Vedlegg BOSETTING AV FLYKTNINGER I STEINKJER KOMMUNE (Foto: Leif Arne Holme) Beslutningsgrunnlag og handlingsprogram for 3-årig samarbeidsavtale mellom kommunen og Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi), 2012 2014.
Innhold: 1. Generell innledning side 3 1.1. Befolkningsstatistikk side 4 1.2. Deltakelse i arbeid side 5 1.3. Økonomi side 6 2. Dagens situasjon side 6 2.1. Jevnlig bosetting side 6 - Utfordringer 2.2. Introduksjonsprogrammet side 8 - Opplæring i norsk og samfunnskunnskap - Spørreundersøkelse - Utfordringer 2.3. Enslig mindreårige side 11 - Hva har vi lyktes med - Utfordringer 2.4 Andre integreringsområder det bør jobbes med side 13 2.4.1 Grunnskole side 13 2.4.2 Barnehage side 13 2.4.3 Barnevern side 13 2.4.4 Nav side 14 2.4.5 Frivillig sektor side 14 2.5. Kompetanse og kunnskapsdeling side 15 3. Mål for arbeidet i kommunen side 15 - Kommunedelplaner 3.1. Konkrete målsettinger i flyktningearbeidet i perioden 2012 2014 side 17 3.1.1 Jevnlig kvartalsvis bosetting side 17 3.1.2 Forbedring av resultatene for introduksjonsordningen side 18 3.1.3 Bosetting / oppfølging av enslig mindreårige side 18 4. Organisering formell forankring side 19 5. Tiltaksdel ( rulleres årlig ) side 19 5.1. Driftstiltak side 19 5.1.1 Jevnlig kvartalsvis Bosetting side 19 5.1.2 Forbedring av resultatet i introduksjonsordningen side 19 - Målsetting 5.1.3 Bosetting enslig mindreårige side 20 5.2 Utviklingsprosjekt side 20 5.2.1 Jevnlig kvartalsvis bosetting side 20 5.2.2 Fornedring av resultatene i introduksjonsordningen side 20 5.2.3 Bosetting/ oppfølging enslig mindreårige side 21
K11: IMDi inngikk en intensjonsavtale med 11 kommuner i Midt-Norge i 2011 med den hensikt å inngå en langsiktig / flerårig og forpliktende samarbeidsavtale med kommunene. Hovedtemaene for samarbeidsavtalen for Steinkjer kommune er: Jevnlig kvartalsvis bosetting ( obl. ) Utvikling av introduksjonsprogrammet og forbedring av resultater ( obl.) Bosetting av enslig mindreårige Som en del av K11 prosjektet er Steinkjer kommune med på to prosjekter for å forbedre resultatet innenfor de to obligatoriske temaene. Vi har fått midler sammen med Levanger og Namsos for å få til forpliktende avtaler med arbeidsgivere om språktreningsplasser og arbeidspraksisplasser. Kommunen har også fått midler fra Husbanken for å jobbe med at flyktninger skal få kjøpe egen bolig og dermed frigjøre kommunale boliger. 1. Generell innledning Steinkjer kommune har bosatt flyktninger siden 1987. I de første årene hadde en et eget flyktningekontor, med formannskapet som ansvarlige. Fra 1990 ble ansvaret lagt til rådmannen og bosettings- og integreringsarbeidet ble koordinert av flyktningekonsulenten. En fulgte sektorprinsippet i utførelsen av arbeidet, slik at det var sosialtjenesten som hadde det praktiske ansvar for bosetting og økonomiske ytelser og voksenopplæringen for opplæringen i norsk. For øvrig mottok flyktningene tjenester fra de andre tjenestene på linje med andre innbyggere. Fra 2002 innførte kommunen Introduksjonsordning for nyankomne flyktninger samtidig som det ble opprettet en flyktningetjeneste med ansvar for bosetting, introduksjonsordningen og integreringsarbeidet i kommunen. Flyktningetjenesten og Steinkjer voksenopplæring ble samlokalisert da norskopplæring er en viktig del av et helhetlig introduksjonsprogram. Det er utviklet et tett samarbeid mellom de to tjenesteområdene som er hovedansvarlig for kvalifisering av flyktningene til et godt liv i Norge ( sitat fra vår felles visjon ). Man ser imidlertid tydeligere etter hvert at en er avhengige av mange andre, både offentlige og private aktører for å lykkes med integreringen av nyankomne innvandrere. Integreringsarbeid har tradisjonelt og tidligere handlet om bosetting, kvalifisering og integrering av flyktninger, mens de senere år er det også mange andre grupper som innvandrer til Norge og som kommunen må ta hensyn til i sitt integreringsarbeid. Det er familiegjenforente med etnisk norske og deres barn, arbeidsinnvandrere og deres familier og andre innvandrergrupper. Disse utgjør også en del av kommunens befolkning som både skal ha opplæring i norsk og annen kvalifisering og ha andre tjenester fra kommunen. Det er etablert et asylmottak ( april 2009 ) med 150 plasser i kommunen, som også har betydning for det totale integreringsarbeidet i Steinkjer. Å jobbe med flyktninger er krevende, omfattende og komplekst. Det er derfor naturlig og nødvendig at ulike aktører deltar i arbeidet for at integreringsarbeidet for denne gruppen skal bli så godt som mulig. Det er av avgjørende betydning at de ulike tjenestene i kommunen har en felles forståelse for hva som er viktig i arbeidet med flyktningen og at tverrfaglighet er nødvendig. Ut fra opplysninger(data) vi har innhentet fra de ulike tjenestene er det noen aspekter som går igjen, blant annet behovet for økt flerkulturell kompetanse. Språk og kommunikasjon er utfordrende i forhold til denne gruppen og det er nødvendig å se på tilgangen til og behovet for tolk og tospråklige assistenter på de ulike arenaer. Til tross for gode samarbeidsrutiner er det enda mer å hente i forhold til tverrfaglig utveksling. Dette er punkter som det med tiden vil være aktuelt å se mer på.
