UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN Om De førfarty som driv kyst eer bankfiske, fiskar på fjerne farvatn eer eig anna farty skue det vera oss ei gede å få diskutere eit nærare oppegg. Vi vi gje personeg service ti ae interesserte. Ta kontakt med oss over teefon eer i brev, så kan me avtaa tidspunkt for ein nærare konferanse. GøJ i vest sterk i vekst VESTLANDSBANKEN SAMBANDSBANK FOR VESLANDET REKNESKAPSSERVICE for FISKARAR TILEFON 19 680 RÅDSTUPLASS 3 BERGEN 8. FEBRUAR 1968 6

fi~k{~ GANG 8. FEBRUAR 1968 54. ARG AN G 6 AV INNHOLDET DETTE NR.: Side Regueringsbestemmeser for sefangst... 83 Tokt med «G. O. Sars» i noyskehavet og farvannet rundt Shetand 0/1117/1 1967... 88 Den spanske båskjeindustri, dyrking og foreding, samt østersdyrking og skjegraving i Vigoområdet i NordvestSpania... 91 Mengde og verdiutbyttet av det norske fisket i november,1967 og jan.nov. 1966 og 1967... 97 Ansvarig utgiver: FISKERIDIREKTØREN Redaktør: kontorsjef Håvard Angerman FISKETS GANG's adresse: Fiskeridirektoratet Rådstupass 1 O Bergen Teefon: 30 300 UTKOMMER HVER TORSDAG Abonnement kan tegnes ved ae poststeder ved Innbetaing av abonnementsbeøpet på postgirokonto 69181, eer på bankgirokonto 1515/8 og 31 938/84 eer direkte i Fiskeridirektoratets kassa kontor. Abonnementprisen på Fiskets Gang er kr. 5,oo pr. år. Ti Danmark, Isand og Sverige kr. 5,oo pr. år. Øvrige utand kr. 31,oo pr. år. Pristariff for annonser kan fåes ved henvendese ti Fiskets Gang. 78 VED ETTERTRYKK FRA FISKETS GANG MÅ BLADET OPPGIS SOM KILDE Fiskerioversikt for uken som endte 3. februar 1968. Værforhodene var bedre fra Hordaand og nordover i uken som endte 3. februar enn i uken før. Finnmark å itt tibake i ukekvantum i forhod ti forrige beretningsuke, men fra Troms ti Lofoten hadde en gode utbytter av skreifisket og derti en de annen fisk. På Nordmøre hadde småtråere en de småsei på de fet de to redskapsgrupper arbeider på, og eers har seifisket med garn gjort en begynnese ute på bankene, hest da på Aktivnesset. Måøy meder om hå på de vanige fet, og det be andet forhodsvis meget av denne fiskesort i Sogn og Fjordane. Lenger sør var fisket en de værhindret og ga ikke bemerkesesverdigere resutater. Det samme kan sies om side og makrefiskeriene ved kysten og Nordsjøen. Fisk m.v. utenom sid, brising og øyepå. Finnmark: Det medes om ukefangst på 491,4 tonn fisk og 13,7 tonn reke mot uken før 945 tonn fisk. I fangsten inngår bant annet 990 tonn torsk, hvorav det siden nyttår er fisket 4 674 tonn mot tonn samtidig i fjor. Det er hengt 69 tonn, satet 130 tonn, iset m. m. 57 tonn og fietert 7 48 tonn. Torsken i Finnmark er medregnet i de etterføgende oppgaver over skreifisket. Utenom torsk be det andet 335,6 tonn hyse, 98, tonn sei, 5,7 tonn brosme, 4,1 tonn kveite, 0,4 tonn fyndre, 3,8 tonn steinbit, 1,5 tonn uer og 1 tonn båkveite. Leverutbyttet be på 379 h og tranproduksjonen 157 h. I ukens fiske detok det 38 båter, hvorav 15 tråere, 99 motorfarkoster og 14 åpne båter med i at 30 mann. Uken før detok det 97 fartøyer med 487 mann. Av ukefangsten be 41,5 tonn tatt med trå, 75 tonn med garn og not, 780 tonn med ine og 15 tonn med snøre. Skreifisket og annet fiske: I Troms ga skreifisket forhodsvis bra utbytte med føgende ukefangster: Skjervøy 45 tonn, Karsøy 5 tonn, Tromsø 344 tonn (haingsbåter og. tråere), Tromsøysund.136 tonn, ØyfjordHiesøy 395 tonn og BergTorsken 7 tonn = 44 tonn i ukefangst mot 047 tonn samme uke i fjor. I at detok 184 farkoster med 079 mann, itt fere enn i fjor. Fykeskvantumet utgjorde 4 985 tonn (i fjor 63 tonn, hvorav hengt 340 tonn, satet 3 433 tonn, iset m. m. 19 tonn, fietert 993 tonn. Utenom skrei hadde Troms 450 tonn annen fisk og reke i ukefangst mot 179 tonn uken før. Heri inngikk 18 tonn annen torsk, tonn sei, 18 tonn brosme, 0 tonn hyse, tonn kveite, 10 tonn båkveite, 3 tonn uer, tonn stein

Fisk brakt i and i Finnmark i tiden 1. januar 3. februar 1968. Fiskesort Meng Ising og frysing Sa Hende Rund Fiet Anvendt ti ting ging tonn tonn tonn tonn tonn Skrei... 4674 57 748 1130 69 Loddetorsk.. Annen torsk. 1180 Hyse... 1605 369 6 49 Sei... 579 481 17 4 Brosme... 10 10 Kveite... 55 55 Båkveite... 88 88 Fyndre... Uer... 68 68 Steinbit... 15 15 Reke... 6 6 Annen fisk.. 1 Her Oppme rnatikk ing tonn tonn 1 I at 1 1 7 311 150 14 356 11 63 46 1 «pr. 4/67 4 361 98 1 640 399 358 1 «pr. 5/66 4 8681 795 13 156 469 448 1 Lever 180 h. Tran 748 h, rogn 97 hvorav satet 5 h og fersk 7 h. bit, 3 tonn ange og 4 tonn reke. Oppgaven er utarbeidet av Fiskeriinspektøren i Troms. VesteråenYttersiden: Også her går det forhodsvis støtt og jevnt med skreifisket og utsiktene synes å yære bra. I uken hadde Andøya 0 tonn, Øksnes L155 tonn, Bø 155 tonn, Borge 85 tonn og Gimsøy 13 tonn = 038 tonn mot 003 tonn samme uke i fjor. I at har distriktet 3 98 tonn mot 84 tonn i fjor og der er hengt 317 tonn, satet 495 tonn, fersk 0 tonn og fietert 383 tonn. Andøya meder om bra fiske og utbytte i tiegg ti skrei utbyttet på 99 tonn annen fisk, nemig 7 5, 7 tonn sei, 3,6 tonn uer, 18,6 tonn hyse og tonn ange. Lofoten: Driftsforhodene var gode og det be registrert spredte forekomster angs hee Lofoten fra Egga og innover mot and. Det medes om enkete bra garnfangster og økende fangster på ine. I fisket detar det 8 7 9 båter med 641 fiskere, mens det samtidig i fjor var møtt opp 454 båter med 48 fiskere. Ukefangsten be på 66 tonn og i at er det tatt 981 tonn, mens det i fjor, da fisket bare hadde stått på i en uke, var tatt 387 tonn. Det er hengt 857 tonn, satet 467 tonn, iset 404 tonn og fietert 53 tonn. Damptranpartiet utgjorde 739 h og av rogn var det satet 57 5 h (derav sukkersatet 563 h) samt iset m. m. 7 3 h. Fisk brakt i and i Troms i tiden 1. januar 3. februar 1968. Fiskesort Meng Ising og Sa Hende frysing Rund Fiet Anvendt ti ting ging tonn tonn tonn tonn tonn Skrei... 1 4 985 19 993 3 433 340 Annen torsk. 67 5 17 158 Sei... 74 54 174 46 Lange... 6 6 Brosme... 383 6 377 Hyse... 747 8 589 76 Kveite... 30 30 Båkveite... 1 1 Fyndre... Uer... 7 6 46 Steinbit... 3 3 Annen... Reke... 34 8 Her tonn I at 1 1931 385 11 949 13 856 1 997 1 6 1 6 me tikk Dyrefor tonn «pr. 4/67 4 361 98 640 399 358 1 «pr. 5/66 4 8681 795 13 156 469 448 1 Tran 1 318 h. ever 1 069 h, rogn 0 h, hvorav satet 93 h, fersk 1109 h. Hegeand: Her økte partiet med 63 tonn ti 117 tonn mot 101 tonn i fjor. Møre: Etter en ukes fiske er det på Møre andet 183 tonn skrei mot 15 tonn i fjor. Herav er det bant annet satet 3 tonn. Det samete utbytte av skrei og Finnmarkstorsk har nådd 16 37 tonn mot 9 380 tonn i fjor og 1 91 tonn i 1966 samtidig. Det er hengt 808 tonn, satet 8 55 7 tonn, iset m. m. 454 tonn og fietert 4 418 tonn, produsert damptran 6 089 h, satet av rogn 845 h (derav 658 sukkersatet) samt iset m. m. 3 099 h mot i fjor henhodsvis 164 4 59 316 641 3 043 486 (31) 87. SørHegeandSørTrøndeag: I dette distrikt be det i uken som endte 7. januar andet 309 tonn fisk, hvorav 6 tonn torsk, 1 tonn sei, 8 tonn yr, tonn ange, tonn båange, tonn brosme, 8 tonn hyse, O tonn kveite, tonn rødspette, 4 tonn uer og 3 tonn diverse fisk. Levendefisk: Fra Levendefiskagets distrikt be det i uken ført ti Trondheim 8 tonn evende torsk, ti Bergen/Hordaand 7 tonn. Sistnevnte mottok dessuten fra Sogn og Fjordane 6 tonn evende torsk. I Hordaand be evendefiskutbyttet på 7 tonn, at 79

