Utviklingsplan Bremnes Ungdomsskule

Like dokumenter
Utviklingsplan 2013 Foldrøy skule

Utviklingsplan 2015 Meling skule. "Det har jeg aldri prøvd før, så det tror jeg sikkert jeg kan klare."

Frå fint! og flott! til vurdering for læring VFL frå ein skuleleiar sitt perspektiv. Åge Stafsnes Rektor, Halbrend skule

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås

«Mestringsforventningar»

Utviklingsplan for Vigrestad skule. Dagfrid Bekkeheien Skrettingland

Styringsdokument. for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skulane. Skuleåret 2019/20

VFL på Rommetveit skule.

Vurdering på barnesteget. No gjeld det

Hovudmålet for den vidaregåande opplæringa i Hordaland for skoleåret er:

VFL Lom kommune. Vart kasta inn i prosjektet, lita tid til planlegging derfor litt tilfeldig organisering og val av kompetansemiljø.

Utviklingsplan Skule: Klepp ungdomsskule

VURDERING. fordi vi stiller krav og vi bryr oss

HANDLINGSPLAN FOR NORDBYGDO UNGDOMSSKULE

Vidareutdanning kobla til satsinga på vurdering for læring

SKULE I UTVIKLING Skulebasert kompetanseutvikling, Rubbestadneset skule

Mal for tilstandsrapport 2015/16 vil følgje prioriteringane i Styringsdokument Det vil bli utarbeidd ein ny mal neste skuleår.

Psykologisk førstehjelp i skulen

KOMPETANSE FOR MANGFALD DYREPARKEN HOTELL

Pedagogisk tilstandsrapport 2017

Vurdering for læring v/ Gunn Lindseth Lech. Midsund skule

Utviklingsplan skuleåret Vasshus skule Glede og tryggleik gir meistring

Rettleiing i forkant av FNT

Utviklingsplan Lye ungdomsskule

Utviklingsplan skuleåret Tu skule Læringsleiing i det digitale klasserommet

FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG VURDERING, FRÅVER M.M

Vurdering på ungdomssteget og i vidaregåande opplæring. No gjeld det

Utviklingsplan skuleåret Varhaug skule

Utviklingsplan skuleåret Vasshus skule Glede og tryggleik gir meistring

Påstandar i Ståstedsanalysen nynorsk versjon

Prinsipp 1. Elevene skal forstå kva dei skal lære og kva som blir forventa av dei.

Læringsleiing. Skulesjefen, Fjell kommune.

Utviklingsplan

Fyresdal kommune Sektor for kultur og oppvekst. Plan for vurdering ved Gimle skule

Styringsdokument. for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane.

Revidert mål og aktivitetsplan for prosjektet Ny start felles grunnlag aktive elevar

Vurdering for læring. Sund ungdomsskule Tone Haglund og Anne Hufthammer

Overgang barnehage barneskule -ungdomsskule

Rettleiar. Undervisningsvurdering ein rettleiar for elevar og lærarar

Utviklingsplan skuleåret Varhaug skule

Riple skule Skulen sitt arbeid med den faglege og sosiale kompetansen til elevane

Vurdering i Prosjekt til fordjuping

PLAN FOR SATSINGA VURDERING FOR LÆRING I KVINNHERAD KOMMUNE

Leiarsamtale utvikling og oppfølging

Plan for kvalitetsutvikling

STRATEGI FOR UNGDOMSTRINNET «MOTIVASJON OG MESTRING FOR BEDRE LÆRING»

Tilstandsrapport for grunnskulen 2014/2015

Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Trenger ikke bekreftes. Innsendt av:

Utviklingsplan skuleåret Skule: Undheim «Mot til å meina, lyst til å læra. Tryggleik og trivsel.»

Gnist partnarskap heilskapleg satsing på læraryrket frå 2009 status kvalitet kvalite kvalitet rekruttering

RAUMA KOMMUNE Kultur- og oppvekstetaten

1. Beskriv målet/måla

Utviklingsplan 2016 Meling skule. «Elevarbeid 6. klasse»

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa. Kvinnherad kommune Rosendal ungdomsskule

Skuleutvikling i arbeidet med dei fire prinsippa i VFL

FORELDREMØTE 8. TRINN ONSDAG VURDERING, FRÅVER, VALFAG MM.

Rettsleg grunnlag grunnskoleopplæring for vaksne

Pedagogisk plattform

BØ SKULE SIN STRATEGIPLAN SKULEÅRET 17/18

Rettleiande nasjonale kjenneteikn på måloppnåing for standpunktvurdering etter 10. trinn.

