Kristiansand kommune Rådmannen Postboks 417, Lund 4604 Kristiansand Deres ref.: Vår ref.: 201006343-3/E:140/TSO Styret/Erik Rostoft Kristiansand, 30.september 2010 KOMMUNEPLAN FOR KRISTIANSAND 2011-2022, OFFENTLIG HØRING Sørlandsparkens Næringsforening vil gi følgende høringsuttalelse til det utsendte forslag. SPN har i uttalelsen valgt å konsentrere seg om problemstillinger relevante for handel og næring i kommunen generelt og Sørlandsparken spesielt. Bakgrunn: Sørlandsparken representerer i dag et viktig knutepunkt for omådene handel, ferie- og fritid, kontorvirksomhet, lager og lettere produksjon i Agderbyen. Beliggende på dagens fylkesgrense ligger parken sentralt lokalisert med tanke på de ca 280.000 innbyggere som er bosatt i Agderfylkene. Sørlandsparken utgjør i dag nærmere 350 operative virksomheter med ca.3700 ansatte. Disse er bosatt i begge Agderfylkene. Omsetningsmessig utgjør parken nærmere NOK 3,5 mrd årlig. Besøkstallet i parken utgjør ca. 7 millioner årlig. Sørlandsparken utgjør et viktig regionalt avlastningssenter for bymiljøene i Kristiansand og Agderbyen som helhet. Sørlandsparkens arealer på Kristiansandssiden utvikles etter reguleringsplan vedtatt juni 2005. Det er også viktig å pressisere at Sørlandsparken i dag er en næringspark med produksjon, lager&logistikk, kontorer, servicekonsepter og handel. Generelle kommentarer planforslaget: SPN ser positivt på det vi opplever som er noe mer offensiv plan enn de overordnede planer som er fremmet. Dog blir disse offensive forslag ikke fulgt opp av tilstrekkelig offensive tiltak. Vi mener at konfliktbildet som skapes mellom Kvadraturen og Sørlandsparken er overdrevet. Kvadraturen som landsdelssenter må styrkes gjennom positive tiltak i stedet for å strupe omkringliggende regionale sentra som har kompletterende funksjoner. SPN er redde for at fremtidige planer tar opp i seg negativt ladede skrekkscenarier om utarming av bysentra. Kommuneplanen må ha fokus på det man VIL utvikle og ikke det man vil bygge ned. Sørlandsparken må ikke bygges ned for at Kvadraturen skal lykkes. Utviklingen de siste årene har bidratt til å styrke Kristiansand som et viktig næringsknutepunkt på Sørlandet blant annet takket være Sørlandsparken. Det kan ikke være slik at kommunen nå forlater sin rolle som regional drivkraft for kun å utvikle bykjernen. Begrepene i satsningsområdene Byen som drivkraft, Byen det er godt å leve i og Klimabyen synes å være en noe ensidig orientert om restriksjoner, og vi savner de positive virkemidlene. Postboks 9002, Sørlandsparken 4696 Kristiansand Telefon: 920 10 700 Telefax: 38 01 47 77 E-post: post@sorlandsparken.no Org. 876 544 962 MVA./2 Hele parken samlet på ett sted - www.sorlandsparken.no
SPN Høringsuttalelse KRS kommuneplan 2011-22 Side 2/5 Arbeidsmarkedet: Sørlandsparken totalt er i dag en av Sørlandets viktigste arbeidsarenaer med sine ca.3500 ansatte. Allerede i 2011 vil dette antallet stige til ca. 4000 ansatte da både IKEA Sørlandet og første byggetrinn i det nye Sørlandssenteret er operative.i en tidshorisont på 4-5 år vil antall ansatte i parken ventes å passere 5000. Det arbeides aktivt for at mange av de ansatte får et bedre kollektivtillbud til/fra arbeid som vil dempe trafikkveksten for denne gruppen