HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Siv Nilsen Arkiv: F30 Arkivsaksnr.: 12/1340

Transkript

1 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Siv Nilsen Arkiv: F30 Arkivsaksnr.: 12/1340 ANMODNING OM BOSETTING AV FLYKTNINGER 2013 Rådmannens innstilling: Herøy kommune kan ikke imøtekomme Integrerings- og mangfoldsdirektoratet sin anmodning om å bosette 10 flyktninger i 2012 og 10 flyktninger i Saksutredning: I brev av og anmoder Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) Herøy kommune om bosetting av 10 flyktninger i 2012 og 10 flyktinger i Personer som bosettes gjennom familiegjenforening kommer i tillegg til dette. Tilleggsanmodningen kommer som følge av at en større andel av asylsøkerne som ankommer Norge viser seg å ha et reelt beskyttelsesbehov og dermed fyller vilkårene for flyktningstatus. Samtidig bygger UDI ned restanser ved å fatte flere vedtak raskere. Antallet bosettingsklare flyktninger i mottak er dermed i ferd med å øke, og tempoet i bosettingen for voksne flyktninger er ikke høyt nok. Dette medfører lang ventetid for personer i mottak, med de store menneskelige og økonomiske omkostningene som følger av dette. Antallet flyktninger Herøy kommune anmodes om å ta i mot er fremkommet i samarbeid mellom IMDi og KS, og basert på en nasjonal fordelingsnøkkel. Det totale antallet kommuneplasser som det forventes å være behov for i inneværende år er oppjustert fra til For 2013 forventes det en ytterligere økning, med totalt behov for kommuneplasser. En betydelig andel av de voksne er ved bosettingstidspunktet enslige, men mange kan ha familie i hjemlandet, og kan få innvilget familiegjenforening på et senere tidspunkt. Familiegjenforening er grunnleggende positivt for flyktningenes tilværelse, samtidig som det er en kjensgjerning at dette ofte utløser et større boligbehov som kommunen må løse Dersom kommunen velger å ta imot færre enn det anmodes om, vil det føre til en økt belastning på andre kommuner og vil kunne føre til at den enkelte blir sittende lenger i mottak. Bakgrunn: For kommunene er bosetting av flyktninger en frivillig oppgave, og det er kommunen som vedtar hvor mange flyktninger de ønsker å bosette. Ved å gjøre et vedtak om bosetting, forplikter kommunen seg blant annet til å gi tilbud om

2 introduksjonsprogram i henhold til Introduksjonsloven. Herøy kommunestyre vedtok å bosette 20 flyktninger i perioden Det skulle ikke bosettes enslige, mindreårige flyktninger. I perioden har kommunen tatt i mot 20 flyktninger. Bosettingen tok lenger tid enn antatt grunnet bolig mangel. Alle som er bosatt, har flyktningstatus. Dette kan innebære at det etter hvert kan komme familier som en følge av familiegjenforening. Det er UDI som behandler søknader om familiegjenforening og innvilger opphold på dette grunnlaget. Herøy kommune Rapport fra flyktningtjenesten: Kommunen har hatt 20 flyktninger som har kommet for å bo i Herøy i løpet av I september 2011 flyttet en person til Stavanger for å videreføre sine universitetsstudier. I januar 2012 flyttet fem personer til Oslo / Lillehammer for å følge opp arbeidsmuligheter for å sikre en profesjonell karriere da de hadde kompetanse og høyere utdanning eller av familiære årsaker. 12.juni.2012 kom sju barn i alderen fire til atten år for å bli gjenforent med sin mor som bor i Herøy kommune. I dag har vi derfor 21 flyktninger; fire fra Eritrea og sytten fra Somalia mellom 4 og 49 år som deltar i barnehagen, grunnskoleopplæring for voksne i Sandnessjøen, Herøy skole, voksenopplæring på Herøy, og to er i deltidsjobb. Disse personene har svært ulike behov og krever konstant støtte, veileding og motivasjon i arbeidet med integrering. Det er flere av flyktningene som har eller er i ferd med å søke familiegjenforening i Herøy. Dette er, etter flyktningkonsulentens faglige vurdering, et tilstrekkelig antall for Herøy kommune. Dersom kommunen fortsetter å bosette flyktninger til Herøy, tror flyktningkonsulent at det kan ha negative samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser både for kommunen og innbyggerne. Antallet flyktninger vil i løpet av 2012/13 øke til 31 på grunn av familiegjenforening og familieforøkelse. Kommunen trenger å ha større fokus på å skape jobb- og språkpraksismuligheter og kulturforståelse samt tilrettelegge for fritidsaktiviteter. Dette vil stimulere flyktningene til å ta opp norske verdier, arbeidsetikk og å følge vedtatte lover og regler. Hovedtanken med introduksjonsloven er å styrke grupper av nyankomme innvandreres mulighet for raskt å komme ut i jobb. Arbeid er nøkkelen til deltakelse i samfunnet. Introduksjonsprogrammet: Introduksjonsprogrammet er et fulltidsprogram som innholder språkopplæring og språkpraksisplass. Programmet skal kvalifisere den enkelte flyktning enten til arbeid eller til utdanning. Programmet er 2 årig, men kan utvides med et ekstra år ved behov. Den enkelte flyktning har rett og plikt til å delta i introduksjonsprogrammet. Deltakeren i programmet mottar introduksjonslønn tilsvarende 2G (dvs. kr ,- pr. år). Inntekten er skattepliktig. Pr. juni 2012 var det 12 personer i introduksjonsprogrammet. Fram til programstart mottar den enkelte økonomisk sosialhjelp fra NAV. Rapport fra voksenopplæringen:

