Regional analyse for samisk område 2016

+ Regional analyse for samisk område 2016 Befolkningsutvikling, næringsutvikling, utdanning og scenarier KNUT VAREIDE & SVENJA DOREEN RONCOSSEK TF-notat nr. 66/2016

Tittel: Regional analyse for samisk område 2016 Undertittel: Befolkningsutvikling, næringsutvikling, utdanning og scenarier TF-notat nr: 66/2016 Forfatter(e): Knut Vareide og Svenja Doreen Roncossek Dato: 14. desember 2016 ISBN: 978-82-336-0004-4 ISSN: 1891-053X Pris: 150,- (Kan lastes ned gratis fra www.telemarksforsking.no) Prosjekt: Regionale analyser 2016 Prosjektnr.: 20160150 Prosjektleder: Knut Vareide Oppdragsgiver: Sametinget Spørsmål om dette notatet kan rettes til: Telemarksforsking Postboks 4 3833 Bø i Telemark Tlf: +47 35 06 15 00 www.telemarksforsking.no Resymé: I notatet gis en beskrivelse av utviklingen i de samiske kommunene med hensyn til arbeidsplassutvikling, næringsutvikling, befolkningsutvikling og pendling. Utviklingen er analysert med hjelp av attraktivitetsmodellen, og det er utarbeidet ulike scenarier for framtidig befolknings- og arbeidsplassvekst. Knut Vareide er utdannet sosialøkonom (cand. oecon.) fra Universitetet i Oslo (1985). Han har arbeidet ved Telemarksforsking siden 1996. Svenja Doreen Roncossek er utdannet geograf (B.Sc. Geografi) fra Universitetet i Münster i Tyskland (2011) og master i landbruk, natur og miljø (M.Sc. Agro-Environmental Management) fra Universitetet i Aarhus i Danmark (2013). Hun har arbeidet ved Telemarksforsking siden 2015. 2 Regional analyse for samisk område 2016

Forord Dette notatet inngår i en serie med analyser av kommuner, regioner og fylker i Norge, som er utarbeidet av Telemarksforsking i andre halvår 2016. Det er benyttet en modell for attraktivitet som er utviklet med støtte fra Oslofjordfondet (Forskningsrådet) i forbindelse med prosjektet Attraksjonskraft gjennom stedsinnovasjon. Attraktivitetsmodellen videreutvikles og oppdateres hvert år. Hensikten med modellen er å analysere flytting og arbeidsplassvekst i næringslivet, få fram hva som er forårsaket av strukturelle forhold og hva som skyldes stedets egen attraktivitet for bosetting og ulike typer næringsliv. Attraktivitetsmodellen er også anvendt for å vise ulike scenarier for framtidig vekst i befolkning og arbeidsplasser. De regionale analysene som denne, er svært verdifulle for forskningen. De gir anledning til å anvende modeller og empiriske metoder for ulike geografiske områder. Gjennom dette arbeidet får vi også testet relevans og kvalitet gjennom dialog med mange forskjellige og kompetente oppdragsgivere som arbeider profesjonelt med regional utvikling i praksis. Vi ser ikke på de enkelte rapportene som enkeltstående arbeidsstykker, men som en del av et større integrert forskningsprosjekt. Telemarksforskings arbeid med å utvikle en helhetlig modell som skal forklare forskjeller i regional utvikling er å betrakte som grunnforskning, mens de regionale rapportene er anvendt forskning. Dette notatet er utarbeidet på oppdrag fra Sametinget. Bø, 16. desember 2016 Knut Vareide Prosjektleder Regional analyse for samisk område 2016 3

Innhold Sammendrag... 5 1. Arbeidsplassene... 7 2. Befolkning... 22 3. Samlet attraktivitet... 31 4. Scenarier... 33 5. Utdanning... 40 6. Næringslivsindeksen... 47 4 Regional analyse for samisk område 2016

Sammendrag Det har blitt færre arbeidsplasser i det samiske området siden 2000. Det er færre arbeidsplasser både i offentlig og privat sektor. Også i 2015 var utviklingen i antall arbeidsplasser svakere i det samiske området enn ellers i landet. Når vi analyserer arbeidsplassutviklingen i det samiske området, finner vi at den svake utviklingen i næringslivet i stor grad skyldes at det er en overvekt av arbeidsplasser i bransjer som har nedgang i antall arbeidsplasser nasjonalt. Samisk område har også hatt en nedgang i antall innbyggere. Samtidig har stat og fylkeskommunal sektor redusert antall arbeidsplasser i samisk område, mens antall arbeidsplasser i disse sektorene har økt ellers i landet. Det har også bidratt til at arbeidsplassutviklingen har blitt svakere. Det er disse strukturelle forholdene som har ført til den svake arbeidsplassutviklingen. Næringsattraktiviteten har vært bedre enn middels av fylkene de siste fem årene. Selv om arbeidsplassutviklingen i næringslivet har vært svak i 2015, er det lyspunkter når det gjelder andre indikatorer for næringsutvikling. Næringslivet i det samiske området har hatt en god vekst i den økonomiske verdiskapingen. Produktiviteten i næringslivet har også blitt bedre. Det samiske området gjør det også bedre enn før når det gjelder nyetableringer og lønnsomhet. Folketallet i de samiske området har gått ned siden 2000, men nedgangen har stoppet opp i de siste fem årene. Det samiske området har fødselsunderskudd og netto utflytting til andre områder i Norge. Innvandring fra utlandet gjør at det ikke har blitt nedgang i befolkningen de siste fem årene. Analysen av flyttetallene viser at de svake flyttetallene skyldes strukturelle forhold. De samiske kommunene består for det meste av kommuner med liten befolkning som ligger langt fra de store arbeidsmarkedene. Når vi korrigerer for de strukturelle forholdene, finner vi at flyttetallene faktisk er bedre enn de strukturelle forholdene skulle tilsi. Det samiske området framstår derfor som attraktivt som bosted de siste årene. Flyttetallene for 2016 har så langt vært ganske gode. Nettoflyttingen til det samiske området har blitt bedre enn tidligere. Det betyr at enten arbeidsplassveksten eller bostedsattraktiviteten har blitt bedre enn før. I notatet har vi også vist utvikling og attraktivitet for hver enkelt av de 24 kommunene i det samiske området. Det er svært store forskjeller mellom kommunene. Gamvik har hatt særdeles høy attraktivitet for både næringsliv og bosetting de siste fem årene og har hatt den høyeste samlede attraktiviteten av alle norske kommuner i denne perioden. Loppa har på sin side hatt nest lavest samlet attraktivitet av alle norske kommuner i denne perioden. Det samiske området spenner dermed over kommuner med svært høy vekst og svært sterk nedgang. Det er den samlede attraktiviteten, det vil si kombinasjonen av bosteds- og næringsattraktivitet, som har betydning for hvilken utvikling det vil bli i det samiske området i årene framover. Det er laget ulike scenarier for utvikling av antall arbeidsplasser og innbyggere fram mot 2030. Dersom en lykkes med å skape høy attraktivitet for næringsliv og bosetting, er det potensial for vekst på 4 000 arbeidsplasser fram til 2030 og en vekst på nesten 4 000 innbyggere. Dersom attraktiviteten for næringsliv og bosetting blir lav, er det risiko for nedgang i både arbeidsplasser og befolkning. Utdanningsnivået i det samiske området er også målt og analysert. Det samiske området har en forholdvis lav andel av befolkningen med minst tre års høyere utdanning. Det er også lavt utdanningsnivå blant de ansatte i næringslivet. Noe av det lave utdanningsnivået i næringslivet skyldes bransjestrukturen, men det er også lavt utdanningsnivå bransje for bransje. Regional analyse for samisk område 2016 5