Hva skal til for å skape et godt nok liv for flyktningen? Det er mye som skal være på plass og som er avgjørende for om flyktningen kan komme i aktivitet. Helse, familie- og bosituasjon, skole og barnehageplass, praksis og mulighet for deltagelse i jobb/samfunnsliv er noen viktige aspekt. Å være i aktivitet er ikke bare "lykkeformelen"(stefan Klei), men også suksesskriteriet i integreringsarbeidet og til at flyktningen kan ha livet i egne hender. Derfor er det så viktig at vi drar lasset sammen og har gode rutiner på den jobben vi gjør og ikke minst dokumenterer det som er gjort. 1.1. Befolkningsstatistikk Totalt er det bosatt 1018 personer med utenlandsk bakgrunn eller født av utenlandske foreldre i Steinkjer, 430 fra gruppe 1: EU / Efta, Nord-Amerika, Australia, New-Zealand og 588 fra Øst- Europa utenom EU, Asia, Afrika, Sør- og Mellom-Amerika. Det utgjør henholdsvis 4,8 % ( alle innvandrere), 2,0% ( gruppe 1 ) og 2,8 % ( gruppe 2 ) av befolkningen. Til sammenligning med andre kommuner og for landet som helhet: Innvandring i % Gruppe1 i % Gruppe 2 i % Norge 12,2 4,9 7,4 Steinkjer 4,8 2,0 2,8 Trondheim 10,7 3,8 6,8 Molde 7,3 3,8 3,5 Ålesund 8,5 4,7 3,9 Kristiansund 8,4 3,9 4,5 Namsos 6,2 1,9 4,3 Verdal 4,4 1,4 3,0 Levanger 5,7 2,4 3,3 Stjørdal 4,8 1,5 3,3 Det er bosatt 466 flyktninger fra 2000, dvs gjennomsnittlig 39 personer pr år, inklusive familiegjenforente med flyktninger. De største nasjonalitetsgruppene har vært irakere ( 67), etiopiere ( 61), somaliere( 59), eritreere ( 54), afghanere (53), iranere ( 52) + mindre grupper fra flere afrikanske land. Mange av disse er fortsatt bosatt i Steinkjer. Med forbehold om at vi ikke har helt sikker statistikk bor det fortsatt 240 personer i Steinkjer. Av disse mottar vi integreringstilskudd ( 1-5 år ) for 190 personer. 1.2. Deltakelse i arbeid En viktig integreringsfaktor er deltakelse på arbeidsmarkedet. Generelt ligger innvandrergrupper fra Asia og Afrika høyt på arbeidsløshetsstatistikken, og de grupper som har kortest botid i landet ligger høyest. Registrerte arbeidsledige i alt august 2011, i prosent av arbeidsstyrken: I alt Menn Kvinner Arb.ledighet i Norge 2,7 2,8 2,6 Innvandrere i alt 7,0 6,6 10,1 Fra Asia 9,1 8,2 10,1 Fra Afrika 14,4 14,4 14,3 Statistikken viser også at at det er liten forskjell på barn av innvandrere under 25 år og majoritetsbefolkningen når det gjelder utdanning og sysselsetting, men forskjellen øker med økende alder. Det er laget en egen statistikk for introduksjonsordningen, en monitor der en måler hvor mange som er kommet i arbeid etter at det har gått noen år etter avsluttet program.
Vi har fylkesvise tall for de som gikk ut årene 2005 2007, mens vi har kommunale tall for de som gikk ut i 2008 og målt i 2009. Det er små tall da det var bare 11 personer som avsluttet i 2008 i Steinkjer. Av disse har vi følgende tall: 73 % sysselsatt, 67 % av mennene og 80 % av kvinnene. Tallene for de andre kommunene i Nord-Trøndelag er på samme nivå, men Steinkjer ligger noen prosentpoeng over de andre. Da det er små grunnlagstall, er det en del tilfeldigheter som spiller inn, men tallene er beskriver den aktuelle situasjonen. Tallene for sysselsatte i Nord-Trøndelag mål i 2008 og 2009 av dem som avsluttet program i 2005, 2006 og 2007 er som følger: Sysselsatt i Nord Trøndelag i % Sluttet i Menn Kvinner Menn Kvinner program 2008 2008 2009 2009 2005 74 % 58 % 71 % 67 % 2006 67 % 53 % 67 % 60 % 2007 74 % 53 % 76 % 70 % 2008( Steinkjer ) 67 % 80 % En ser at det er færre kvinner enn menn som er sysselsatte, med unntak av de som sluttet i 2008 i Steinkjer. På landsbasis oppnår kvinner langt dårligere resultater i forhold til menn. Hva skyldes det lavere sysselsetting etter endt program blant kvinner? Skyldes det kvinnenes muligheter eller skyldes det at vi tilrettelegger for dårlig for kvinner med forsørgeransvar og evt stiller for lite krav til dem ( forventninger )? Vi kan ikke gode svar på spørsmålene for Steinkjers vedkommende, men det kan være interessant å gå inn i denne problematikken. 1.3. Økonomi Som kjent mottar kommunen et integreringstilskudd samt noe ekstra tilskudd ( eks. for enslig mindreårige og funksjonshemmede ) for bosetting av flyktninger. Dette "tilskuddet sammen med tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksen innvandrere, skal finansiere kommunens gjennomsnittlige utgifter i bosettingsåret og de fire påfølgende år til bl.a. innvandrer- og flyktningekontortjenester, bolig- og boligadministrasjonstjenester, sysselsettingstiltak, yrkeskvalifisering, arbeidstrening, sosialkontortjenester, sosialhjelp, barneverntjenester, tolketjenester, barnehagetjenester, helsetjenester, kultur og ungdomstiltak" ( sitat rundskriv 1/11 fra IMDi ). Samlet mottok kommunen kr 23 mill. i 2010 og hadde budsjettert med en inntekt på kr 21.000.000. i 2011 er det budsjettert med en inntekt på kr 24.720.000, og der en anslagsvis vil få 26 mill. pga mange bosatte. Budsjetterte utgifter til flyktninger ( fl.tjenesten + andre enheter ) er til sammen på kr 20.200.000 i 2011. Av dette beløpet er det budsjettert med 10,5 millioner til utbetaling av introduksjonsstønad til pr. dato 67 deltakere i introduksjonsprogrammet, men brukt ca 2 mill. mindre i år. Det overføres penger av integreringstilskuddet til nav til dekning av økonomisk sosialhjelp og kvalifiseringsstønad for de som har bodd mindre enn 5 år i kommunen. Det er overført 1,33 mill. de siste årene, og ved en gjennomgang for budsjett 2012 kom en fram til samme beløp. 2. Dagen situasjon 2.1 Jevnlig bosetting I 2011 hadde vi vedtak om bosetting av 35 personer inklusive 10 enslig mindreårige. I vedtaket står det at familiegjenforente kan komme i tillegg. IMDI vil at familiegjenforente skal komme i tillegg. De vil at vi bare skal telle de reelt bosatte. Vi har bosatt i alt 43 i år, hvorav 13 er
