Kultur for læring. Lars Arild Myhr

Kultur for læring Lars Arild Myhr 30.03.17

2020 Videreføring & Forarbeid 2016 2020 Kartlegging 3 2016 Kartlegging 1 Analyse Kompetanseutvikling Analyse Kompetanseutvikling 2018 Kartlegging 2

Målsettinger Intensjonen med innovasjonsprosjektet er å forbedre elevenes grunnleggende skolefaglige ferdigheter og samtidig gi de ferdigheter som forbereder dem på morgendagens samfunn. De faglige resultatene i grunnskolen på nasjonale prøver og grunnskolepoeng skal forbedres. Elevene skal i sterkere grad tilegne seg kompetanse tilknyttet det 21 århundres ferdigheter. Lærernes, skolelederes og skoleeieres kompetanse skal økes gjennom kollektiv og samordnet kompetanseutvikling i profesjonelle læringsfellesskap. Ulike kartleggingsresultater skal brukes aktivt på alle nivå i utdanningssystemet for å forbedre den pedagogiske praksis. Styrende myndigheter, forvaltningen, høyere utdanning og interesseorganisasjoner skal ha et nærmere og mer forpliktende samarbeid.

Bruk av data Målsetting Kunnskaps -informerte beslutning er Datainnsamling Analyse av data

Analyse av opprettholdende faktorer Opprettholdende faktor Opprettholdende faktor Utfordring/ problem Opprettholdende faktor Opprettholdende faktor Opprettholdende faktor

To nødvendige typer av data Informasjon om barn og unge sine læringsresultater i bred forstand. Informasjon om undervisningen og læringsmiljøet i skolen.

RESULTATER HEDMARK

Elever 1. 4. trinn Elever 5. 10. trinn Foreldre Kontaktlærere Lærere Assistenter & fagarbeidere Skoleledere

Tabell 2.1: Utvalg for Glåmdalen Utvalg Totalt antall Invitert Besvarte Svarprosent Svarprosent Hedmark totalt m/samtykke totalt Elev 1-10 5014 4369 4249 97,3 % 84,7 % 86,7% Kontaktlærer 5014 4369 4327 99 % 86,3 % 87,8% Lærer 547 547 516 94,3 % 94,3 % 94,4% Foreldre 5014 4369 2834 64,9 % 56,5 % 60,4% Skoleledelse 66 66 66 100 % 100 % 97,9% Assistenter og fagarbeidere 211 211 193 91,5% 91,5% 90,5%

Variasjon i skolefaglige prestasjoner mellom skoler i Hedmark (Cohens d = 1,02)

500 POENGSKALA

Foreldre - 500 poeng Totalt antall Inviterte m/samtykke Besvarte Svarprosent Svarprosent totalt 21 658 19 154 13 060 68,2% 60,3%

FORELDRES UTDANNINGSNIVÅ

Foreldres utdanningsnivå og andel elever i prosent som mottar spesialundervisning 14 12 11,8 10 8 8,3 6 6,2 4 4,3 3,8 2 0 Grunnskole Yrkesfaglig vgo Allmennfaglig vgo 1-3års høyere utdanning Mer enn 3års høyere utdanning

Spesialundervisning Elever som mottar spesialundervisning skårer 2,43 i gjennomsnitt av prestasjoner i norsk, matematikk og engelsk. Dette faglige nivået innebærer at denne elevgruppen har ca. 14 % sannsynlighet til å fullføre og bestå videregående opplæring Den samfunnsmessige nyttet av spesialundervisning i grunnskolen ser ut til å være marginal. Omlag 50 % av elever som mottar spesialundervisning har assistent. Effekten av assistent på elevers læring er fra ingen til negativ: Unødvendig avhengighet, lav oppmerksomhet, lav kompetanse Seperasjon fra klassekamerater (i klasse), stigmatisering

Skolestørrelse og lærertetthet - småskoletrinn

GLÅMDALEN

1. 4. TRINN

Elev - 500 poeng Totalt antall Inviterte m/samtykke Besvarte Svarprosent Svarprosent totalt 5 014 4 369 4 249 97,3% 84,7% Elev 1-4 trinn - Indikatorer