Fisk brakt i and i Vesteråen NordHegeand itiden 1. januar 0. januar 1968.1 Uken ti 0/1 1968 I at pr. 13/1 1968 I at pr. 0/1 1968 Mengde Fersk Fryst tonn tonn tonn tonn Anvendt ti Sat Heng ing ing tonn 64, 48 565 \1 087 355 131 941 4791 9661 3861 1'43961 541104410531 741 1 Iføge oppgaver fra Råfiskaget, Svovær. Her Oppme matikk ing tonn tonn 9 Dessuten av sjøtivirket fise pr. 13/1 8 tonn tørrfisk. pr. 0 f 13 tonn tørrfisk. torsk, og i Rogaand hadde en evendefisk O tonn. Møre og Romsda: Nordmøre hadde i uken som endte 7. januar 150 tonn fisk, hvorav 63 tonn torsk, 56 tonn sei, 9 tonn yr, 3 tonn ange, 4 tonn brosme, 7 tonn hyse, tonn kveite, 4 tonn hå og tonn diverse fisk. Om fisket i seve beretningsuken medes det at småtråere andet 15 fangster på 7 ti 0 tonn, i at 30 tonn småsei fra Eggekanten og at snurpebruk hadde 7 småseifangster på 3/1 = 45 tonn. Sunnmøre og Romsda meder om ukefangst på 4 7, tonn. Det er garnsei, som er det dominerende eement med 0 tonn. Dette fiske har gjort en begynnese med fangster først og fremst på Aktivnesset. Dessuten be det andet 1, tonn yr, 1,4 tonn ange, 1 tonn hyse, 11,5 tonn hå og tonn diverse. Med hensyn ti skreiutbyttet henvises det ti beretningen herom. Sogn og Fjordane: Det be andet bra med garnsei og atskiig pigghå. Det be tatt forhodsvis bra håfangster på vanige fet de feste dager. Ukefangsten i at be på 008 tonn, hvorav 6, tonn torsk, 0,6 tonn hyse, 33,9 tonn sei,,5 tonn yr, 9,5 tonn ange, 11 tonn brosme, 0,4 tonn kveite, 0,3 tonn fyndre, 0,4 tonn skate, 0,3 tonn havå, 4, tonn diverse fisk og 60 tonn pigghå. Hordaand hadde ukeutbytte på 18 tonn, hvorav 7 tonn evende fisk samt av død 5 tonn sei og yr, tonn torsk, tonn ange og brosme, tonn diverse og 3 tonn hå. ' 7 16 Fisk brakt i and i området SørHegeand SørTrøndeag i tiden 1. ja11uar 7. januar 1968. 1 Fiskesort Skrei.... Annen torsk... Sei.... Lyr.... Lange.... Båange.... Brosme.... Hyse.... Kveite.... Kødspette.... Marefyndre... Uer.... Steinbit.... Skate og rokke. M d Ising eng e Satonn 418 93 14 3 64 7 6 og.fry ting, smg tonn tonn 93 3 33 7 14 59 7 6 Anvendt ti Hen Her~Fiskeme me og ging tikk dyrefor tonn tonn tonn uken av diverse Håbrann.... Pigghå.... Makrestørje.., Annen fisk... 4 I at....... 635 «8/1 1967 760 «9/1 1966 793 4 44 414 641 96 53 3 6 3 30 154 9 34 306 4 11 138 1 I føge oppgaver fra Norges Råfiskag, Trondheim. Lever 04 h. I Rogaand be det tatt 80 tonn fisk, hvorav 70 tonn be andet søy et og O tonn evert i evende stand. Skagerakkysten: Her hadde en 60 tonn fisk. Osofjorden: Fjordfisk meder om fiskemottak på 11 tonn. Makrefisket: Det be tatt noen få snurpefangster i Nordsjøen og av disse be 4 7 tonn evert ti bedre anvendese og ca. 400 h ti me og oje. Det var dårig vær. Skadyr: Av reke hadde Fjordfisk 3,5 tonn kokte og 3 tonn rå, Skagerakfisk 6 og 7 tonn, Rogaand Fiskesasag 17 og 3 tonn. Enn videre meder Troms om 4 tonn og Finnmark om 13,7 tonn. Sid, brising og øyepå. Feitsid og småsidfisket: NordNorge meder om utbytte på 333 h på Sobergfj ord i Troms og om 311 h på Hegeand. Siden er av gruppe I og nyttes ti me og oje. 80

Fisk brakt i and i Møre og Romsda i tiden 1. januar 7. januar 1968. Fiskesort Mengde Anvendt ti Hen me og Ising Fiske Saog frysing tikk for Her meting ging dyre tonn tonn tonn tonn tonn tonn Skrei... Annen torsk... 85 500 105 7 40 Sei... 1189 390 536 157 106 Lyr... 15 15 Lange... 67 65 Båange... Brosme... 5 4 13 35 Hyse... 73 73 Kveite... 15 15 Rødspette... Marefyndre... Å... Uer... 1 1 Steinbit... Skate og rokke. Håbrann... Pigghå... 47 47 Makrestørje... Annen fisk... 0 0 Hummer... Krabbe... 5 5 I at... 4 338 1074 719 199 40 106 Herav: Nordmøre... 1197 304 588 199 106 Sunnmøre og Romsda... 3141 770 3 131 40 I at 8/1 1967 s oo7 11 751 1 48 1 98 80 «9/1 1966 4 578 11 734 1 633 86 15 1 Etter oppgaver fra Norges Råfiskag, Sunnmøre og Romsda Fiskesasag. Omfatter også fisk fra fjerne farvann. Satfisk er omregnet ti sød hodekappet vekt ved å øke satfiskvekten med 7%. Lever 118 h. 3 Herav 118 tonn satfisk ::>: 01 tonn råfisk. NordTrøndeag: Det be tatt opp 94 h, hvorav ti hermetikk 198 h, frysing 150 h og me og oje 596 h. Mesteparten be fisket i Vikna. BuhomsråsaStad: Her hadde en vesentig i Trøndeag utbytte på 513 h feitsid og 79 h småsid. Ti me og oje evertes henhodsvis 494 h og 88 h. Av feitsid satet en 7 h, mens 6 h gikk ti agn og 7 h ti innandet. Av mussa gikk 7 04 h ti hermetikk. Sør for Stad hadde en 480 h småsid ti hermetikk. Denne var bitt fisket i Osofjorden... f. G. nr. 6, 8. februar 1968 Fisk brakt i and i Socn og Fjordane i tiden 1. januar 7. januar 1968. 1 Fiskesort T orsk... Sei... L L yr... ange... Brosme... H yse... Uer... Kveite... Rødspette.. Skate... Pigghå... Makrestørje Å... Havå.... Hummer... Krabbe... Annenfisk.. I at tonn 40 53 11 8 6 6 3 166 I at... 1 679 «pr. 8/167 1 831 «pr. 9/166 01 Av dette ti Ising og. heng~ her opp. satm... frysmg g mg metikk mamg tonn tonn tonn tonn tonn 113 89 53 11 8 6 6 3 166 376 3031 1 1 16 091 1 1 1653 368 1 Etter oppgave fra Sogn og Fjordane Fiskesasag. Lever 3 h. Fjordsid: Ukeutbyttet be 14,5 tonn i Fjordfisks og O tonn i Skagerakfisks distrikt 4,5 tonn, hvorav 3 tonn ti me og oje, resten ti innenandsbruk. Brising: Det pågår fremdees fiske i Osofjorden og ukefangsten oppgis ti 8 000 skjepper, som at be evert ti hermetikk. Dispensasjonen fra fredningsbestemmesene utøper 15. februar. Nordsjøen: Det er medt om sideutbytte 099 h, at ti bedre anvendeser samt om makreutbytte på 4 7 tonn ti bedre anvendese og 500 h ti me og oje. Storsidfisket vi formentig være i gang omkring 10.11. februar. Det medes at siden går mot kysten. Øyepå: Nord for Stad hadde en 8 h og sør for Stad 399 h. Summary. The reports te of good or reasonabe good weather from Sogn and northwards ;in the week ending F ebruary 3rd. 81

F. u Fisket etter sid og industrifisk samt brising og makre uken 7/1 3/ og pr. 3/ 1968. eitsidfiskernes Sagsag, arstadkontoret (Grense Jakobsev B uhomsråsa) Feitsid... Småsid... Lodde... Øyepå... 'fobis... I at.... Feitsidjiskernes Sagsag, Trondheimskontoret. (BuhomsråsaStad) Nordsjøsid... Feitsid... Småsid... Øyepå... To bis... I at.... / Noregs Sidesasag (Sør for Stad) Nordsjøsid... Feitsid... Småsid... Øyepå... To bis... I at... I at: Nordsjøsid... I uken I at Fersk, ising Frysing H H H H 544 36 130 997 10 07 = 5411 46 01 513 9641 79 8 544 8 3331 3~! Brukt ti S Jf Henne~ Dyre og Me og Eksport nnen. Konsum Agn a mg tikk fiskefor oje 10 8391 099 1 1911 15 50 480 171 O 19 399 607 ~ 9881 6 0541 15 701 099 15 zso Feitsid... 3 067 38 3 71 1 1911 H H H H H H 84 11 65 35 030 3 107 6 965 u 3 371 1 41 995 14 16 109 11 585 13 55 5 76, 88 66! = 46 85 141 5 8381 4 53 191 = 1501 618 553 4 6 56 045 1~1 _, 618\ 5531 5o 6 665 6181 ~ 553 4 60 840 g~, 377 = 36 615 Småsid... 69 0 743 0 13 10 940 9 67 Vintersid... Isandssid... Fjordsid... 63 554 5 = ~ = ~i 3 Sid i at 1... 7 6981 80 7111 14061 50 894 68 997 34 546 9 47 9 193 14 885 57 557 773»» pr. 4/67 Lodde... 1 4~1 9~1 15 701 7931 6181.35 546 351 1 55 11 3171 Øyepå... 330 Tobis... = = = = = =! >~Itp;.'4;.:_ 6 7... 471 9381 = = = = = = 881 6 1 o 6081 330 3 646 513 133 Brising, skjepper.. 8 000 38 980 7301 000 36 50» pr. 4/67 051 051 Mak~e, tonn s... 11 806 53 51 7 373 31 14 53 11 5 83 )) pr. 8/167 56 556 31 3 43 655 150 80 55 03 1 Da summen også tar med vintersid, isandssid og fjordsid er den ikke i samsvar med summen av mengdene under de oppførte omsetningsag. Ti ansjos. 3 Pr. 7/1. Good catches of spawning cod are anded from the Lofoten waters and from waters off Vesteraaen and Troms. In Finnmark 491 tons of wet fisk incuding as o 990 tons of c od were anded. Troms had andings of 44 tons of spawning cod and 450 tons of other wet fish. The Vesteraaen district had 038 tons of spawning cod and the Lofoten distri~t 66 tons. The tota andings of spawning cod and Finnmark c od amount so far to 16 37 tons compared with 9 380 tons ast year and 1 91 tons in 1966. 808 tons of the andings were sod for drying, 8 8 557 tons for sating, 454 tons for icing and 4 418 tons for fieting. Last year's comparative figures were: 1164 4 59 316 641. The traditiona saithe fishery with nets has begun on the grounds off the Møre coast. About 0 tons were anded on Sunnmøre and 330 tons in Sogn og Fjordane. The atter district had among other andings aso 60 tons of dogfish. From other fisheries and fisking fom other districts there is nothing more to be be reported.

