NYHETSBREV DET NYE UNIVERSITETET NUMMER 4, 4. MARS 2011 INNHOLD 2 INFORMASJON 3 «SKATE TO WHERE THE PUCK IS GOING» 4 ENIGHET OM GRØNNE VERDIER 7 NYTT UNIVERSITET FRA 1. JANUAR 2014 8 WALLENBERGPRISEN TIL SKOGFORSKER VED UMB INFORMASJON OM FUSJONSPROSESSEN LEGGES UT SUKSESSIVT PÅ: WWW.LIFESCIENCES.NO WWW.NVH.NO WWW.UMB.NO UTGIVER: SEKRETARIATET REDAKSJON: BIRGITTE BYE, NVH, FINN-HUGO MARKUSSEN, SEKRETARIATET, OG KAI EINAR TILLEY, UMB GRAFISK DESIGNER: STEFFEN KØRNER LUDVIGSEN
INFORMASJON NYTT BYGG 14. MARS Siste workshop for byggeprosjektet er 14. mars HØRINGSMØTE FOR FAGLIG ORGANISERING 16. MARS På NVH onsdag 16. mars kl. 08.00 i Festsalen, hovedbygningen. På UMB onsdag 16. mars kl. 12.15 i Arabidopsis-auditoriet i Bioteknologibygningen. FOR YTTERLIGERE INFORMASJON: Knut Moksnes, sekretariatsleder: knut.moksnes@nvh.no Telefon: 22 59 71 25 Mobil: 901 04 329 Norges veterinærhøgskole Postboks 8146 dep. 0033 Oslo Info om allmøte (forslag): Arbeidsgruppen for faglig organisering, styring og ledelse av Dnu er kommet godt i gang med arbeidet sitt. De skal innen 1. april levere et rapportutkast til åpen høring. I forbindelse med arbeidet vil arbeidsgruppen arrangere høringsmøter på både NVH og UMB. Leder av gruppen, Knut Fægri, vil orientere om: Modellene for fakultetsorganisering av det nye universitetet. Foreløpige konklusjoner når det gjelder styring og ledelse (valgt/ansatt rektor, styresammensetning m.m). STYREMØTE 12. APRIL Neste styremøte er tirsdag 12. april på UMB. PRESSEKLIPP OM SAMMENSLÅINGEN FRA 11. FEBRUAR TIL 4. MARS www.lifesciences.no/statisk/forsiden/ fellesstyret/nyhetsbrev/vedlegg/presseklipp_ dnu_0102_0403.pdf 2
«SKATE TO WHERE THE PUCK IS GOING» Høringsmøtene om det nye universitetets samfunnsoppdrag, navn og visjon ble gjennomført som planlagt tirsdag 1. mars, med god deltakelse både på UMB og NVH. Vi synes vi fikk klare og konstruktive meldinger fra alle departementene som var til stede (KD, LMD, FKD og MD), som bekreftelse at forslaget til samfunnsoppdrag beskriver mye av det rommet og den rollen som departementene forventer at det nye universitetet tar. Teksten kan likevel forbedres og foredles, og det skal vi jobbe videre med. Vi fikk tydelige oppfordringer om å tenke langsiktig, om å adressere de globale utfordringene, bidra til utviklingen av en kunnskapsbasert bioøkonomi, til at Norge blir verdens fremste sjømatnasjon og til en helhetlig forvaltning av natur, areal og miljø. Møtene foregikk i en god atmosfære, selv om stemningen på både UMB og NVH nok fortsatt er en blanding av usikkerhet i forhold til endring og forventninger om nye muligheter i et større og styrket fagmiljø. Fellesstyrets leder Finn Bergesen jr. understreket at Fellesstyret har sagt at alle fagmiljøer ved UMB og NVH skal bringes inn i det nye universitetet. Dagens motto: «Skate to where the puck is going, not to where it is». Foto: Håkon Sparre Foto: Knut Bry Ved Hans Fredrik Hoen, rektor ved UMB, og Yngvild Wasteson, rektor ved NVH. 3
ENIGHET OM GRØNNE VERDIER ALLE FAGMILJØER SKAL MED I DET NYE UNIVERSITETET, UNDERSTREKTE STYRELEDER FINN BERGESEN JR.. FELLES FOR ALLE DISSE MILJØENE ER AT DE KAN SAMLE SEG RUNDT BEGREPET «GRØNNE VERDIER». 