Innledning notatets oppbygging Dette notatet består av sju kapitler. Det første kapitlet handler om arbeidsplassutviklingen. Først beskrives arbeidsplassutviklingen i sektorer og bransjer. Dernest analyseres utviklingen for å avdekke drivkrefter for utviklingen i næringslivet. Ut fra de strukturelle driverne kan vi lage en modell for forventet arbeidsplassvekst i næringslivet. Til slutt presenteres næringsattraktiviteten i det samiske området og i de enkelte kommunene. Næringsattraktiviteten er forskjellen mellom faktisk vekst og den veksten som er forventet ut fra de strukturelle betingelsene. Steder som har oppnådd sterkere vekst i næringslivet enn forventet ut fra strukturelle forhold er attraktive for næringsliv. Det andre kapitlet tar for seg befolkningsutviklingen. Det fokuseres spesielt på flyttetallene og hvordan nettoflyttingen har vært i forhold til andre deler av landet. Nettoflyttingen analyseres også for å avdekke hvordan arbeidsplassutviklingen og strukturelle forhold har påvirket flyttetallene. På samme måte som for arbeidsplassutviklingen kan vi modellere hva som har vært forventet nettoflytting. Bostedsattraktiviteten måles som avvik mellom faktisk og forventet nettoflytting. Steder som har høyere nettoflytting enn arbeidsplassveksten og strukturelle betingelser tilsier er attraktive som bosted. Til slutt kan vi vise hvordan bostedsattraktiviteten har vært for det samiske området og de enkelte kommunene. I det tredje kapitlet oppsummerer vi attraktivtetsanalysene og viser hvordan næringsattraktivitet og bostedsattraktiviteten har spilt sammen og påvirket veksten. Næringsattraktivteten og bostedsattraktiviteten danner i fellesskap det vi kaller samlet attraktivitet. Vi ser også på hvordan den faktiske utviklingen er skapt gjennom en kombinasjonen av samlet attraktivitet og de samlede strukturelle forutsetningene. I det fjerde kapitlet bruker vi attraktivitetsmodellen for å vise ulike scenarier for vekst fram til 2030. I disse scenariene holder vi de strukturelle betingelsene fast, men tar fram fire scenarier med varierende attraktivitet. Hensikten er å vise hva som er mulighetsrommet for vekst i de neste 15 årene. Det femte kapitlet handler om utdanningsnivå. Utdanningsnivået måles som andelen av de sysselsatte med minst tre års høyere utdanning. Utdanningsnivået i befolkning og næringsliv måles, sammenliknes med andre områder og analyseres på bakgrunn av bransjestrukturen. Det sjette og siste kapitlet omhandler nyetableringer, lønnsomhet, verdiskaping og produktivitet i næringslivet. Disse indikatorene kombineres i en næringslivsindeks, som gir et mål på hvordan næringslivet presterer. Det er dermed to hovedindikatorer for næringsutvikling, næringsattraktiviteten og næringslivsindeksen. Næringsattraktiviteten er fokusert på arbeidsplassutviklingen i næringslivet og hvordan denne påvirker demografien og samfunnsutviklingen. Det er altså de rent samfunnsmessige resultatene av næringsutviklingen. Næringslivsindeksen fokuserer på bedriftenes resultater og er ment å måle næringsutviklingen på næringslivets premisser. 6 Regional analyse for samisk område 2016

2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 9 010 9 197 8 661 8 648 8 565 8 319 8 399 8 527 8 540 8 572 8 701 8 776 8 663 8 630 8 603 8 733 11 388 11 004 11 154 11 062 10 747 10 840 11 018 11 351 11 238 10 984 10 812 10 955 10 935 10 957 11 009 10 341 1. Arbeidsplassene I dette kapitlet beskriver og analyserer vi utviklingen i antall arbeidsplasser. Data er hentet fra SSBs registerbaserte sysselsettingsstatistikk og bearbeidet og analysert av Telemarksforsking. 1.1 Arbeidsplasser Med antall arbeidsplasser mener vi sysselsatte etter arbeidssted, altså antall personer som jobber i samisk område, uavhengig av om de bor der eller ikke. Antall arbeidsplasser i samisk område var til sammen 19 074 på slutten av 2015. Det er 1 324 færre enn det var registrert på slutten av 2000. Antall arbeidsplasser har gått ned i både offentlig og privat sektor. SSB har endret metoden for telling av arbeidsplasser i 2015. Tallene for 2015 kan derfor ikke sammenliknes direkte med tidligere år. Den nye metoden ga omtrent 60 000 færre arbeidsplasser på landsbasis enn den gamle metoden. Den tilsynelatende nedgangen i privat sektor i 2015 i figuren er derfor kanskje ikke reell. 25 000 20 000 15 000 10 000 5 000 0 Offentlig Privat Figur 1: Antall arbeidsplasser i offentlig og privat sektor i samisk område. 1.2 Arbeidsplassutvikling Offentlig Privat I figuren til høyre har vi vist hvordan arbeidsplassutviklingen har vært i samisk område, fordelt på offentlig og privat sektor. Arbeidsplassene er indeksert slik at 2000=100. Samtidig har vi normalisert utviklingen mot indeksen for Norge. Dette for å filtrere bort effekten av ny tellemåte for 2015. Der linjen stiger, vil veksten være sterkere enn landsgjennomsnittet. Der linjen synker, er veksten lavere enn landsgjennomsnittet. Samisk område har hatt svakere vekst enn resten av landet både i privat og offentlig sektor. I offentlig sektor har veksten vært 20,4 prosent lavere enn ellers i landet. Antall arbeidsplasser i næringslivet har hatt 18,4 prosent svakere utvikling i samisk område enn i landet som helhet. Også i 2015 var utviklingen i samisk område svakere enn i Norge. Arbeidsplassveksten i næringslivet ble langt svakere enn ellers i landet, mens det ble sterkere vekst i antall offentlige arbeidsplasser. 105 100 95 90 85 80 75 70 81,6 79,6 Figur 2: Arbeidsplassutvikling i privat og offentlig sektor i samiske område. Indeksert og normalisert mot Norges utvikling slik at 2000=100. Regional analyse for samisk område 2016 7