Rapport nr.. om skreifisket pr. 3. februar 1968. Anvendese Anta Lever Rogn Distrikt fangst Kg fisk pr. Tran fiske Anta fangst Heng Sa Fersk Fi ete tran Sa Fersk Uke Tota Damp ti mann h ever prosent far kos ing ting ring ter annen tran ting m.m. tonn tonn tonn tonn tonn tonn h h h h Finnmark, vinterf. 990 38 130 4674 691 1130 57 748 5 7 Troms... 144 8501300 50 184 079 4 985 340 3 433 19 9931 1318 069 93 1109 Lofoten opps.d... 66 7601180 51 879 641 981 8571 1467 404 53 739 77 575 73 Lofoten for øvrig.} 038 650900 5060 46 156 3 97 317 495 10 383 34 Vesteråen... 7481 381 113 051 Hegeand, Saten.. 63 117 5 51 41 6 NordTrøndeag... SørTrøndeag... Møre og Romsda. 183 10001100 50 14 339 183, 3 50 38 109 51801 1 1 7791 6 617116 371 1 808j 8 5571 1 4541 4 4181 6 0891 1 11841 8451 3 3 099 = Sammenikning med tidigere år 4 1511 = År Tonn søyd torsk Anvendese torsk Finnmark Lofoten Hege Nord Sør Vin~ Vår Møre Troms and Trøn Trøn Lofotens for øvrig og ter. opps. d. og Vester Roms fiske fiske Saten deag deag 1 åen Henging Sating Fersk Fiet Tis. ering da tonn tonn tonn tonn 1968 ti 3/ 4 6741 4 9851 981 3 97 117 183 16 371 808 8 5571 1454 4418 1967 4 / 63 1387 84 109 15 9 380 1164 4591 316 641 1966 5 / 3 491 3 357 1 844 4 040 7 153 1 91 1907 5 656 1443 3 906 1965 6/ 3 478 1591 3 439 37 186 8 991 1136 453 116 3 86 1964 1 / 1537 348 56 119 60 314 388 466 09 1963 / 197 408 651 8 101 465 450 380 574 061 196 3/ 4176 1868 519 1369 1961 4/ 5 466 9 7 961 91 317i 770 196 1681 1448 495 154 1144 74 4 979.f: 678 1845 1960 6/ 3440 533 17431 177 109 164 8 761 1349 3 63'! 3 780 1959 31/1 348 609 618 1465 5 040 119 1461 p95 1 Det oppgis at everen er sogt fersk eer ti hermetikk. Herav sukkersatet 658 h, hvorav i Vesteråen 95 h og Lofoten 563 h. 3 Herav ti hermetikk 817 h, hvorav i Vesteråen 548 h, Lofoten 1 h og Møre 48 h. 4 Herav 49 tonn ti hermetikk. Regueringsbestemmeser for sefangst i 1968. Ved kongeig resousjon den 19. januar 1968 i medhod av ov av 14. desember 1951 om fangst av se er fastsatt såydende bestemmeser om fangst av se og kappmyss i 1968: I På Newfoundfetet er det i sesongen 1968 forbudt å fange eer drepe grønandsse og kappmyss i tiden før. mars, k. 6.00 oka tid og etter 5. apri, k. 4.00 oka tid. I I de nordige farvann øst for Kap Farve: I Danmarksstredet, Vesterisen og N m disen er det i sesongen 1968 forbudt å fange grønandsse og kappmyss før 30. mars k. 07.00 GMT og etter 5. mai k. 4.00 GMT. I Østisen er det i sesongen 1968 forbudt å fange grønandsse og kappmyss før 0. mars k. 07.00 GMT og etter 30. apri k. 4.00 GMT. Det er i sesongen 1968 forbudt for norske fartøyer som ska drive sefangst i V esterisen å avgå fra Norge før. mars k. 08.00 norsk tid. Med Vesterisen forstås i disse bestemmeser drivisområdet utenfor ØstGrønands kyst meom 70 nordig bredde og en inje trukket fra Kap Nord (Horn) på Isand rettvisende vest ti et punkt 66 8' nordig bredde og 30 vestig engde og herfra i en rett inje ti midt i Storfjordens munning (Grønand). I Øst for 0 østig engde (Østisen) er i sesongen 1968 fangst av grønandsse og kappmyss tiatt bare for personer og seskaper med fartøyer på 00 bruttotonn og derunder, som har detatt i sefangst i området i 1966. Fiskeridepartementet kan, når særige forhod er ti stede, dispensere fra denne bestemmese. Fangsttiatese fra fiskeridirektøren ska foreigge om bord på fangstfartøyet og ska forevises ved utkarering fra norsk havn. Søknad om fangsttiatese med nødvendige oppysninger må innsendes ti fiskeridirektøren gjennom fiskeriinspektøren. Fartøyer som driver fangst i Vesterisen har ikke adgang ti å deta i Østisen i samme sesong. 83

Makrefisket. 1 Anvendese i tiden 1967 1966 i at i at 1/17/1 7/1 pr. 8/1 tonn tonn tonn Fersk innenands... 7 7 3 Fersk eksport.... 57 Frysing, rund... 6 6 43 Frysing, fietert... Frysing, søyd... 195 367 Sating... 14 14 00 Hermetikk... 19 53 S Agn... 68 31 691 Dyre og fiskef6r... 11 11 Røking... Me og oje... 11486 5 83 56 673 Diverse... I at 11 806 53 51 58 139 1 Etter oppgaver fra Norges Makreag SfL. Levert ti sidemeindustrien. IV Det er i sesongen 1968 forbudt å foreta fere enn en fangsttur ti fangstfetene i Vesterisen og Østisen. Fiskeridepartementet kan dispensere fra denne bestemmese. Sik dispensasjon kan bare gis i de tifee et fartøy på grunn av tvingende omstendighet må forate fangstfetet uten å ha oppnådd tifredsstiende fangstresutat. V Føgende bestemmeser om utøvese av sefangst gjeder for ae fangstfet: 84. Det er forbudt å fange eer drepe voksen grønandsse i ungeegrene.. Det er forbudt å bruke fy eer heikopter ti fangstformå. Fy eer heikopter kan dog nyttes fra and for speidingsformå på fangstfetene ved Newfoundand. 3. Sefangerne må under fangsten utvise den største hensynsfuhet og anvende humane fangstmetoder for å hindre unødvendige ideser for dyrene. 4. Det er forbudt å fange eer drepe se ved bruk av ine, garn, saks, ruse eer annen form for fee. Kun føgende våpen er tiatt: a. Rife med kaiber 6,5 mm eer større og med ammunisjon med ekspanderende kue og ansagsenergi på minst 00 kgm på 00 m hod. b. Køe (kubbe) aget av hardved, 6070 cm ang. Binst have kubbens engde ska ha en diameter på 5 cm eer mer. c. «Hakapik» med treskaft som er fra 11 O cm ti 150 cm ang og har en diameter på 3 cm ti 5 cm. «Hakapiken» må ha en j ernsko, som veier minst 400 g og er forsynt med en 1 18 cm ang svakt bøyet pigg og en 5 cm ang butt tapp. J ernskoen ska være forsvarig festet ti skaftet. V ed anvendese av køe eer «hakapik» ska seen sås bare i forreste de av hodeskaen (pannen). Det er forbudt å så dyr på andre deer av kroppen. Saget ska være kraftig nok ti å knuse hodeskaen. 5. Det er forbudt å feste krok eer renneøkke i se eer å stikke, snitte eer begynne å få se før dyret med sikkerhet er drept. 6. Skinn av drepte grønandsse og kappmyss ska så vidt muig bringes ti fangstskuten innen 4 timer fra den dag seen be drept. Fangsten ska ikke gjenopptas før det er foretatt hva som er muig for å bringe skinnene om bord eer med mindre fartøyet eer en de av besetningen er i arbeid med å same inn skinn. 7. Skipperen på sefangstfartøyet ska påse at fangerne overhoder foranstående bestemmeser om fangstredskaper, fangst og aviving av se. VI For å påse at bestemmesene i denne resousjon overhodes, kan Fiskeridepartementet oppnevne inspektører. Inspektørene ska ha rett ti å foreta inspeksjon av fartøy og redskaper og på fetet kontroere bruken av fangstredskapene og eers foreta det som er nødvendig for å påse overhodesen av de gjedende regueringsbestemmeser. På grunnag av internasjona avtae kan Fiskeridepartementet i medhod av 7 i ov av 17. juni 1966 om Norges fiskerigrense også gi utenandske inspektører bemyndigese ti å foreta sik inspeksjon av norske fangstskuter og fangstmetoder og dessuten påegge norske inspektører å inspisere utenandske fartøyer og fangstmetoder. Skipperen eer annen ansvarshavende om bord i fartøyer som detar i sefangst ska gi inspektøren adgang ti fartøyet og eers være behjepeig med at inspeksjonen kan bi utført tifredsstiende. Nærmere instruks for inspektørene fastsettes av Fiskeridepartementet. VII Den som forsettig eer uaktsomt overtrer bestemmesene i denne resousjon eer medvirker herti, straffes overensstemmende med 6 i ov av 14. desember 1951 om fangst av se med bøter eer fengse innti 3 måneder. Uovig fanget se kan inndras ved dom uten at straffesak behøver å være reist eer å kunne reises mot noen. Fartøy og fangstutstyr kan på samme måte inndras, når rederen, skipsføreren eer fangstederen er straffskydig etter denne bestemmese. I stedet for fangst, fartøy eer utstyr kan verdien av samme het eer devis inndras. VIII Denne resousjon trer i kraft straks. Samtidig oppheves kongeige resousjoner av 19. februar 1965 med senere endring og av 10. februar 1967.