4 Høringsmøtene på UMB og NVH viste at partene ikke står så langt fra hverandre som man har fått inntrykk av det siste halvåret. Tirsdag 1. mars ble det arrangert et høringsmøte om samfunnsoppdrag og navn for ansatte og studenter på UMB, og senere på dagen på NVH. Høringsmøtene ble innledet med foredrag fra representanter for politisk ledelse i Kunnskapsdepartementet, Miljøverndepartementet, Landbruksog matdepartementet og Fiskeri- og kystdepartementet. NAVNET Styreleder Finn Bergesen jr. innledet med å si at det vanlige er at man gir breddeuniversiteter stedsnavn mens mer spissede universiteter ofte får et tematisk navn, selv om et tematisk navn aldri vil kunne dekke alle fagfeltene. Det er bare å se til NTNU og UMB. Han ga også uttrykk for å være fornøyd med samfunnsoppdraget som de to rektorene har skrevet. KDS FORVENTNING Statssekretær Kyrre Lekve i Kunnskapsdepartementet åpnet med å hilse fra Tora Aasland som følger prosessen med store interesse, og snakket så om det nye universitetets rolle og oppgave i norsk og internasjonal utdanning og forskning. Han påpekte videre tre punkt i samfunnsoppdraget som han mente var kjernen for det nye universitetet: En bærekraftig matproduksjon, en helthetlig areal- og ressursutnyttelse og et godt opplevelsessamfunn som skal gi god helse for mennesker, dyr og miljø i en global sammenheng. UTFORDRES AV BEFOLKNINGSVEKSTEN Også representanter for Miljøverndepartementet, Landbruksog matdepartementet og Fiskeri- og kystdepartementet ga klart uttrykk for sine ønsker til det nye universitetet. Alle departementene så hvor viktige dette universitetet vil bli for samfunnsutviklingen og hvor viktig det er at Norge bygger opp sterke forskningsmiljøet for å bli mer robust i møte med den internasjonale verdenen, samt de store utfordringene verden står overfor, som for eksempel verdens befolkningsvekst. Dette ble tatt opp av flere under debatten, blant dem professor Gaute Einvoll i som påpekte at hovedutfordringen er å fø 10 milliarder mennesker uten å ødelegge jorden. Da trenger vi bredere samfunnsoppdrag og tverrvitenskapelig aktivitet. GOD STEMNING FRA A-Å Stemningen både på NVH og UMB kan karakteriseres som god, men fikk forskjellige uttrykk. Noen av de ansatte på UMB ga uttrykk for usikkerhet om egen fremtid, kanskje fordi det lenge har vært et trykk på spissing av UMB, og fordi fellesstyrets arbeid med samfunnsoppdraget og navn kan ha gitt inntrykk av at prioriteringene vil bli enda hardere ved det nye universitetet. Det er ingen som tok til orde for at det nye universitetet skulle ha ambisjon om å bli et
If we can recognize that change and uncertainty are basic principles, we can greet the future and the transformation we are undergoing with the understanding that we do not know enough to be pessimistic, skriver Hazel Henderson (Economist, writer and syndicated columnist). breddeuniversitet i tradisjonell forstand, men mange var opptatt å videreføre den bredden som allerede er der. Til dette påpekte styreleder for fellesstyret, Finn Bergesen jr. : Alle skal med! FORBEREDT ENGASJEMENT FRA UMB På UMB var de ansatte godt forberedt med mange innlegg. Inntrykket var at ansatte ved UMB er stolte av arbeidsplassen sin og at fagområdene kan samle seg rundt de grønne verdiene enten det gjelder husdyr, planter, økonomi, teknologi, biologi, landskapsarkitektur, samfunnsforskning og pedagogikk osv. Dermed kan man si at interessekonflikten mellom bredde og spisset universitet ble mindre etter møtet på Ås, og kanskje forståelsen større mellom partene. STEDS- ELLER TEMABASERT NAVN? På UMB kom det opp et nytt forslag til navn; Universitetet for bærekraftig samfunnsutvikling. De fleste av talerne ønsket Universitetet på/i Ås. Andre mente det ville bli et vanskelig navn på engelsk og var glad for å kunne si Norwegian University of Life Sciences til sine internasjonale kollegaer. Det tredje forslaget var å sette Norges foran UMB. BIOLOGI, HELSE, MILJØ OG KLIMA GRØNNE VERDIER Møtet