TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Seljord kommune Haugan/Langlim GNR. 109, BNR. 1
RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Seljord Gardsnavn: Haugan Gardsnummer: 109 Bruksnummer: 1 Tiltakshaver: Adresse: Geir Haugan Pb 87, 3840 Seljord Navn på sak: Langlim Saksnummer: 07/2279 Registrering utført: 06-07.08.2007 Ved: Unn Yilmaz Rapport utført: 10.08.2007 Ved: Unn Yilmaz Undersøkelsestype Maskinell sjakting Overflateregistrering Prøvestikking Metall søk X Autom. fredete kulturminner i området: Fornminnetype Askeladden id. Nyere tids kulturminner i området: Naturvitenskaplige prøver ( 14 C) Faglige konklusjoner: X Planen er ikke i konflikt med kulturminner Automatisk fredete kulturminner Planen er i konflikt Nyeretids kulturminner Planen er i konflikt Antall dagsverk: Merknader: Det ble brukt 2 dagsverk i felt og 1 dagsverk til etterarbeid. - 1 -
INNHOLDSFORTEGNELSE BAKGRUNN OG SAMMENDRAG... 3 BEGREPENE KULTURMINNE/KULTURMILJØ OG GRUNNLAGET FOR REGISTRERING... 4 Datering... 4 OMRÅDET... 6 Terrenget... 7 Tidligere registrerte kulturminner... 9 STRATEGI OG METODE... 11 UNDERSØKELSEN... 11 deltagere og tidsrom... 11 Automatisk fredete kulturminner... 11 KONKLUSJON... 11-2 -
Bakgrunn og sammendrag Bakgrunnen for reguleringsplanen er å legge forholdene til rette for bygging av nye fritidsboliger. Området er av det regionale kulturminnevernet vurdert som å ha potensial for automatisk fredete kulturminner. Registrering ble derfor foretatt for å avklare eventuell konflikt mellom slike kulturminner og reguleringsplanen. Figur 1 Lokaliseringen av planområdet i Seljord kommune, Telemark fylke. - 3 -
Begrepene kulturminne/kulturmiljø og grunnlaget for registrering Kulturminner er alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, inkludert lokaliteter som det er knyttet historiske hendelser, tro eller tradisjoner til. Med kulturmiljø menes områder der kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng. I forvaltning av kulturminner og i kulturminneloven skilles det mellom automatisk fredete kulturminner og kulturminner fra nyere tid. Kulturmineloven av 1978 inneholder en til dels omfattende og detaljert opplisting av kulturminner som er automatisk fredete i henhold til loven, jf. 4. Dette er kulturminner som er beskyttet på grunn av sin høye alder. I utgangspunktet dreier det seg om alle kulturminner fra forhistorisk tid og middelalder, hvilket vil si at de er eldre enn reformasjonen (fra før 1537). Loven inneholder også bestemmelser knyttet til skipsfunn. Dette er Norsk Sjøfartsmuseums ansvarsområde, og slike kulturminner omtales dermed ikke i denne rapporten. Kulturminneloven omfatter dessuten samiske kulturminner, men slike er til nå ikke registrert i Telemark. De kulturminnene vi registrerer flest av er spor etter forhistorisk bosetning, dyrking og jernutvinning. Bosetningsspor finnes fra alle perioder, og kan omfatte alt fra steinredskaper til ildsteder, og fra tydelige tufter til avtrykkene etter stolper som en gang har båret et hustak. Spor etter forhistorisk dyrking kan være rydningsrøyser, og i enkelte tilfeller merker etter arden som ble brukt. Rester etter jernutvinning finnes oftest i form av kullgroper, det vil si groper laget for å fremstille kull til ovnene. En kan også finne tuften hvor selve ovnen sto, eller slagghaugene. I tillegg til dette registreres det gravminner, fangstanlegg, helleristninger og andre typer kulturminner. En fullstendig oversikt over automatisk fredete kulturminner vil aldri kunne foreligge. En regner med at kun omtrent 10% av kulturminnene er kjent. De øvrige er usynlige eller vanskelige å se på markoverflaten, eller bare ikke