2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015-477 -394-144 -285-226 -322-208 -30-148 -41-78 -235 222 68 43 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015-314 -315-44 -520-442 -414-311 -428-3 -200-131 -341-238 -207-77 1.3 Relativ vekst Vi kan se på den relative veksten for å få en inntrykk av hvordan utviklingen har vært i samisk område. Den relative veksten er veksten i samisk område fratrukket den nasjonale veksten. Linjen i diagrammet til høyre viser den årlige endringen i antall arbeidsplasser. Denne årlige endringen er dekomponert i nasjonal vekst (veksten i samisk område dersom den prosentvise veksten er lik Norges vekst) og relativ vekst. Vi kan se at den relative veksten har vært negativ i alle årene etter 2000. Hvis arbeidsplassveksten (i prosent) i samisk område hadde vært den samme som i Norge etter 2000, ville det faktisk vært 3 985 flere arbeidsplasser i samisk område i dag. Det er den relative veksten i antall arbeidsplasser som vil påvirke flytting og befolkningsvekst i samisk område. Vi vil bruke disse tallene for relativ arbeidsplassvekst når vi skal analysere flyttetallene til samisk område senere i denne rapporten. 1 000 800 600 400 200 0-200 -400-600 -800 Relativ vekst Total vekst Nasjonal vekst Figur 3: Arbeidsplassvekst dekomponert i nasjonal vekst og relativ vekst. Antall arbeidsplasser. 1.4 Relativ vekst i næringslivet Vi kan gjøre den samme øvelsen for utviklingen i næringslivet. I figuren til høyre ser vi hvordan arbeidsplassendringene i hvert enkelt år kan dekomponeres i nasjonalt bidrag og relativ vekst i næringslivet. I de aller fleste årene har samisk område hatt betydelig svakere utvikling i antall arbeidsplasser i næringslivet enn ellers i landet. Samlet har den relative veksten i næringslivet vært negativ tilsvarende 2 256 arbeidsplasser siden 2000. I 2015 ble den relative veksten -235 arbeidsplasser. Det er en forverring i forhold til de foregående fire årene. Senere i denne rapporten skal vi analysere hva som er årsakene og drivkreftene til utviklingen i samisk område. Da er det den relative veksten i næringslivet vi ønsker å forstå. Vekst eller nedgang som følge av at Norge har høy- eller lavkonjunktur er skapt av forhold utenfor regional kontroll. Det er avvik av veksten i samisk område fra den nasjonale veksten som er interessant å analysere. 800 600 400 200 0-200 -400-600 -800 Relativ vekst Totalvekst Nasjonal vekst Figur 4: Arbeidsplassvekst i næringslivet dekomponert i nasjonal vekst og relativ vekst. Antall arbeidsplasser. 8 Regional analyse for samisk område 2016

428422411388379367359356355347325314310307301300269267261254193189140135 1.5 Sammenlikning med andre fylker I figuren til høyre ser vi relativ vekst i antall arbeidsplasser i fylkene og samisk område fra 2000 til 2015. I Norge var veksten i antall arbeidsplasser 14,4 prosent i denne perioden. Den relative veksten er veksten i det enkelte fylke fratrukket den nasjonale veksten på 14,4 prosent. Fylkene med sterkest vekst, Rogaland, Akershus og Sør-Trøndelag, har sterk vekst i både offentlig og privat sektor. I Vest-Agder og Hordaland er det sterk vekst i næringslivet men ikke i det offentlige. Samisk område har en svak arbeidsplassutvikling i begge sektorer sammenlignet med utviklingen ellers i landet. Rogaland Akershus Sør-Trøndelag Vest-Agder Hordaland Buskerud Vestfold Nord-Trøndelag Troms Møre og Romsdal Oslo Aust-Agder Finnmark Østfold Hedmark Nordland Oppland Sogn og Fjordane Telemark Samisk område Offentlig -20,5 Privat - 24,8-50 -40-30 -20-10 0 10 20 30 Figur 5: Relativ prosentvis vekst i antall arbeidsplasser i offentlig og privat sektor i prosent fra 2000 til 2015. 1.6 Sammenlikning kommuner Arbeidsplasser kan være i offentlig sektor (stat, fylke eller kommune) eller i privat sektor (næringslivet). I figuren nederst til høyre ser vi den relative veksten i henholdsvis offentlig og privat sektor i kommunene i samisk område. Ingen av kommunene i samisk område har hatt positiv relativ arbeidsplassvekst når vi ser på begge sektorer samlet. Kautokeino, Storfjord, Karasjok og Hamarøy plasserer seg likevel over middels av alle 428 kommuner i landet. De øvrige 20 kommuner i samisk område plasserer seg under middels av alle kommuner i landet når vi måler samlet relativ arbeidsplassvekst fra 2000 til 2015. Fem av de 24 kommunene i samisk område har hatt positiv relativ vekst i næringslivet. Det er Gratangen (10 prosent), Gamvik (3,6 prosent), Tana (3,1 prosent), Kvalsund (2,5 prosent) og Porsanger (1,8 prosent). Ser vi på den relative veksten i offentlig sektor er det Kvænangen (16 prosent), Storfjord (12,9 prosent) og Kåfjord (4,6 prosent) som har hatt positiv relativ vekst. Kautokeino Storfjord Offentlig Privat Karasjok Hamarøy Gamvik Tana Lavangen Kåfjord Gratangen Porsanger Lyngen Tysfjord Nesseby Skånland Snåsa Kvænangen Sørreisa Røyrvik Evenes Kvalsund Nordkapp Lebesby Måsøy Loppa -150-100 -50 0 50 Figur 6: Relativ prosentvis vekst i antall arbeidsplasser i offentlig og privat sektor i prosent fra 2000 til 2015. Rangeringsnummeret viser rangering blant norske kommuner for begge sektorer samlet. Regional analyse for samisk område 2016 9

