Pasientsikkerhet i sykehjem Kort informasjon om prosjektet Hensikt, relevans og gjennomføring Kathrine Cappelen Høgskolen i Telemark
Hensikt Å sette pasientsikkerhet i sykehjem på dagsorden i lys av Samhandlingsreformen og kvaliteten på den pleie- og omsorg som tilbys eldre Å bidra til at kravene til pasientsikkerhet og kvalitet skal være de samme på alle nivå i helsetjenesten og i overgangen mellom nivåene
Relevans Økt fokus på pasientsikkerhet og lovfesting av systematisk pasientsikkerhetsarbeid Nasjonal pasientsikkerhetskampanje (SAQ/Trigger Tools) Melde for å lære - Ny meldeordning for spesialisthelsetjenesten - Kunnskapssenterets rolle 3-3 Meldeplikt til Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Varslet melding til Stortinget knyttet til pasientsikkerhet og kvalitet (2012) Pasientsikkerhet som tema i forskning behov for mer forskning og mer nasjonalt samarbeid. Jmf. Meld. St.16 Nasjonal helse- og omsorgsplan (2011-2015)
Relevans Fokus på pasientsikkerhet gjennom Pasientsikkerhetskampanjen I trygge hender Pasientsikkerhet synes hittil i hovedsak å ha fokusert på spesialisthelsetjenesten og det finnes ulike instrumenter som er oversatt og validert for norske forhold for måling av sikkerhetskultur i sykehus (SAQ og HSOPSC) Det mangler et tilsvarende instrument for måling av sikkerhetskultur i sykehjem Stort behov for tilsvarende forskning/arbeid i sykehjem De fleste prosjektene knyttet til sykehjem har fokusert på fall og sikker medisinering, jmf. pågående prosjekt i kampanjen Sykehjemmene vil spille en viktig rolle i gjennomføringen av samhandlingsreformen
Ny helse- og omsorgslov Kap. 3 Kommunenes ansvar for helse- og omsorgstjenester 3-4. Kommunenes ansvar for øyeblikkelig hjelp omfatter: Kommunen skal sørge for tilbud om døgnopphold for helse- og omsorgstjenester til pasienter og brukere med behov for øyeblikkelig hjelp. Plikten gjelder kun for de pasienter og brukere som kommunen har mulighet til å utrede, behandle eller yte omsorg til Kap. 4 Krav til forsvarlighet, pasientsikkerhet og kvalitet 4-2 Kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet Enhver som yter helse- og omsorgstjeneste etter loven her skal sørge for at virksomheten arbeider systematisk for kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet.
Hvordan? Gjennomføre målinger av sikkerhetskultur blant ansatte i sykehjem ved hjelp av validerte instrumenter/spørreskjema Å gjenta målinger over tid Benytte det samme instrumentet til å evaluere effekten av intervensjoner rettet mot samhandling og pasientsikkerhet (før- og ettermålinger)
Sikkerhetskultur som plattform for sikkerhetsarbeid Økende anerkjennelse for betydningen av å etablere/jobbe med sikkerhetskultur i helseorganisasjoner IHI hevder at et av de første trinnene i arbeidet med pasientsikkerhet er å få et mål på sikkerhetskulturen i organisasjonen Betydningen av å bygge opp under en kultur der helsearbeidere/medarbeidere er på vakt i forhold til ting som kan gå galt - har en risiko og hvor man ikke er engstelig for sanksjoner eller straff
Pasientsikkerhet Pasientsikkerhet defineres som vern mot unødig skade som følge av helsetjenestens ytelser, eller mangel på ytelser (Pasientsikkerhetskampanjen) Pasientsikkerhetskultur et integrert mønster av individuell og felles organisatorisk adferd som bygger på felles holdninger og verdier og som stadig søker å redusere pasientskader (fritt oversatt fra dansk versjon) - Organisasjonskultur Uønsket hendelse ; utilsiktet skade eller komplikasjon forårsaket av behandling eller pleie og ikke av pasientens sykdom (Aase, basert på Mogensen og Pedersen, 2003) Stortingsmeldingen vil inneholde nasjonale begrepsavklaringer?