registrert. En del av de automatisk fredete kulturminnene som er registrert er innarbeidet og kartfestet på Økonomisk Kartverk. Disse er markert med symbolet rune-r. Også i andre kartverk og kartdata er kulturminner representert. I Riksantikvarens kulturminnedatabase, Askeladden (http://askeladden.ra.no/sok/), er også en rekke kulturminner lagt inn og er søkbare. Denne tjenesten er enda ikke gjort offentlig tilgjengelig, men kommuneadministrasjonene har tilgang. Siden en fullstendig kartfesting og registrering av automatisk fredete kulturminner ikke finnes, er en i offentlig forvaltning og arealplanlegging avhengig av selv å hente ut all tilgjengelig informasjon om kulturminner for å oppfylle de lovpålagte oppgavene som ligger i kulturminneloven. Dette innebærer i de fleste tilfeller at det regionale kulturminnevernet må ut og undersøke områder som berøres av reguleringsplaner, byggeplaner og lignende. Dersom det blir registrert automatisk fredete kulturminner innenfor plangrensene, vil disse vanligvis bli regulert til spesialområde: bevaring. Et annet alternativ er å søke om dispensasjon fra kulturminneloven. Dersom en slik frigiving av kulturminner blir innvilget, forutsetter lovens 10 at tiltakshaver dekker utgiftene til de nødvendige arkeologiske utgravinger. Kulturminner fra nyere tid er slike som er fra tiden etter 1536. Disse kulturminnene kan ha mer eller mindre stor verneverdi, men er i utgangspunktet ikke automatisk fredet. De kan vedtaksfredes etter 15, 19 og 20 i kulturminneloven, eller reguleres til bevaring. I det såkalte SEFRAK-registeret er kulturminner fra før 1900 registrert (hovedsakelig stående bygninger), samt enkelte yngre kulturminner. DATERING Det finnes ulike metoder for å aldersbestemme et kulturminne. I mange tilfeller er det nok å sammenligne med andre kjente kulturminner, ettersom det etter hvert er utarbeidet gode oversikter - 4 -
over kulturminnetyper fra ulike perioder av forhistorien. I andre tilfeller dateres funn ved hjelp av C14-metoden; det vil si naturvitenskapelige analyser av kullprøver som er tatt ut under feltarbeidet. Figur 2 viser vanlige betegnelser på arkeologiske perioder, og varigheten av dem. Eldre steinalder 10 000-3 800 fvt Yngre steinalder 3 800-1 800 fvt Bronsealder 1 800-500 fvt Eldre jernalder 500 fvt - år 570 Yngre jernalder år 570-1050 Middelalder år 1050-1536 Nyere tid år 1536-2007 Figur 2 Hovedperiodene fra istidens slutt og fram til vår tid (fvt = før vår tid) - 5 -
Området Området ligger på Haugan i Langlim, Seljord kommune. I vest avgrenses planområdet av Langlimsvegen som går gjennom bygda. Figur 3 Planområdet ligger i Langlim, i nordenden av Stordalsfjorden, nordvest for Seljord. - 6 -
Figur 4 Illustrasjon av terrenget i planområdet. TERRENGET Terrenget er generelt kupert, og heller ned mot en bekk som renner midt gjennom planområdet fra øst til vest. Vegetasjonen veksler mellom beiteland, våte gressletter/myrområder og blandet bar- og løvskog. Enkelte steder ligger berget oppe i dagen. - 7 -
Deler av gården og en hytte med grusvei ligger innenfor planområdet. I tillegg går det et par skogsveier gjennom området i nærheten av bekken og hytten, samt to kraftlinjer langs sør- og østgrensen av planområdet. Figur 5 Gården i den nordlige delen av planområdet Figur 6 Skogsveien langs skråningen ved bekken. Figur 7 En av kraftlinjene i området Figur 8 Åpen gresslette, sett mot nordøst. Figur 9 Slette nord i planområdet Figur 10 Kupert terreng med lyng og busker. - 8 -