brukere av parken. Det er også viktig å merke seg at det i et langsiktig perspektiv vil komme flere tusen boliger i randsonen til Sørlandsparken, på begge sider av dagens fylkesgrense, noe som vil forsterke Sørlandsparken som et by- og regionalsenter på grensen mellom Austog Vest- Agder. Noen av planens fokusområder SPN ønsker å kommentere: Klimabyen I planens visjon om å bli en klimanøytral by i 2050 tegnes det et dystert bilde av utviklingen med Sørlandsparkens som adressat. Det faktum at kommunen har tiltrukket seg store, viktige etableringer i området uten å ha satset tilstrekkelig på kollektivtransport er uheldig. Sørlandsparken har alltid vært et regionalt avlastinngssenter hovedsakelig med omsetning av varer/tjenester som tilsier bilbruk. Vedtatte adkomstveier kan ikke med et pennestrøk plutselig begrenses. Kommunens kraftige økning av bomavgifter har allerede ført til nedgang i biltrafikken mot Sørlandsparken. En ytterligere skjerping av ensidige, restriktive tiltak overfor det viktigste næringsområdet på Sørlandet gir alle de næringsdrivende i Parken lite forutsigbare rammevilkår. Den satsningen som nå pågår rundt en effektiv kollektivmetro vil være velkommen for å redusere bilbruk men vil på ingen måte erstatte bilen som hovedtransport i Sørlandsparken på mange tiår ennå. I planforslaget sies det bl.a. Byspredning med flytting av handel/kontorer til bl.a. Sørlandsparken må stoppes/reverseres Restriktive virkemidler bør utformes slik at Kvadraturen og områdene langs bussmetroen vitaliseres og biltrafikken til Sørlandsparken reduseres. SPN mener at dette er et uheldig utsagn som peker i retning av en marginalisering av regionale sentra, og at dette er eneste veien mot målet om vitale bysentra. At en kommuneplan i det hele tatt bruker ordet reversere om en reguleringsplan som er vedtatt for bare 5 år siden er helt uakseptabelt for seriøse næringslivsaktører som har satset i regionen og Sørlandsparken spesielt. I beskrivelsen av hvordan kommunen har tenkt å gjennomføre et klimavennlig tansportsystem og en klimavennlig bystruktur foreslås det en rekke negative tiltak overfor en av de sterkeste næringsklyngene i kommunen. Kontorer, servicefunksjoner og mindre handel til Kvadraturen inkludert næring med mange kunder og ansatte. Restriktive tiltak mot biltrafikken som var en forutsetning for etableringen av et regionalt senter som Sørlandsparken. Restriktive parkeringsforslag og kollektivtrasseer på bekostning av biltrasseer. Summen av disse tiltak vil fullstendig rassere det momentum som regionale sentra har opparbeidet seg gjennom utvikling, nyskaping og entusiasme og som har bidratt til at Kristiansand har fått en langt viktigere rolle som tyngdepunkt på Sørlandet. Det er ingen i dag som ikke tar klimautfordringene på alvor men da ikke som et forslag om å rassere den næringsveien som gir oss økonomiske muligheter til å gjennomføre klimatiltak. Det er et faktum at mange av forslagene i planen er såpass sterkt konkurransevridende og dramatiske at mange vil finne andre regioner å etablere seg i. SPN er også av den oppfatning at muligheten for å utføre flere tjenester på et geografisk område som Sørlandsparken er svært klimavennlig i stedet for å pendle mellom flere og mindre sentra.