1.7 Næringsutvikling bransjevis Vi skal analysere utviklingen i antall arbeidsplasser i næringslivet, for å forstå mer av årsakene til næringsutviklingen. Først ser vi på utviklingen av antall arbeidsplasser i ulike bransjer. Her bruker vi en bransjeinndeling som deler opp næringslivet i fire typer. Basisnæringer er de som produserer varer og tjenester til et større marked. Besøksnæringer er de som er avhengige av at kundene møter opp på stedet. Lokale næringer er de som stort sett bare har kommunens innbyggere som kunder. De regionale næringene består av de bransjene som ikke helt passer inn de tre andre kategoriene. Tabell 1: Antall arbeidsplasser i ulike bransjer og sektorer i samisk område Næring Bransje 2000 2005 2010 2011 2012 2013 2014 2015 00-15 11-15 Anna industri 498 475 367 411 409 372 351 328-170 -83 Næringsmidler 798 591 424 503 642 615 586 559-239 56 Prosessindustri 222 193 192 203 203 269 268 259 37 56 Basis Verkstedindustri 207 176 199 256 286 264 280 284 77 28 Fisk 1 191 931 816 845 848 809 849 849-342 4 Gruve 90 96 125 134 129 59 59 70-20 -64 Landbruk 1 246 1 221 1 107 1 077 1 046 1 043 1 006 810-436 -267 Teknisk/vitenskap 42 96 85 122 95 88 113 93 51-29 Tele og IKT 23 60 37 36 45 53 42 55 32 19 Aktivitet 348 350 388 425 407 386 396 362 14-63 Besøk Handel 1 615 1 631 1 664 1 695 1 577 1 552 1 561 1 404-211 -291 Overnatting 435 298 334 333 324 347 342 301-134 -32 Servering 215 241 167 177 178 210 220 230 15 53 Agentur og Engros 174 225 226 208 158 153 154 133-41 -75 Bygg og anlegg 959 957 1 064 1 075 1 069 1 104 1 209 1 181 222 106 Diverse 903 1 088 1 103 950 969 953 950 1 044 141 94 Regional Finans, eiendom 291 255 284 254 260 247 284 199-92 -55 Forr. tjenesteyting 237 240 380 378 368 406 385 375 138-3 Transport 1 176 1 012 1 035 981 1 037 1 089 1 023 959-217 -22 Utleie av arbeidskraft 171 127 130 144 198 199 193 146-25 2 Lokal og Lokal 547 576 683 747 687 739 738 700 153-47 Kommune Kommune 6 618 6 500 6 727 6 762 6 647 6 540 6 567 6 725 107-37 Stat 1 871 1 497 1 695 1 731 1 714 1 792 1 771 1 710-161 -21 Stat og Fylke Fylke 521 322 279 283 302 298 265 298-223 15 Totalsum 20 398 19 159 19 513 19 731 19 598 19 587 19 612 19 074-1 324-657 Det har skjedd endringer i antall ansatte i mange bransjer i samisk område. Noen av industribransjene som næringsmiddelindustri og anna industri har hatt et sterkt fall i antall ansatte, mens prosess- og verkstedindustri har hatt vekst. Landbruket og fiske har også fått en kraftig reduksjon i antall arbeidsplasser. Tjenestene i basisnæringene, som IT og teknologiske og vitenskapelige tjenester, har hatt vekst. Samlet sett har basisnæringene hatt sterkest nedgang i antall arbeidsplasser. Det skyldes nedgang i landbruk, fiske, næringsmidlerog anna industri. Det er i landbruk, anna industri og gruve at nedgangen har vært sterkest i de siste fem årene. Utviklingen i næringsmidler og fiske har derimot snudd til å bli positiv de siste fem årene. I besøksnæringene har handel og overnatting tapt arbeidsplasser, mens antall ansatte i aktivitet og servering i 2014 er tilbake på omtrent samme nivå som i 2000. Aktiviteter har hatt arbeidsplassnedgang i de siste fem årene, mens antall arbeidsplasser i servering har økt. Handel er bransjen med sterkest nedgang etter 2011. I de regionale næringene har det vært sterkest vekst i bygg og anlegg og diverse de siste fem årene, mens det har vært nedgang i de fleste andre bransjer. I offentlig sektor har det vært nedgang både i kommune og stat i de siste fem årene. 10 Regional analyse for samisk område 2016

1.8 Lokaliseringskvotienter Lokaliseringskvotienter forteller om det er relativt mye av en bransje i et område. En beregner lokaliseringskvotienten til en bransje ved å dele andelen denne bransjen utgjør av samlet sysselsetting i et område med andelen bransjen utgjør på landsbasis. Hvis tallet er over 1, er bransjen relativt stor. I figuren til høyre viser vi lokaliseringskvotientene til de ulike bransjene i samisk område. Samisk område har mye av bransjer som fisk (fiske og havbruk), landbruk og gruvedrift, næringsmidler og overnatting. Bransjer som det er lite av er tele og IKT, tekniske og vitenskapelige tjenester og agentur. 1.9 Hvilke bransjer og sektorer vokser? I tabellen til høyre ser vi utviklingen i antall arbeidsplasser i Norge og samisk område fra 2000 til 2015. I basisnæringene har det vært en bedre utvikling i bransjer som prosessindustri og verkstedindustri enn i resten av landet. De øvrige bransjene har hatt nedgang både på landsbasis og i samisk område. Samlet sett har basisnæringene i samisk område hatt en nedgang på 25,8 prosent, men nedgangen på landsbasis har vært på 22,8. I besøksnæringene har det vært vekst i servering og aktiviteter, men nedgang i overnatting og handel. Samlet sett har besøksnæringene i samisk område hatt nedgang på 12,1 prosent mens det har vært vekst på 12,8 prosent i resten av landet. De regionale næringene har hatt vekst på 3,2 prosent i samisk område. Det er 13 prosentpoeng mindre vekst enn ellers i landet. Samisk område har hatt bedre vekst enn landet forøvrig i tre av de 17 bransjene. Det er prosess-, verkstedindustri og forretningstjenester. Det er bransjer som i utgangspunktet ikke er særlig store i samisk område. De største bransjene i samisk område, som handel, bygg og anlegg, diverse og transport, har hatt svakere utvikling enn landet. Dermed har samlet vekst i samisk område blitt 20,9 prosentpoeng svakere enn ellers i landet siden 2000. Fisk Landbruk Gruve Overnatting Næringsmidler Transport Anna industri Aktivitet Lokal Diverse Handel Bygg og anlegg Prosessindustri Servering Utleie av arbeidskraft Finans, eiendom, uteie Forr tjenesteyting Verkstedindustri Agentur og Engros Teknisk/vitenskap Tele og IKT 6,7 2,8 2,0 1,3 1,4 0,9 0,8 0,7 0,8 0,8 0,7 0,7 1,0 2015 2000 0,6 0,4 0,3 0,4 0,3 0,1 0,2 0,1 0,0 2,0 4,0 6,0 8,0 Figur 7: Lokaliseringskvotienter for ulike bransjer i samisk område. Tabell 2: Prosentvis vekst i antall arbeidsplasser i Norge og samisk område fra 2000 til 2015 i bransjer med mer enn 100 arbeidsplasser. Bransje Norge Samisk område Differanse Anna industri -31,6-34,1-2,5 Næringsmidler -17,8-29,9-12,2 Prosessindustri -34,0 16,7 50,7 Verkstedindustri -8,6 37,2 45,8 Landbruk -36,9-35,0 1,9 Fisk -20,9-28,7-7,9 SUM Basis -22,8-25,8-3,0 Aktivitet 34,6 4,0-30,6 Handel 9,5-13,1-22,6 Overnatting -7,4-30,8-23,4 Servering 21,4 7,0-14,4 SUM Besøk 12,8-12,1-24,9 Agentur og Engros -1,5-23,6-22,1 Bygg og anlegg 52,1 23,1-28,9 Diverse 24,9 15,6-9,3 Finans, eiendom, utleie 1,8-31,6-33,4 Forr. tjenesteyting 35,0 58,2 23,2 Transport -15,2-18,5-3,2 Utleie av arbeidskraft 17,7-14,6-32,3 SUM Regional 16,3 3,2-13,0 Lokal 42,8 28,0-14,9 Kommune 19,6 1,6-18,0 Stat og Fylke 24,9-16,1-40,9 SUM 14,4-6,5-20,9 Regional analyse for samisk område 2016 11