Isandsk skipsbygging. Skipsbyggingsindustrien i Isand har i de siste totre år hatt en betydeig fremgang, og beskjeftiger nå omkring 450 mann. Særig synes byggingen av ståskip å være kommet godt i gang. I årene 1966 og 1967 be det fra isandske verfter evert 10 ståskip på tisammen ve 800 brt. Herav var 8 fiskeskip på tisammen ca. 600 brt. i størresen fra 00 ti 400 brt., bortsett fra to skip på henhodsvis 460 og 50 brt. evert i 1967 fra Sippstødin i Akureyri. Disse er de største ståskip som hitti har vært bygget i Isand. Av treskip er det i de to siste år evert 4 på tisammen nær 100 brt. derav, hver på 35 brt., fra samme verft. Ståskipsverftene beskjeftiger for tiden ansagsvis 350 mann, og treskipverftene omtrent 100. Stor uenighet i Isand om fiskeprisene for 1968. Næringens probemer. Overprisnevnden for fisk som består av to representanter for fiskekjøperne, en for fiskebåtrederne, en for fiskerne og med direktøren for Isands økonomiske institutt, Jonas Haraz, som formatm har siden juetider hatt bortimot dagige møter for å forsøke å oppnå enighet om fiskeprisene for 1968. Nevndens avgjørese skue egentig ha foreigget før årsskiftet, men den har gjentatte ganger måttet be om utsettese, og det skue vise seg at det denne gang ikke var muig å oppnå sev en fertasbesutning i nevnden. På nevndens møte den 15. januar be derfor fiskeprisene for 1968 avsagt av formannen aene, idet noen avstemning overhodet ikke kom i stand. De nye priser igger i gjennomsnitt O Ofo over de priser indusive de offentige tiskudd som gjadt i 1967. Prisene er ennå ikke offentiggjort for de forskjeige kvaiteter og sorter. Forskjeen i nevndmedemmenes standpunkt ti de nye priser var meget stor: KjøjJemes representanter krevde en jj7'isnedsettese på 5 Ofo i forhod ti i fjor, Fiswmes representant krevde en forhøyese på 0 Ofo, Redernes representant krevde en forhøyese på 14 Ofo. Partenes erkæringer i forbindese med prisfastsettesen gir en de oppysninger om bakgrunnen for deres standpunkter og de vanskeigheter næringen befinner seg i og ska derfor gjengis i utdrag. KjøfJernes representanter fremhoder: Nøyaktige undersøkeser vedrørende fryserienes driftsresutater viser at disse bedrifter tisammen manget 80 mi. is. kroner for å dekke bokførte avskrivninger og renter i 1966. Ae de oppysninger som foreigger for driften i 1967, viser at dette år vi gi et meget dårigere driftsresutat enn i 1966, og mange av fryseriene er nå i en sik prekær kapitamange at de ikke vi kunne påbegynne ny sesong uten støtte utenfra. Det er nå bitt kart at det ene av fryserienes hovedmarkeder, SovjetUnionen, vi betae avere gjennomsnittspriser i 1968 enn i 1966, ti tross for devaueringen av den isandske krone. Det annet hovedmarked, USA, betaer foreøpig itt høyere priser etter devaueringen enn i 1966, men utsiktene på dette marked er meget usikre, og at tyder på at prisene der vi fae etter hvert som de stadig økende tiførser gjør seg gjedende. Dette vi på den annen side kunne ette situasjonen på det europeiske marked, som nå kjennetegnes av store avsetningsvanskeigheter og ave priser. Det kraftige prisfa på fiskeme og oje har medført at prisen på fiskeavfa som everes fra fryseriene ti mefabrikkene er bitt betydeig redusert. Dette gir seg særig utsag ved uerfietering, hvor avfaet representerer 70 /o av fiskens rund vekt. I øpet av siste år be tørrfiskmarkedet i Nigeria stengt, og det er ingen utsikt ti at dette vi bi åpnet igjen i nærmeste fremtid. Lagrene av Nigeriafisk i Isand og i Norge var ved årsskiftet større enn ett års sag ti dette marked. Det er derfor små muigheter ti å få sogt den Nigeriafisk som vi bi produsert i 1968 før tidigst en gang i 1969 eer senere. På grunn av prisfaet på fryseriprodukter og stengningen av Nigeriamarkedet må man gjøre regning med en betydeig stigning i produksjonen av kippfisk, både i Isand og i utandet, hviket vi medføre økende sagsvanskeigheter med derav føgende prisfa. Ovennevnte forhod gir ingen grunn ti å anta at de prisfa som har funnet sted siden 1966 er bitt oppveiet ved devaueringen av kronen. For å rette opp de tap industrien har hatt de siste par år kompensere de økninger i driftsomkostningene som har funnet sted og de prisstigninger som føger av devaueringen, samt de tiskudd fryseriene, kippfisk og tørrfiskprodusentene tidigere har oppebåret, er fiskeriindustrien derfor denne gang nødt ti å kreve en reduksjon i råstoffprisene. Fiskernes representant uttaer at hans krav om en 0 Ofo økning i fiskeprisen ikke må ses som et uttrykk for hans mening om hva industrien er i stand ti å betae i den aktuee situasjon. Hans krav er basert på hva fiskefåten må ha for å kunne oppretthode norma drift, samt på hva som må betaes ti fiskerne for å gi dem noenunde tifredsstiende betingeser og få dem ti å stå om bord. Når redernes representant og han sev denne gang ikke, sik som tidigere, hadde kunnet avgi en fees erdæring, skydtes det at rederne denne gang hadde fremsatt krav om at størsteparten av den økning i fiskeprisen som måtte bi vedtatt, skue gå ti rederne, og ikke fordees på redere og fiskerne etter samme forhod som ved tidigere forhøyeser. Redernes representant viser ti at det Økonomiske Institutt har beregnet at fiskeprisen, måt med samme fiskemengde som i 1966, måtte gi båteierne en merinntekt på 56 mi. is. kroner i 1968 for at båtene i gjennomsnitt skue kunne dekke sine kostnader. Da regjeringen imidertid har gitt øfte om at en de av den kostnadsstigning som skydes devaueringen vi bi godtgjort båteierne på annen måte enn gjennom fiskeprisene, kunne hans forsag gå ut på 14 Ofo økning i fiskeprisen. Dissensen med fiskernes representant skydtes at denne ikke hadde viet anerkjenne båteiernes behov for særig kompensasjon for den kostnadsøkning som skydes devaueringen, og at han hadde viet gå med på en fiskepris som vie ha gitt båtene et betydeig dårigere driftsgrunnag enn det som nå vi bi tifee ved den foretatte prisfastsettese og regjeringens øfte om spesiee titak for å kompensere kostnadsøkningen på grunn av devaueringen. Nevndens formann sier i sin erkæring at det adri tidigere hadde foreigget et så omfattende og detajert tamateriae ti støtte for nevnden ved fastsettesen av fiskeprisene som denne gang. Dette tamateriae omfatter skips og fryseriregnskaper samt skatteoppgaver for 1966, og på grunnag av disse hadde det Økonomiske Institutt foretatt inntektsberegninger for skip og fryserier i 1968. Det var i nevnden ikke fremkommet innvendinger mot dette tamateriae, hverken når det gjadt regnskapene eer beregningene, bortsett fra at representantene for kjøperne hadde beregnet eksportprisene for 85

