Pasientsikkerhet status og perspektiver

Transkript

1 Pasientsikkerhet status og perspektiver Inger Johanne Bergerød PhD stipendiat UiS/SUS Universitetet i Stavanger uis.no LÆRINGSNETTVERK, Riktig legemiddelbruk i sykehjem og hjemmebaserte tjenester,

2 Formål/agenda Å utvikle ny kunnskap som bedrer kvalitet og sikkerhet innen helsetjenestene i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv Internasjonalt Nasjonalt Status i sykehussektoren

3 Pasientsikkerhet? Hva menes med sikkerhet i helsetjenestene? Og for hvem? Hva menes med kvalitet i helsetjenestene? Og for hvem? Og hva er forskjellen?

4 Kvalitet i helsetjenestene 1. Sikre unngå skader på pasient 2. Virkningsfulle basert på vitenskapelig kunnskap 3. Pasientsentrerte pasientens behov og verdier 4. Til riktig tid redusere venting og risikofulle forsinkelser 5. Effektive unngå unyttig bruk av utstyr, ressurser, ideer og energi 6. Basert på likhet uavhengig av personlige karakteristika (Institute of Medicine 2000, Nasjonal strategi for kvalitet i helse/sosialtjenesten )

5 Pasientsikkerhet = fravær av uønskede hendelser (Norge) Det finnes mange definisjoner i litteraturen! Pasientsikkerhet er vern mot unødig skade som følge av helsetjenestens ytelser eller mangel på ytelser. Det omfatter: tiltak som reduserer risiko for skade påført personer av helsetjenesten prosesser for å overvåke og analysere helsetjenestens resultater tiltak for å identifisere nye risikoområder ( Kunnskapssenteret Nasjonal enhet for pasientsikkerhet, 2010)

6 Hva er pasientsikkerhet mer spesifikt? Økt sikkerhet for pasienter slik at uønskede hendelser unngås Uønsket hendelse: En skade som er relatert til klinisk behandling og ikke til komplikasjoner ved et sykdomsforløp. Med klinisk behandling menes alle aspekter av helsetjenester inkludert diagnose, behandling, pleie, systemer og utstyr som brukes for å levere tjenestene. Uønskede hendelser kan være mulig å forebygge eller ikke (WHO, 2005) Nesten-hendelse: En hendelse som har potensiale til å lede til en uønsket hendelse men som ikke gjør det på grunn av tilfeldigheter eller fordi den blir forhindret fra å utvikle seg (WHO, 2005)

7 Hendelsestyper sykehus

8 Hendelsestyper sykehjem (Alsvik 2010)

9 Rapporteringsfrekvens (Alsvik 2010) 2,69 7,93 Ingen trender i frekvens eller type hendelser over tid

10 Et nytt/gammelt fagfelt

11 Hva/hvem setter agendaen?

12 Ulike perspektiver på pasientsikkerhet Klinisk Kvalitetsforbedring Sosiologisk Psykologisk Teknologisk Juridisk (Esmail 2006, West 2006, Parker & Lawton 2006, Boaden 2006, Beatty 2006, Jones 2006)

13 Hva preger fagfeltet (klinisk perspektiv)? Relevans/omfang Evidens Finne og validere virkningsfulle sikkerhetstiltak ledelsesprogrammer rapporteringssystemer Kommunikasjonsmetoder (f.eks SBAR) CRM programmer, sjekklister Kvasi-eksperimentelle design: Signifikant reduksjon i dødelighet og komplikasjoner, signifikant forbedring i teamatferd, nedgang i uønskede hendelser, forbedring i holdninger til teamarbeid og organisatorisk støtte

14 Supert! Hva er problemet? 1. Pasientsikkerhetstiltak kan ikke reduseres til en medisin som enten har effekt eller ikke 2. Tidsintervallet mellom før- og ettermåling (2-13 mnd) 85% av de inkluderte operasjonene brukte sjekklisten under forskningsprosjektet, mens 45% fortsatte å bruke den etterpå (Vats et al 2010) 3. Gapet mellom tiltaket (målbare effekter) og de ikke-standardiserte realitetene i praksis

15 Hva preger fagfeltet (samfunnsvitenskapelig perspektiv)? «Problemets» karakter Hva påvirker hva? (Fulop et al 2009) Ulik kontekst gir ulike resultater Identifisering/beskrivelse av praksis Organisatoriske/kulturelle faktorer Ledelse, modeller og systemer

16 Hvem er gode til hva? (Macchi et al 2011) Avhengig av perspektiv og forskningsområde Sertifisering/akkreditering (Regulering/politikkutforming) Måling/verktøy ( 7 steps ) Opprettelse av lokale roller (klinisk risikostyring) Australia/Canada langt framme på mange områder (policy) Norge?