1.10 Bransjeeffekten Ulike områder har forskjellig bransjestruktur, samtidig som de ulike bransjene har svært forskjellig vekst. Derfor vil bransjestrukturen ha stor betydning for veksten i et område. Hva har bransjestrukturen i samisk område betydd for arbeidsplassutviklingen i næringslivet? Det har vi beregnet i figuren til høyre. Oslo har en struktureffekt i perioden 2000 til 2015 på 6,1 prosent. Fylket med den minst gunstige struktureffekten er Sogn og Fjordane med -10,5 prosent. Det betyr at dersom alle fylker hadde nøyaktig samme prosentvise vekst bransje for bransje, ville Oslo fått en vekst som var 6,1 prosent høyere enn landsgjennomsnittet. En av grunnene til at Oslo har hatt sterk vekst i næringslivet er derfor at en stor andel av næringslivet i hovedstaden er i bransjer som har generelt høy vekst. Det er bare fem fylker som har en positiv bransjeeffekt, mens det er 14 fylker med negativ bransjeeffekt. Samisk område har en ugunstig bransjestruktur for å få arbeidsplassvekst i næringslivet. Bransjeeffekten i samisk område er på nivå med bransjeeffekten i Sogn og Fjordane. Med gjennomsnittlig vekst i alle bransjer, ville samisk område likevel hatt 10,3 prosentpoeng lavere vekst enn landsgjennomsnittet. 1.11 Befolkningseffekten Befolkningsendringer påvirker også veksten i næringslivet. Noen bransjer, som handel, servering, bygg og anlegg, eiendom og lokale næringer blir direkte påvirket av befolkningsendringer. Denne effekten har vi beregnet i figuren til høyre og satt den sammen med bransjeeffekten. Oslo har fått en ekstra vekst i næringslivet på 3,9 prosent som følge av befolkningsveksten. I samisk område har befolkningsveksten vært betydelig lavere enn ellers i landet. Det har gitt negative impulser til næringslivsveksten, tilsvarende 7,9 prosentpoeng lavere vekst. Samlet sett har samisk område hatt svært negative strukturelle betingelser tilsvarende at veksten har blitt 18,2 prosentpoeng lavere enn gjennomsnittet. Vi så på forrige side at veksten har vært 20,9 prosentpoeng lavere. Dermed har vi forklart den svake utviklingen i samisk område nesten fullt ut med de strukturelle betingelsene. Oslo Rogaland Akershus Hordaland Sør-Trøndelag Troms Vest-Agder Buskerud Vestfold Aust-Agder Østfold Oppland Finnmark Telemark Nordland Hedmark Nord-Trøndelag Møre og Romsdal Samisk område Sogn og Fjordane Figur 8: Bransjestrukturens effekt på veksten i antall arbeidsplasser i næringslivet fra 2000 til 2015. Prosentpoeng avvik. Bransjeeffekt Oslo Rogaland Akershus Hordaland Sør-Trøndelag Vest-Agder Buskerud Vestfold Troms Østfold Aust-Agder Telemark Oppland Hedmark Nord-Trøndelag Finnmark Nordland Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Samisk område -1,5-3,4-3,4-3,8-4,0-4,9-5,2-5,2-5,3-5,8-6,0-7,2-9,9-10,3-10,5 6,1 4,4 1,9 1,1 0,7-15,0-10,0-5,0 0,0 5,0 10,0-7,9 Befolkningseffekt -10,3-20,0-10,0 0,0 10,0 20,0 Figur 9: Befolkningsvekstens effekt på veksten i antall arbeidsplasser i næringslivet fra 2000 til 2015. Prosentpoeng avvik. 12 Regional analyse for samisk område 2016

426 402 400 399 396 382 356 333 319 318 316 314 307 301 295 276 245 237 193 176 167 163 150 134 Bransjeeffekt Befolkningseffekt 1.12 Arbeidsstruktur i kommuner I figuren til høyre ser vi effekten av de strukturelle faktorene for arbeidsplassveksten i kommunene i samisk område. Alle de 24 kommunene i samisk område har både negativ bransjeeffekt og negativ befolkningseffekt. Seks kommuner i samisk område har likevel en arbeidsstruktur over middels av alle 428 kommuner i landet. Det ser vi av rangeringsnummerne. Kun Porsanger har en bransjestruktur som skulle tilsi en arbeidsplassvekst omtrent landsgjennomsnittet. Åtte kommuner har en over middels bransjeeffekt, deriblant Porsanger, Lavangen, Karasjok, Skånland og Sørreisa. Blant kommunene med lavest bransjeeffekt er Loppa og Måsøy. Ingen av kommunene i samisk område har en befolkningseffekt over middels av kommunene i Norge. Porsanger er kommunen med mest negativ befolkningseffekt, mens Storfjord og Sørreisa har minst negativ befolkningseffekt av kommunene i samisk område. Sørreisa Lavangen Karasjok Skånland Storfjord Porsanger Kautokeino Nordkapp Tana Kåfjord Gratangen Snåsa Evenes Nesseby Hamarøy Kvalsund Lebesby Lyngen Gamvik Tysfjord Kvænangen Røyrvik Måsøy Loppa -40-30 -20-10 0 10 Figur 10: Befolkningsvekstens og bransjestrukturens effekt på veksten i antall arbeidsplasser i næringslivet fra 2000 til 2015. Prosentpoeng. Tallene til venstre angir rangeringer etter samlet arbeidsstruktur blant de 428 kommunene i landet Regional analyse for samisk område 2016 13

1.13 Strukturelle endringer Oljekrisen har fått en ganske sterk betydning for de strukturelle forutsetningene for vekst i næringslivet. I perioden fa 2000 til 2014 hadde oljebasert næringsliv kraftig vekst. Det førte til at fylker med en stor andel oljebasert næringsliv fikk en positiv bransjeeffekt. Etter oljekrisen er dette reversert. Nå er det en ulempe å ha mye oljebasert næringsliv, ettersom denne delen av næringslivet krymper. I kartene under ser vi bransjeeffekten i perioden 2000-2014 og i enkeltåret 2015. Figur 11: Bransjeeffekten for fylkene i perioden 2000-2014 og for 2015. I perioden fra 2000 til 2014 var det fylkene Rogaland, Oslo, Akershus og Sør-Trøndelag som hadde den mest positive bransjeeffekten. I 2015 var det Oslo og de tre nordligste fylkene som hadde den mest gunstige bransjesammensetningen. I 2015 hadde Rogaland, Hordaland, Buskerud og Møre og Romsdal den minst gunstige bransjeeffekten. Oslo har dermed hatt en svært gunstig bransjeeffekt i begge periodene. Møre og Romsdal har hatt den minst gunstige bransjesammensetningen i begge periodene. De tre nordligste fylkene har langt bedre strukturelle betingelser for vekst i næringslivet nå enn tidligere. Det vil gjøre det lettere å drive næringsutvikling i det samiske området. 14 Regional analyse for samisk område 2016