familiegjenforente ( 3 fam.) + 2 på alternativ mottaksplass. Det ble bare bosatt 8 enslig mindreårige i år bl.a. pga redusert tilstrømming av unge asylsøkere. I 2012 er vi forespurt om 35 inkl 4 enslig mindreårige. Jevn kvartalsvis bosetting vil da si 9 personer pr kvartal. Det kan bety 9 leiligheter/ hybelleiligheter / hybler eller en stor familiebolig. Det er vedtatt at nyankomne flyktninger skal være en prioritert målgruppe for tildeling av kommunal bolig. Boligbehov formidles fra flyktningetjenesten til boligkontoret som behandler "søknadene" i sin tildelingsnemnd. Kommunen har bare ett hus som er forbeholdt flyktninger ( seks leiligheter i Infanteriveien ). Ellers bosettes flyktninger i ordinære kommunale boliger. Kommunen har tilgang på 384 utleieboliger hvor flyktninger konkurrerer med andre vanskeligstilte på boligmarkedet. De siste årene er det etablert bofellesskap for flyktninger, dvs de bor på hybel og deler kjøkken og bad med 3-4 andre. Det er spesielt enslig mindreårige og unge enslige flyktninger som bor i bofellesskap. For noen er denne boformen bra pga fellesskapet og billigere husleie, for andre blir dette en nødløsning pga dårlig tilgang på små boenheter. Ofte prøver de å skaffe seg annen bolig etter en tid. De henvises da oftest til det private leiemarkedet. Utfordringer Den største utfordringen har vært å skaffe nok boliger til rett tid. For å få til et godt bosettingsarbeid, er det stort sett en fordel for alle involverte å bosette jevn ut over hele året. IMDi mener det går for lang tid fra en flyktning får oppholdstillatelse til vedkommende blir bosatt i en kommune. Dette er en problematisk ventetid, da livet på en måte er på vent. Det er en målsetting at ingen skal vente mer enn 6 mndr. etter oppholdsvedtak til bosetting, og for enslig mindreårige er målsettingen 3 mndr. Flyktningetjenesten er enig i denne vurderingen, og skulle medvirket til å nå IMDis målsettinger. Utfordringen har som nevnt vært å skaffe rett bolig til rett tid. I 2011 forsøkte kommunen å bosette jevnlig kvartalsvis etter intensjonsavtalen med IMDi, og det viste seg mulig å få til det uten store grep. En gjennomgikk aktuelle boliger ved starten av året, og kom fram til enighet mellom kommunen og Steinkjerbygg hvilke boliger som skulle brukes til flyktninger og når disse skulle ferdigstilles. Den nye avtalen med Steinkjerbygg der boligbehov skal framlegges en gang i året og deretter kvartalsvis, kan gi oss mulighet til jevnlig kvartalsvis bosetting. I praksis betyr det at 9 personer skal være bosatt innen utgangen av hvert kvartal. Kommunen har en særlig utfordring når det gjelder tilgang på store familieboliger. En del av familier som vi bosetter, og kanskje særlig de som kommer som familiegjenforente med flyktning, kan ha mange barn. I år har det kommet 3 familier, en med fem barn, en med fire og en familie med ett barn. Vi har også avtalt bosetting av en familie med fem barn fra mottak. Vi er også kjent med flere store familier har stått lenge på prioritert venteliste for å få ny større bolig. Vi har meldt vårt behov til boligkontoret og Steinkjerbygg, så vårt ønske er at det skaffes til veie flere store familieboliger. IMDi ønsker at kommunen skal holde familiegjenforeningene utenfor bosettingstallene, men hvis det kommer mange familiegjenforente til kommunen ett år, vil det bli en utfordring å finne egnet bolig. Tidligere år har vi tatt forbehold om at familiegjenforente skal kunne inkluderes i bosettingstallet, men vi har prøvd å holde bosettingstallene hvis det har vært mulig. Enten må kommunen ta et forbehold om redusert bosetting hvis det kommer mange familiegjenforeninger, at antallet inngår i bosettingstallet, ellers så må en ta høyde for å øke boligbehovet når en presenterer tallene for boligkontoret. 2.2. Introduksjonsordningen Det er 67 deltakere i introduksjonsordningen pr. 1.11.2011. De fleste av disse går på Steinkjer voksenopplæring, enten fulltids skolegang - norskopplæring eller grunnskoleklasse, norskopplæring kombinert med praksis eller i basisopplæring i norsk, matematikk, engelsk kombinert med praksis. I tillegg til norsk med samfunnskunnskap som skolen tilbyr, skal deltakerne også ha opplæring i andre temaer for å fylle opp et heltidsprogram (prinsipielt 37, 5
timer pr. uke). Noen går på voksenopplæringskurs i vg skole kombinert med praksis. Det er ca. 200 elever på Steinkjer voksenopplæring til enhver tid, slik at introduksjonsdeltakerne utgjør ca 1/3-del av elevene. De som kommer inn på ordinær vg skole med fulltids opplæring, har nådd sitt mål og blir skrevet ut av programmet. Steinkjer voksenopplæring og flyktningetjenesten er samlokalisert og har derfor et tett samarbeid om introduksjonsdeltakerne. Introduksjonsloven krever bl.a. at deltakerne skal ha sin individuelle plan, hvor deltaker, lærer og programrådgiver i flyktningetjenesten er de som samarbeider om planen. Planen skal danne grunnlag for den kvalifisering som deltakeren skal få. Her er det viktig at en greier å tenke individuelt, da det er stor forskjell på skolebakgrunn til den enkelte flyktning, og der med også store forskjeller i individuelle opplæringsbehov. Av de 67 deltakerne i introduksjonsprogrammet er det 20 kvinner og 47 menn. Av kvinnene i programmet er det to som er ute i svangerskapspermisjon. Familiene har rett til 11 måneders permisjon ( hvorav 4 uker med stønad ) i forbindelse med fødsel, og etter nye regler fra i år skal far ha 10 uker av disse. Dette for å stimulere kvinnen til å fortsette sin opplæring, også etter barnefødsler. Dette synes å gå greit blant våre deltakere. I Nasjonalt Integreringsregister ( NIR ) kan en hente ut div informasjon om flyktningene som er bosatt i egen kommune. En kan også hente ut resultater fra Introduksjonsprogrammet, noe som statlig myndigheter bruker for å se hvordan det går ute i kommunene. For Steinkjer sitt vedkommende oppnådde de som avsluttet programmet samme resultat som gjennomsnitt for landet, det vil si 42 % måloppnåelse, i 2010. Viktige indikatorer for måloppnåelse er å få jobb eller begynne i ordinær utdanning etter fullført introduksjonsprogram ( inntil 2 år helt unntaksvis 3 år ). Resultat så langt i 2011 for Steinkjer kommune er på 69 % måloppnåelse. Det viser at resultatene kan variere år for år, men en har jo også lov til å tro at bedre resultater skyldes at vi har fått til bedre kvalifisering, bl.a. med grunnskoleopplæring for voksne i regi av voksenopplæringen. Bosetting av enslig mindreårige ungdommer som er motiverte for skolegang gir også bedre resultater Steinkjer har hatt som målsetting at 80 % skulle være økonomisk sjølhjulpne etter endt program. Vi hadde den formuleringen fordi vi hadde en innføringsklasse som mange begynte i etter 2 år, og da var de økonomisk sjølhjulpne ettersom skolegang er finansiert av staten med lån og stipend. Fra inneværende skoleår er denne innføringsklassen nedlagt, slik at det vil være lettest sammenlignbart å bruke samme målformulering som staten, altså komme i jobb eller ordinær utdanning etter endt introduksjonsprogram. Opplæring i norsk og samfunnskunnskap Norskopplæring foregår etter nivå og skolebakgrunn fra heimlandet. Det vil si at elevene blir plassert i to ulike spor, etter forventet progresjon på norskopplæringen. I inneværende skoleår er deltakeren i introduksjonsprogrammet fordelt på følgende måte med ca 30 på spor 1 (laveste nivå ), det samme på spor 2, 3 på spor 3, og 5 går i en eller annen form for voksenopplæringen kombinert med praksis. Elevens bakgrunn og plassering i spor kan si noe om forventede resultater ev introduksjonsordningen. Voksenopplæringen og flyktningetjenesten må rette inn innsatsen etter de behov deltakeren i introduksjonsprogrammet har, for å oppnå best mulig resultat, noe som vil ha betydning for integrering, økonomisk sjølhjulpenhet og kommunens økonomi. Samlokaliseringen gir oss også mulighet for å utvikle introduksjonsprogrammet sammen da kvalifiseringen til et liv i Norge skal være omfattende og allsidig. I de ni årene siden vi startet introduksjonsordning i Steinkjer, har det skjedd en utvikling der vi også har fått inn andre enheter i kommunen til å ha ansvar for helsegruppe, foreldregruppe og andre tema. Vi har nå på planleggingsstadiet å få Røde Kors som en fast bidragsyter med informasjon om og kobling til deltakelse i frivillige lag og organisasjoner. Spørreundersøkelse Det ble gjennomført en spørreundersøkelse blant deltakerne i introduksjonsprogrammet i juni 2011, om deres fornøydhet med forskjellige deler av introduksjonsprogrammet og om deres