Forsand skule. der læring og trivsel går hand i hand PLAN FOR HEIM-SKULE SAMARBEIDET

4. samling for ressurspersoner Pulje og 4. mai 2011

Handlingsplan for skule Fokusområde Formulert som målbare mål Tiltak Ansvar og tid BRUKARAR

ENDELEG TILSYNSRAPPORT

Utviklingsplan Lye ungdomsskule

Utviklingsplan Skule: Vigrestad storskule

Utviklingsplan Frøyland Ungdomskule

Veiledning til læreplanen i samfunnsfag. 14. oktober Kristine Waters og Jarle Sundve

Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring

FELLES NASJONALT TILSYN FRISKOLESAMLING HJALMAR ARNØ, FYLKESMANNEN I ROGALAND

Rettleiande nasjonale kjenneteikn på måloppnåing for standpunktvurdering etter 10. trinn.

Påstandar i Ståstadsanalysen (nynorsk)

Skuleåret 2017/2018.

UTVIKLINGSPLAN Bø skule

VURDERING FOR LÆRING HASVIK KOMMUNE. Plan for underveisvurdering i

Handlingsplan. for. grunnskulen i Vestnes

BRUKARMEDVERKNAD I SULDALSSKULEN OG SFO

Utviklingsplan Skule: Vigrestad storskule

Forsand skule. der læring og trivsel går hand i hand PLAN FOR HEIM-SKULE SAMARBEIDET

Prosjekt Betre Læringsresultat (BLR)

MÅL- OG TILTAKSPLAN FOR HERØY VIDAREGÅANDE SKULE

SYSTEMATISK ARBEID MED ELEVANE SITT SKULEMILJØ

FORELDREMØTE 10. TRINN ONSDAG Elevvurdering, eksamen og klagebehandling

VEDLEGG: TILTAKSPLAN. 6.1 Kompetanseheving hos barn og unge i matematikk

TRU OG TVIL. Om karakterforsøket på Charlottenlund vgs.

C:\Documents and Settings\njaalb\Skrivebord\Til nettside adm\ny mappe\kvalitetsutviklingsplan Blhbs.DOCSide 1 av 6

Verksemdsplan for Seljord barneskule skuleåret

TRANEVÅGEN UNGDOMSSKULE SIN HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

Verksemdsplan. for. Ålvik skule

Vårt felles ansvar. Korleis skape gode møteplassar mellom barnehage og PPT? 2. Mars Ann Therese Stamnesfet

3. samling for ressurspersonar Pulje 3 Dag oktober 2012

PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012

Avklaring av omgrep i kapittel 3 i forskrift til opplæringslova om samtalar med elevar og føresette

Alle elevar i grunnskulen har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring.

Kvalitetskriterium i PP-tenesta

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING VED SKJÅK BARNE- OG UNGDOMSSKULE

Lærerspesialisten invitasjon til å delta i pilotering

Utviklingsplan skuleåret 2017/2018 Bryne skule

Transkript:

Utviklingsplan 2013-14 Bremnes Ungdomsskule

GRUNNGJEVING FOR VAL AV SATSINGSOMRÅDE Det faglege fokuset for kommande periode er konsentrert om to område, VFL og faget matematikk. BUS vart med i 3. fase av det statlege prosjektet VFL våren 2012. Satsinga har gitt positive resultat, og me har behov for å halda dette fokuset enno ei tid framover, i alle fall skuleåret 2013/14. BUS har over mange år hatt resultat innafor matematikkfaget som ligg under landssnittet. Faget skorar også lågt på «Elevundersøkelsen» i forhold til kva for fag elevane likar. Dette er ei utfordring me ønskjer å gjera noko med. Innafor den «generelle» delen av læreplanen satsar me på gjennomføring av programmet MOT. Bømlo kommune har gjort vedtak om å delta i dette programmet. Program er blant anna laga for ungdomsskulane, BUS er med. FORANKRING OG PROSESS (Korleis har skulen utarbeidd utviklingsplanen? I kva organ har planen blitt behandla?) Utarbeiding av utviklingsplanen starta med prosess i kollegiet der fokusområdet var henta frå prosjektet VFL (våren 2012). I innspela frå teama til den pedagogiske årsmeldinga, går det fram at satsinga har ført til endring av praksis i klasseromma, men at me framleis må har fokus på dette området. Sidan skulen for første gang nå skal ta del i programmet MOT, er dette naturleg å ha som satsingsområde på utviklingsplanen. Avgjerda om å ha dette med i utviklingsplanen er drøfta i leiargruppa. Ut frå låg skore i faget matematikk, har behovet for/ønskje om å betra resultatet (karaktersnittet) i faget har vore tema ved skulen gjennom fleire år. Me har tidlegare prøvt ulike metodar for å betra resultata utan å lukkast. Gjennom VFL-satsinga og enkelte lærarar på kurs i «Ny GIVmetodikk», har me fått nye idear om korleis me kan fokusera på matematikkfaget. Derfor vert dette sett opp på utviklingsplanen. Innhaldet i satsinga er utarbeidd av ei lita arbeidsgruppe og forankra i leiargruppa. Ingen av punkta i utviklingsplanen har vore handsama i SU enno.