på NVH senere på dagen ga tilhørerne fornemmelsen om at det også her var de grønne verdiene som bandt de to institusjonene sammen. Dette understreket instituttleder Gudmund Holstad ved å si at det nye universitetet skal produsere kandidater og forskere som er gode i bærekraftig bioproduksjon, bærekraftig helse og miljøets og klimaets innflytelse på biologiske utvikling. NAVNET SIGNALISERER AMBISJONER Det var ingen av de ansatte fra NVH som har forberedt innlegg, og stemmingen i salen var rolig. Derimot kom det et navneforslag som verken ga hentydninger til bredde eller en spisset profil og det var Falsen-universitetet. En UMB student repliserte ved å komme opp forslaget Nansen universitetet. En av studentene på NVH synes det var helt greit at navnet UMB lever videre. En ansatt mente at vi må ha et tematisk navn for å kommunisere til omverdenen. Om vi velger et geografisk navn, signaliserer vi et regionalt breddeuniversitet, og da rykker vi ned i den nedre divisjonen av regionale universiteter. Vi må signalisere at vi skal være hoved divisjonen, og det må vi gjøre gjennom navnet. ENTUSIASMEN SPIRER På slutten av møtet ble det en dialog mellom ansatte på NVH, UMB og Veterinærinstituttet. Og stemningen ble nærmest oppstemt; at det var en tro på det nye som skal vokse frem, selv om alle vet at utfordringene står i kø. Les innleggene fra høringsmøtene her 5
Foto: Kim Egenes Foto: Håkon Sparre Statsråd Kyrre Lekve i Kunnskapsdepartementet åpnet høringsmøtene. Her i Fellesauditoriet på NVH. Instituttleder Ragnar A. Øygard ved Handelshøgskolen ved UMB. Her på Studentsamfunnet på UMB. 6
NYTT UNIVERSITET FRA 1. JANUAR 2014 FELLESSTYRET OG STYRENE VED NVH OG UMB ER ENIGE OM AT INSTITUSJONENE BØR FUSJONERE FIRE ÅR FØR VETERINÆRHØGSKOLEN FLYTTER TIL ÅS. Det som nå skjer er at fellesstyret sender et brev om fusjonstidspunkt til Kunnskapsdepartementet. Vedtakene i institusjonsstyrene ved NVH og UMB vil bli lagt ved brevet. KD kommer etter alt å dømme til å ha en dialog med institusjonene og fellesstyret om prosessen videre. Ett av spørsmålene som må avklares er funksjonstiden til dagens styrer. Den går ut 31. juli 2013. Bør den forlenges til 31. desember? Det er Kongen i statsråd som vedtar fusjoner av statlige universiteter og høyskoler. Forsknings- og høyere utdanningsministeren kan ikke gjøre dette alene. TIL STORTINGET Vanligvis legger KD fram fusjonssaker for Kongen uten å gå veien om Stortinget. I dette tilfellet kan vi imidlertid forvente KD legger fram saken for Stortinget ettersom stortingsvedtaket fra 2008 sier at samorganiseringen først kan skje når nye bygg er ferdige. Samtidig holdt Stortinget døren på gløtt for et tidligere fusjonstidspunkt da det ba departementet om å følge institusjonenes arbeid fram mot flyttingen nøye og vurdere de organisatoriske løsningene igjen hvis det viser seg nødvendig. KD BESTEMMER INSTITUSJONENES FRAMTID Det har vært hevdet at hvert institusjonsstyre også må behandle en sak hvor de vedtar å oppløse seg selv og legge ned institusjonene fra og med fusjonsdagen, men det er altså ikke nødvendig. Nå er det KD som håndterer de videre formalitetene i prosessen. Initiativet til fusjonsvedtakene kom fra fellesstyret som i januar gjorde et foreløpig vedtak om at det nye universitetet bør opprettes allerede i 2014. Fellesstyret ba deretter de to institusjonsstyrene om å uttale seg om saken. STYRENE ANBEFALER TIDSPUNKTET FOR SAMMENSLÅING Institusjonsstyrene behandlet saken i løpet av februar, og begge støttet fellesstyrets foreløpige vedtak. Dermed kunne fellesstyret på møtet 1. mars vedta