Safety Culture The safety culture of an organization is the product of individual and group values, attitudes, perceptions, competences, and patterns of behavior that determine the commitment to, and the style and proficiency of, an organization s health and safety management. Organizations with a positive safety culture are characterized by communications founded on mutual trust, by shared perceptions of the importance of safety, and by confidence in the efficacy of preventive measures. (Study Group on Human Factors. Organising for safety: Third report of the ACSNI (Advisory Committee on thee Safety of Nuclear Installations). Sudbury, UK:HSE Books; 1993)
Bakteppe for øvrig Pasientsikkerhetsarbeid i USA Institute for Healthcare Improvement sitt arbeid (IHI) etablert i 1999 WHO Patient Safety Curriculum Guide (fokus på sammenhengen mellom utdanning og quality of care) EU (EUNetPaS project) testing av Patient Safety Culture Instruments Pasientsikkerhetskampanjer i andre europeiske land Satsningen i Danmark - NHSOPSC er nylig oversatt til dansk Den pågående norske kampanjen, I trygge hender
Pasientsikkerhet og forskning Agency of Healthcare Research and Quality (AHRQ) (one of twelve agencies within the US Department og Health and Care Services). Utviklingen av HSOPSC og NHSOPSC var sponset av AHRQ AHRQ - Survey on Patient Safety Culture (SOPS) user network 2nd Nordic Conference on Research in Patient Safety and Quality in Healthcare (København 6-7 mars 2012) Universitetet i Stavanger, eget programområde Quality and Safety in Health Care Systems, ledet av prof. Karina Aase
Hospital Survey On Patient Safety Culture (HSOPSC) Sykehusversjonen Spørreundersøkelsen ble gjort tilgjengelig i USA i 2004 via the Agency for Healthcare Research and Quality (AHRQ) Den er benyttet ved hundrevis av sykehus i USA I juli 2011 var spørreundersøkelsen gjennomført i 31 land og oversatt til 19 ulike språk, inkludert norsk, svensk og dansk Den norske versjonen er testet og valdiert for norske forhold av 1.amm. Espen Olsen, Universitetet i Stavanger
The Nursing Home Survey on Patient Safety Culture (NHSOPSC) Sykehjemsversjonen Utviklet som et svar på sykhejmmenes interesse for et tilsvarende instrument som det som var utviklet for å måle sikkerhetskultur i sykehus Sykehjemsversjonen setter fokus på beboersikkerhet og inkluderer 42 spørsmål/enheter og måler 12 ulike dimensjoner/variabler 9 of 12 dimensjoner/variabler som er lik de I sykehusversjonen, men spøsrmålene/enhetene innen hver enkelt dimensjon/variabel er ulike
Forts. Sykehjemsversjonen (NHSOPSC) Undersøkelsen er utviklet spesielt for sykehjem og kan benyttes som: - som et (diagnostisk) verktøy for å måle status for pasientsikkerhetskulturen i sykehjemmet - som en intervensjon I seg selv for å øke bevisstheten knyttet til pasientsikkerhet - som et verktøy for å måle effekten av tiltak og - som en metode for å følge endringer I pasientsikkerhetskultur over tid (fritt oversatt) (
Ulike dimensjoner i spørreskjemaet 1. Teamwork (teamarbeid) 2. Staffing (bemanning) 3. Compliance with procedures, training and skills (Samsvar med prosedyrer, opplæring og ferdigheter) 4. Nonpunititive response to mistakes (Ikke sanksjonerende tilbakemelding på avvvik) 5. Handoffs (overganger) 6. Feedback and communication about incidents (tilbakemelding og kommunikasjon knyttet til uønskede hendelser) 7. Communication openness (kommunikasjon og åpenhet) 8. Supervisor expectations (forventninger til veildening) 9. Actions promoting resident safety (tiltak rettet mot beboersikkerhet) 10. Overall perceptions of resident safety (Generell holdning til beboersikkerhet) 11. Management support for resident safety (ledelsesstøtte knyttet til beboersikkerhet) 12. Organizational learning (læring i organisasjonen)
I tillegg inneholder spørreskjemaet Åtte bakgrunnsspørsmål og to overordnede spørsmål: - Jeg kan fortelle til venner at dette er et trygt sykehjem for deres familiemedlem - Alt i alt, hvordan vurderer du beboeres sikkerhet i dette sykehjemmet?
NHSOPSC veiledere ved gjennomføring Culture Background and Information for translators Translation guidelines Survey User Guide
Erfaringer med bruk av NHSPSC Den første komparative rapporten fra sykehjem i USA kom i august 2011 og omfattet data fra 16155 ansatte fordelt på 226 sykehjem Det er utarbeidet egen guide for oppfølging av resultatene av undersøkelsen (tiltaksplaner)
Status fremdrift? Første norske utkast foreligger (forward-backward translation) og er klar for pretest Søke NSD om godkjenning Planen er å gjennomføre første undersøkelsen i utvalgte sykehjem i region Vest og Sør i des/januar? Validere og teste av instrumentet for bruk i norske sykehjem Prosjektet gjennomføres i samarbeid med forskningsgruppen ved Universitetet i Stavanger ved prof. Karina Aase og 1.amm. Espen Olsen har erfaring med tilsvarende testing av sykehusversjonen, jmf. hans PhDarbeid
Plan for rekruttering av sykehjem og gjennomføring av spørreundersøkelse Tar første kontakt med USHT (Utviklingssentrene for sykehjem og hjemmetjenester) ved FoU-leder Ledelsesforankring med informasjonsmøter i aktuelle fylker/kommuner (møter og skriftlig informasjon) Hvis mulig, rekruttere tre sykehjem via FoU-leder (Undervisningssykehjem, et sykehjem i bykommune og et sykehjem i landkommune) FoU-ledere i aktuelle fylker inviteres til et dagsseminar om pasientsikkerhet og spørreundersøkelsen (inklusjonskriterier) FoU-ledere bistår enhetsleder i finne ut hvem som kan svare på undersøkelsen og distribuerer spørreskjemaene til aktuelle enheter Undersøkelsen administreres lokalt av enhetsleder Skjemaene returneres i lukket konvolutt ved hver enhet
Samtykke og anonymisering Hvert enkelt spørreskjema følges av et eget informasjonsskriv som beskriver prosjektets hensikt, samt samarbeidspartnere Informasjonen beskriver prinsippet om frivillighet og anonymitet Det å fylle ut skjemaet betyr at man har samtykket i å delta Alle besvarelser er anonyme, dvs at de som svarer ikke kan bli identifisert Sykehjemmene anonymiseres i den betydning at hvert sykehjem vil ha en kode. Det vil likevel være kjent at sykehjemmet deltar i en slik undersøkelse Alle skjema behandles anonymt (optisk lesing) Resultatene blir formidlet direkte til ansvarlig leder for det enkelte sykehjem Resultatene vil inngå i et forskningsprosjekt og det vil være aktuelt å sammenligne resultater mellom sykehjem, nasjonalt og internasjonalt
Samarbeidspartnere Ph.D prosjektet vil inngå som en del av Universitetet i Stavangers forskningsprosjekt: Quality and Safety in Elderly Health Care Services (NFR, Helse Vest) under ledelse av prof. Karina Aase 1.amm. Solveig Hauge, Høgskolen i Telemark/UiO og 1.amm. Espen Olsen, UiS er veiledere