3 Introduksjonsloven stiller krav om et helårig tilbud til flyktningene. Da kommunestyret vedtok å bosette flyktninger, bestemte vi at de skulle følge skoleruta til grunnskoleelevene i Herøy. Dette på grunn av at lærerne har et delt ansettelsesforhold mellom grunnskole og voksenopplæring. Dette er også en ordning flere andre kommune praktiserer. Å ha et helårig skoletilbud, inkl. i skolens ferier vil koste mye mer enn dagens ordning, det ville også vært vanskelig å rekruttere lærere til disse stillingene. Elevene har hatt et skoletilbud frem til hver dag. Det beste hadde vært å kunne hatt et tilbud frem til Det har også vist seg svært vanskelig å få språktreningsplasser i kommunen. Utenom undervisning består tilbudet av språk- og arbeidspraksis. Skolen hadde en forståelse med ansvarlig på NAV om at flyktningene skulle få et arbeidstilbud i skolens ferier. Dette viste seg etter hvert var vanskelig å praktisere, dels på grunn av manglende arbeidsoppgaver/oppfølging og også manglende motivasjon blant flyktningene.vi ser at flyktningene praktiserer norskkunnskapene lite utenom skoledagen, de er lite blant øvrige innbyggere. Klassen består nå av 11 somaliere og en mann fra Eritrea som snart er ferdig med skolen. Vi venter en del familiegjenforeninger i løpet av vinteren. Det er uheldig med bare en etnisk gruppe i klassen, det gir et dårlig læringsmiljø. I pausene snakkes det bare somalisk. En del av de som flytter til kommunen og har rettigheter til norskopplæring er på skolen sporadisk. Motivasjonen for å lære norsk ser ut til å være varierende. Rapport fra NAV NAV Herøy har drevet bosetting av flyktninger siden høsten Det var politisk vedtatt at Herøy kommune skulle ta inn 20 flyktninger, det har vi også gjort. Det har vært problemer med å bosette på grunn av manglende boliger i kommunen. Pr i dag har vi 14 flyktninger igjen, det har vist seg at flere av de ressurssterke flytter fra kommunen når de er ferdig med den obligatoriske norskopplæringen enten for å fortsette skolegang eller for å jobbe. I mai 2012 kom det 7 barn i alderen 4 18 år, familiegjenforening. Disse er i gang på skole og barnehage. Det har vist seg etter hvert at det er mange utfordringer med å bosette flyktninger i en liten kommune som Herøy. Det er vanskelig å få til både språk- og arbeidspraksis. Det er ikke enkelt å få arbeidslivet med i forhold til utplassering for språk- og arbeidspraksis. Dette kan skyldes at det kan være krevende for en arbeidsplass å ta inn personer som trenger oppfølging/ opplæring. Det krever ressurser på arbeidsplassen som følger opp disse, det synes mange blir for belastende i en travel arbeidsdag. At det er krevende kan skyldes at flyktningene ofte ikke kan norsk godt nok og at enkelte av dem er nokså ressurssvake i forhold til arbeid og det kreves mye oppfølging i en eventuell arbeids-/språkpraksis. Det er også utfordringer i forhold til fritidsaktiviteter, på fritiden søker de til andre flyktninger fra samme land, noe som er forståelig da de blir godt kjent etter hvert og de kan snakke i lag på eget språk. Dette resulterer i at de ikke blir integrert blant ungdom i kommunen. Erfaring så langt viser at det skulle vært tettere oppfølging i form av tilrettelegging og veiledning i dagliglivet. Dette gjelder også utover over introduksjonsprogrammet., men det har vært manglende ressurser og kompetanse til det. I tillegg til manglende erfaring med bosetting.