kontakt med det norske samfunn. Det er ikke spurt om norskopplæringen da voksenopplæringen har hatt en egen fornøydhetsundersøkelse. Det var 33 av 41 som besvarte spørreundersøkelsen. Den ble foretatt på en skoledag, slik at en gikk grundig gjennom alle spørsmål. Svarene på de ulike spørsmålene er spredt over hele skalaen fra svært fornøyd til svært lite fornøyd ( 1-6 ), men de fleste svarene ligger på 4 og 5. Det vil si de at på de fleste områder har vi noe å jobbe videre med. Det som er mest framtredende i undersøkelsen er at mange er fornøyd med leksehjelp som en del av programmet. En må kanskje vurdere å gi et utvidet tilbud. Nå er det enslig mindreårige og kvinner i grunnskoleklassene som får leksehjelp. Det siste og svært generelle spørsmålet var i hvor stor grad introduksjonsordningen er en god start på livet i Norge. Da svarer 21 svært god, 4 krysser av på 2, 3 på 3, 7 på 4 og 3 stykker på ingen betydning. Det vil jo si at langt de fleste mener at introduksjonsordningen er viktig for dem. Sjøl om vi er overbevist om dette, så er det også betryggende å høre at de sjøl er av samme oppfatning. Ellers er det flere områder flyktningetjenesten og voksenopplæringen må gå inn på, vurdere og evt korrigere kursen på. Vi må også vurdere å foreta samme undersøkelse årlig som en del av evaluering og utvikling av introduksjonsordningen i kommunen. Utfordringer i introduksjonsprogrammet All undervisning i skole foregår i grupper på 12-1 5 elever, så det er som ellers i skolen en generell utfordring å gi nok individuelt tilrettelagt opplæringstilbud. Voksenopplæringen kan dele inn elevene i norskklassene etter nivå på norsken, men likevel er det en utfordring å gi spesielt de elevene hvor progresjonen er dårlig, et godt nok tilrettelagt tilbud. Det er et økonomisk spørsmål, og det er spørsmål om finne gode læringsarenaer for alle. Man vet at opplæring på arbeidsplass kan være bra, men det krever både mye ressurser og interesserte arbeidsgivere. Språktrening på arbeidsplasser er en del av norskopplæringen. Dette gjelder både introduksjonsdeltakerne, men også andre innvandrerelever (ikke asylsøkerne). Vi har hatt en utfordring med å skaffe nok praksisplasser til alle som skal ut i språktrening og arbeidspraksis, særlig etter at skolen ble gradvis større. Vi skal f. eks ha ca. 20 Introdeltakere + ca. 10 innvandrerelever ut i praksis pr. november 2011. Fra februar skal vi ha ytterligere 10 elever ut i praksis. Som det framgår er praksis i arbeidslivet en viktig del av kvalifiseringen i norsk og i introduksjonsprogrammet. Gjennom K11- prosjektet har voksenopplæringen og flyktningetjenesten deltatt i et prosjekt sammen med personalkontoret, nav og Steinkjer næringsforum vedr. praksis. Steinkjer kommunes ønske og målsetting for prosjektet er å få til forpliktende avtaler med både kommunale og private arbeidsgivere om å ta i mot programdeltakere i praksis. Vi har møtt en positiv holdning og har fått avtale med næringsforumet om 7 plasser for neste år. Dette er et område som vi må arbeide videre med, blant annet er det ønskelig om en tilsvarende avtale om praksisplasser med kommunen. Et kvalifiseringsopplegg som introduksjonsordningen er alltid i utvikling. Ved at kommunen nå inviteres til å sette opp en felles målsetting for resultatoppnåelse, vil vi hele tiden måtte arbeide med å forbedre kvaliteten på opplæringen. Et viktig kriterium for at deltakeren skal få mest mulig ut av opplæringen er hans/ hennes egeninnsats og den oppfølging lærer og programrådgiver kan gi. Flyktningetjenesten opplever å ha for liten kapasitet til god nok oppfølging, så det er et område som må vurderes, om vi må utvide kapasiteten på rådgivingen vår for å oppnå bedre resultater. Som en del av innføring av introduksjonsordningen, ble det vedtatt en forskrift om samarbeid mellom kommunen og den gang a-etat / nav, ved den erkjennelse av at nav er en viktig aktør for at flyktningen skal komme ut i arbeid etter introduksjonsprogrammet. Ved etablering av nav-kontor, ble det vurdert å ta inn flyktningetjenesten, men i Steinkjer kommune valgte en å satse på tett samarbeid i stedet for innlemming. En har derfor hatt samarbeidsavtale og
rutinebeskrivelser for samarbeid, men overføringen av deltaker fra introduksjonsordning til nav har likevel ikke alltid fungert like godt. Samarbeidet har vært omstrukturert i flere omganger, og en er nå høsten 2011 kommet fram til en ny modell, der avdelingslederne på nav, rektor for voksenopplæringen og leder for flyktningetjeneste møtes for å lage avtaler og sikre at rutinene brukes, mens representanter for de tre enhetene på saksbehandlernivå møtes oftere for å ta opp konkrete saker. Det ser ut som dette samarbeidet kan fungere bedre etter hvert, med mål om å få den enkelte deltakere ut i jobb eller en eller annen form for kvalifisering etter introduksjonsordningen. Det viser seg at det tar tid å etablere gode ordninger der enhetene er dårlig kjent med hverandres arbeidsområder og alle har et stort arbeidspress. Nav etterlyser bl.a. mer flerkulturell kompetanse. 2.3. Enslige mindreårige flyktninger Det ble fattet vedtak i Steinkjer kommune den 16.12.2009 om at kommunen i avtale med IMDI skulle ta imot og bosette 10 enslige mindreårige i 2010, i alderen 16-18 år. Kommunen har i 2011 så langt tatt imot og bosatt 8 enslige mindreårige. Fra neste år er vi forespurt om å ta imot 4 enslige mindreårige. De EM som ble bosatt i 2010 gikk alle i grunnskoleklasse på Steinkjer voksenopplæring, noen i et 1-årig løp og andre i et 2-årig løp, avhengig av tidligere skolegang. 5 av disse går nå på videregående skole. 