5. 10. TRINN

Elev 5-10 trinn - Indikatorer

Kontaktlærer - 500 poeng Totalt antall Inviterte m/samtykke Besvarte Svarprosent Svarprosent totalt 5 014 4 369 4 327 99% 86,3%

Elevenes kjønn Glåmdalen 580 560 540 520 500 480 460 440 420 Gutt Jente

Elevens motivasjon og arbeidsinnsats Åsnes 468 524 Sør-Odal 476 527 Nord-Odal 446 522 Jente Kongsvinger 479 538 Gutt Grue 469 544 Eidskog 464 519 420 440 460 480 500 520 540 560 580

Foreldres utdanning 580 560 540 520 500 480 Glåmdalen 460 440 420 Grunnskole Mer enn tre års høyere utdanning

Sosial kompetanse Mer enn tre års høyere utdanning 529 Fra ett til og med tre år høyere utdanning 519 Allmennfaglig videregående 486 Yrkesfaglig videregående 497 Grunnskole 489 440 460 480 500 520 540 560

Elevens motivasjon og arbeidsinnsats Mer enn tre års høyere utdanning 535 Fra ett til og med tre år høyere utdanning 516 Allmennfaglig videregående 490 Yrkesfaglig videregående 493 Grunnskole 482 440 460 480 500 520 540 560

Elevens skolefaglige prestasjoner Mer enn tre års høyere utdanning 543 Fra ett til og med tre år høyere utdanning 521 Allmennfaglig videregående 489 Yrkesfaglig videregående 485 Grunnskole 468 440 460 480 500 520 540 560

Grunnleggende ferdigheter Mer enn tre års høyere utdanning 537 Fra ett til og med tre år høyere utdanning 518 Allmennfaglig videregående 486 Yrkesfaglig videregående 486 Grunnskole 469 440 460 480 500 520 540 560

FORESATTE

Foreldre - 500 poeng Totalt antall Inviterte m/samtykke Besvarte Svarprosent Svarprosent totalt 5 014 4 369 2 834 64,9% 56,5%

ASSISTENTER OG FAGARBEIDERE

Assistenter og fagarbeidere Totalt antall Inviterte m/samtykke Besvarte Svarprosent Svarprosent totalt 211 211 193 91,5% 91,5%

LÆRERE

Lærere

SKOLELEDELSE

Skoleledelse - 500 poeng Totalt antall Inviterte m/samtykke Besvarte Svarprosent Svarprosent totalt 66 66 66 100% 100,0%

Oppsummert Glåmdalen skiller seg relativt lite fra Hedmark i vurderinger knyttet til elevene Elevenes kjønn og foreldres utdanningsnivå har stor betydning for elevenes kompetanse Glåmdalen har lavere resultater på mange faktorer knyttet til utsagn om samarbeid mellom lærere og samarbeid mellom nivåene

Samhandling mellom nivåene Hvis politikere, administrasjonen og fagmiljøer i skolen definerer kvalitet på ulike måter i ulike kontekster, blir grunnlaget for produktive organisasjonsprosesser på kommune- og skolenivå svakt (Roald, 2012). Figur 1 illustrerer ulike samarbeidsmønstre mellom politisk nivå, administrativt nivå og skolene.

-Enhetsstatsparadokset (Baldersheim et.al.,2014) A Kunnskaps departementet Sentralt nivå STATLIGE ORGAN B Utdanningsdirektoratet Politiske krav og forventninger D C Profesjonelle krav og forventninger Fag organisasjoner Meso nivået Fylkesmannen E Kommunestyre Politisk utvalg KOMMUNALE AKTØRER F Skolesjefen Politiske krav og forventninger Profesjonelle krav og forventninger H G Foreldre og foreldreutvalg Skoleledere og lærere Lokalt nivå SKOLER

Effektive tiltak for å øke kvalitet og redusere sosio-økonomiske forskjeller (Mitchell, 2015) Kommunenivå: Unngå skoler med en for stor andel av elever med utfordringer. En inkluderende tilnærming unngå segregering av elever ut fra ferdighetsnivå Etabler tidlig innsats og forebyggende innsatser Driv et aktivt tverrfaglig samarbeid