Satsingsområde 1: Vurdering for læring Mål: Vidareutvikle den gode vurderingskulturen på skulen, auke kompetansen og oppnå ein enno betre vurderingspraksis i klasseromma Auka kompetanse i personalet a) Kurs/kompetanseheving VFL tema på «Fellestid» i plenum og på team Tydelegare læringsmål knytt a) til kompetansemåla Setje konkrete læringsmål for kvar læringsøkt Elevane er med og utarbeider vurderingskriterium c) Vidareutvikla «linken» mellom kompetansemål i læreplan, årsplan og konkrete læringsmål i undervisningsøktene Auka elevinvolvering a) Elevane skal arbeida med kvarandrevurdering /eigenvurdering Elevane er aktive i læringsprosessen (No hands up) Skuleleiinga. Felles for ungdomsskulane i kommunen? Rektor/Team Team/lærarane /elevane /elevane Deling / samarbeid på tvers av skulane. Lært nye metodar, prøvd dei ut og dela erfaringar Læringsmålet for økta blir kjent for elevane Elevane har vore med og laga vurderingskriterium for t.d. ulike munnlege framføringar og prøvar Måla på arbeidsplanen vert konkretiserte i forhold til læringsøktene i alle faga Elevane har fått erfaringar med å vurdera seg sjølv og kvarandre, og blitt flinkare til å gje konstruktiv kritikk Bruk av ulike metodar som gjer elevar meir aktive i timane.

Betre kvalitet på tilbakemeldingar og framovermeldingar til elevane a) Elevar og lærarar veit kva som kjenneteiknar god kvalitet på eit arbeid Vidareutvikling av tilbakemeldingar som fremjar elevane si læring. /elevane Team/kvar enkelt lærar Elevane veit kva dei må gjera for at arbeidet skal halda god kvalitet gjennom gode tilbakemeldingar og bruk av «gode døme». Elevane veit konkret korleis dei kan forbetra seg Satsingsområde 2: MOT Mål: Elevane skal utvikle evne til å gjera gode og sjølvstendige val i viktige spørsmål - MOT har livet til ungdom i sentrum - MOT bevisstgjer ungdom til å ta eigne val og vise mot - MOT til å leve, MOT til å bry seg og MOT til å sia nei a) Delta i kommunalt MOT-program Rektor/SLT-koordinator/lærarar Gjennomført program Gjennomføra økter med MOTinformatørane c) Samkjøra MOT-programmer med andre planar/tiltak skulen har som skal utvikla elevane sin sosiale kompetanse Rektor/MOT-informatørane Leiargruppa Betre psykososialt miljø blant elevane. Kan sjekkast ut via elev- /foreldresamtalen og «Elevundersøkelsen» Skulen sine planar er harmoniserte i forhold til tidsplan og innhald.

Satsingsområde 3: Matematikkfaget Mål: Auka elevane sine prestasjonar (karakterar) i matematikkfaget Auka elevane sin motivasjon a) Ta i bruk VFL i undervisinga. i faget Auka elevaktivitet og meir praktiske aktivitetar c) Sjå matematikk i samanheng med Utvikla undervisningsmetodar Fokus på differensiering i faget andre fag (jobba tverrfagleg) a) Bruk av «Ny giv metodikk» Elev lærer elev c) Større fokus på det munnlege i faget (Bli trygg på dei ulike omgrepa) d) Meir bruk av problemløysingsoppgåver e) Munnlege presentasjonar minieksamen frå 8 kl.(kan vera ein god måte å repetera stoffet) a) Parallelleggja to og to klassar. 3 lærarressursar pr. 2 klasse. c) Praktisk tilrettelegging innanfor dei 4 rekneartane for svakaste nivå. Elevane gjev tilbakemelding i elevsamtalen og på elevundersøkinga at dei er meir motiverte for faget har teke i bruk nye undervisningsmetodar Lærarressursane er tilrettelagt for å gjera det mogleg å variera gruppestorleiken. Fokus er på dei fire rekneartane for dei som jobbar på blått nivå og dei brukar meir praktiske arbeidsmåtar.