1 har flyttet fra Steinkjer og jobber i Oslo og resterende går fortsatt grunnskole. Av de 8 som har kommet i 2011, går 7 i 2-årig grunnskoleklasse, mens en valgte ett-årig løp. Bosettingen har skjedd i nært samarbeid mellom barnevernstjenesten, voksenopplæringen, helsetjenesten, ungdomstjenesten og flyktningetjenesten. Finansieringen av bosettingen og oppfølgingen skjer ved det ekstraordinære tilskuddet som gis ved bosetting av enslige i tillegg til at det er overført midler fra integreringstilskuddet til dekking av utgifter husleie, livsopphold osv. Det ekstraordinære tilskuddet dekker stillingshjemlene som ble opprettet. Det er en 20 % ressurs på flyktningetjenesten som er knyttet opp mot de EM. 40 % i ungdomstjenesten, 20 % i voksenopplæringen, 20% innenfor PPT og 80% i barnevern. Hva vi har lyktes med Det går bra med de EM som kom i 2010 i forhold til skolegang. 5 har kommet inn på det de ville på videregående skole. Selv om de opplever å møte store utfordringer der, faglig sett, så har de gitt uttrykk for at de trives. Opplever også at de har tillit til og føler seg trygg på oss som jobber med dem, og de som er ute av program stikker fortsatt innom for å slå av en prat, for råd og veiledning og hjelp til å løse praktiske problemer. De EM gjør det stort sett bra på skolen. Mange har ikke hatt noe skolegang fra hjemlandet. Flyktningetjenesten opplever at enslig mindreårige søker kontakt og informasjon fra flyktningetjenesten. Andre flyktninger søker ofte informasjon ute i miljøet. Det betyr at hjelpeapparatet har lettere for å veilede disse ungdommen til fornuftige skole- og yrkesvalg. De involverte tjenesteenheten har hatt ukentlige samarbeidsmøter, som fra høsten 2011 er redusert til hver 14.dag. Her blir hver enkelt EM drøftet, både det som er bra og utfordringer rundt den enkelte. Helsesøster har kontordag noen timer to dager i uka i Rønninggården, i voksenopplæringens og flyktningetjenestens lokaler. Det gjør henne mer tilgjengelig for de enslig midreårige, og hun kan ha tettere kontakt og oppfølging av EM. Samtidig er det positivt i forhold til samarbeid. Vi kan spille mer på hverandre og drøfte enkeltsaker/case. Enslig mindreårige har også tilbud om deltakelse i helsegruppe ledet av helsesøster. Huzets tilbud om leksehjelp og formidling til fritidsaktiviteter blir benyttet av de fleste enslig mindreårige. De oppsøker Huze når det oppstår utfordringer, slik at ungdomstjenesten er blitt en trygg base hvor de kan få hjelp. Utfordringer Utfordringene i arbeidet rundt de enslige mindreårige har vært å skaffe til veie boliger som er egnet til denne gruppa, og at disse skulle være innflyttingsklare og ferdig møblert til rett tid. Vi ser at det kreves mer oppfølging enn hva det pr i dag har vært mulighet til å få til. Dette på bakgrunn av tilbakemeldinger
fra enslig mindreårige. De ønsker mer kontakt. Spørsmålet er hvilken kontakt og er det andre vi kan spille på? Døgnbemannet bokollektiv er kanskje ikke det rette, men vi ser at behovet for kontakt er der. Hvordan bruker vi ressursene? Det har vært litt utfordringer i forhold til renhold, søppelhåndtering og samarbeid mellom de enslig mindreårige. Her blir det viktig med et tettere samarbeid mellom flyktningtjenesten, barnevernet og boveileder bl.a. gjennom "Lær å bo-prosjektet" Slik det er nå har flyktningetjenesten utstyrt boligen ut fra hva vi som tjeneste mener er nødvendig for at de EM skal kunne starte et liv her på Steinkjer. Vi opplever en del utfordringer i forhold til å få klargjort bolig til rett tid og til tross for at flyktningetjenesten til enhver tid har fortløpende kontakt med utleier (Steinkjerbygg AS), så opplever vi at ting ikke er på plass og i orden. Det har også vært utfordringer i å ha et så tett og forpliktende samarbeid mellom to enheter (barneverntjenesten og flyktningetjenesten) som har krevd en del tid for avklaringer / oppklaringer av misforståelse. Barnevern har hovedansvaret for de som er under 18 eller som er i barneverntiltak. Flyktningetjenesten har ansvar for de over 18 år som begynner i introduksjonsprogrammet. På flyktningetjenesten får EM hjelp til å søke stipend/lån i Lånekassen, veiledning, råd og oppfølging både når det gjelder økonomi, skole og introduksjonsprogram, IP samtaler, praktisk oppfølging i nært samarbeid med barnevern, økonomisk råd og veiledning. I et felles evalueringsmøte den 25.11. mellom barneverntjenesten, helsesøster, voksenopplæringen, ungdomstjenesten, boligkontoret og flyktningetjenesten kom vi fram til følgende kriterier for å lykkes bedre med arbeidet med Enslig mindreårige flyktninger: Hva kan forventes når den enslig mindreårige kommer til Steinkjer? Avklare eventuelle behov. Realitetsorientering i første samtale/møte med den EM i forkant. Tilgang til nok ressurser og hvordan vi bruker ressursene, organisering Tettere oppfølging i bolig Dokumentasjon Gode rutinebeskrivelser over ansvarsoppgaver og hos hvem ansvaret ligger Arbeidsleder som koordinerer arbeidet mellom de ulike enhetene? Egnet bolig, klargjøring og ferdigstillelse til avtalt tid. Bofellesskap versus hybel med tilsyn? Felles forståelse i de ulike enheter for hva som er viktig for at vi skal lykkes. Sommerjobb og aktivitet Flyktningguide / kontakt med norsk miljø På samme møte ble en enig om a) en omfordeling av ressursene, dvs at flyktningetjenesten skal overta hovedansvaret for bosetting og oppfølging av enslig mindreårige, og b)at det er behov en øking av ressursbruken for å få til en tettere oppfølging i boligene til de unge samt økt tilgang på helsesøster.det viser seg at de har et bistandsbehov som kan dekkes av helsesøster ved at hun har fast tid på voksenopplæringen / flyktningetjenesten og dermed blir lett tilgjengelig for dem. Det legges da til grunn at vi skal bosette fire EM i 2012, altså til sammen 21 enslig mindreårige i alderen 17 18 år. Forslag til ny fordeling av ressurser til oppfølging av enslig mindreårige med unntak av lærerressurser som dekkes av eget tilskudd til norskopplæring: Omfordeling 80 % stilling ved barnevernet endres til: 40 % stilling ved barnevernet, 40 % stilling ved flyktningtjenesten og 20 % stilling til helsesøster. Stillingsøkning: For tetter oppfølging av enslig mindreårige opprettes 80 % stilling som miljøterapeut og 40 % stilling som assistent ved ungdomstjenesten. Det vil si en ressursbruk 3årsverk i 2012 mot 1,8 årsverk i 2011. Det legges fram egen sak som viser hvordan dette skal finansieres. 2.4. Andre integreringsområder som det bør jobbes videre med Tjenester rettet mot barn 2.4.1 Grunnskole Steinkjer skole og Steinkjer ungdomsskole er mottaksskole for flyktningbarn. Dette på bakgrunn av bosettingsmønsteret og derfor faller mest naturlig. Steinkjer skole skal være oppstartsskole for alle flyktningbarn og er samtidig mottaksskole for alle asylbarn i skolepliktig alder.
