Yrkesrelevant og meningsfull opplæring fra første dag i Vg1. Hva virker? Kari Hansen NTNU og Grete Haaland -HiOA. K. Hansen og G.

Yrkesrelevant og meningsfull opplæring fra første dag i Vg1 Hva virker? Kari Hansen NTNU og Grete Haaland -HiOA K. Hansen og G. Haaland 1

Innhold Vår forskning og bakteppe for innlegget Utfordringer i dagens yrkesopplæring Hva virker - forhold som har betydning for elevenes motivasjon og lærelyst Relevans for elever og bransjer Tverrfaglig eksamen på Vg2 Yrkesfaglærerens kompetanse og Tilsettingspolitikk Videreutdanningstilbud for yrkesfaglærere Oppsummering med råd for videreutvikling av yrkesopplæringen K. Hansen og G. Haaland 2

Vi skal ikke snakke om.. Sosiale bakgrunn Karakterer fra grunnskolen Sosialt og akademisk engasjement hos foreldre Kjønn, etnisk bakgrunn, bosituasjon mm Mer og mer fokus på psykisk helse Sterk økning i unge uføre i Norge Sterk økning i antall unge som søker hjelp for ulike psykisk helseproblemer Som forklaring på frafall, bortvalg eller slutting K. Hansen og G. Haaland 3

Litt om vår bakgrunn Kari - 43 år innen fag- og yrkesopplæring Fagarbeider, egen virksomhet, prøvenemds- og klagenemndsarbeid, yrkesfaglærer i vgs. i 23 år og som forsker og lærerutdanner ved HiNT og Program for lærerutdanning ved NTNU, med arbeidsoppgaver innenfor YFL, PPU og oppdrag Grete - 31 år innen fag-yrkesopplæring Fagarbeider, mester, egen virksomhet, prøvenemnds- og klagenemndsarbeid, yrkesfaglærer i vgs. - 13 år, pedagogisk veileder i Nordland ca 5 år, forsker, lærerutdanner og oppdrag ved HiOA - 15 år. K. Hansen og G. Haaland 4

Bakteppe - vår forskning Eksemplene og funnene i presentasjonen er hentet fra ulike forskningsprosjekter. Det viktigste: 1. KIP-DH (Kunnskapsutvikling og implementering av nye læreplaner i Kunnskapsløftet) Forskningsrådet -FoU i Praksis (2006 2010). Et aksjonsforsknings-prosjekt med lærere fra 12 Vg. skoler fra Oslo og Akershus, Møre og Romsdal, og Nord- og Sør Trøndelag 6 utdanningsprogram 1 opplæringskontor K. Hansen og G. Haaland 5

Videreutvikling av KIP- prosjektet: 2. Arbeidsplassbasert yrkesfaglærerutdanning (2009-2015) 3. Klasseledelse i yrkesfag - et kvalitativt gruppeintervju med fem kontaktlærere fra fire ulike utdanningsprogram (2012). 4. Tverrfaglig yrkesrelevant opplæring ved Bygg- og anleggsteknikk. Intervju med yrkesfag- og fellesfaglærere ved Olav Duun vgs. og serveyundersøkelse ved tre BA- klasser (2010-2013). K. Hansen og G. Haaland 6

5. Analyse av annen forskning på feltet Oppsummering av Kunnskapsløftet: 1) Struktur, gjennomføring og kompetanseoppnåelse. NIFU har undersøkt om den nye tilbudsstrukturen i Kunnskapsløftet har påvirket elevenes utdanningsvalg og fått flere til å fullføre videregående opplæring. 2) Kunnskapsløftet, et løft også for fag- og yrkesopplæringen? Sintef har fulgt innføringen og gjennomføringen av reformen innenfor fagog yrkesopplæringen hvor det har vært fokus på henholdsvis forventninger til reformen, implementeringen av den og opplæringshverdagen for lærlinger. 3) Evaluering av prosjekt til fordypning i yrkesfag (PTF). FAFO. I hvilken grad, på hvilken måte og under hvilke betingelser bidrar innføringen av prosjekt til fordypning til økt kompetanseoppnåelse i fag- og yrkesopplæringen? 4 synteserapporter K. Hansen og G. Haaland 7