4 Når flyktningene er ferdig med sitt introduksjonsprogram skal de registrere seg som ordinære arbeidssøkere. Herøy kommune har hatt økende arbeidsinnvandring fra Øst-Europa, de fleste av disse er ansatt i et bemanningsbyrå som skaffer arbeidere til bl.a Marine Harvest. Disse viser seg å være veldig arbeidsvillig og tar annet arbeid når det periodevis er permitteringer innen fiskeindustrien. Dette medfører at flyktningene har problemer med å komme seg inn på arbeidsmarkedet p.g.a manglende utdanning og arbeidserfaring. Problemet blir vedvarende da de ikke kommer i posisjon for å starte med å opparbeide seg kompetanse i arbeidslivet. Resultatet av dette blir at flyktningene grunnet manglende inntekt blir brukere hos NAV kommunale stønader. Boliger Herøy kommune har store utfordringer når det gjelder boliger, det er stor mangel på boliger både på det kommunale og private markedet. Etterspørselen etter boliger er i dag mye større enn hva kommunen kan tilby. Befolkningsvekst Herøy kommune økte innbyggertallet med 3.75 % i Det er en økning på 62 personer og plasserer oss på fjerdeplass i landet blant kommuner med størst økning i forhold til innbyggertallet. Antall utenlandske innbyggere øker, og bare i løpet av fjoråret ble det rundt 100 flere utenlandske personer i Herøy. Antallet innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Herøy er nesten doblet siden 2010 og utgjør nå 11 prosent av folketallet i Herøy. Det er arbeidsinnvandringen som sikrer befolkningsveksten i Herøy. De fleste som kommer til Herøy kommer fra EU og EØS-land. Arbeid Kommunen har stor arbeidsinnvandring fra EU og EØS-land som i hovedsak har fått arbeid innenfor bemanningsbyråer som skaffer arbeid til kommunens største bedrift Marine Harvest. Det er flere som har også tatt arbeid innenfor andre bransjer og startet egne bedrifter. Når det i perioder er lite arbeid registreres flere av disse som arbeidsledige på NAV. Når kommunen fattet vedtak om bosetting av flyktninger var det mangel på arbeidskraft i kommunen, men det har snudd i løpet av de siste åren grunnet arbeidsinnvandring fra EU og EØS land. Økonomi: Kommunen mottar integreringstilskudd for hver flyktning en tar imot. Sammen med tilskuddet til norskopplæring for voksne innvandrere skal dekke kommunen sine totale utgifter til bosetting, introduksjonsordning og integrering. Integreringstilskuddet blir utbetalt over en 5 års periode og følger flyktningen, dersom de flytter følger tilskuddet med til neste kommune. Det er til enhver tid flyktningens bosettingskommune som får tilskuddet. For 2012 er integreringstilskuddet kr fordelt over 5 år. Integreringstilskuddet skal dekke alle kommunens utgifter til arbeidet med flyktninger. Erfaring så langt viser at det er vanskelig for flyktningene å skaffe seg arbeid etter endt introduksjon og mange blir gående på kommunale stønadsordninger. Det medfører en økonomisk belastning for kommunen.