Kompetansebehovet er stort. Behovet ligger på flerkulturell kompetanse generelt og kompetanse på språkutvikling og undervisning i grunnleggende norsk. Det er i alt 105 minoritetsspråklige barn i grunnskolealder i Steinkjer. Av disse er det ca 2/3 med flyktningebakgrunn. Det er 35 barn i grunnskolen som har bodd kortere en 5 år i kommunen, som følgelig har spesielle språklige utfordringer og som kommunen får et eget skoletilskudd for. Steinkjer skole gir uttrykk for at mottak av minoritetsspråklige elever er krevende. Tospråklig assistent i oppstarten er nødvendig, men ingen selvfølge. Selv om de får hjelp i noen uker fra flyktningtjenesten til innleie, er dette ikke godt nok. Tett samarbeid med foreldregruppa er nødvendig for å sikre god integrering av elever. Dette sees på bakgrunn av lang fartstid med arbeid rundt flyktningbarn/asylbarn. Behovet for foreldreveiledning blir bare større og behovet for tid til dette arbeidet øker. Området er så kompleks at det krever mye ekstra på alle plan både for administrasjon og kontaktlærere. 2.4.2 Barnehage Når flyktninger med barn i barnehagealder kommer til kommunen, er det ikke ledige plasser. Vi har sagt noe om at vi ønsker å bosette barnefamilier tidlige på året, før søknadsfrist for barnehage går ut. Da er familien sikret barnehageplass fra høsten. Ofte kan det ta lengre tid, noe som forsinker en av foreldrenes start i introduksjonsprogrammet. Dette uheldig, men en har ikke funnet noen god løsning på det. Administrasjonen har vurdert at det er uheldig og dyrt å ha barnehageplasser stående ledig til flyktninger. Bosettingen er altfor ustabil til det. Det som er ønskelig er å kunne opprette plasser i aktuelle barnehager. Kommunen får et barnehagetilskudd på kr 20.700 ved bosetting av barnehagebarn som et bidrag til å opprette noe. Dette er gjort tidligere år når det er kommet flere barn i barnehagealder. Nå stiller imidlertid barnehagemyndigheten krav til opprettelse av hel førskolelærerstilling for å ta inn et barn ekstra i en gruppe. Dette gjør fleksibilitet ganske vanskelig. 2.4.3 Barnevern Barnevern er en sentral aktør i forhold til at kommunen tar imot enslige mindreårige. Ellers formidler de generell informasjon om tjenesten, har tidlig kartlegging av behov i nyankomne barnefamilier, bistand i akuttsaker på grunn av vold og omsorgssvikt, undersøkelse av bekymringsmeldinger, forebyggende tiltak i utsatte grupper, plassering utenfor hjemmet med samtykke og omsorgsplasseringer, oppfølging av barn som er plassert til fylte 18 år og ettervern fra 18 år og inntil ved behov, 23 år. Tjenesten har i dag medarbeidere med flerkulturell kompetanse generelt og kompetanse på flyktninger spesielt, basert på erfaringer fra arbeid med en lang rekke flyktningbarn/familier siden 1987. To medarbeidere har etterutdanning i arbeid med minoritetsspråklige barn/familier. Det kan hende at flere i barneverntjenesten bør få lignende tilbud. Barnevern etterspør bistand fra Buf-etat til plasseringsalternativ dersom barn ikke kan bo hos foreldrene. Tjenester rettet mot voksne 3.4.4 Nav Nav tildelt er eget budsjett opp mot prioriterte grupper med avklart bistandsbehov og godkjent aktivitetsplan. Deler av tiltaksbudsjettet er "faste bindinger" i forhold til samarbeidsavtaler for kjøp av faste tiltaksplasser for de med nedsatt arbeidsevne. Arbeidsrettet bistand er konjunkturstyrt. Politiske føringer og lokale satsninger i Steinkjer kommune må være i samsvar med Nav sin virksomhetsplan og tilgjengelige ressurser. Mengdeproblematikk i forhold til fagbredde og antall brukere pr. veileder kan føre til utfordringer med tanke på ønsket oppfølgingshyppighet, kvalitet og innfrielse av forventninger fra brukerne. Skifte av veileder som følge av intern omorganisering, sykefravær, nye arbeidsoppgaver eller avklaring av nytt bistandsbehov kan bidra til overføring til ny faggruppe/veileder.
3.4.5 Frivillig sektor Nord-Trøndelag Røde Kors har vært samarbeidspartner til kommunen siden 2002 ved at de har hatt ansvar for flyktningeguideordningen som har vært en av våre integreringstiltak. Dette var en god ordning de første årene, og mange kontakter mellom nordmenn og flyktninger ble knyttet. En har sett dette som en verdigfull del av integreringen og har derfor opprettholdt ordningen. De par siste årene har rekrutteringen av flyktningeguide nesten stoppet opp. Røde Kors har da valgt etter samråd med kommunen å bruke mer tid på leksehjelp, fellesarrangementer o.a. En arbeider nå med å inngå en fast samarbeidsavtale med Røde Kors om at de skal ta mer av samfunnsinformasjonen om frivillig sektor i sektor i kommunen, og bistå i å knytte kontakter med flyktningene og lag og organisasjoner, i stedet for individuelle kontakter. Flyktningetjenesten ser på dette som en videreutvikling av flyktningeguideordningen. 2.5. Kompetanse og kunnskapsdeling Et av spørsmålene som ble stilte tjenesteenhetene før vi skulle skrive dette dokumentet er deres kompetanse og evt behov for å styrke kompetansen. En del enheter peker behov for ytterligere flerkulturell kompetanse. Det er etablert et minoritetsspråklig nettverk som er et tverrfaglig nettverk for de som jobber med minoritetsspråklig inklusive flyktninger. Dette er fagnettverks om har arrangert kurs, og som jobber med å få avholde kurs der vi mener at alle som kommer i kontakt med innvandrerbefolkningen bør skoleres på flerkulturell kompetanse generelt, og innenfor sine fagområder spesielt. Vi ser det som vesentlig å avholde tverrfaglig kurs da arbeid med flyktninger ofte krever tverrfaglig samhandling. Flere ansatte i kommunen har over tjue års erfaring med flerkulturelt arbeid, og mange har skaffet seg formell og reell kompetanse innenfor feltet. Det er derfor mulig å formidle denne kompetanse også til andre. Det er vesentlig med kunnskapsdeling innenfor et fagfelt som krever stor samhandling. Dette bør det kunne jobbes videre med for å utvikle kommunens totale kompetanse. 3. Mål for arbeidet i kommunen KOMMUNEPLANEN Gjennomgående tema i planen er mangfold og toleranse. Følgende legges til grunn som Steinkjer kommunes overordnede mål og strategier for arbeidet med mangfold og toleranse: Steinkjer kommune skal i størst mulig grad framstå som en kommune hvor mangfold anses som po-sitivt og være en tolerant arbeidsgiver og tjenesteyter. Mangfold og toleranse inkluderes i kommu-nens slagord Åpen, lys og glad. Steinkjer kommune definerer mangfold og toleranse i vid forstand og omfatter etnisitet, kultur, kjønn, alder og funksjonshemming. Alle innbyggerne skal gis like mu-ligheter til utdanning, arbeid og kulturell og faglig utvikling. KOMMUNEDELPLAN SAMFUNNSMEDISIN Denne planen omtaler voksne og ungdommer med innvandrerbakgrunn med utfordringer i skole og arbeidsliv. Deltakelse i samfunnsliv, arbeidsliv og sosiale forhold påvirker helsen, slik at målet om deltakelse i samfunnet er viktig for helse og velferd. Kommunen må ha smittevernberedskapen ved innvandring fra flere kontinenter og bør ha spesiell kompetanse rettet mot nye sykdommer. Tuberkulose og andre overførbare sykdommer er utbredt i hjemlandene, og statistisk sett vet vi at dette er sykdommer som følger med. Det stilles derfor ekstra krav til helsetjenesten ( helsesøster og legetjeneste), både kompetanse og ressurstilgang.
