Verksemdsplan. for. Ålvik skule

Transkript

1 Verksemdsplan for Ålvik skule

2 V I S J O N "Ålvik skule skal vera ein god lærestad, der foreldre er trygge for borna sine, og der borna likar å vera!" Hovudmål Skulen vår skal gje elevane best mogeleg føresetnader for å læra og trivast. Delmål a Sikra best mogeleg læringsutbyte i faga. Tiltak a) Kompetanseheving i personalet. Komande skuleår vil me satsa på: Kunnskapsløftet Mykje av arbeidet vert dette året knytt opp mot Kunnskapsløftet. Me kjem til å nytta planleggingsdagen 18. september til å bearbeida læreplan / fagplan. Dette arbeidet kjem til å halda fram i fellestida til lærarane, utover hausten. Resultatmål: Alle lærarane har teke i bruk nye læreplanar i faga i løpet av skuleåret. Digital kompetanse. Få i gang opplæring for alle i personalet på verktøyet It s learning. Me kjem til å nytta superbrukar for å læra oss dette. Stad: eigen skule. Minst to samlingar i hausthalvåret, og naudsynte oppfylgjingar i vårhalvåret. Resultatmål: Alle lærarar kan nytta verktøyet It s learning når skuleåret er slutt. MILL Alle lærarane på barnesteget deltek på kursdagen 17. november i temaet Mange Intelligensar og Læringsstilar. Ungdomsskulelærarane har vore gjennom kursrekkja Læringsstrategiar dei føregåande to åra, dei er dessutan inviterte til å delta i opplæring saman med personalet i den samanslegen Kvam ungdomsskule. Resultatmål: Alle lærarane innarbeider / tek omsyn til at elevane har ulike læringsstilar, i sine undervisningsopplegg.

3 Fagkurs Lærarar og assistentar kan får delta på andre opplæringstiltak, som vert tilbydd utanom tid til kompetanseutvikling (39. skuleveka) i løpet av skuleåret. Dette må avgjerast i kvart einskild tilfelle, ut frå interesse og behov. Resultatmål: At den som har vore på kurs, kjenner at han / ho verkeleg sit att med noko nytt! Tiltak b) Vurdering / evaluering av læringsutbytte. 1. Elevvurdering. Halda fram med hyppige innleveringar og kontrollprøvar. Auka mengda av prøvar frå 3. og 4. klasse og oppover. Auka fokus på eleven si eigenvurdering. På barnesteget er vurderinga i hovudsak prega av munnleg tilbakemelding. Ein gjev også mindre, skriftlege kommentarar på ein del av elevarbeida. Sikra seg at denne tilbakemeldinga vert nytta til spesifikk innlæring (eleven sitt eige etterarbeid). Dette gjeld både for barne- og ungdomssteget. Her kan ein lett setja fokus på læringsstilar / læringsstrategiar. Foreldra får melding om utvikling og læring minst to gonger årleg (foreldresamtalar), i tillegg til månadsrapport for ungdomsskuleelevane. For ein del elevar / foreldre vert dette samarbeidet noko hyppigare. Resultatmål: Alle elevar frå 5. klasse og opp, skal få uttrykkje seg om eigen innsats / eiga læring i samband med vekeplanen. 2. Skulevurdering Vurdering av eigen visjon: Deler av planleggingsdagane i august vil verta brukte til gjennomgang av verksemdsplan, setja fokus på læring, og kva tiltak me kan bruka for å sikra oss best mogeleg læring. I dette forum kan me også vurdere kvar me står i høve til måla våre. Visjonen vart endra no dette året, for å auka fokuset på skulen som lærestad. (primæroppgåva vår). Dette skjer i tråd med endring av læreplanen. Resultatmål: Etter planleggingsdagen veit alle kva visjonen vår er! Me vil nytta deler av kollegabasert rettleiing på personalmøta minst ein gong pr månad, for å halda fokus på det positive i skulekvardagen, og gje oss sjølve høve til å framelska eit positivt menneskesyn / elevsyn! Resultatmål: At me vågar å sjå på og evaluera oss sjølve som viktige rollemodellar for born. 3. Utveksling av erfaring med andre skular. Den prosessen som deler av kollegiet er i gang med no, der ein samarbeider tett med andre kollegier (felles personalsamlingar for nye Kvam ungdomsskule), ser me som svært lærerik med tanke på nettopp læringssyn og elevsyn. Dei lærarane som skal fylgja elevane utover til den nye skulen, skal delta på det som er av organisert samarbeid i løpet av skuleåret. Resultatmål: Når skuleåret er omme, er dei lærarane det gjeld, innstilte på å verta ein del av det nye personalet.