Faktisk vekst 1.14 Forventet og faktisk arbeidsplassvekst i næringslivet Bransjestrukturen og befolkningsveksten er to faktorer som påvirker arbeidsplassveksten på en systematisk måte. Når vi legger sammen disse to faktorene, slik vi gjorde i figur 9, får vi et uttrykk for den forventede arbeidsplassveksten. I figuren under har vi laget et plott som viser forventet og faktisk arbeidsplassvekst i fylkene. Vi bruker da en litt kortere periode for å få fram utviklingen de siste fem årene. 6 4 Akershus Oslo 2 0 Sør-Trøndelag Troms Hordaland Buskerud Rogaland Vestfold -2 Hedmark Finnmark Vest-Agder Møre og Romsdal Nord-Trøndelag Nordland Østfold -4 Sogn og Fjordane Samisk område Oppland -6 Aust-Agder Telemark -8-6 -5-4 -3-2 -1 0 1 2 3 4 5 Forventet vekst Figur 12: Faktisk og forventet prosentvis arbeidsplassvekst i næringslivet i årene 2011-2015. Som vi kan se av figuren, kan vi forklare en stor del av variasjonen i arbeidsplassveksten i næringslivet med disse to faktorene. Rogaland har den høyeste forventede veksten til tross for at oljekrisen førte til en sterk negativ bransjeeffekt for Rogaland i 2015. Oslo og Akershus har også høy forventet vekst. Sogn og Fjordane har lavest forventet vekst av fylkene i denne perioden. Det samiske området har en enda lavere forventet vekst enn Sogn og Fjordane. Noen fylker har hatt en bedre vekst i næringslivet enn forventet, mens andre fylker har hatt en lavere vekst enn forventet. Disse avvikene er interessante. Omtrent alle steder, enten det er kommuner, regioner eller fylker, ønsker å påvirke næringsutviklingen positivt. Hvis et sted lykkes i å føre en næringspolitikk som faktisk påvirker næringslivet positivt, vil dette forventes å føre til at veksten i næringslivet blir bedre enn forventet ut fra stedets forutsetninger. Siden forutsetningene for næringslivsvekst er vesentlig forskjellige, vil ikke den faktiske veksten være et godt mål for hvor vellykket næringspolitikken er. Avviket mellom forventet og faktisk vekst vil være et langt bedre mål. Vi bruker derfor avviket mellom faktisk og forventet vekst i antall arbeidsplasser som et mål for stedenes næringsattraktivitet. Høy næringsattraktivitet vil da bety at stedet har et næringsliv som vokser raskere enn forventet ut fra sine forutsetninger. Vi har da bare to faktorer med i beregningen av forutsetningene: bransjestruktur og befolkningsvekst. Det er fordi vi ikke har funnet andre faktorer som faktisk har en systematisk og signifikant betydning for arbeidsplassutviklingen i næringslivet. Det er ikke bare den lokale næringspolitikken som har betydning for næringsattraktiviteten på et sted. Årsaken kan også ligge i næringslivet, gjennom at stedet har noen dyktige enkeltbedrifter som skaper vekst. Det kan også være enn andre stedsspesifikke årsaker for et enkelt sted som ikke kommer fram i modellen. Regional analyse for samisk område 2016 15

Faktisk arbeidsplassvekst 1.15 Forventet og faktisk arbeidsplassvekst i næringslivet i kommuner I figuren under har vi laget et plott som viser forventet og faktisk arbeidsplassvekst i kommunene. Alle kommuner Samiske kommuner 120 100 80 60 40 20 0-20 -40-60 -80-50 -40-30 -20-10 0 10 20 30 40 50 Forventet arbeidsplassvekst Figur 13: Faktisk og forventet prosentvis arbeidsplassvekst i næringslivet i årene 2000-2015. De oransje prikkene er kommuner i samisk område. Som vi kan se av figuren, kan vi forklare en del av variasjonen i arbeidsplassveksten i næringslivet med disse to faktorene. For regioner og fylker vil de strukturelle faktorene bestemme arbeidsplassveksten med større presisjon enn for kommuner. Arbeidsplassutviklingen i næringslivet i kommunene er mye mer uforutsigbart. Vi kan se at det også er store variasjoner mellom kommunene i samisk område. Ni av de 24 kommunene har en høyere vekst enn forventet, mens de øvrige kommunene har en vekst under forventningene. Dette skal vi se nærmere på senere i dette kapitlet. 16 Regional analyse for samisk område 2016

1.16 Næringsattraktivitet I figur 14 ser vi hvordan veksten i antall arbeidsplasser i næringslivet i perioden 2000-2015 kan dekomponeres i strukturelle forhold og attraktivitet. De strukturelle forholdene er effekten av bransjestruktur og befolkningsendringer på arbeidsplassveksten i næringslivet. Oslo, Rogaland og Akershus hadde de mest gunstige strukturelle forholdene for næringslivsvekst i denne perioden. Fylkene med høyest næringsattraktivitet var Akershus, Vest-Agder og Rogaland. Oslo hadde lavest næringsattraktivitet. Oslo hadde spesielt lav næringsattraktivitet under dotcom-krisa i årene 2000-2003. Samisk område hadde de mest ugunstige strukturelle betingelser for vekst i denne perioden. Veksten ble litt svakere enn forventet, noe som indikerer litt svak næringsattraktivitet. Det er imidlertid fem fylker med svakere næringsattraktivitet enn samisk område. Årsakene til svak arbeidsplassvekst i det samiske området er dermed i hovedsak strukturelle. 1.17 Næringsattraktivitet siste fem år Vi kan også se på den siste femårsperioden. Oslo, Akershus og Rogaland hadde de beste strukturelle forholdene for vekst i næringslivet også i denne perioden. Rogaland hadde riktignok de svakeste strukturelle forholdene i 2015, men likevel gunstige strukturelle forhold i femårsperioden. Akershus, Oslo og Troms var de mest attraktive fylkene for næringsliv i de siste fem årene. Samisk område har hatt arbeidsplassvekst i næringslivet omtrent som forventet i den siste femårsperioden. Næringsattraktiviteten er dermed ganske nøytral. De fleste fylkene har hatt svakere næringsattraktivitet enn samisk område. Arbeidsstruktur Akershus Vest-Agder Rogaland Finnmark Hordaland Nord-Trøndelag Buskerud Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nordland Vestfold Sogn og Fjordane Hedmark Oppland Samisk område Aust-Agder Troms Østfold Telemark Oslo -3,0-30 -20-10 0 10 20 Figur 14: Relativ prosentvis arbeidsplassvekst i næringslivet 2000-2015, dekomponert i strukturfaktorer og attraktivitet. Arbeidsstruktur Akershus Sør-Trøndelag Oslo Troms Hedmark Hordaland Buskerud Nord-Trøndelag Samisk område Vestfold Sogn og Fjordane Finnmark Møre og Romsdal Oppland Nordland Vest-Agder Rogaland Østfold Telemark Aust-Agder -0,2 Næringsattraktivitet Næringsattraktivitet -10-5 0 5 10 Figur 15: Relativ prosentvis arbeidsplassvekst i næringslivet 2011-2015 dekomponert i strukturfaktorer og attraktivitet. Regional analyse for samisk område 2016 17

2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 1.18 Næringsattraktivitet over tid På forrige side så vi næringsattraktiviteten i fylkene og samisk område i hele perioden 2000-2015. Det er interessant å se på utviklingen i næringsattraktiviteten over tid også. Næringsattraktiviteten kan variere mye over tid. I figuren under ser vi hvordan arbeidsplassveksten i næringslivet har variert fra år til år i samisk område og hvordan vi kan dekomponere veksten i ulike drivkrefter. 600 Struktur Næringsattraktivitet Nasjonalt bidrag Forventet arbeidsplassvekst Arbeidsplassvekst 400 200 0-200 -400-600 -800 Figur 16: Arbeidsplassveksten (antall arbeidsplasser) i næringslivet i samisk område, dekomponert i ulike drivkrefter. De strukturelle drivkreftene har vært negative i nesten hele perioden, fordi bransjestrukturen stort sett har vært ugunstig og fordi befolkningsveksten har vært lav. Vi kan legge merke til at de strukturelle forholdene har blitt en del bedre i 2014 og 2015. Det er på grunn av at bransjestrukturen har blitt mer gunstig etter oljekrisen. I figuren har vi tegnet inn forventet arbeidsplassvekst i samisk område med den prikkede linjen. Vi kan se at den i ganske stor grad sammenfaller med den faktiske veksten, men med noen avvik. De gule søylene er lik avviket mellom faktisk og forventet vekst. Dette avviket bruker vi som en indikator for næringsattraktiviteten. Næringsattraktiviteten i samisk område har variert en del. I noen år har det vært en positiv næringsattraktivitet, i andre år har næringsattraktiviteten vært negativ. Over tid har næringsattraktiviteten derfor blitt ganske nøytral. Næringsattraktiviteten i 2015 ble ganske dårlig, det er et uheldig trekk. Tallene for 2015 er imidlertid mer usikre enn tidligere. Vi skal se senere i dette notatet at andre indikatorer for næringsutvikling viser et mer positivt bilde av næringsutviklingen. 18 Regional analyse for samisk område 2016