KOMMUNEDELPLAN HABILITERING/REHABILITERING Også denne planen fokuserer på utfordringer i skolen, særlig overgangen til vg skole. Det omtales også at en del av problematikken er sammensatt og krever 2-3 ganger mer tid i tverrfaglig samhandling. KOMMUNEDELPLAN BARNEHAGE KOSTRA- tall for 2008 viser at andelen barn fra språklige og kulturelle minoriteter i barnehagene er 2,7 %. Dette er noe lavere enn i Nord-Trøndelag for øvrig. Etter at det er opprettet asylmottak i Steinkjer har det kommet til noen flere minoritetsspråklige barn. For å få en best mulig organisering av tilbudet til barn med særlige behov må det foretas en utredning av tilbudet. Dette gjelder også organiseringen av tilbudet til minoritetsspråklige barn. KOMMUNEDELPLAN BOLIGSOSIAL Boligens betydning innenfor et velferdssamfunn poengteres også: Et godt sted å bo er en viktig forutsetning for integrering og deltagelse i samfunnet. Boligen utgjør sammen med arbeid og helse de tre grunnleggende elementer i velferdssamfunnet. Å ha et sted og bo er grunnleggende for å kunne fungere i dagens samfunn. Bolig er et av fundamentene i den norske velferdspolitikken. Viktigheten av å ha et sted å bo gjenspeiles også i menneskerettighetene der retten til bolig er nedfelt (jf. FN-konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter fra 1996 (ØSK), art. 11). Målet med boligsosial handlingsplan er å finne de riktige tiltakene for enkeltpersoner og familier som av en eller annen grunn har vansker med å komme seg inn på boligmarkedet. Gruppen vanskeligstilte er en bred og sammensatt gruppe og det betyr at kommunen må ha en plan som inneholder tiltak på flere nivå. Noen klarer seg med startlån fra kommunen for å komme seg inn på boligmarkedet, mens andre har behov for en tilpasset bolig med tett oppfølging. Førstegangs flyktninger samt de som får familiegjenforening tilhører brukergruppen som er omfattet av kommunens boligvirkemidler, det vil si vanskeligstilte på boligmarkedet som har behov for bistand for å etablere seg i egnet bolig. Boligtildeling til flyktninger behandles i tildelingsmøtet som en søknad. Det gis en leiekontrakt på tre år. Søknad om bytte av bolig innen tre år etter førstegangstildeling behandles av tildelingsnemnda. Boligkontoret er gitt en sentral rolle, med koordineringsansvar for det boligsosiale arbeidet i kommunen og for bruken av de boligsosiale virkemidlene som kommunen har til rådighet. I Steinkjer kommune er det Flyktningetjenesten som har ansvar for å bistå flyktninger med å etablere seg når de kommer til Steinkjer kommune. I Steinkjer benytter vi i hovedsak kommunale utleieboliger til bosetting av flyktninger og de fleste fortsetter å bo i kommunal bolig etter at tilskuddsperioden har utløpt. I løpet av de siste 5 år er det bosatt 170 flyktninger i Steinkjer. Ca. 135 av dem bor fortsatt i Steinkjer og de fleste bor i kommunal utleiebolig. Det er viktig for kommunen å utvikle en helhetlig oppfølging av flyktningene, spesielt med tanke på å øke gjennomstrømningen i den kommunale boligmassen. Den enkelte leietaker må få vurdert sin økonomiske situasjon, få den veiledning og informasjon som er nødvendig for å kunne skape sin egen boligkarriere. Steinkjer kommune har på bakgrunn av behovsanalyse foretatt i 2010, kommet frem til følgende boligbehov 2011-2014 når det gjelder kommunal utleiebolig. Ordinær utleiebolig med livsløpsstandard (Flyktningetjenesten): 100 i 3-årsperioden. 3.1. Konkrete målsettinger i flyktningearbeidet i perioden 2012-2014 1. Jevn kvartalsvis bosetting med bosetting av 30-50 flyktninger pr. år i perioden 2012 2014. I 2012 skal det bosettes 35 inklusive 4 enslig mindreårige. Ved familiegjenforening med store familier, kan dette tallet bli inkludert i bosettingstallet pga vansker med å skaffe nok boliger.
2. Introduksjonsordningen er et opplæringsprogram for nyankomne flyktninger som innbefatter flere kommunale enheter, men der flyktningetjenesten er hovedansvarlig og voksenopplæringen forestår mesteparten av undervisningen. Oppnådd resultat måles i hvor stor prosent av de som avslutter introduksjonsprogrammet kommer i jobb eller ordinær utdanning. Steinkjer kommune ønsker å være ambisiøs og setter sin målsetting på høyde med oppnådd resultat i 2011 70 % måloppnåelse. Dette forplikter hele kommunen, men i særdeleshet flyktningetjenesten og voksenopplæringen. 3. Steinkjer kommune ønsker fortsatt å bosette enslig mindreårige flyktninger. Vi ønsker fortrinnsvis å bosette 16 18 åringer som kan bo i boliger hvor det er oppfølging, men ikke med heldøgns bemanning. Målsettingen for de enslig mindreårig er at 100 % fullfører grunnskolen og 100 % fortsetter i videregående opplæring. 4. Steinkjer kommune skal fortsatt satse på frivillig sektor med hensyn til integreringsarbeidet i kommunen. Det skal inngås forpliktende avtaler med enkelte frivillige organisasjoner. Satsingsområder 3.1.1 Jevnlig kvartalsvis bosetting 1. For å oppnå jevn kvartalsvis bosetting, må samarbeidet mellom kommunen og Steinkjerbygg videreutvikles for at det rette antall boliger skal være tilgjengelig til rett tid. Steinkjerbygg må om nødvendig bistå ved inngåelse av private leieavtaler for å oppnå den kvartalsvis bosettingen. 2. Prosjektet sjølstendig boligkarriere videreføres for å oppnå at flere flyktninger får kjøpt egen bolig, både med hensyn til integreringsformål om med hensyn til frigjøring av kommunale boliger. 3. Kommunen må vurdere og ta stilling til om det skal tas større risiko ved tildeling av startlån for å gi vanskeligstilte på boligmarkedet mulighet for kjøp av bolig og for frigjøring av kommunale boliger, evt redusere behovet for kommunale boliger. 3.1.2 Forbedring av resultatene for introduksjonsordningen 4. Arbeide med forpliktende avtaler om praksisplasser i kommunale virksomheter og lokalt næringsliv. 5. Få til et tett samarbeid og gi oppfølging til arbeidsplassene som tar i mot innvandrere på praksisplass. 6. Utvikling av mer tilrettelagte kvalifiseringsopplegg for enkelte introduksjonsdeltakere som har vansker med å tilegne seg læring i klasserommet - opplæring på arbeidsplass 7. Tidlig identifisering av lærevansker for å sette i verk tiltak før det er gått 6 mndr. av programtiden. 8. Tettere oppfølging av introduksjonsdeltakerne med programrådgiving og samarbeid med lærerne. Vurdering av øking av stillingsressurs i flyktningetjenesten 3.1.3 Bosetting / oppfølging av enslig mindreårige 9. Tettere oppfølging av endelig mindreårige i bolig oppsetting av fast turnus Øking av ressursene til oppfølging av enslig mindreårige. 10. Bosetting av enslig mindreårige når vi blir forespurt 4 i 2012 Forslag til endring av ansvarsforhold og ny fordeling av ressursene ved bosetting EM: Flyktningetjenesten: 60 % ( nå 20 % ) Hovedansvarlig / saksbehandler 80 % miljøterapeut ( nå 0 ) Ungdomstjenesten: 80 % ( nå 40 % ) ansvarlig for fritid + deltaker i boligoppfølging
