Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank

Konseptvalgutredning. Transportsystemet Lygna - Mjøsbrua. Referansegruppemøte, Gjøvik, 16.juni 2015

Byutvikling i Bergen. Byplansjef Mette Svanes. Byutvikling, klima og miljø, Bergen kommune

TEMAPLAN FOR ØKT SYKKELBRUK ( )

Prinsipper for sykkeltunneler fra NHH til Eidsvåg

Norske perspektiver; Bergen

Arbeidsnotat Byutvikling og regionale virkninger

Grønne transportløsninger! Energirike 10. august 2010

Samferdselspolitisk fundament Klikk for nærmere info:

Bybane fra sentrum til Åsane: Trasévalg FAGRAPPORT: Plassering av holdeplasser Etat for plan og geodata

Kan skinnegående transportmidler redde miljøet? Er høyhastighetsbane miljøvennlig?

Høringsuttalelse om Regional Transportplan Hordaland

Kommunedelplan for kollektivsystemet fra Bergen sentrum til Bergen vest. Fastsetting av planprogram.

NSB møter fremtidens transportbehov. NSB-konsernets innspill til Nasjonal transportplan

Vurdering av ulike transportkonsepter for kollektivbetjening av strekningen sentrum- Åsane

Heidi Fossland Leder Miljøpakken, Trondheim kommune

Transportinfrastruktur og byutvikling case Bergen

Bybanen Utbygging. Berlingske-konferance: «Byudvikling og letbaner» København Roger Skoglie Prosjektdirektør

Samordnet areal og transportplanlegging Rekkefølge

Intro om ATP-modellen

Hvordan kan vi redusere klimagassutslippene når vi flytter oss selv og våre varer? Innlegg til Klima 08, Vestfold Energiforum, 9.

Sykkel- og gåstrategi for Ås kommune - Oppstart planarbeid. Saksbehandler: Siri Gilbert Saksnr.: 17/

Fremtidens transportsystem hvilke valg står vi overfor?

Regionale areal og transportplaner som grunnlag for helhetlige bymiljøavtaler

Bybanen som strukturerende element i byutviklingen

Nasjonal transportplan Utfordringer og strategier i Oslo og Akershus

Dato: 1.november Høring - konseptvalgsutredning (KVU) for transportsystemet i Bergensområdet

Bilismen er skadelig for miljøet men spiller jeg noen rolle? En studie av holdninger til og bruk av transportmidler blant ungdom i Oslo

Miljø- og transportpakke i Trondheim. Ordfører Rita Ottervik

E18-korridoren i Asker

Transkript:

Bergen kommune Etat for plan og geo-data Postboks 7700 5020 Bergen Bergen, 24.april 2013 Konsekvensutredning for Bybanen på strekningen Bergen sentrum - Åsane Høringsuttalelse fra Naturvernforbundet Hordaland Naturvernforbundet Hordaland har mottatt Konsekvensutredning for Bybanen på strekningen Bergen sentrum - Åsane, og har følgende uttalelse til utredningen: Sammendrag Naturvernforbundet i Hordaland (NVH) mener at bybane til Åsane vil gi viktige bidrag til de massive utfordringene Bergensregionen står overfor når det gjelder befolkningsvekst og store klimagassutslipp fra transportsektoren. Samtidig mener vi at det for fremtiden bør skilles mellom ordinære bybanelinjer og egne lynlinjer, som tjener to ulike hovedmål: henholdsvis miljøvennlig fortetting og rask transport over lengre avstander. Vi anbefaler at Bybanen fra Sentrum mot Åsane i første omgang blir en løsning preget av relativt mange stopp, korte avstander mellom disse og en linje som for en stor del går i friluft. Dette er viktig som fortettingsstrategi og vil stimulere kortere reiser mellom hjem, arbeid og fritidsdestinasjoner. Samtidig understreker vi at Bergen trenger en radikal omlegging fra dagens utstrakte bilbruk. Derfor bør det også umiddelbart starte opp utredning av lynlinjer for Bybanen, for å kunne ta i mot den flerdoblingen av reisende som den forventede befolkningsveksten vil bidra til. Disse linjene vil ha få stopp og gi Bybanen en pendlerorientering. Om den ordinære bybanelinjen legges over Bryggen, bør det i neste omgang bygges en lynlinje i tunnel fra Ytre Sandviken til Kaigaten/Jernbanen som et ekspressalternativ. Denne vil også fungere som sikring om stigende havnivå skaper problemer over Bryggen. NVH anbefaler også lynlinjre fra Midtbygda (Åsane Sentrum) til Klauvaneset hvor det etableres kollektivterminal og p-plasser for reisende fra Nordhordland fremfor for ny, firefelts Nyborgtunnel. Effektive og sikre sykkelveier må integreres i prosjektet og planlegges og bygges i samme operasjon som Bybanen i form av en sammenhengende sykkelvei fra sentrum til Åsane, med tunnel fra NHH til Eidsvåg. Sikker sykkelparkering under tak med mulighet for lading av elsykler må også prioriteres på alle bybanestopp.