5 Kommunens erfaring så langt er at de største utgiftene er de første årene med bosetting, etablering og introduksjon. Dersom flere velger å flytte til andre kommuner etter endt introduksjon følger tilskuddet med til den kommunen de flytter til. I følge KS er beregninger som staten og KS er enige om viser at kommunens faktiske utgifter for 2012 ligger på ,- pr person i gjennomsnitt over 5 år. Tilskuddet ligger dermed lavere pr person enn kommunens utgifter. Vurdering: Mottak av flyktninger er et komplisert arbeid og påvirkes av mange faktorer. Flyktingene sin forutsetninger før de kommer, tiltaksapparatet, arbeidsmarket, boligmarket og regelverk for støtteordninger osv. For den enkelte flyktning men og for kommunen er det viktig at de fortest mulig kommer ut i arbeid og blir selvforsørgende. Det gir de selvtillit og en bedre levestandard. For kommune og samfunnet blir de da bidragsytere istedenfor stønadsmottakere. Bosetting av det antallet flyktninger som allerede er vedtatt i kommunen er en utfordring. En økning av bosetting i henhold til anmodningen fra IMDi vil bli svært utfordrende sett i lys av boligsituasjonen. I tillegg til bosetting av flyktninger har kommunen utfordring når det gjelder boliger til arbeidsinnvandrere, og andre som ikke har egnet bolig og derfor har behov for annen bolig. En ytterligere bosetting utover den vedtatte vil derfor forsterke de boligsosiale utfordringene kommunen allerede har. Det er også en realitet at flyktninger har utfordringer når det gjelder å skaffe seg faste jobber selv om næringslivet lokalt har behov for arbeidskraft. Utfordringene her ligger spesielt i forhold til krav til språk og formalkompetanse. Mange flyktninger som blir bosatt mangler eller kan ikke dokumentere den kompetansen de har fra hjemlandet. Det blir derfor krevende og tar lang tid å skaffe seg den etterspurte kompetansen. Det er flere flyktninger som ikke kan tenke seg å arbeide innenfor de arbeidsmulighetene som finnes i kommunen. I tillegg må de konkurrere med arbeidsinnvandrer om arbeidsplassene. Vår erfaring er at dagens personellressurser innen den kommunale tjenesten ikke er tilpasset det nivået for bosetting som er vedtatt. En økning av bosetting vil også fordre en økning av personellressursene som jobber innenfor området. En mer målrettet innsats for å løse utfordringene innenfor bolig og arbeid vil også kreve mer ressursbruk. I en liten kommune er det utfordringer å få kompetanse til slike stillinger. Det er behov for faglig bredde og kompetanse i tjenesten men det krever en viss størrelse på tjenesten, og kontinuitet i bosettingen. Det er vanskelig å få til i en liten kommune som bosetter relativt få flyktninger. Det blir lite erfaring i bosettingsarbeid og lite kompetanse. Flyktningkonsulenten er ofte alene om det arbeidet som er direkte rettet mot flyktinger. Dagens vedtak om bosetting av 20 flyktninger er etter vurdering det som kommunen er i stand til å følge opp. Det vurderes slik at kommunen ikke har mulighet til å imøtekomme IMDi sin anmodning om tilleggsbosetting for 2012 og Spesielt med tanke på at kommunen ikke har tilstrekkelig med boliger, og mangler kompetanse. Dersom Herøy kommune skal håndtere bosetting av flyktninger på en forsvarlig og kvalitativ god måte, er det saksbehandlers vurdering at vi ikke har kapasitet og kompetanse til å imøtekomme anmodningen fra IMDI om å bosette 10 flyktninger i 2012 og 10 flyktninger i 2013.

6 Vedlegg: Anmodning om bosetting i 2013