Figur 11 Lokaliseringen av tidligere registrerte kulturminner. Gravfeltet (ID 29609) er merket med rune- R i rosa felt, mens funnstedet for de overpløyde gravene (ID 31425) ligger over veien i vest, merket i oransje. TIDLIGERE REGISTRERTE KULTURMINNER Det er tidligere registrert flere gravminner fra jernalder like utenfor planområdet i nord. Se beskrivelse under fra Askeladden: - 9 -
Beskrivelse 29609: På en bergknaus som den utnytter: 1. Rundhaug, klart markert, tydelig i terrenget. Bygd av jord og rundkamp av forskjellig størrelse. I midtpartiet og haugens V-kant; en grop, d ca 3,5m, dybde ca 0,30m. I denne endel oppkastet rundkamp og skrot. Haugen er bevokst med gress. D 8m, h 0,90m. Ca 3m SV for 1: 2. Rundhaug av jord og rundkamp av forskjellig størrelse. Den V-lige halvdelen av haugen er fjernet. Den resterende halvdel klart markert, og tydelig i terrenget. Haugen er bevokst med mose og et grantre. D 8m, h 0,5m. Ca 3m S for 2 på en avsats i hellingen: 3. Rundhaug, helt som 1. Midtpartiet er omrotet og fyllt med rundkamp. Det omrotete området som er avlangt, måler 4x2,5m, orientert NØ-SV. Haugen er bevokst av gress. D ca 8m, h ca 1m. Terrengbeskrivelse: V-hellende blokkrik beitemark som i Ø stiger opp mot barskogkledd åsside. Utsikt i S mot Røynorokknut. Orientering: Haug 1: Ca 80m ØSØ for fv Langelimsvegen, ca 150m SØ for NØ-hjørnet av driftsbygningen på gården. Figur 12 En av de tre gravhaugene (ID 29609) Figur 13 Noen av funnene fra ID 31425. Beskrivelse 31425: I vegkanten, mellom den V-hellende oppdyrka marka og Langlimsvegen - fant i 1958 Ola O. Sudgården, nå død: I 1) Grep til sverd av jern. Nå brukket i to. 2) Økseblad av jern. 3) 2 knivblad av jern. 4) Sigd av jern. 5) Del av perle av glassliknende materiale. 6) 2 stk tenner dyrekjeve. 1) - 4) sterkt forrustet. Kjell H. Sudgården kunne opplyse at det ble funnet en hel dyrekjeve, men den er nå blitt borte. Funnene ble gjort da vegen ble lagt omm, under pløyning og kant i kant med bygdevegen. Oppbevares på gården. Se skisser. Arnfinn Tveiten fant samtidig ca 0,5m under overflaten: II C 29702 a: Øks av jern. b: Rangle av jern. K. H. Sudgården kunne opplyse at funnene I-II ble gjort under flat mark i 2 rektangulære graver a ca 2x0,60m. Jorda i gravene var løsere enn jorda rundt. Funnene var tilfeldige - det foregikk ingen systematisk graving, og bygdefolket mener det fortsatt kan ligge gjenstander på området. Terrengbeskrivelse: Delvis oppdyrket N-S-gående dal som i S munner ut til Vassbakkilen. Utsikt i S mot Røynorokknut. Orientering: Ca 15m NØ for fv Langlimsvegen, ca 100m SSØ for NØ-hjørnet av driftsbygningen på gården. - 10 -
Strategi og metode Det er tidligere registrert gravminner fra jernalder i området, og hele dalen er preget av kontinuerlig bosetning gjennom jernalder og middelalder. Regionen for øvrig er aktuell for funn av spor etter kullog jernproduksjon. Registreringene ble utført ved hjelp av følgende metode: Visuell overflateregistrering som er å gjennomsøke et område for kulturminner som er synlige på overflaten, som for eksempel tufter, gravrøyser og kullgroper. Dette blir gjort ved at en arbeider seg systematisk gjennom det aktuelle området. Eventuelle funn blir målt inn med GPS, beskrevet og dokumentert med digitalfoto. DELTAGERE OG TIDSROM Undersøkelsen Undersøkelsen ble foretatt av Unn Yilmaz. To dagsverk ble brukt i felt 06 og 07.08, og ett dagsverk ble brukt til etterarbeid. Været var tørt og fint, og skapte ingen problemer for arbeidet. AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER Det ble ikke gjort funn av automatisk fredete kulturminner innenfor planområdet, Konklusjon Det ble ikke registrert automatisk fredete kulturminner innenfor planområdet. Der er derfor ingen konflikt mellom hensynet til denne typen kulturminner og reguleringsplanen. SKIEN 10.08.07... Feltleder / Saksbehandler - 11 -