4 Delmål b Sikra at personalet er trygge på den oppgåva dei har. Tiltak a) 1. Personalsamarbeid Komande skuleår held me fram med ordninga med fast arbeidstid for lærarane frå kl til kl tre dagar i veka, og til kl på torsdag og fredag. Dette gjeld sjølvsagt dei lærarane som har full stilling. Den elevfrie timen etter kl / skal nyttast både til planlegging på teamet og til felles personalmøte. Av erfaring ser me at det er nettopp i desse samlingane at refleksjon over eigen praksis skjer. Resultatmål: Alle får høve til å dela tankar kring einskildelevar minst ein gong pr. veke. 2. Korleis møte problemeleven- / klassen? Me veit at problemåtferd går i bølgjer, og det gjeld å ha ein berdskap. Det er svært lite konfliktar i elevflokken for dei aller fleste aldersgruppene, men me har til dels alvorlege hendingar i dei lågaste klassane. Me vil halda fram med to vakter ute i midttimen, dette skal evaluerast til haustferien. Me har innført bakvakt i tillegg til dei faste vaktene, som eit sikringstiltak. Rektor er også tilkallingsvakt i timane inntil vidare. Resultatmål: At alle elvar skal kjenna seg trygge, og at det er ein roleg atmosfære i elevflokken. Tiltak b) Medarbeidarsamtale. Me satsar på å gjennomføra samtalane midt på vinteren. For komande skuleår vil rektor leggja dette inn på planane til dei tilsette. Ansvar og gjennomføring: Rektor. Delmål c Sikra at alle elevane kjenner tryggleik og trivsel. Tiltak a) 1. Trivelsplanen Me vil også komande skuleår informera om, og ta tak i 9a i Opplæringslova. Ein ny gjennomgang med nye medarbeidarar vert gjort på planleggingsdagane i august. Dette er også tema for klassemøte like etter skulestart. I oktober kjem me til å gjennomføra ei spørjeundersøking mellom elevane i klasse om mobbing. Me vil i løpet av hausten laga ein temadag om mobbing / trivsel for alle elevane på skulen. Resultatmål: Ingen alvorlege atferdsepisodar. Tiltak b) 2. Elevsamtalar: I personalmøte og på team drøftar me korleis me praktisk gjennomfører og får tid til elevsamtalar. Alle elevar hadde førre skuleår samtale med sin kontaktlærar i forkant av foreldresamtalane. Denne praksisen skal me halda fram med komande skuleår. Spørsmålet om trivsel og tryggleik, skal takast opp i desse samtalane. Ansvar: Kontaktlærarane Resultatmål: Alle elevane får høve til å dela tankane sine med ein vaksen.

5 Tiltak c) 3. Samarbeid heim skule Halda fram arbeidet med å nå foreldra med informasjon som kjem i form av arbeidsplanar. Me må verta flinkare å få elevane til å ta med seg planane heim. Me vil freista å gjera mykje av skulen sin informasjon tilgjengeleg på heimesidene våre. Ansvar: Kontaktlærarane. Resultatmål: Foreldra kjenner til kva som skjer på skulen. Foreldresamtalar: Både klasseforeldremøte og konferansar vert planfesta. Dette arbeidet vert styrd av teamet. Informasjon til foreldre og elevar: Kontaktlærar har ansvaret for å halda foreldremøte og gje den informasjonen foreldre / føresette til ei kvar tid treng. For ungdomsskulen legg ein spesielt vekt på dette: 8. kl (haust) Informera om vurdering i ungdomsskulen, både med og utan karakterar. Delta i skriftleg tentamen i dei skriftlege faga. 9. klasse (vår) Presentera dei ulike formene for munnleg og skriftleg eksamen. Jule- og vårprøvar (tentamen). 10. klasse Informera om eksamensformene spesielt med vekt på gjennomføringa av munnleg eksamen, og valmogelegheitene her. I denne samanheng også la elevane få prøva dei ulike eksamensformene og verta fortruleg med dei. Informera om det "spesielle" prosjektet i 10. klasse som skal førast på vitnemålet. Dette skal gjerast på klasseforeldremøte gjennom året. Resultatmål: Alle involverte partar har kunnskap om evalueringsformene i ungdomsskulen. Tiltak d) Pedagogiske tiltak Lokale planar Planarbeidet komande år vert i stor grad styrt av dei regionale læreplanane. Arbeidet vårt vert å finna lokal tilpassing og fordeling av lærestoffet på dei ulike stega. Plan for programfag til val er enno noko uklar. Me må gjera lokale tilpassingar i dette faget, m.a. når det gjeld elevbedrifter / ungt entreprenørskap. Ansvar: rektor og teamleiarar. Me ynskjer å auka elevane sin fysiske aktivitet i skuletida. Me har som mål at alle skal vera fysisk akive på ein eller annan måte i midttimen. Dei aller fleste på barnesteget er aktive i dag, men for ungdomsskulen kan aktiviteten auka. Utfordringa vert vintermånadene, då er det lett at fleire vert passive. Me kjøper inn ballar, rockeringar og hoppetau / slengtau for å stimulera til aktivitet. Resultatmål: Alle elevar er fysisk aktive i midttimen!

6 KOMPETANSEUTVIKLING FOR 2006/07 Eg viser her til punkt a) 1 om kurs / kompetanseutvikling. Me kjem til å dela oss mellom eigen skule (dei som skal vera barnestegslærarar i framtida), og dei som reknar med at dei skal flytta utover til Øystse og Kvam ungdomsskule. Dette vil gjelda både læreplanarbeidet og i samband med MILL-kurset i november. Innan digital kompetanse vil me hovudsakleg satsa på It s learning. Tidspunkt vert styrd av superbrukar, men me skal i gang i hausthalvåret. Utanom desse faste innslaga, vil eg nemna at me freistar å få til eit tett samarbeid med faste rettleiingsøkter frå PPT på opplegg rundt einskildelevar. Det vil også verta aktuelt med rettleiing frå BUP i desse sakene. Rådgjevar skal vera med på ei kursrekkje over fem dagar i løpet av skuleåret, og rektor kjem til å delta i vidare opplæring i Extens. Me kjem til å delta i det som måtte koma av tilbod om denne typen etterutdanning i løpet av året. Ålvik, 25. august 2006 Svein S. Fykse. (sign) rektor