1968 noe avere enn de som gjeder for tiden og som Instituttet har agt ti grunn for sine beregninger. Det har ved tidigere prisfastsetteser vært tatt hensyn ti nødvendigheten av å få torskefiskernes ønnsbetingeser ti å føge med betingesene i andre yrker, noe som imidertid stort sett ikke hadde ykkes. De samme hensyn hadde gjort seg gjedende også denne gang. Likeedes har økningen i utrustningsomkostningene på grunn av devaueringen samt inntektssvikt på grunn av minkende fangster i 1966 og 1967 nødvendiggjort en forhøyese av fiskeprisene. På den annen side gjør de gjedende fordeingsavtaer meom rederne og fiskerne at rederne ikke vie ha fått godtgjort omkostningsøkningene på grunn av devaueringen uten en så drastisk økning av fiskeprisene at det vie ha forrykket inntektsforhodene meom fiskerne og de andre yrker og angt overgått hva industrien vie ha kunnet betae. Fryserienes stiing, som var god i 1964 og 1965, forverret seg sterkt i 1966 og 1967 på grunn av den innenandske omkostningsøkning, sviktende råstofftigang og sterkt faende eksportpriser. Sev om det nå har vært en iten prisstigning igjen på USAmarkedet, er utsiktene der meget usikre, og på Sovjetmarkedet har prisene fortsatt med å fae. Av disse grunner vi fryseriene ikke kunne betae høyere råstoffpriser enn de som nå gjeder, når de nå attpåti må betae de prisforhøyeser som oppstår ved at de offentige pristiskudd som hitti har vært gitt faer bort. Under hensyntaken ti de foreiggende omstendigheter forsøkte formannen å oppnå enighet i nevnden om en viss forhøyese av fiskeprisene, idet det samtidig. be gjort kart, at spesiee titak vie bi satt i verk fra det offentiges side ti støtte for rederne, i form av tiskudd ti betaing av renter og avdrag av ån, som bidrag og tiskyndese ti en modernisering av torskefiskefåten. For fryseriindustrien be det ikeedes gjort kart at staten vie oppretthode sin støtte ti rasjonaisering og finansie sanering av industrien, samt at den i noen utstrekning vie få kompensasjon for forhøyesene i råstoffprisen og faet i eksportprisene. Ti tross herfor viste det seg umuig å komme ti enighet i nevnden, og formannens avgjørese om de nye fiskepriser be derfor tatt i medhod av de aminneige reger når det foreigger dissenser. Fiskebåtredernes Landsforbund vedtok på generaforsaming med 387 mot 65 stemmer og godta de nye priser. I en redegjørese for vedtaket heter det at dette be gjort av hensyn ti den vanskeige økonomiske situasjon andet befinner seg i, og ti tross for at de nye priser ikke vi gi rederiene fu kostnadsdekning. Forbundet setter imidertid sin it ti at øftet om tiskudd fra det offentige ti dekning av renter og avskrivninger vi gi den nødvendige kompensasjon. Fryseriene oppretthoder imidertid den mottaksstopp som har vært i kraft siden nyttår, og vi ikke gjenoppta produksjonen før det økonomiske driftsgrunnag er sikret. Det gågår i disse dager forhandinger meom representanter for fryseriene og staten om dette. Fra vesttysk satsidmarked. På grunn av tiførser før nyttårsskiftet er fusid på ny å få på markedet for oggersatsid, oppyses det i en meddeese fra Deutsche Heringshandes Geseschaft i «AFZ» av 16. januar. Det dreier seg om de av forbrukerne foretrukne større og mindre sorteringer. Da en fortsatt kan regne med tigang er det sannsynig at den ivige etterspørse så omtrent kan bi dekket. Kvaiteten av den tibudte vare er meget god. For den i fjor fremstiete famiieeske innehodende etter vag 1, 14 eer 16 stk. satsid viser det seg å være økende interesse. Av Yhen (tomsid), som gjerne brukes ti saatfremsti111ng i industrien og i hushodningene, er det nå bare ti disposisjon små partier av småfaen vare. Færøyske fiskeeksportta. Av pubikasjonen «Faroes in Figures», som utgis av færøyske banker og fiskeeksportinstitusjoner fremgår det at «Færøyanes satfiskeksport i tiden. januar 30. september 1967 utgjorde 0 10 tonn ti verdi 50, mi. d. kroner sammeniknet med 14 089 tonn ti 36,8 mi. d. kroner i samme tidsrom av 1966. Eksportens fordeing på and var føgende: Danmark 113 mot 345 tonn, Norge 671 mot 1194 tonn, U. K. 97 mot 056 tonn, Spania 6 061 mot 3 887 tonn, Itaia 9 743 mot 6 46 tonn, Grekenand 605 mot 180 tonn. Kippfiskeksporten i samme tidsrom utgjorde 161 tonn, verdi 9,8 mi. kroner mot 097 tonn, verdi 5, mi. kroner i de første 9 måneder av 1966. Det be sogt kippfisk ti Danmark, Norge, Spania, Itaia og Brasi. Brasi tok mesteparten, nemig 46 tonn, verdi 7 mi. kroner mot 596 tonn og,9 mi. kroner. Av frossen fiskefiet be det eksportert 6.38 tonn, verdi 9 mi. kroner mot 871 tonn, verdi 10,5 mi. kroner i de første 9 måneder av 1966. Ti USA be det eksportert 731 tonn, verdi 6,4 mi. kroner mot 015 tonn og 7,7 mi. kroner, ti U. K. 64 tonn, verdi mi. kroner mot 31 tonn og 1,3 mi. kroner, ti Tsjekkosovakia 65 tonn, verdi 0,6 mi. kroner mot 354 tonn, verdi 0,86 mi. kroner. I 1966 gikk det også mindre kvantiteter frosne fieter ti Danmark og Sverige, ingen i de første 9 måneder av 1967. Canadas fiskerier i 1967. Fiskeriminister Robichaud har i en artikke i vedegg ti «The Gazette» 0. januar gitt en oversikt over Canadas fiskerier i 1967. 1967 karakteriseres som et godt gjennomsnittsår. De foreøpige oppgaver viser en totafangst på,3 miiarder bs. ti en ansått førstehåndsverdi av 147 miioner doar. I rekordåret 1966 var de tisvarende ta henhodsvis,5 miiarder bs. og 16 miioner doar. For syvende år på rad steg utbyttet av fiskeriene på Atanterhavskysten. Den samete iandførte mengde utgjorde 971 miiarder bs. med en førstehåndsverdi av 99 miioner doar. Størst økning viste sidefisket med en samet iandført mengde på 0,67 5 miiarder bs. Den samete iandførte mengde på Stiehavskysten utgjorde 0,318 miiarder bs. ti en førstehåndsverdi av 4 7 miioner doar. Dette er en ganske betydeig tibakegang sammeniknet med taene for 1966 som var henhodsvis 0,57~ miiarder bs. og 61 miioner doar. Tibakegangen skydes først og fremst det dårige sidefiske, men man hadde nedgang både for aks (co ho, pink and chum samon) og kveite. Fiskeriministeren registrerer at det har vært en stigende interesse for fiskeproteinkonsentrat som næringsmidde i 1967. I oktober arrangerte FederaProvincia Atantic Fisheries Committee en konferanse om fiskeprotein. I konferansen som be arrangert i Ottawa, detok mer enn 00 spesiaister fra Canada og USA. De emner som be drøftet omfattet b. a. produktets sammensetning og næringsverdi, kvaitetsstandarder, næringsmiddeovgivning: i forbindese med produktet og Canadas fremtidige roe i forbindese 86

med dekningen av verdens proteinbehov. For første gang kommer man nå ti å drive fangst på tunfisk med utgangspunkt på Canadas østkyst. I St. Andrews, New Brunswick, er det bygget en hermetikkfabrikk for tunfisk. Fem spesiabyggete båter med en stykkpris på,8 miioner doar ska forsyne fabrikken med råstoff. Båtene er på 440 tonn. Man regner med at båtene vi måtte tibakeegge ve 4 500 mies under hver fangsttur. Omsetningen på de fire vesttyske markeder for satvannsfisk i 1967. «AFZ» (6. januar) innehoder en tabe over omsetningen på de fire vesttyske hovedmarkeder for satvannsfisk i fjor. I en oppstiing nedenfor vises totasummen for ae fire under ett: Mengde Verdi Landingenes art: tonn OOODM Auksjonsomsetning av ferskfisk og sid.... 83 681 00 716 Industrifisk.... 30 857 963 Dypfrossen fisk 66 467 90 138 Satfisk.... 108 961 Fiskeme 074 13 090 Levertran og presstran 4 95 600 Diverse andinger fra tyske fiskefartøyer 6 36 5611 416 465 318 079 Import: Fersk fisk 178 383 Frossen fisk.. 34 56 7 539 Fersk sid.. 7 756 68 Frossen sid.. 4 43 7 54 Industrifisk.. 6 044 604 Diverse.... 447 575 75 105 18 857 Tota............ 491 570 336 936 Når det gjeder importen er verdien av denne ikke innbefattet i taene for Hamburgs vedkommende, hvor den importerte kvantitet beøp seg ti i at 47 354 tonn. Av auksjonsomsetningen av ferskfisk og sid på 83 681 tonn, be 51 645 tonn sogt som sådan, 5 543 tonn be stående usogt, 960 tonn be utsortert, 5 533 tonn besagagt, hviket vi si at 3 036 tonn be usogt som fersk vare betraktet. Lovende forsøksfiske etter hestereker fra Esbjerg. Forsøksfisket etter hestereker utfor kysten fra Esbjerg ti Havneby har gitt absoutt ovende resutater, og ert av hovedmennene bak fisket, direktør Tage Sørensen, nærer gode forventninger ti at det vi ykkes å få startet et hesterekefiske, som vi bi ti gavn både for Esbjerg og Havnebyfiskerne, beretter «Dansk Fiskeritidende» (6. januar). Forsøksfisket er bitt drevet av Esbjergkutteren «Centrum», og en har både anvendt den tradisjonee bomtrå og en særskit skovtrå, som be utviket okat. Hestereker er en gruntvannsform, hvorav bant annet tyskere og hoendere tar store mengder. De finnes også i norske farvann. Maksimaengden er 8 cm. De store bir frasortert og benyttes ti konsum, de små bir oppmat og brukes ti hønsefor. (Red.'s hem.). Britiske havnereservepriser på fisk økes. Iføge «Fish Trades Gazette» (0. januar) har British Trawers' Federation meddet at reserveprisene ved auksjonssag i havnene vi bi økt fra 9. januar. Økningen er beregnet på å kompensere for avskaffesen av ojepåegget på 3/6 pr. kit ved førstehåndssag, som trådte i kraft 9. januar, og devis for å overvinne kostnadsøkninger som er fugt i devaueringens fotspor. Gjennomsnittsøkningen i reserveprisene vi bi /11 pr. kit, men tråerforbundet peker på at sev det nye prisnivå fremdees bare vi utgjøre ca. 7 5 Ofo av produksjonskostnadene. Forbundet fremhodt for øvrig i sin meddeese b. a. at «vesentig bedrete finansiee resutater vie bi påkrevet hvis tråernæringen, spesiet distant waterseksjonen, skue kunne oppretthodes på tinærmesesverdig nåværende nivå». J. Marr & Son's «Marbean var det edende skip bant britiske fryseritråere i fjor. «Fishing News» (6. januar) skriver at dersom det fantes en Siver Cod Trophy også for fryseritråerne, vie den for 1967 ha tifat «Marbea». Siden dette 786 tonn store skip be satt i drift i 1966 har dets yteset vært bemerkesesverdig konsistente. De beste andinger har vært på over 600 tonn frossenfisk, og i første driftsår hadde det etter at å dømme den største årsfang:.t. so.n er bitt notert for noen britisk fryseritråer. Det samme har gjentatt seg i 1967. Skipets produksjon nådde opp i 3 784 tonn motsvarende 60 544 kits. Skjønt det ikke ar seg gjøre på reaistisk måte å sammenikne med andingene fra de ikke ike store ferskfisktråere, er det interessant å merke seg at fangsten igger 54 /o høyere enn de 39 4 7 kits, som ga ferskfisktråeren «Sommerset Maugham» seiren i konkurransen i fjor om Siver Cod Trophy (for øvrig for fjerde år på rad). Fangsten er også betrakteig større enn den som ga «Sommerset Maugham» seieren for første gang, nemig i 196, og utgjorde 46 557 kits. Feitsidfiskernes Sagsag Teegramadresse: Sidkontoret Hovedkontor: TRONDHEIM Teefoner: Sentrabord,,,.......... 069 Direktør Nordheim,..,.. 067 Sagsavdeing,,.,,,,,,.. 084 Hovedkontor: HARSTAD Teefoner: Nyhetstjenesten,,,..., 6 07 Kontorsjef O. Rørbakk,, 6 08 Direktør Nordheim, pers., 6 09 O. Rørbakk, privat,.,,, 61 576 Distriktskontorer: Åesund, Mode, Kristiansund N., Rørvik, Sandnessjøen, Tromsø, Honningsvåg, Vadsø Unngå ergreserreduser kostnadene Bruk tette, kontroerte SILDETØNNER O. C. AXELSENS FABRIKKER Afs FLEKKEFJORD 87

TOKT MED FjF «G. O. SARS» I NORSKEHAVET OG FARVANNET RUNDT INNLEDNING SHETLAND 0. NOVEMBER17. DESEMBER 1967 Formået med toktet var å kartegge storsidutbredesen og å registrere de hydrografiske forhod i vintersidruten meom Isand og Norge. På turen fra Isandsfetet skue en krysse farvannene vest og øst av Shetand for okaisering av sid. I programmet inngikk også eksperimentering med forskjeige typer peagisk trå. Staben fra instituttet besto av G. Vestnes, O. Chruickshank, I. Hoff, K. Lauvås, O. Martinsen og Av GUDMUND VESTNES Fiskeridirektoratets Havforskningsinstitutt og ALBERT STRØM Fiskeridirektoratet E. Movær. A. Strøm fra Fiskeridirektoratet var med som eder for eksperimentene med peagisk trå. Fartøyet be ført av kaptein D. Sætre. TOKTBESKRIVELSE Fartøyet gikk fra Bergen den 0. november. Forskjeige måter for trårigging be prøvet på Byfjorden og i Vanyvsfjorden den 0. og 1. november. Det hydrografiske programmet be påbegynt ved ved Svinøya den. november. e1 + ~3 F"ÆROYANE = so ORKNOYANE 1" 1o a 4" o 4 Fig.. Utgåtte kurser, stasjonsnett, temperaturfordeing i 4 m og sideregistreringer 4.17.desember 1967. ) hydrografiske stasjoner, ) tråstasj on er, 3) sideregistreringer. 88