17 Norge: Status 2010/ pasientopphold 16 % minst en skade (min 3,5 %- maks 38 %) 7 % minst en skade med forlenget sykehusopphold (min 2 %-maks 18 %) 1 % skade med varig men 0,66 % dødsfall pasientopphold 14 % minst en skade 8 % minst en skade med forlenget sykehusopphold eller alvorligere konsekvenser 0,7 % reoperasjon knyttet til skade

18 Norge: «Ny» stortingsmelding! God kvalitet trygge tjenester. Kvalitet og pasientsikkerhet i helse- og omsorgstjenesten (Meld.St.10, ) Regjeringens overordnede mål for kvalitets- og pasientsikkerhetsarbeidet er: et mer brukerorientert helse- og omsorgstilbud økt satsing på systematisk kvalitetsforbedring bedre pasientsikkerhet og færre uønskede hendelser (s.9)

19 : Pasientsikkerhetsprogrammet Vi kan bli verdens beste på pasientsikkerhet (s.3)

20 Hvor langt fra verdens beste er norske sykehus? For eksempel: Organisatoriske og kulturelle faktorer Quality and Safety in European Union Hospitals: A research-based guide for implementing best practice and a framework for assessing performance ( )

21 Pasientsikkerhetskultur (Sorra & Nieva, 2004) 1) Nærmeste leders sikkerhetsarbeid 2) Organisatorisk læring og kontinuerlig forbedring 3) Teamarbeid innen avdelinger 4) Kommunikasjon og åpenhet 5) Tilbakemelding og kommunikasjon om uønskede hendelser 6) Ikke straffe uønskede hendelser 7) Bemanning 8) Stanse arbeid om nødvendig 9) Sykehusledelsens støtte til pasientsikkerhet 10)Samarbeid på tvers av avdelinger 11)Avleveringer og erfaringsoverføring på tvers av sykehuset

22 Pasientsikkerhet på et norsk sykehus Sykehusledelsen støtte til pasientsikkerhet Rapportering av (nær)hendelser Samarbeid på tvers av avdelinger Avleveringer og erfaringsoverf. på sykehuset Tilbakemelding og kommunikasjon om feil Bemanning Org. læring og kontinuerlig forbedring Kommunikasjon og åpenhet Teamarbeid innen avdelinger Ikke straffe feil Nærmeste leders vektlegging av sikkerhet SUS 2008 SUS Prosent

23 Haukeland 2009/2010 Mindre utvalg (n=358) Sikkerhetskultur blant operasjonspersonell Så godt som identiske resultater med Stavanger 2006/

24 Formål: Studere hvordan organisatoriske og kulturelle faktorer i sykehus påvirker 1) klinisk effektivitet, 2) pasientsikkerhet og 3) pasienterfaringer.

25 Organisatoriske/kulturelle faktorer (Bate et al, 2008) Struktur - strukturering, planlegging, koordinering Politikk adressere maktaspekter, konflikter og relasjoner Kultur - gi kvalitet en delt kollektiv betydning Læring utvikle og fremme læringsprosesser Entusiasme inspirere og mobilisere Fysisk & teknisk design av fysiske lokaler og teknisk infrastruktur Ledelse gi en tydelig strategisk retning. Eksterne faktorer respondere på sosiale, politiske, og kontekstuelle faktorer utenfor organisasjonen.

26 To norske sykehus (distrikt/by) Begge sykehus har en strukturert tilnærming til kvalitet og sikkerhet: Formell og rasjonell vitenskap (systemer, verktøy, data) dominerer over den uformelle kunsten å forbedre Tiltak drevet av eksterne faktorer (makronivå) fremfor interne faktorer(egen-initierte) Forskjeller mellom sykehus A (distrikt) og B (by): Kulturelle forskjeller (enhetlig vs klinisk dominans) Maktforhold (top-down vs bottom-up forhandling av endringer) 26

27 Sykehus A (distrikt) high-performer Norway Structural External demands Leadership Political Cultural Score from: 1 (low) to 10 (high) Hospital on 8 Aquality challenges Physical Educational Emotional 27

28 Sykehus B (by) medium-performer Eksterne krav Ledelse 10 Struktur Politikk Kultur Score fra: 1 (lav) Serie til 110 (høy) på Serie alle studerte 2 kvalitetsdimensjoner Fysisk teknisk Læring Entusiasme

29 Sykehus A versus sykehus B

30 Sykehus A/B versus Europa External demands Leadership 10 Structural Political Cultural Serie 1 Rosa = Europa Serie 2 Grønn = Sykehus Serie A 3 Blå = Sykehus B Physical Technical Educational Emotional

31 Hvilke forhold spiller inn? Sykehusstørrelse Kultur Kompetanse Maktforhold Fysisk/tekniske ressurser 31

32 Hvordan bli verdens beste? Lære av andre sektorer eller andre land?

33 Takk for oppmerksomheten