2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 1.19 Næringsattraktivitet for ulike typer Vi kan også vise næringsattraktiviteten fordelt på ulike deler av næringslivet. Vi tar da utgangspunkt i næringsattraktiviteten som vi viste med de gule søylene i figur 16, og splitter disse på de tre næringstypene. Vi viser tre års glidende gjennomsnitt for å kunne visualisere trendene i næringsattraktiviteten i de ulike næringstypene. 150 Basis Besøk Regional Totalsum 100 50 0-50 -100-150 Figur 17: Næringsattraktiviteten i de tre næringstypene i samisk område, antall arbeidsplasser. Tre års glidende gjennomsnitt. Fram til 2008 har attraktiviteten i samisk område vært lav i alle tre næringstyper, med noen variasjoner mellom årene. I periodene fra 2011 til 2014 har basisnæringene hatt høyest attraktivitet. Men denne trenden fortsetter ikke, som vi kan se av at næringsattraktiviteten for basisnæringene er blitt sterkt negativ i den siste perioden. De regionale næringene har utviklet seg godt de siste to årene, mens besøksnæringene i samisk område har hatt negativ attraktivitet i de siste to periodene. De regionale næringene har hatt store variasjoner i attraktiviteten. De regionale næringene er litt anonyme, og blir ofte oversett i regionale næringsstrategier. Besøksnæringene og basisnæringene får som oftest størst oppmerksomhet. De regionale næringene har imidlertid stor betydning for samlet vekst i næringslivet, fordi de er størst. Regional analyse for samisk område 2016 19

1.20 Oppsummering arbeidsplassanalyse Under har vi laget en tabell som oppsummerer analysene av arbeidsplassutviklingen. Tabell 3: Analyse av endringer i antall arbeidsplasser i samisk område fra 2000 til 2015. Nasjonalt Relativ Bransje- Befolknings- Avvik fra Type Endring vekstbidrag vekst effekt effekt Forventet forventet Stat og fylke -384 595-979 595-979 Lokal og kommune 260 1 671-1 411-1 771-100 360 Næringsliv -1 200 1 055-2 255-1 173-761 -879-321 Basis -1 010-93 -917-974 0-1 067 57 Regional -316 334-650 -46-452 -164-152 Besøk 126 636-510 25-309 352-226 Sum -1 324 3 321-4 645-1 173-2 532-385 -939 Antall arbeidsplasser samlet sett har sunket med 1 324. I offentlig sektor og lokale næringer samlet har det vært en nedgang på 124 arbeidsplasser. I næringslivet har antall arbeidsplasser sunket med 1 200. Nedgangen i arbeidsplassene i næringslivet har skjedd særlig i basisnæringene og i mindre grad i de regionale næringene. Det nasjonale vekstbidraget er et uttrykk for hva veksten i antall arbeidsplasser ville vært dersom samisk område hadde hatt den samme prosentvise veksten som landet for øvrig. Den relative veksten er faktisk endring minus det nasjonale vekstbidraget. Den relative veksten har vært negativ for alle sektorer og næringstyper. Hvis samisk område hadde hatt samme prosentvise vekst som i resten av landet i hver enkelt sektor etter 2000, ville det vært hele 4 645 flere arbeidsplasser på slutten av 2015. Bransjeeffekten og befolkningseffekten er faktorer som delvis kan forklare arbeidsplassutviklingen i samisk område i denne perioden. Næringslivet i samisk område har vært konsentrert i bransjer som har hatt nedgang nasjonalt. Det gjelder spesielt i for basisnæringene. Bransjestrukturen har samlet sett bidratt negativt til utviklingen, tilsvarende 1 173 arbeidsplasser. Befolkningsveksten i samisk område har også vært langt svakere enn landsgjennomsnittet. Det har gitt negative impulser til arbeidsplassveksten tilsvarende 2 532 arbeidsplasser, hvorav 761 er i næringslivet og 1 771 i kommunene og de lokale næringene. Ut fra bransjestruktur og befolkningsvekst i samisk område og det nasjonale vekstbidraget er det en forventet nedgang i perioden på 385 arbeidsplasser. Den faktiske utviklingen har samlet sett vært litt svakere enn forventet. Avviket er på 939 arbeidsplasser. Næringslivet har hatt et negativt avvik på 321 arbeidsplasser. Det er resultatet av negativ næringsattraktivitet. Kommunal sektor i samisk område har imidlertid vokst mer enn forventet. Veksten i antall arbeidsplasser i kommunal sektor og de lokale næringene har vært 360 arbeidsplasser høyere enn forventet. Antall arbeidsplasser i stat og fylke har et negativt avvik på 979 arbeidsplasser. Både staten og fylkeskommunal sektor har bygget ned aktiviteten i det samiske området, mens det har vært sterk vekst ellers i landet. Dette har hatt ganske sterk negativ innflytelse på veksten i det samiske området. 20 Regional analyse for samisk område 2016

424420379364363332329288287262239228198183166124110 77 55 30 28 17 16 1 8479736967666462583555494236 * 29262221201311 9 1.21 Regionale variasjoner I figuren til høyre ser vi arbeidsplassvekst og næringsattraktivitet i regionene i Nord-Norge og Nord- Trøndelag i de siste fem årene. Stjørdals-, Tromsø- og Ranaregionen har hatt høyest næringsattraktivitet den siste femårsperioden. Indre Namdal har hatt klart svakest næringsattraktivitet. Åtte av de 21 regioner i det valgte området plasserer seg over middels av alle 84 regioner i Norge. Samisk område plasserte seg over middels av regionene i Nord-Norge og Nord-Trøndelag, til tross for at næringsattraktiviteten har vært negativ. Næringsattraktiviteten i samisk område er høyere enn i Salten, men svakere enn i Midt-Troms. 1.22 Næringsattraktivitet i kommunene I figuren nederst til høyre ser vi resultatet av analysen av kommunene i samisk område for den siste femårsperioden. 11 av de 24 kommuner i samisk område har en positiv næringsattraktivitet i den siste femårsperioden. Gamvik har til og med den beste næringsattraktiviteten i hele landet. Lebesby, Gratangen, Lavangen og Tana har også svært høy næringsattraktivitet og plasserer seg blant de 30 mest attraktive næringskommunene. Kvænangen og Måsøy har lavest næringsattraktivitet blant kommunene i samisk område og er også blant de ti svakeste i landet. De strukturelle betingelsene er ugunstige for alle kommunene. Gamvik og Nordkapp har mer gunstige strukturelle betingelser enn de andre. Det er en følge av at Nordkapp har den mest gunstige næringsstrukturen, mens Gamvik har høyere befolkningsvekst enn gjennomsnittet i landet, som eneste kommune i samisk område. Befolkningsveksten i Gamvik gir en positiv stimulans til næringslivsveksten. Stjørdalsregionen Tromsøregionen Ranaregionen Midt-Finnmark HALD Mosjøregionen Innherred Midt-Troms Samisk område Salten Vest-Finnmark Midtre Namdal Lofoten Fosen Ofoten Øst-Finnmark Ytre Helgeland Nord-Troms Kystgruppen Sør-Troms Sør-Helgeland Vesterålen Indre Namdal Bransjeeffekt Næringsattraktivitet Befolkningseffekt -20-15 -10-5 0 5 10 Figur 18: Relativ prosentvis arbeidsplassvekst i næringslivet i regionene i Nord-Norge og Nord-Trøndelag i perioden 2011-2015, dekomponert. Tallene til venstre angir rangeringen blant de 84 regionene. * Samisk område Gamvik Lebesby Gratangen Lavangen Tana Storfjord Sørreisa Nordkapp Røyrvik Kautokeino Kvalsund Evenes Porsanger Kåfjord Hamarøy Tysfjord Skånland Lyngen Nesseby Loppa Snåsa Karasjok Måsøy Kvænangen Næringsattraktivitet Bransjeeffekt Befolkningseffekt -40-20 0 20 40 60 Figur 19: Relativ prosentvis arbeidsplassvekst i næringslivet i kommunene i samisk område i perioden 2011-2015, dekomponert. Rangering blant de 428 kommunene i landet. Regional analyse for samisk område 2016 21