Temperaturforhodene i overvintringsområdet var noe forskjeig fra forhodene ti samme tid i 1966 (VESTNES 1967). Skiet meom det kade og varme vannet å i år omkring 40 n. m. enger sør. Temperaturforhodene østover mot Norskekysten var omtrent de samme som tidigere år. Det be registrert sid i temperaturer meom 36 C. Den sida som sto engst mot sørøst i overvintringsområdet var i det varmeste vannet. Eers be det registrert 8 småstimer meom 4060 m, ca. 70 n. m. øst av Færøyane og videre 5 småstimer i omtrent samme dyp ca. 40 n. m. øst av nordspissen av Shetand (Fig. 1). En prøve på 68 sid viste at 1959 og 1960årskassene dominerte (Tabe ). Tabe. Årskassefordeing av sid fanget med peagisk trå 11. desember 1967 i posisjon N 63 57', w 8 35'. Fig.. Ekkoregistrering av sidestim med referansestrek fra tråsonde som viser tråens dybde i forhod ti sidestimen. De utgåtte kurser og stasjonsnettet meom Svinøya og ØstIsand, temperaturfordeingen i 4 m og sideregistreringene er vist på Fig.. Figuren viser også kryssingen vest og øst av Shetand og sideregistreringene i disse farvann. De akustiske instrumenter be kjørt etter føgende program: Sonar 11 KHz, skaa 0 500 eer 0 1 50 meter, sendereffekt 1/1, pus ca. 3 m/sec., forsterkning ; 18 db, AGC, ekkoodd 18 KHz, skaa 0500 meter, sender P, forsterkning S6, B og ekkoodd 30 KHz, skaa 050 og 00450 meter, sender /, pus m/sec., forsterkning ; 18 db, dempning 50 meter, båndbredde 000 Hz., svinger 3o x 30 cm. Programmet meom Møre og Isand be gjennomført under ti des meget vanskeige værforhod. I dagene meom 8. november og 10. desember varierte vindstyrken meom 8 og 11 BF. Det var også dårig vær under kryssingen vest og øst av Shetand. Toktet be avsuttet i Bergen 17. desember. OBSERVASJONER Sidestimer be registrert i området N 63 35' W 08 00' N 64 1.5' W 10 00'. I samme tidsrom registrerte det isandske forskningsfartøy «Arni Fridrikson» sid i posisjon N 65 00' W 11 00'. Disse registreringene er vist på Fig.. Sida be registrert i stimer hee døgnet, og vertikavandring be observert fra 300450 m om dagen ti 8050 m om natten. Årskasse 1964.. 1963.. 196.. 1961.. 1960.. 1959.. 1953.. 1950.. TRÅLFORSØK 0 /o 1,5 4,4 13, 30,9 47,1 1,5 1,5 Tråen som be brukt var en O X O favner «Larsen Trå». Den var tirigget med 4 dører med «brok» på 40 favner ti overdør og 41 favner ti underdør. Dørene hadde føgende dimensjoner: stk. overdører a 30 kg, 0,8 m X,4 m, stk. underdører a 70 kg, 1,08 m X 1,88 m. Nedre sjaking hadde,5 fvn. enger avstand meom dør og not enn øvre s j aking. En Furono Tråsonde, mode FNZ 5, be benyttet ti å bestemme trådypet. Dette er en frekvensmoduert trådøs sonde som arbeider etter trykkprinsippet. Den avbryter sendingen automatisk når den bir tatt opp av vannet, og starter automatisk når den kommer i sjøen. Senderenheten var montert på en ett pattform festet i overkant av «grunnteina». Sender hodet hadde en svak heing oppover. Mottakerenhet var montert i en iten paravane, og mikrofonen hadde en svak heing nedover. Registreringsenheten var passert i nærheten av et ekkoodd og var tiknyttet dette for å gi referansestrek på registreringspapiret. 89

Under tråforsøkene på Byfjorden og i Vanyvsfjorden brukte en ettbåten, som var utstyrt med ekkoodd, for å studere dybde og åpning av tråen. Tauefarten varierte meom og,5 knop. Lettbåtekkooddet viste at tråen gikk fint i sjøen, og at den hadde en vertikaåpning på 19 og 0 meter. Registreringene fra ettbåten viste også at tråsonden ga korrekte dybdeangiveser. Tråen var ment brukt ti å få prøver av de mange typer registreringer som ofte er vanskeig eer umuig å identifisere fra registreringspapiret. Dessverre fikk en bare prøvet tråen under ugunstige vær og fangstforhod. Fig. viser et ekkogram med en sidestim og med referansestrek for trådyp. Fangsten i dette tifee be bare 7 sid. Grunnen ti at fangsten be så iten var at tråen gikk for grunt. Et nytt tråforsøk i samme farvann ga en fangst på 144 komuer, 68 storsid og 3 storsei. I dette tifee viste signaene fra sonden at tråen gikk for dypt i forhod ti sidestimen. Forsøkene viste at det er nødvendig å ha et arrangement for hurtig sakking og hiving av tråwire for å kunne reguere tråen ti rett dyp. Bruk av denne tråtype synes å kunne øse en de av identifiseringsprobemene. LITTERATUR VEsTNES, G. 1967. Tokt med F/F «G. O. Sars» i Norskehavet 5.17. desember 1966. Fiskets Gang 53: 1617. 90

DEN SPANSKE BLÅSKJELLINDUSTRI: DYRKING OG FOREDLING, SAMT NOTA TER OM ØSTERSDYRKING OG SKJELLGRA VING I VIGOOMRÅDET I NORDVESTSPANIA Av KR. FR. WmoRG og B. BøHLE Fiskeridirektoratets Havforskningsinstitutt Med bidrag fra Fiskerinæringens Forsøksfond foretok forfatterne i oktobernovember 1967 en kort reise ti Vigo i Nordspania for å studere båskjeindustri. Rapporten er basert på inntrykk fra denne reisen og på itteraturstudier. I Tarragona i Sydspania begynte en i 1901 å dyrke båskje på samere som hang ned fra fåter. I 1909 fikk en sike anegg i Barceona men først i 1946 begynte båskjedyrkingen i Gaicia i Nordspania. Takket være arbeidet ti Dr. Andreu, den nåværende direktør for fiskeriundersøkesene i Spania, utviket industrien seg raskt, med økende anta fåter. I 1963 var det omkring 000 fåter i Gaicia. Av disse var over havdeen i Ria de Arosa, en fjord et stykke nord for Vigo, men også mange i Ria de Vigo. For tiden er der nærmere 3 000 fåter i Spania, de aer feste (90 /o) i Gaicia. Det produseres ca. 130 000 tonn båskje pr. år, ti en verdi av nesten 10 mi. kroner. Landet er den største båskjeprodusent i verden, fugt av Hoand med ca. 00 000 tonn. Dyrkning av båskje under fåter har en rekke fordeer fremfor dyrkning på bunnen. Skjeene får være i fred for de feste av sine fiender, og veksten er mye raskere da tigangen på mat bir rikeigere og bedre. Skjeene bir også fri for sand og mudder, og innhøstingen bir forenket. I Vigoområdet igger fåtene (Fig. ) forankret på 430 m dyp. Det er ite tisig av ferskvann, og kraftige tidevannsstrømmer forårsaker nivåforskje er på.3 1 /4 meter. Vanntemperaturen hoder seg reativt høy hee året, fra ca. C om vinteren oppti 3 C om sommeren. Tidigere har det vært reativt ite forurensning i fjordene, men den bir nå større og større, særig i nærheten av byer og tettbebodde strøk. Fra 15. september 1967 er det påbudt at ae skje som seges rå, ska renses. Påbudet bir enda ikke håndhevet het strengt. Det bir såedes fra Vigoområdet eksportert ur ens ete skje ti Itaia. KONSTRUKSJON AV FLÅTENE Ti å begynne med brukte en game skipsskrog som be innsatt med sement for å hindre angrep av peemakk. Fra skroget be det spent ut bjeker i forskjeige retninger, hodt fast av barduner av rundjern som gikk ut fra mastene. Senere er skrogene erstattet av en sentra fottør i form av en stor kasse. Den er bygget av tykke bjeker, og har øverst et ite hu for atkomst ved eventuee reparasjoner og for pumping av vann. Bjekene som samerne henger ned fra er avstivet med barduner fra 4 master midt på fåten, og dessuten forbundet med tversgående panker så det bir et åpent nettverk. Fåtene er forankret med kjettinger og game skipsankre. I det siste har en forbedret fåtene ytterigere ved å erstatte den sentrae fottøren med 6 mindre fottører, sik at vekten bir bedre fordet. En sipper da å ha master med barduner. Fottørene er Fig.. Båskj efåter forankret i Vigobukten. Fig.. Moderne fottør ti båskj efåte. 91

Fig. 3. Båskjefåte med arbeidsskur, Vigobukten. Fig. 5. Fying av skjesamer. Skjeene omvikes med tynn nyonnetting. aget av et indre skjeett av treister, utenpå kedd med gassfiber og past (Fig. ). En enket fottør kommer på ca. 3 000 kroner, en kompett fåte med samere og treverk på 4050 000 kroner. Den måer ca. 0 X 0 m, og er forsynt med 6001 000 samere 38 m ange. På fåter i inneukkete farvann kan samerne henge tettere enn i åpent farvann med muigheter for sjøgang. De feste fåter er utstyrt med et ite arbeidsskur hvor en kan arbeide med skje og samere (Fig. 3). Enkete personer i Vigoområdet eier 15 fåter, men kompanier kan ha et større anta. For tiatese ti oppankring bir det betat en mindre avgift pr. år ti Staten. Konsesjonen må fornyes hvert år. SAMLERNE Ti samere brukes tau av espartogress (gresstau) 1 /" tykt, eer nyontau av samme tykkese (Fig. 4). Begge tau er reativt fisete, og skjeene fester seg godt. Gresstauet bir tjæret før bruk. Lengden på samerne varierer fra 8 1 / m ti 1 m, vanigst 68 m. På samerne er det med ca. 40 cm meomrom satt inn tverrpinner av tre med rektanguært tverrsnitt,,5 cm tykke og 530 cm ange, for å hindre skjeene fra å ski ned. For å hode gresstauet het under vann bir det øverst festet ti fåten 9 Fig. 4. Samer for båskje, aget av espartogress og med tverrpinner av tre. Fig. 6. Øvre feste av samere på en skjefåte.