Barneverntjenesten: 20 % ( nå 80 % ) ansvarlig for konkrete barnevernsaker PPT: 20 % ( nå 20 % ) utredninger av Em med lærevansker Helsesøster: 20 % ( nå 0 ) oppfølging av den enkelte Em ved behov Voksenopplæring: 20 % ( nå 20 % ) endring fra ass. til miljøterapeut / bistå lærer ved utfordringer med enkeltelever og mellom elever Totalt: 300 % ( nå 180 % ) Utgiftene til økt personell ressurs dekkes over de ekstra midler kommunen mottar for bosetting av enslig mindreårige som for 2011 er kr 123.144 pro pers, til sammen kr 1.745.000. For 2012 vil det utgjøre ca 2,5,mill. 4. Organisering formell forankring Rådmannen er den formelt ansvarlig for arbeidet, og saker blir tatt opp i ledergruppa der det er behov for at alle avdelinger involveres. Ansvarlig for introduksjonsordningen er lagt til Avdeling for samfunnsutvikling, Flyktninge- og aktivitetstjenesten, og ansvaret for den størst delen av introduksjonsprogrammet, norskopplæringen, er lagt til Avdeling for oppvekst, Steinkjer voksenopplæring. Flyktningetjenesten har i tillegg en koordineringsfunksjon overfor andre enheter i kommunen som forventes skal bidra med tjenester overfor flyktningene. Når flyktningene er ferdig i program og fortsatt er avhengig av bistand til kvalifisering for jobb, er det Avdeling for helse, nav Steinkjer som overtar ansvaret både for veiledning, tiltak og økonomiske ytelser. 5. Tiltaksdel ( rulleres årlig ) 2012 5.1.Driftstiltak: 5.1. Jevnlig kvartalsvis bosetting: 1. Godt samarbeid mellom aktørene i boligtildelingen, Boligkontoret, Steinkjerbygg AS og Flyktningetjenesten. Det skal avholdes faste møter i henhold til grensesnittavtalen mellom Steinkjerbygg As og kommunen: Et fast årlig møte der behov for boliger skisseres, deretter kvartalsvise møter der en korrigere behov og får lovnad på aktuelle boliger i neste kvartal. 2. Gjensidig oppfølging av vedtatt rutiner for tildeling, klargjøring og tilsyn med boligene samt oppfølging av beboere som har særskilte behov for oppfølging i bolig. 3. Budsjettere med økt depositum i kommunale boliger (økt fra 2x husleie til 4 x husleie) 5.1.2 Forbedring av resultatet i introduksjonsordningen: 4. Flyktningetjenesten overtar ansvaret for samfunnsinformasjonen til deltakere i introduksjonsprogrammet er bestemt, for voksenopplæringen ønsker å bruke sine ressurser på andre områder i opplæringen. Vi skal bruke samfunnsinstitusjoner og frivillige i undervisningen, for at deltakeren skal komme tettere på samfunnet. 5. Viktig med tverrsektorielt samarbeid for å få best mulig innhold i introduksjonsprogrammet og dermed bedre resultat i introduksjonsordningen. I dette er det vesentlig at hele kommunen, dvs alle kommunale enheter tar et ansvar for utvikling av kommunen og sine tjenester i et flerkulturelt perspektiv. Vesentlig med kompetanseoverføring mellom kommunale enheter. Målsetting: a. Få flere samfunnsinstitusjoner til å delta i samfunnsinformasjonen minimum en gang pr. mnd. Gjennom hele året. b. 50% av introduksjonsdeltakeren skal delta i en aktivitet i regi av en frivillig organisasjon.
c. Alle introduksjonsdeltakere som går i grunnskoleklassene skal få sommerjobb. d. Etablere en tverretatlig gruppe med ansvar for utvikling av det flerkulturelle Steinkjer. e. Avholde et tverrfaglig kurs der alle aktuelle enheter deltar på bred basis, som en del av overføringen av flerkulturell kompetanse mellom enhetene 5.1.3 Bosetting ensling mindreårige 6. Bosette enslig mindreårige så lenge det er behov for plasser for enslig mindreårige Målsetting: f. Alle enslig mindreårige skal lykkes med grunnskoleopplæring og videre skolegang/ yrkeskarriere 90 % skal fullføre videregående opplæring 5.2. Utviklingsprosjekt 5.2.1 Jevnlig kvartalsvis bosetting: 7. Prosjekt om sjølstendig boligkarriere for flyktninger, " Trygge på fortsettelse" er igangsatt i 2011. Husbanken har tildelt Steinkjer kommune kr 260.000 i kompetansemidler. Det er gått ut med informasjon til en gruppe flyktninger som bor i kommunal bolig, med den hensikt at de skal vurdere muligheten for å kjøpe egen bolig. 25 personer møtte opp på informasjonsmøte. Svært mange fylte ut et kartleggingsskjema på møtet for å melde sin interesse. De som nå har sagt seg interessert skal få vurdert sin økonomi med tanke på kjøp av bolig. Bruk av Husbankens virkemidler for å bidra til sjølstendig boligkarriere og frigjøring av kommunale boliger. Kommunen har øket sin låneramme for startlån for bl.a. å imøtekomme denne gruppens lånebehov. Målsetting: g. 10 flyktninger i kommunal bolig skal ha kjøpt egen bolig i 2012. 5.2.2. Forbedring av resultatene i introduksjonsordningen 8. Systematisere mer arbeidsrettede opplæringsløp for deltakere i program som ikke kan ha teoretisk opplæring, evt opplæring i bedrift 9. Etablere forpliktende avtaler med praksisplasser for å forbedre opplæringen i praksis Målsetting: h. Etablere en gruppe med arbeidsrettet løp etter en periode i norskopplæring, i løpet av perioden 2012 2014 i. Ha 10 forpliktende avtaler med ulike arbeidsgivere om 20 praksisplasser som kan brukes jevnlig innen 1. kvartal 2012 j. Forbedre oppfølgingen av praksisplassene med bl.a. et årlig møte mellom voksenopplæring/ flyktningetjenesten og arbeidsgiverne 5.2.3 Bosetting / oppfølging enslig mindreårige 10. Utvikle en tverrfaglig og faglig forsvarlig oppfølging av enslig mindreårige flyktninger innenfor de ressursrammer vi har, med flyktningetjenesten som hovedansvarlig. Målsetting: k. Kunne hjelpe de unge til å utvikle seg som gangs mennesker som å delta i yrkes- og samfunnslivet og bli sjølstendige voksne