* 19 18 17 16 15 14 13 12 11 10 9 8 7 6 5 4 3 2 1 2. Befolkning I dette kapitlet skal vi først vise befolkningsutviklingen og dernest analysere hva som har vært drivkreftene for utviklingen og til slutt vise bostedsattraktiviteten.. 2.1 Folketallet Antall innbyggere i samisk område var 47 087 på slutten av tredje kvartal i 2016. I begynnelsen av 2000 var folketallet 51 123. Fra 2000 til 2011 sank folketallet. På det laveste i begynnelsen av 2011 var det 46 958 innbyggere i samisk område. Etter det har befolkningsutviklingen nesten stått stille fram til nå. 52 000 50 800 49 600 48 400 47 200 51 123 47 087 46 000 46 958 2016K1 2015k1 2014K1 2013K1 2012K1 2011K1 2010K1 2009K1 2008K1 2007K1 2006K1 2005K1 2004K1 2003K1 2002K1 2001K1 2000K1 Figur 20: Folketallet i samisk område. 2.2 Befolkningsutvikling i fylkene Hvis vi sammenlikner befolkningsveksten i samisk område etter 2000 med fylkene i landet, som i figuren til høyre, ser vi at samisk område har hatt en mye svakere befolkningsutvikling enn alle de andre fylkene. Oslo, Akershus og Rogaland har vokst klart raskest. Oslo har hatt hele 31,5 prosent vekst i folketallet. Finnmark, Sogn og Fjordane og Nordland har hatt lavest vekst. Nordland har den svakeste utviklingen av alle fylkene, med en vekst på 1,3 prosent. I det samiske området har det vært en nedgang på 8,1 prosent. Oslo Akershus Rogaland Sør-Trøndelag Hordaland Vest-Agder Buskerud Østfold Vestfold Aust-Agder Troms Møre og Romsdal Nord-Trøndelag Telemark Hedmark Oppland Finnmark Sogn og Fjordane Nordland Samisk område -8,1 31,5 28,9 25,5 20,4 20,3 18,0 17,9 17,7 15,9 14,1 9,5 9,4 7,8 4,8 4,7 3,6 2,6 2,5 1,3-20 -10 0 10 20 30 40 22 Regional analyse for samisk område 2016 Figur 21: Prosentvis befolkningsvekst i fylkene og samisk område i perioden 2000-2016. Rangering med hensyn til befolkningsvekst blant de 19 fylkene er vist til venstre.

* 19 18 17 16 15 14 13 12 11 10 9 8 7 6 5 4 3 2 1 * 19181716151413121110 9 8 7 6 5 4 3 2 1 2.3 Befolkningsutvikling dekomponert I figuren til høyre kan vi se befolkningsendringene i fylkene og samisk område etter 2000, dekomponert i fødselsbalanse, netto innvandring og netto innenlands flytting. Alle fylkene og samisk område har hatt netto innvandring. Forskjellene når det gjelder netto innvandring er ikke så store. Fylker som Akershus, Østfold, Vestfold, Buskerud og Sør-Trøndelag har hatt netto innenlands flytting. Disse fylkene har trukket til seg innflyttere fra de andre fylkene. I Hordaland, Aust- Ager og Hedmark er det omtrent innenlands flyttebalanse. De resterende fylkene har avgitt innbyggere til andre steder i landet. Det har også samisk område. Bare Finnmark har hatt sterkere innenlands utflytting enn samisk område. Fødselsbalansen skaper også betydelige forskjeller i befolkningsveksten. Oslo og Rogaland har størst fødselsoverskudd. Hedmark har høyest fødselsunderskudd blant fylkene. Fødselsunderskuddet i samisk område er litt mindre enn i Hedmark. Årsaken til den lave befolkningsveksten i samisk område er derfor at området taper innbyggere til andre steder i Norge og at det er fødselsunderskudd. 2.4 Relativ flytting Når vi skal analysere årsakene til forskjellene i befolkningsvekst vil vi ta utgangspunkt i relativ nettoflytting. Det er nettoflyttingen inkludert innvandring fratrukket innvandringen til Norge. Den relative nettoflyttingen er et uttrykk for om et område har hatt en samlet tiltrekningskraft for bosettingen. Vi behandler derfor innenlands flytting og innvandring under ett. Samisk område har hatt en relativ flytting på 16,3 prosentpoeng under landsgjennomsnittet. Den relative fødselsbalansen er ni prosent under landsgjennomsnittet. Flyttingstapet til samisk området er stort sammenlignet med fylkene i Norge. Fødsel Flytting innenlands Innvandring Oslo Akershus Rogaland Sør-Trøndelag Hordaland Vest-Agder Buskerud Østfold Vestfold Aust-Agder Troms Møre og Romsdal Nord-Trøndelag Telemark Hedmark Oppland Finnmark Sogn og Fjordane Nordland Samisk område -20-10 0 10 20 30 40 Figur 22: Prosentvis befolkningsvekst i fylkene og samisk område, i perioden 2000-2016, dekomponert. Rangering med hensyn til befolkningsvekst blant alle 19 fylker i landet er vist til venstre. Relativ flytting Oslo Akershus Rogaland Sør-Trøndelag Hordaland Vest-Agder Buskerud Østfold Vestfold Aust-Agder Troms Møre og Romsdal Nord-Trøndelag Telemark Hedmark Oppland Finnmark Sogn og Fjordane Nordland Samisk område -9,0 Relativ fødsel -16,3-30 -20-10 0 10 20 Figur 23: Relativ fødselsbalanse og relativ flytting (inkludert innvandring) i fylkene og samisk område. Prosentvis befolkningsvekst i perioden 2000-2016. Rangering med hensyn til befolkningsvekst blant alle 19 fylker i landet er vist til venstre. Regional analyse for samisk område 2016 23