Effektive tiltak på skolenivå (Mitchell 2015) Det må utøves en læringsorientert skoleledelse med fokus på resultater og kompetanseutvikling hos lærere. Engasjer foreldre i egne barns læring og skolegang Ha et særlig fokus på de grunnleggende ferdighetene lesing, skriving og regning. Vær oppmerksom på kombinasjonen lav sosioøkonomisk status, etnisitet og kjønn. Etabler et system for oppfølging av elevenes progresjon Skoler som gjør det bedre enn forventet har læringsorientert skolekultur med trygghet, støtte, gode sosiale relasjoner og sterk skoletilknytning.

Elevvurderinger og læreres kjønn

Elevvurderinger og lærers kjønn Område Mannlig lærer Kvinnelig lærer Skolefaglige prestasjoner gutt 3,71 3,91 Skolefaglige prestasjoner jente 4,10 4,15 Motivasjon og arbeidsinnsats gutt 3,49 3,56 Motivasjon og arbeidsinnsats jente 4,05 4,01 Sosial tilpasning gutt 2,91 2,94 Sosial tilpasning jente 3,39 3,33

Forskjeller mellom gutter og jenter i lærervurderinger ut fra lærers kjønn Område Mannlig lærer Kvinnelig lærer Skolefaglige prestasjoner 38 22 Motivasjon og arbeidsinnsats 66 52 Sosial kompetanse - tilpasning 79 62

90 80 Forskjeller i elevvurderinger - mannlig og kvinnelig kontaktlærer 79 70 60 50 66 52 62 40 38 30 20 22 10 0 Skolefaglige prestasjoner Motivasjon og arbeidsinnsats Sosial kompetanse. - tilpasning Mannlig lærer Kvinnelig lærer

Elevvurderinger og kontaktlærers kjønn 530 520 510 500 490 480 470 460 450 Feedback i undervisning Faglig trivsel Relasjone lærer. - elev Norskundervisning Mannlig lærer Kvinnelig lærer

Konklusjon og drøfting av funnene Mannlige lærere vurderer at det er større forskjeller mellom gutter og jenters kompetanse og motivasjon enn det kvinnelige lærere gjør. Forskjellene forklares av at det er guttene som vurderes mer negativt av mannlige lærere Elevene skårer mer positivt på sentrale undervisningsvariabler når de har kvinnelige kontaktlærere. Vurderingskriterier bør sammen med syn på elevene drøftes inngående i skolene.

Fire sentrale spørsmål i bruk av data (Marzano, 2016) Spørsmål Hva er det vi ønsker at våre barn og ung skal lære? Hvordan skal vi vite at de lærer? Hvordan skal vi respondere når barn og unge ikke lærer eller har andre problemer? Hvordan skal vi ytterligere løfte barn og unge som er dyktige? Område Overordnede mål og konkretisering av disse Analyse av kartleggingsresultater og vurdering for læring Undervisning og annen pedagogisk praksis Undervisning og annen pedagogisk praksis

Foreldres utdanningsnivå og grunnskolepoeng 38 38 36 35,55 35,2 35,1 35 35 34,8 34,6 34,55 34,5 34,45 34,4 34,35 34,35 34,35 34,15 36 34 33,9 33,25 33 32,65 34 32 30 32 30 Totalt Gutter Jenter 28 28

Foreldres utdanningsnivå og gjennomføring vgo (SSB)

Gjennomføringsgrad vgo 74 72 70 68 66 1500 elever Landet Hedmark 64 62 2001 kull 2002 kull 2003 kull 2004 kull 2005 kull 2006 kull 2007 kull 2008 kull 2009 kull 2010 kull

Elev - 500 poeng Totalt antall Inviterte m/samtykke Besvarte Svarprosent Svarprosent totalt 551 518 511 98,6% 92,7% Elev 1-4 trinn - Indikatorer

Elev - 500 poeng Totalt antall Inviterte m/samtykke Besvarte Svarprosent Svarprosent totalt 1 957 1 720 1 660 96,5% 84,8% Elev 1-4 trinn - Indikatorer

Elev 5-10 trinn - Indikatorer