SPN Høringsuttalelse KRS kommuneplan 2011-22 Side 3/5 Arealutfordringer: I planens utfordringer ligger veksten i innbyggertall estimert til 10000 i planperioden og kanskje 40000 i et 40 års perspektiv. Landsdelssenteret Kvadraturen viser stagnasjon noe Sørlandsparkens vekst gis hovedansvaret for. Det omtales også med negativt fortegn at arbeidsmarkedet er vokst seg for store på østsiden av Kristiansand. Igjen foreslås restriktive tiltak overfor Sørlandsparken ved at kommunen skal presse etableringer med store kundegrupper/mange ansatte inn i Kvadraturen. Dette vil etter SPNs oppfatning ikke være verken ønskelig eller formålstjenlig. Kvadraturen har i dag sine utfordringer innen byggebegrensninger, bevaringshjemmler, veinett, parkeringsmuligheter og kollektivutfordringer. Å presse større etableringer inn på et såpass begrenset område vil skape kaotiske forhold. Økt handels- og serviceomfang vil gi behov for økt adkomst noe dagens Kvadratur ikke er forberedt for. Presset på Kvadraturens infrastruktur ved et dramatisk økende antall ansatte og servicehenvendelser innenfor vanlig arbeidstid vil skape en vanskelig trafikksituasjon uten at det settes inn betudelig innsats i å utvikle infrastrukturen. Dette er også grunnen for at SPN mener kommuneplanen må ta høyde for at store kontorarbeidsplasser må kunne plasseres i andre bydelssentra/regionale sentra. Å lukke Sørlandsparken for kontorvirksomhet vil ikke løse Kvadraturens utfordringer. Det faktum at området ligger midt i Agderfylkene tilsier at en rekke virksomheter ønsker å velge Sørlandsparken som sin regionale lokasjon. Dette kan bidra til integrasjon på Agder og det kan sikre bedriften god rekruttering av ansatte fra begge sider av fylkesgrensen. En kommunal detaljstyring vil ødelegge denne dynamikken. Når det gjelder arealutviklingen i Sørlandsparken er det også viktig å merke seg at næringslivet selv har båret kostnadene til den utviklingen som har funnet sted. Når det gjelder begrepene for handel med plasskrevende varer ble denne opphevet i de statlige planer i 2008. Definisjonen gitt fra departementet er at handel er handel uansett. SPN vil påpeke viktigheten av å sikre fremtidige områder avsatt til ferie- og fritidssegmentet. Dyreparken er gjennom mer enn 40 år utviklet til en særdeles viktig opplevelsesarena som har en klar nasjonal og internasjonal appell. Opplevelsesbasert næring er også en viktig nasjonal satsning som må gjennspeiles i kommuneplanen for Kristiansand. Området har også en annen nasjonal arena, Sørlandets Travpark. Kommuneplanen må sikre nødvendige arealer i perioden også for denne arenaen. Sammen med hotellviksomheten i Sørlandsparken er disse opplevelsesbaserte næringene en meget viktig del av virksomheten som i dag ligger i Sørlandsparken. Senterstruktur: I planforslaget fremholdes strukturen med Kvadraturen, Vågsbygd, Rona og Sørlandsparken. Likevel legger planen opp til forskjellsbehandling av rammene for disse. Kontor- og serviceformål legges til Kvadraturen mens Sørlandsparken kun skal videreutvikles innen storhandel, industri/produksjon og lager. Forslaget vil overstyre gjeldende reguleringsplan, vedtatt så sendt som i 2005, ved at byggebestemmelsene for parken begrenser omfanget av kontorutvikling. Sørlandsparken endrer således status til forretning og næringsbebyggelse med hovedvekt på lager og industri. Dette er en endring av rammevilkår SPN vil fraråde. Igjen et forslag som endrer forutsetningene for de virksomheter som har valgt å etablere seg i Sørlandsparken i den tidsepoken Kristiansand kommune tjente store penger på tomtesalg../4