Behovet for videre utbygging av Bybanen NVH er positiv til en videre utbygging av Bybanen, og satsingen for Bybanens trase mot Åsane. Bybane til alle bydeler vil bidra flere "gode transportsirkler" for alle områdene traseen passerer i form av: en kraftig reduksjon i luftforurensingen, CO 2 -utslippene og trafikkstøyen. et langt mer attraktivt kollektivtilbud for byens befolkning; flere vil gå over fra privatbil til kollektivtraffik. mindre bilkøer og langt lavere behov for kostnadskrevende og sterkt miljøskadelig veiutbygging. en vitalisering av byutviklingen med fortetting langs Bybanen. Dette vil legge til rette for at ennå flere reiser kollektivt. integrering av syklister og kollektivtransport, med forbedret infrastruktur for sykkel integrert i bybaneutviklingen. NVH støtter den videre utviklingen og utbyggingen av Bybanen i Bergen som et middel for å oppfylle disse målene. Mangler i konsekvensutredningen Med de ovenfor nevnte mål som våre viktigste kriterier, har det imidlertid vært vanskelig å vurdere virkningene av de ulike traseene-alternativene basert på resultatene av Norconsult AS sin konsekvensutredning utgitt i februar 2013. Det er spesielt to viktige analyseområder som mangler i konsekvensutredningen: En klimaregnskap som ville evaluere de miljømessige konsekvensene (spesielt CO 2 - utslipp) av bygging, drift og vedlikehold av de ulike trasealternativene, med spesiell vekt på forskjell mellom løsningene i friluft og i tunnel. Stortinget har vedtatt at det skal lages klimaberegninger for alle store samferdselsprosjekt. Dette burde også gjelde for Bybanen. En passasjereranalyse som forsøker å forutse hvor mange bilreiser de ulike bybanetrase-alternativene vil kunne erstatte både på kort og på lengre sikt. Selv om en passasjeranalyse er vanskelig å gjennomføre, er det av største betydning for å skille mellom de to store alternativene: 1. I friluft: preget av flere stopp, kortere avstander mellom stopp, hyppige avganger og fortettingsstrategi for byplanlegging, som vil stimulere kortere reiser mellom hjem, arbeid og fritidsdestinasjoner. 2. Tunnelbasert: preget av færre stopp, lengre avstander mellom stopp, høyere hastighet og pendlerorientering, som vil stimulere daglige pendlere til å ta kollektivtransport.