På rett vei Kvalitet og mangfold i fellesskolen Meld. St. 20 (2012-2013) 8

Utfordringer Frafallet fra yrkesfag er stort (SSB 2014) Et hvert frafall er ikke en katastrofe! Men.. «Fram mot 2030 blir det et underskudd på nesten 200 000 av de med fagbrev og yrkeskompetanse fra videregående. SSB,s fremskrivninger der de sammenligner fremtidig tilgang til arbeidskraft med behovet for arbeidskraft. SSB: Rapporter 2014/31 K. Hansen og G. Haaland 9

Fakta 1 fra Statistisk sentralbyrå (SSB) 65 mill er brukt til evaluering av Kunnskapsløftet. «Det mangler forskning på kvaliteten i videregående opplæring og effekten av ulike satsninger, for eksempel satsningen på realfag og innføringen av grunnleggende ferdigheter». K. Hansen og G. Haaland 10

Fakta 2 fra SSB I alt har 70% i snitt oppnådd kompetanse (fullført og bestått) etter 5 år, mens 16% har sluttet Studiespesialiserende utdanningsprogram 84% har oppnådd kompetanse etter 5 år, mens 8% har sluttet Yrkesfaglige utdanningsprogram 57% har oppnådd kompetanse etter 5 år, mens 26% har sluttet Størst frafall i overgangen fra Vg2 til Vg3, stor «lekkasje» til påbygging til generell studiekompetanse og stort frafall derfra igjen (40-45%) K. Hansen og G. Haaland 11

Utdanningsprogram Fullfører Slutter Restaurant- og matfag 42 39 Design og håndverk 51 30 Teknikk og industriell produksjon 52 36 Bygg- og anleggsteknikk 52 29 Naturbruk 55 27 Service og samferdsel 56 27 Helse- og oppvekstfag 58 25 Elektrofag 65 17 Medier og kommunikasjon 81 8 K. Hansen Statistisk og G. Haaland sentralbyrå (SSB), 2014 (2008-2013) 12

Fakta 3 De bredere inngangene og programområdene har ikke hatt noen virkning på elevenes valg av utdanning, gjennomstrømming og kompetanseoppnåelse på normert tid (Aarkrog & Bang, 2012) Resultater af evalueringer af Kunnskapsløftet en syntese. Vibe Aarkrog og Sixten Wie Bang, Aarhus Universitet, November, 2012 K. Hansen og G. Haaland 13

Yrkesrelevans og mening fra første dag i Vg1 er viktig for motivasjon og gjennomføring K. Hansen og G. Haaland 14

Et mål for fagopplæringen i kunnskapsløftet Å skaffe arbeidslivet og de ulike bransjene kvalifisert arbeidskraft i tråd med samfunnets behov Tilpasset opplæring til elevenes individuelle læringsbehov K. Hansen og G. Haaland 15

Det haster med tiltak. Arbeidslivets behov må reflekteres sterkere i utdanningssystemet. - Frafallet i videregående opplæring må reduseres og yrkesfagene må styrkes. Spekter, nov. 2014 K. Hansen og G. Haaland 16

Muligheter hva virker og motiverer? Elevene må få jobbe med det de vil utdanne seg til - Respekt for elevenes yrkesønsker og yrkesdrømmer fra første dag! 50-60 % vet hvilke yrke de vil utdanne seg i! hjelp til å bestemme seg for/sikre yrkesvalg underveis det første året K. Hansen og G. Haaland 17

Selvbestemmelse og medvirkning er viktig for motivasjonen Med motivasjon i denne sammenheng menes å organisere en opplæring som ivaretar grunnleggende psykologiske behov hos elevene som selvbestemmelse, kompetanse og tilhørighet (Deci & Ryan, 2000). «Tenker at hvis noen lærere påstår at alle elevene som begynner på Bygg- og anleggsteknikk ikke har peiling hva vil utdanne seg til, da blir jeg skeptisk, da mistenker jeg de lærerne at de ikke har snakket med elevene sine, hvordan er kommunikasjonen og dialogen med elevene da? Det at elevene føler seg hørtog blir hørt og inkludert i de valgene som blir tatt, er veldig grunnleggende». (Lærer, BA, 2013). K. Hansen og G. Haaland 18

Yrkesrelevant fra 1. dag Gjennom økt fleksibilitet, yrkesrettet opplæring og tidligere utplassering i bedrift skal fag- og yrkesopplæringen bli mer attraktiv og relevant for både elever og arbeidslivet. «De som har bestemt seg for et yrke når de begynner på videregående opplæring, skal få muligheten til å få opplæring og erfaring fra yrket fra Vg1» (s.105). Stortingsmelding 20 (2012-2013) http://www. design-handverk.no K. Hansen og G. Haaland 19