Fig. 7. Nettinghåv montert i baugen på en båt for høsting av båskje fra samere. med en rem av kunstær eer et tykt nyontau. På den måten kan tauet vare i 45 år. Det er forhodsvis ett å få tak i båskjeynge. Den største yngeavsetning finner sted i aprimai, og det er en annen mindre avsetning i oktobernovember. Yngeen fra vår gytingen bir samet inn i oktober når den er 45 cm ang, enten fra fjæreområdet på noen øyer ytterst i fjordene eer fra spesiee samere på fåtene. Ynge som tas fra andre okaiteter, f. eks. enger ute i fjorden hvor vannet er satere, reagerer av og ti på forandringen i mijøet ved ikke å feste seg på samerne, men kryper gjennom nettingen og sipper seg øs. Forandringer i temperatur og ysforhod kan også få skjeene ti å sippe seg fra samerne. Dette er mest utpreget i den varme og yse årstid. Derfor er det best å foreta ompantning om høsten og vinteren. Før fyingen bir sameren (med trepinnene i) spent opp horisontat i passeig arbeidshøyde (Fig. 5). Skjeene igger i en kasse på en trae som fyttes ettersom sameren fyes. Hvis skjeene er i kaser, kan en bruke bomustråd ti festingen. To kvinner arbeider da sammen. Den ene hoder skjeene mot sameren mens den andre viker. Mengden av skje tas på skjønn. Er skjeene øse, brukes tynt nett av trevet kunstsike som kjøpes i ruer a 00 meter, 18 cm bredt (koster 5 pesetas, ca. kr. 3,0). En kvinne karer da arbeidet aene (Fig. 5). En samer på 6 meter kan fyes på ca. 8 minutter. Ved arbeide om bord på seve fåten brukes bare en omgang med netting, men i Ria de Arosa området hvor arbeidet foregår på and, får samerne en ekstra viking på grunn av transporten. Samerne bir hengt fra fåtene med ca. 1 / m meomrom (Fig. 6). I mars bir samerne tatt opp igjen for tynning av skjeene. En samer gir nok skje ti tre nye samere. Skjeene henger så ti utpå høsten, atså totat ca. 14 måneder, og har da vokset ti ca. 810 cm. Det foregår også høsting på andre tider av året. De største skjeene bir ansett som best, men mindre skje, ned ti 6 cm, bir også brukt. En samer kan gi oppti 90 kg skje. Høstingen foregikk tidigere ved at en hate samerne opp med hånd, og mye skje gikk da tapt. En bruker nå en stor håv aget av netting (Fig. 7) som bir firt ned under sameren som så bir soppet nedi. Håven hives opp ved hjep av en vinsj med kran, som enten står på fåten eer i baugen på en 5 fots båt med åpent dekk og styrehus akterut. Samerne bir tømt for skje ved at en rister dem. Det er av og ti en de begroing på skjeene, f. eks. kakormer eer ascidier. Det kommer også en de sjøstjerner som har sått seg ned som ynge, men ikke mange. Meom skjekasene sitter små krabber (Porceana ongicornis), men de gjør ingen skade, bare spiser detritus og annet avfa. Skjeene kan også ha parasitter, b. a. Mytiicoa, men ikke så mange at det er skadeig. Enkete sjøanemoner eer svamper forekommer. KVALITETEN A V SKJELLENE Iføge Andreu utgjør ska 5 /o og kjøtt 50 /o av totavekten i rå tistand. Når skjeet bir kokt, tapes 4050 /o i form av væske. Et utbytte på 05 /o av totavekten som kokt mat regnes for bra. Der er ikke noe kvaitetskrav, men industrien går hest ikke under 18 /o. De store skjeene gir stabit utbytte fra september ti januar, de små skje bare i septemberoktober. Like før gytningen er skjeene mindre brukbare, da innmaten ett går i stykker under koking eer transport. Like etter gytningen er skjei Fig. 8. Tanker i et renseanegg for båskje. 93

ene også av mindre god kvaitet, ofte noe misfarget. Men noen uker senere er kv ai teten bra igjen. RENSING A V BLÅSKJELL FOR BAKTERIER I spanske kystområder er det en stadig fot urensning av sjøen fra koakker og vassdrag. Fra 15. september 1967 er det påbudt at ae skje som seges rå ti konsum ska ha attest for at de er rene eer renset. Det er nyig bygget noen større renseanegg, og fere er prosjektert. De er ae i privat regi, og eierne kjøper inn skje, renser dem og seger dem videre. To renseanegg be besett. Det første var ikke het ferdig (Fig. 8). Det arbeidet etter sa~me prinsipp som anegget i Conway, Waes: Sjøvann be pumpet opp i en stor betongtank, tisatt kor, og så pumpet over i en annen tank. Seve renseanegget besto av ange smae tanker ca. 3 /4 m dype. Skjeene be passert i kurver av gavanisert jern, som sto på trepanker på bunnen av tankene (Fig. 9). Vanntiførseen kom ovenfra, og rensetiden var to døgn. Et annet renseanegg på Punta de Cousou ved Ria Arosa hadde vært i drift ett års tid. Det hadde kostet, mi. kroner. V ed sjøen å et betongskur med tre pumper, hver på 5 HK. En av dem var reserve. 94 Fig. 9. Kurver med båskje som står ti rensing i tanker. Fig. 10. Tanker i et renseanegg for båskje på Punta de Cousou. Vanninntaket igger på 4 m dyp, ike ved stranden, og beskyttet ved betongmurer på sidene. Det var en viss muighet for forurensning ved tisig fra and. Vannet bir pumpet opp i to åpne betongkar, 33 m i diameter og 4 m dype, og det be antatt at soyset steriiserte vannet tistrekkeig. I tifee forurensning var det muighet for å tisette kor. De to tankene be brukt aternativt for å gi vann ti renseanegget i et stort betonghus enger nede. Der var det 9 store tanker, 0 X 4,5 m, hver det i 6 kummer på angs (Fig. 10). Bunnen i kummene var Vformet og skrånte 7 /o mot utøpet. Kummene hadde øverst kanter på sidene, tvers over netting av kunstfiber på spier. Hver tank kunne ta oppti 8 1 / tonn med skje, hee anegget ca. 30 tonn. Båskjeene be spredt i et tynt ag over nettingen og først spyt grundig med sange. V annet rant da ut gjennom en åpning nederst i kummen. Deretter be kummen fyt med vann ti det sto over skjeene. Vannet passerte over skjeene, gjennom en annen åpning i bunnen via en svanehas og ut i et overøp. Rensingen varte i 36 timer. Det be tatt bakterioogiske prøver av skjeene før rensingen, og deretter hver 1. time. Skjeene var som rege fri for bakterier etter 4 timer, men for sikkerhets skyd ot en rensingen fortsatte 1 timer ti. Skjeene be tørragt med visse meomrom, og døde individer etc. be pukket vekk. Før rensingen be skjeene agt i sekker av pastnetting nede på stranden i tidevannsområdet fra ti 6 døgn. Skje som kommer fra samere ever nemig i et ensartet mijø, og er ikke vant ti å ukke seg. Under en eventue transport vi de ett tape vann, tørre inn og dø på et par dager. V ed å utsette dem for periodevis tørregging i noen tid «ærer»

OLJESMAK Skje som dyrkes i havneområder får av og ti ojesmak. Ved sjøgang kan oje på overfaten emugeres, og skjeene får ojen i seg når de fitrerer vannet. Ved eksperimenter har en funnet at ojesmaken henger enge i, men går vekk hvis skjeene står 4 uker i friskt vann med rikeig næring. Når samerne bir trukket opp, kan skjeene få en hinne med oje over seg, som kan sette smak på skjematen. Det er derfor viktig å spye skjeene kraftig med en gang de kommer opp av sjøen. Fig. 11. Sortering av båskje på rist. skjeene å ukke seg, og kan etterpå tåe en transport på oppti 8 dager i ganske høy temperatur. Det var gjort forsøk med tørregging i renseanegget, men denne metoden fat atfor kostbar. Skjeene be pakket i små kasser, men kasene be ikke revet fra hverandre. Transporten ti Frankrike tok døgn. I Frankrike kostet spanske båskje i 1963 5 kroner pr. kg i utsag. Prisen på første hånd var da 3545 øre pr. kg. Rensekostnaden var ca. 35 øre pr. kg. HERMETISK NEDLEGGING A V BLÅSKJELL Ved en fabrikk be skjeene først sortert på en rist av paraee jernstenger som sto på et stativ i passende arb~idshøyde (Fig. I). Skj ekasene be skurt frem og tibake på risten ti skjeene gikk fra hverandre og de minste fat igjennom. Skjeene be så fyt i kasser og kjørt inn i fabrikken. I en annen fabrikk gikk skjeene gjennom en ukket tromme hvor de be vasket, og derfra ut på et ristebrett for å få kasene øst opp. Ved en tredje fabrikk be skjeene spyt med sange om bord på båten, sortert manuet og med greip, fyt i kasser og kjørt inn i fabrikken. Der be skjeene fyt i spesiee trekasser, kjørt inn i en autokav og dampet ved C i 15 minutter. Etterpå be skjematen tatt ut og sortert i tre størreser. Skjematen be frityrkokt, og agt ned i runde eer ovae bokser av forskjeig størrese. No en be også agt ned på gass. De be tisatt oivenoje, eddik, sat, pepper, neikk og aurbærbad. Det meste av skjeene går ti VestTyskand, resten ti Sør~Amerika, Canada, Engand og Frankrike. Franskmennene foretrekker den røde 'skjematen, og derfor be det sortert etter farget}. Skjematen be også agt ned nature. MYTILOTOXIN (PSP) På forespørse be det svart at en ikke hadde hatt probemer med PSP. «Rødt vann» (panktonbomstring) kan opptre utenfor kysten om høsten, men varer bare 14 dagers tid. Fenomenet bir som rege omtat i avisene, og det hensties ti fåteeierne og fabrikker, om ikke å bruke eer sege båskje på denne tiden. Forgiftninger med ammeser har ikke forekommet, bare mageinfeksjoner. I Portuga har en hatt en enket periode med forgiftninger etter spising av hjerteskje. ØSTERS Dr. Andreu har oppnådd gode resutater ved oppdrett av østers festet med sement ti 8 m ange nyontau. Dette bir nå prøvet kommersiet. Totre års østers (45 cm i diameter) bir kjøpt inn fra Frankrike og Itaia. Ved hjep av itt sement bir tre og tre østers (150 på hver samer) festet nedover nyontau, som igger i 4 timer for at sementen ska stivne, og henges ut i sjøen fra en vanig båskjefåte, 000 000 samere i at. Etter O måneder er østersen stor nok ti sag (89 cm) og kvaiteten er da meget god (vekt 85100 gr.). Metoden egner seg neppe for norske østerspoer hvor det er utpreget agdeing i vannmassene. ANDRE SKJELL På strendene i Gaicia foregår det en ivig skjegraving på fjære sjø etter guskje (Tapes, amejas), hjerteskje og knivskje. Gravingen foregår enten på seve stranden med hakker, eer fra små båter hvor en bruker skjeriver på skaft. Hjerteskjeene går ti hermetikk, guskje ti konsum i rå tistand. Iføge Dr. Andreu er skjebestanden nå sterkt beskattet. Hjerteskjeene er knapt ett år game når de bir tatt. F. G, nr. 6. 8, februar 1968 95