Det har vært mye diskusjon om reisetiden mellom Sentrum og Åsane med ulike trasealternativer. Men det er ikke nok å kjenne reisetiden fra bybanestopp A til Å. En passasjeranalyse må vurdere dør-til-dør-tid for reisende, som inkluderer reisetid mellom døren og bybanestoppet i begge ender av reisen, samt ventetid på bybanestoppet. Siden miljøeffekten er NVHs viktigste prioritet, mener vi at informasjonen i konsekvensutredning ikke er omfattende nok til å gjøre en sikker vurdering av hvilken trase som er best egnet til å oppfylle målene ovenfor. Vi har likevel fire generelle vurderinger og anbefalinger som vi ønsker å trekke frem: 1. Tilrettelegging for fortetting En god by bør bør stimulere til kvalitetsmessig god fortetting, med attaktive leveområder og liten grad av utbredning. Vi ser det som viktig at veksten i Bergens befolkning tas ut gjennom kvalitetsmessig god fortetting langs gode kollektivlinjer. Bybanen vil spille en viktig rolle i en slik fortettingsstrategi. Rundt bybanestoppene bør det være lokale sentra med skole, barnehager, butikker, arbeidsplasser og naturområder som kan nås til fots og på sykkel. Vi anbefaler at Bybanen fra Sentrum mot Åsane i første omgang blir en løsning preget av relativt mange stopp, korte avstander mellom disse og en linje som for en stor del går i dagen. Dette er viktig som fortettingsstrategi og vil stimulere kortere reiser mellom hjem, arbeid og fritidsdestinasjoner. 2. Lynlinjer og pendlerorientering Samtidig bør pendlere som trenger å reise lengre avstander ha tilgang til effektiv og forutsigbar kollektivtransport og gode sykkelveier. Når den forventede befolkningsveksten ikke skal føre til økt biltrafikk, vil dette medføre en flerdobling av antall reiser med kollektivtransport, sykkel og gange. Nye investeringer i transportnettverket må derfor ikke øke kapasiteten for veitrafikken. Det er innen kollektivtrafikken og sykkelveier at kapasiteten må flerdobles. Derfor bør det omgående starte utredning og søkes finansiering til egne lynlinjer. Lynlinjene vil fungere som et alternativ til tog, men være lettere og dermed mye rimeligere. I motsetning til tog vil lynlinjene bli integrert med det ordinære bybanenettet, og gi muligheter for ringbaner. Ett bybanevognsett kan f.eks. kjøre fra Åsane til byen over lynlinje fra Ytrre sandviken, og tilbake over den langsommere traséen, mens det neste vognsettet kan kjøre motsatt retning. Det er viktig at lynlinjekonseptet implementeres i alle fremtidige og eksisterende bybanetraseer. Når det gjelder bybane til Åsane mener vi at følgende strekninger bør prioriteres:

Midtbygda - Klauvaneset. Bygges i stedet for firefelts motorvei (Nyborgtunnel) og frakter passasjerer fra ny kollektivterminal/ parkeringsanlegg på Klauvaneset i maksfart til Åsane Sentrum og evt. videre til Bergen for reisende fra Nordhordland. Ytre Sandviken - Kaigaten/Jernbanen Om den ordinære bybanetraséen blir lagt i dagen over Bryggen, vil NVH foreslå at man setter i gang utgreiing klimaberegninger ved en rask, alternativ lynlinje i tunnel. Denne vil også fungere som sikring om stigende havnivå skaper problemer over Bryggen, og vil kunne videreføres som lynlinje over Fløen/Kronstad og over Mindemyren langs Sjølinjen til Lagunen. Om den ordinære bybanelinjen legges over Bryggen, bør det derfor i neste omgang bygges en lynlinje i tunnel fra Ytre Sandviken til Kaigaten/Jernbanen som et ekspressalternativ. Denne vil også fungere som sikring om stigende havnivå skaper problemer over Bryggen. Lynlinjene vil itillegg gjøre Bybanen mer driftssikker, som nevnt i forbindelse med flom over Bryggen, men også i møte med andre utfordrende naturkrefter og fremtidig oppgradering og utføring av nødvendig vedlikehold på banen. NVH mener at Bergen bør implementere begge disse tilnærmingene. Byggingen av Bybanen mot Åsane starter med fokus på fortettingsstrategi - i friluft, med flere stopp og hyppige avganger, mens utredningen (og den fremtidige byggungen) av en lynlinje - i tunnel, med få stopp, sikrer at Bybanen får en pendlerorientering, og en transportreduserende effekt. 3. Tilrettelegging for syklende Syklister må være en integrert del av utbyggingen av bybanenettverket i langt større grad enn det har vært gjort hittil. Byggingen av bybane over bakken skaper en unik mulighet til å fremme dette målet. Dessverre er detaljeringsnivå i planarbeidet for lite detaljert til at det tydelig blir plass for en effektiv og sikker sykkelveitrase langs hele bybanetraseen. Det er viktig at dette forbedres i det videre arbeidet, så det blir tydelig hvordan både kollektivtrafikk og sykkel fungerer bedre som et samlet system for bærekraftig transport. I tillegg vil merkostnaden ved å legge til rette for syklende i forbindelse med planlegging og utbygging av Bybanen være lav. Vi vil spesielt vektlegge at: 1. Sykkel kan/bør stå for en mye større andel av transporten enn idag. Sykkel tar langt mindre plass enn bil, er langt billigere å bygge ut, har samfunnsmessig langt lavere kostnader, gir bedre folkehelse og ingen utslipp. 2. Sykkelveier må bygges i samme operasjon som bybanebyggingen. 3. Det må være en sammenhengende, effektiv og sikker sykkelvei fra sentrum til Åsane, med tunnel fra NHH til Eidsvåg.

4. Det må bygges sykkelvei gjennom sentrum. Eksisterende jernbanetunnel Bontelabo- Årstad bør vurderes, med avkjøring til sentrum. 5. Til Åsane må transportsyklister/el-syklister prioriteres (høy fart, få hindringer) 6. Fra NHH til Kronstad må det også gis plass til saktesykling (type København/ Amsterdam) 7. Sikker sykkelparkering og ladepunkter for elsykler må prioriteres på alle bybanestopp. 8. Jordvarme eller annen oppvarming av sykkelveier må prioriteres, slik at sykkel kan være aktuelt alternativ også på kalde dager da lufta i Bergen blir helseskadelig på grunn av forurensning fra både biler, båter og busser. 9. Muligheter for å ta med sykkel på Bybanen må utredes. 4. Bybanen som visjonært byutviklingsprosjekt Bybanen er et stort og viktig prosjekt, som skal svare på flere av Bergens (og bergensregionens) utfordringer og visjoner. Derfor er det også viktig at Bybanen - og planleggingen av den - er langsiktig, visjonær og omfattende nok til å kunne møte de utfordringene vi står overfor. Skal Bybanen gi et tilstrekkelig bidrag når det gjelder å mangedoble antallet kollektivreiser, redusere luftforurensingen, CO2-utslippene og trafikkstøyen, legge til rette for fortetting i gode og attraktive lokal-bymiljøer og for flere syklende og samtidig være det foretrukne transportmidlet både for korte og lengre reiser, må man lage planer - og gjennomføre prosjekter - som er både store/omfattende, fleksible og langsiktige. NVH er derfor skeptiske til at man velger mellomløsninger, som kan virke som gode kompromisser på kort sikt, men som i realiteten verken vil løse behovet for fortetting eller utfordringene knyttet til økende bilisme. I fremtiden kan valget av disse løsningene bidra til å hindre at vi når de målene vi har satt oss når det gjelder å utvikle et transportsystem - bestående av kollektivreisende, gående og syklende - som er omfattende, driftssikkert, fleksibelt og effektivt. God infrastruktur for kollektivreisende, gående og syklende må gjennomgående prioriteres fremfor nye bilveier. Vennlig hilsen Klima og transportgruppen i Naturvernforbundet Hordaland Ved saksbehandlere Yael Harlap Hallvard Birkeland Lars Robert Hole