Fordypning fra 1. dag Vil legge til rette for større mulighet for fordypning i lærefagene i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene. «Krav til vurdering, herunder eksamen etter Vg2, tilpasses elevenes fordypning» (s. 129) Stortingsmelding 20, (2012-2013) http://www. design-handverk.no K. Hansen og G. Haaland 20

Mange elever blir pålagt oppgaver i ulike yrker i Felles Programfag og PtF PERIODE 8 Blikk UKE 17-19 PERIODE 1 HMS UKE 34-35 PERIODE 2 Mur UKE 36-39 PERIODE 7 Glass UKE 13-16 ÅRSHJUL - vg1 Bygg- og anleggsfag PTF UKE 45-50 PTF UKE 7-12 PERIODE 3 Tømmer UKE 40-44 PERIODE 6 Betong UKE 4-6 PERIODE 5 Overflate UKE 2 3 PERIODE 4 Rør UKE 51-1 21

Spørsmål Bør fremtidens fagarbeidere kunne litt av alle (mange) lærefagene i utdanningsprogrammet for å bli gode, eller er det da de ikke blir gode? Er fordeling av tiden på noen eller alle lærefagene i Vg1 og Vg2 en vanlig praksis hos dere? K. Hansen og G. Haaland 22

Virkelige arbeidsoppgaver motiverer Olav Duun - Oppstart uka: Oppgave å bygge leke hus Grupper på tvers av klasser og år Vg2 elevene tegner og planlegger mens Vg1 elevene får nødvendig sikkerhetsopplæring Vg2 elevene har veilederog byggelederansvar Artikkel i Namdalsavisa K. Hansen og G. Haaland 23

- og spesielt reelle arbeidsoppdrag i lærefagene elevene utdanner seg til Det handler om å opparbeide yrkesstolthet fra dag en på Vg1 (Programfaglærer, Olav Duun vgs) Elever fra Olav Duun vgs, Vg1 K. Hansen og G. Haaland 24

Vi jobber med reelle arbeidsoppgaver. Minst mulig av det vi bygger på skolen slår vi sund og kaster, hvis vi har en betongjobb, så venter vi til vi får et oppdrag der vi drar ut og støyper ei plate eller bankett til garasje eller lignende. Vi bygger mur for at det skal være noe oppå etterpå! Vi går veldig fort på de reelle oppgavene, spesialiserte oppgaver. Da er det viktig å jobbe med noe av verdi, med reelle oppgaver, det er en oppdragsgiver, det er noen som skal ha produktet etterpå. Da blir det noe annet enn; det er ikke så farlig (Lærer, BA). K. Hansen og G. Haaland 25

Arbeidspraksis i bedrift motiverer DH Kundeoppdraget Vi måtte selv finne kunder til de oppdragene vi ønsket å utføre (elevsitat Oppdal vgs. Vg1) Samarbeid med lokalt og regionalt næringsliv Foreldrenes nettverk sentralt K. Hansen og G. Haaland Bildet over Praksis hos en taksidermist. Bildet til venstre Planlagt kjøkken til en kunde G.Leren 2008 26

Arbeidspraksis i bedrift en forutsetning for utvikling av yrkeskompetanse «Vi har kontakt med bedriftene i forkant, vi forteller de at dette er ufaglærte ferske 16 åringer som ikke har hatt mye opplæring, det er bedriftene helt klar over. De mener at dette gjør ingen ting, dette er deres måte å sikre rekruttering på, komme i kontakt med ungdommene på tidlig, dette synes de er veldig ok» (Lærer, BA). K. Hansen og G. Haaland 27

Å lære fellesfag i praktisk arbeid Praktisk matematikk Mattelærer besøker elevene på arbeidsplassen på leiting etter oppgaver som de også kan jobbe videre med i klasserommet. «Det er mye matematikk-relevant å finne på en byggeplass». (Bjorøy, 2014) Her er det et verneverdig pumpehus som skal restaureres K. Hansen og G. Haaland 28