en anbefaling til myndighetene om at det nye universitetet bør opprettes fra 1. januar 2014. STUDENTVEKSTEN ER OGSÅ FELLESSTYRETS ANSVAR UMB-styret ba i tillegg fellesstyret om å ta høyde for studentvekst og arbeide for at det skal bli like gode arbeidsforhold for alle ved det nye universitetet i 2018, ikke bare de som flytter inn i nye bygg. Anmodningen ble fulgt opp av fellesstyret som ba sekretariatslederen om å komme tilbake med saker om eksisterende bygningsmasse og studentveksten. Begrunnelsen for at fusjonen bør skje i 2014 står i saksdokumentene som fellesstyret behandlet 25. januar og 1. mars 2011. Saksnumrene er FS-6/11 og FS-24/11, og dokumentene ligger på www.lifesciences.no. 7
WALLENBERGPRIS TIL SKOGFORSKER VED UMB PROFESSOR ERIK NÆSSET VED UMB HØSTER INTERNASJONAL ANERKJENNELSE FOR FORSKNINGEN INNEN FJERNANALYSE. HANS FORSKNING HAR VERDI LANGT UT OVER EGET FAGOMRÅDET. 8 Næsset har utviklet en kostnadseffektive metode for ressurskartlegging av skogen. Metoden er nyttig for skognæringen, men er også et effektivt verktøy for kartlegging av biologisk mangfold og binding av CO 2 i biomasse i skog. Marcus Wallenbergprisen er på to millioner kroner og deles ut for 28. gang. Det er Kong Carl XVI Gustaf av Sverige som vil stå for den offisielle overrekkelsen finner i oktober. IKKE BREDT, MEN TVERRFAGLIG UMB UMB er tuftet på tverrfaglighet og forskningen spenner over hele registeret fra grunnforskning til anvendt forskning. Målet er å levere anvendbare resultater til samfunnet. Med små fagmiljøer som lett kommer i kontakt med hverandre skapes spennende synergier. RENSETEKNOLOGI OG BIOFILM Førsteamanuensis Arve Heistad er utdannet sivilingeniør fra UMB og forsker på avløpsløsninger. I sitt arbeid med å utvikle små renseanlegg var utfordringen knyttet til mikrobiologi og helserisiko. Med et lite og oversiktlig forskingsmiljø på campus fant han enkelt fram til nødvendig kompetanse og fikk utviklet en meget god renseløsning som i dag er i kommersielt salg. FRA WALL STREET TIL UMB Etter åtte år på Wall Street er Espen Gaarder Haug nå ansatt som professor ved Handelshøgskolen ved UMB. Jeg valgte UMB delvis på grunn av lokalisering. Og fra Wall Street har jeg jo en viss erfaring i å velge ut ting som er på vei opp. Blant disse er Handelshøgskolen på UMB, uttaler Espen Gaarder Haug. I tillegg til Haug er det ansatt to førsteamanuenser og Handelshøgskolen ved UMB nå det sterkeste bedriftsøkonomiske fagmiljøet på Østlandet ved siden av BI. UTVIKLINGSSTUDIER Forskningsrådet evaluering av geografiforskningen viser at Norge har mange gode forskningsmiljøer. Når hovedvekt legges på samfunnsgeografisk forskning kommer UMBs forskere godt ut. Fagmiljøet ved UMB blir trukket fram som et av de tre beste i landet på feltet: Noragric ved Universitetet for miljø- og biovitenskap i Ås pekes ut som et viktig og internasjonalt anerkjent forskningsmiljø på sitt felt. KLIMA Førsteamanuensis Siri Eriksen og professor Ståle Navrud er oppnevnt av FNs kilmapanel for å sitter i arbeidsgruppen «Virkninger av klimaendringene, tilpasning og sårbarhet». Klimaforskingen ved UMB involverer de fleste insituttene, fra husdyrvitenskap, med utfordringer knyttet til klimagassutslipp fra husdyr, til teknologi, hvor det forskes på biogass til energiformål. ET LOVPÅLAGT ANSVAR UMB har et lovpålagt ansvar for å utdanne jordskiftedommere. Behovet er stort og UMB fikk ti nye studieplasser innen dette studiet for å imøtekomme samfunnets behov.
Foto: Håkon Sparre Professor Erik Næsset mottar budskapet om Wallenbergprisen fra stiftelsens leder Per G. Boman 9