SPN Høringsuttalelse KRS kommuneplan 2011-22 Side 4/5 Kollektivtransport: SPN støtter en slagkraftig metrolinje som kan betjene svært mange av kommunens innbyggere og derigjennom redusere biltrafikk og klimautstlipp. Det er en klar ambisjon for Sørlandsparken at ennå flere ansatte og besøkende skal kunne benytte et stadig bedre kollektivtilbud. Dette kan sikres bl.a. gjennom en etablering av et kollektivknutepunkt i øvre del av Sørlandsparken. SPN mener uhindret fremføriong av kollektiv ikke må bety stenging eller enveiskjøringer lagt inne i selve Sørlandsparken. Parkering: I et regionalt senter som Sørlandsparken er gode parkeringsforhold en avgjørende forutsetning. SPN foutsetter derfor at kommunen ikke styrer parkeringsbestemmelsene på en slik måte at næringsbebyggelsen blir fullstendig amputert. SPN forutsetter at det ikke inntas krav om avgiftsbelagt parkering på privat grunn i kommunen. Vi ser av planbestemmelsene at Sørlandsparken er plassert i ytre sone. Rammene for kontor- industri og lagerbygg settes til 1 bil pr. 100 m2. Dette anser vi for en såpass kraftig innstramming at mange virksomheter innen disse kategorier ikke vil ha tilstrekkelig driftsmuligheter innenfor rammen. SPN mener derfor denne bør økes til 2-3 plasser pr. 100 m2 areal. Rammene for handel virker å være innenfor normalt akeptable nivåer. Andre foreslåtte endringer i plan- og bygningslovens bestemmelser: Punktet om at detaljhandel i Sørlandsparken utover gjeldende reguleringsplan ikke tillates er etter vår oppfatning for rigid og tillater ikke fremtidige, fornuftige etableringer. Det synes også for oss som om lagerutsalg ikke vil være tillatt. Dette er en kraftig endring av de forutsetninger en del lagerførende næringer har i dag. Bestemmelsenes innskjerping mht. kontorandel knyttet til produksjonsvirksomheter er også en innskjerpelse som vil kunne slå urimelig ut for enkelte etableringer i Sørlandsparken. SPN mener at den foreslåtte overstyring av gjeldende reguleringsplan datert 22.06.2005 for Sørlandsparken er uakseptabelt og vil gi endringer i rammebetingelsene for relativt nyervervede tomter. Dersom målet om å være en næringslivsvennlig kommune skal ha noen troverdighet kan ikke rammer endres i et såpass kortsiktig perspektiv. Kristiansand Lufthavn, Kjevik: Satsingen på Kjevik som et særdeles viktig knutepunkt for næringslivet i regionen er etter vår oppfatning mangelfull. Det må være et hovedfokus i kommuneplanperioden å forsterke kommunikasjonen mot flyplassen. Kjevik er en naturlig hovedflyplass for Sørlandsregionen som er esensiell for mange næringsgrener i regionen, både for internasjonalt rettet teknologivirksomhet, offshorevirksomhet samt ferie- og fritidssegmentet. Kulturminner: I forbindelse med forslaget til varig vern av nordre Timenes viser vi til tidligere uttalelse til Fylkesmannen i vest-agder. SPN finner det unaturlig å gi varig vern /fredning av et område som grenser opp til en regional næringspark../5
SPN Høringsuttalelse KRS kommuneplan 2011-22 Side 5/5 Konklusjoner/Sammendrag: Sørlandsparken Næringsforening er av den klare oppfatning at en slagkraftig regional næringspark beliggende på fylkesgrensen i hjertet av Agder har, og vil i fremtiden bidra til at både Kristiansand og andre Sørlandsbyer vil oppleve en bærekraftig vekst i planperioden. Dersom planen har som hovedmål å svekke en slik vekst ved å detaljstyre markedet mener vi at dette vil føre til en svekket evne for regionens arbeidsliv og etableringsvilje. Den problematiseringen som foregår rundt forholdet regionale næringsparker og bysentra kan bare løses ved positive og stimulerende tiltak der dette trengs mest. De aller fleste etableringer i Sørlandsparken kunne ikke ha ligget i Kvadraturen. De kunne heller ikke ha ligget i områder med liten grad av infrastruktur. Kvadraturen har etter vår oppfatning stadig fått trangere rammevilkår gjennom den styringen og begrensingen som har foregått. Vi ber Krisiansand kommune og dets politikere om ikke å begå den samme feilen som er gjort i Kvadraturen over tid, i et av de viktigste tyngdepunkt i regionen. Næringsvirksomhet skapes av menneskers behov for arbeid, varer og tjenester. Det skapes ingenting gjennom statisk detaljstyring. Med vennlig hilsen, SØRLANDSPARKEN NÆRINGSFORENING Erik Rostoft Daglig leder Kopi: Rådmannen