EFFEKTIV TRANSPORT Effektiv transporttid er den tid det tar fra varen everes fra everandørens ager ti den kommer inn på mottakerens ager. Den transportmåte som gir minst dødtid, betyr færrest omastninger, har nærmeste anøp ti det endeige bestemmesessted og som kan demonstrere dehe over et engre tidsrom byr den korteste effektive transporttid. Ved en sik nøktern vurdering viser det seg som oftest at asten kommer fortest frem med skip. Også på grunn av hurtig arbeidende kraner og utstrakt bruk av eektriske trucks, paer og kontainere. i varebehandingen ombord. ROLF OLSEN Afs Teefon 31 015 BERGEN Teex 13~ Satsid. Isetfrossen røkt sid Afs Egersund Fryseri Egersund Fersk og frossen sid og sidefiet Teegr.adr. Fryseriet Teefon 91 511 Brødrene Lothe A.s FL YTE DOKKEN HAUG ES UND Skipsbygging. Skipsreparasjoner Teefon: 6084 Teegramadr. «Fytedokken» TIL ENGLAND Ti Newcaste fra Bergen fere ganger for uken. Fryserom, kjøerom. Ti London 14dagig. Ti havner i NordøstEngand fra vestnorske havner 14dagig. Ti vestengeske, irske og skotske havner etter avtae fra Bergen 18dagig. Store uker. MED BERGENSKE MARNA diesemotorer for fremdrift og stasjonært bruk. Grunnet stor driftssikkerhet og minima sitasje er MARNA diese bant de edende motorer og everes i fere størreser. Be om tibud med utførige oppysninger og referanser. MANDA~ MOTOJRFABRJK MJNfDAL Teefon 18 71

Mengde og verdi utbyttet av det norske fisket i november 1967 og januarnovember 1966 og 1967. Fiskesorter og sagsag Species and saes organisations Fiskesorter.)jJecies : A Ee... Strømsid og stavsid Siver smet. Lodde Capein... Laks, sjøaure Samon, Sea trout.. Båkveite Greenand haibut... Kveite Haibut... Marefyndre Witch... Rødspette Paice... Annen fyndrefisk Faifish, other. Brosme Torsk... Hyse Haddock... Skrei Spawning cod... V år torsk Finnmark young cod... Annen torsk God, other... Øyepå Norway pout... Hvitting Whiting.... Lyr Poack... Sei Saithe... Lysing Hake... Båange Bue ing... Lange Ling... Annen torskefisk Otzer cod species. Skreiever Liver, spawning c od.... Vårtorskdever Liver, Finm.y.cod. Annen torskeever Liver, ot/zer cod Seiever Liver, saitze... Skreirogn Roe spawning cod.... A nnen torskerogn Roe, otzer cod.. Vintersid Winter herring... eitsid Fat herring... måsid Sma herring... F s F N I B M p jordsid Fjord herring... ordsjøsid North Sea herring... sandssid Iceandic herring... rising Sprat... akre Mackere... M s T u s H B p H ir Young mackere... akrestørje Tuna.... tørjeever, Liver, tuna... B obis Sandee... er Redfish... teinbit Caifish... orngje Garfish... reifabb Monk... igghå Dogfish... åbrann Porbeage.... runhai Brown Shark... verdfisk Swordfish... iverse haiarter Szark, other... s D s K H s R A H T A A A I kate, rokke Skate, ray... rabbe Crab... ummer Lobster... Jøkreps Norway obster... eke Deep water prawn... s F s s R kkar Squid... oder Heads... ang og tare Seaweed, dried... nnen fisk Fish, other... nnen ever Liver, other ~... nnen rogn Roe, other... Quantity and Vaue of the Norwegian Fisheries in November 1967 and January November 1966 and 1967. Januar Nov. 1966 tonn 1000 kr 50 3 31 156 49 379 67 67 933 57 899 131 10 833 13 594 13 749 16 8 198 591 57 401 14 401 15 597 58 901 67 609 55 83 74 044 44 76 54 775 7 133 96 304 5 49 5 831 14 116 713 193 13 674 88 841 316 645 77 076 14 79 7 31 9 673 3 444 4 974 845 655 4 3 065 767 5 177 065 660 448 136 7 460 855 151 877 147 147 43 10 7 74 0 681 174 96 454 414 16 13 4 594 19 061 11 75 13 45 484 310 171 366 33 61 754 388 11 19 49 4 056 6 434 4 699 001 400 43 159 15 377 13 685 584 3 00 690 1 38 136 35 736 53 513 68 3 036 181 4 54 36 305 7 099 43 06 005 944.. 65 8 156 485 3 08 13 3 955 909 350 807 November Januar 1967 Nov. 1967 tonn 1000 kr tonn 1000 kr 10 45 490 3 94 3 O 40 819 41 714 o 70 031 9 66 16 1 091 85 337 14 48 13 998 5 18 4 88 178 81 798 13 3 186 315 77 301 16 168 18 733 5 134 6 791 37 097 4 769 57 915 84 661 45 467 51 536 10 010 14 347 75 038 96 114 55 68 14 576 044 16 18 73 79 157 08 956 56 7 309 5 7 113 943 77 359 10 5 37 435 14 3 96 59 599 10 15 666 8 574 657 40 9 78 3 668 5 066 540 563 481 76 90 4 138 358 30 64 3 33 676 638 3 770 o o 403 466 371 561 98 07 13 85 007 343 30 58 49 6 458 575 104 669 18 448 117 94 179 06 30 105 331 963 76 654 48 530 17 5 84 865. 13 15 16 589 161 146 35 35 863 014 190 841 4 10 4 48 414 13 607 590 4 840 4 674 53 40 430 970 o o 16 45 9 886 01 63 14 441 1 651 104 66 186 g 51 383 17 858 33 9 519 569 145 503 839 3 64 34 817 151 3 655 o o 15 80 661 4 157 8 07 49 6 337 41 466 090.. 58.. 648 79 3 13 73 59 04 639 o o 391 40 Av dette ti Ofwhichfor ising og fersk her oppbruk frysing heng in g sating meti maing fresh freezing drying sating sering reduction consump canning ti on tonn tonn tonn tonn tonn tonn 490 3 40 819 70 878 84 o 144 13 883 9 39 16 660 156 5 168 13 5 141 10 7 775 8 40 o 7 130 5 370 53 37 998 030 4 747 7 9 7 397 17 005 844 915 14 04 6 755 580 13 10 137 3 37 16 483 743 533 815 14 576 61 1 o 834 80 O 16 14 7 176 43 760 30 467 30 5 836 479 36 117 98 136 943 o 036 95 733 1 80 o o 495 3 3 o 9 81 4 5 066 563 4 138 3 33 846 098 694 188 10 5 17 148 3 155 0 47 8 14 9 350 141 17 08 148 335 175 35 131 9 46 94 503 947 53 179 o 3 467 1 33 65 36 735 301 4 151 44 078 91 460 464 11 890 47 5 141 11 946 973 83 837 959 4 o 4 414 737 3 05 61 17 99 108 o o 9 14 o o 18 74 o 8 3 6 09 o 66 51 383 473 45 16 677 151. 9 6 016 6 434 6 9 o.. 168 o o 3 053 0 38 71 8 at Tota... 597173j15084J15 636j 8 669J947664j105604J 83 556j9 779111 9j16 5361 38 935J 1 38563j 11 003 agsag Saesorganizations : jordfisk SfL... kagerakfisk S fl... N N H N N F F o ogaand Fiskesagsag SfL.... fl Hordafisk... ogn og Fjordane Fiskesasag... unnmøre og Romsda Fiskesasag... orges Råfiskag... orges Makreag SfL... åbrandsfiskernes Sasag... orges Levendefiskag SfL... oregs Sidesasag... eits.fiskernes Sag., Trondheim eitsidfiskernes Sagsag, Harstad msatt utenom sagsagene... 848 6 145 4 713 11 746 11 51 0 704 4 79 8 950 19 404 0 944 47 805 66 546 380 678 391 896 406 169 144 355 514 4 09 8 110 9 666 94 364 35 38 170 934 59 380 607 174 133 730 8 156 485 50 314 665 7 81 587 35 5 69 1 417 804 55 8 849 19 694 631 635 3 866 5 881 33 093 19 63 0 615 3 071 5 9 55 301 74 309 3 547 7 48 337 816 354 490 139 068 30 94 75 784 170 704 5 104 73 3 307 586 4 15 9 10 33 957 744 534 701 8601194 704 5 73 5 14 08 417 37 996 16 77 417 869 749 10 309...... agn ba it tonn 537 4 566 1 51 o 3 17 456 331 44 90 3 439 608 755 88 179 5 881 160 644 35 19 56 93 90 10 5 6 11 6 151 919 5 17 337 518 10 789 686 033 37 49 638 906 3 048 19 315 110 76 5 154 587 18 980 456 5 63 11 953 978 83 701 007 760 65 458 74 5 319 64 99 3 1 356 34 051 5 56 33 596 937 6 458 155 709 6 17 197 819 3 059 65 068 3:~,864 9:~ 106.......... I at Tota...... 597173j15084j15 636J 8 669947664105604j 83 556j19 779111 9116 5361 38 935/ 1 38563/11 00~ 1 Av dette 15 509 tonn ti dyrefor. Of which 15 509 tons used as anima feedingstziffs.