Å lære engelsk i praktisk arbeid How to build a house Oppstarts uka: Engelsklærer er tilstede i mye av prosessen La vekt på innlæring av ord for verktøy før og under det praktiske arbeidet Etterarbeid: Beskriv trinn for trinn hvordan du bygger et hus. Støtte i ei skisse med faguttrykk på norsk og engelsk Alle har noe å skrive om, lærer vet hva de har å skrive om Forklare arbeidsprosessen muntlig, stikkord fra egen tekst Olav Duun, 2014 K. Hansen og G. Haaland 29

Yrkesrelevant organisering som muliggjør! Sjekke ut elevenes yrkesønsker og yrkesdrømmer før skolestart i Vg1 ved skolestart underveis i skoleåret Relevante arbeidsoppgaver, oppdrag Samarbeid mellom Vg1 og Vg2, internt og på tvers av skoler Bruk av andre læringsarenaer enn klasserommet Etablere og utnytte eksterne nettverk Yrkespraksis - samarbeid skole og næringsliv Tverrfaglig årsprøve på Vg1 Rett til selvvalgt fordypning også til eksamen i Vg2 K. Hansen og G. Haaland 30

Teamsamarbeid om opplæring Det kreves samarbeid på tvers av trinn, skoler og bedrifter for å få til god yrkesforankring basert på elevenes egne yrkesvalg (Her samarbeid mellom Vg1 Bygg og anleggsteknikk: Sogn, Hellerud og Bjørnholdt vgs.) Foto, J. Dahlback K. Hansen og G. Haaland 31

Teamsamarbeid er viktig! «For 6 år siden hadde vi ganske mye problematferd vi brukte veldig mye tid og energi på hvordan vi skulle håndtere dette. Dette problemet har vi nesten ikke hatt de siste årene, jeg er ikke så sikker på at de elevene som er født etter de og de årstallene er mye snillere enn de som er født tidligere. Jeg tror det har noe med hvordan de blir tatt imot, vi bruker nesten ikke tid på problematferd, det er ikke noe. Derfor bruker vi mye tid på andre ting». «Har aldri hatt det så lett som kontaktlærer siden etter vi kom i gang med dette samarbeidet med felles team». Team Olav Duun,2013 K. Hansen og G. Haaland 32

Til diskusjon Interesse- og yrkesdifferensiering. Tidlig spesialisering og interessedifferensiering er viktig. Våre funn viser at hvordan undervisningen organiseres i Vg1 og Vg2 har stor betydning for læringsresultatet og gjennomføringsprosenten. Gir fylkeskommunene rektor føringer(konkrete eller generelle) om organisering av Vg1 og Vg2? Hvis ja, hvilke? K. Hansen og G. Haaland 33

Trekkeksamen er utbredt Mange elever blir trukket ut i hvilket lærefag de skal vise sin Vg2-kompetanse. det virker demotiverende og Hemmer tilpasset opplæring Elevenes innholdsfrihet ivaretas ikke (Udir 1-2010) K. Hansen og G. Haaland 34

Tverrfaglig eksamen i Vg2 Organiseringen av den tverrfaglige eksamen har stor betydning på innhold og organiseringen av undervisningen både i Vg1 og Vg2. Vi påstår at en generell eksamen gir mer generell og dermed en mindre relevant og engasjerende undervisning. Det samme gjelder trekkeksamen i forhold til lærefag. Motsatt og positiv effekt mener de å finne for en mer spesialisert og yrkesrelevant eksamen. K. Hansen og G. Haaland 35

Gir fylkeskommunene føringer (konkrete eller generell) til rektor om organisering av tverrfaglig eksamen på Vg2? Hvis ja, hvilke? Hva skal eksamen vise av kompetanse? K. Hansen og G. Haaland 36

Valgfritt yrke i Prosjekt til fordypning (PtF) er viktig for elevenes motivasjon I PtF er det mange rammer som hemmer mulighetene for tilpasset opplæring. Mange elever får ikke velge yrke i PtF Mange elever må ut i 2 eller 3 yrker Mange får ikke lov til å bruke arbeidslivet som læringsarena i PtF i Vg1 (bestemt av fylkeskommune eller skole?) K. Hansen og G. Haaland 37

Lærerkompetanse i forhold til dagens utfordringer Solid faglig kompetanse utover fagbrevnivå Kompetanse knyttet til yrkene i eget utdanningsprogram Yrkesdidaktisk kompetanse Pedagogisk kompetanse K. Hansen og G. Haaland 38

Direktefinansierte studietilbud for yrkesfaglærere 2 tilbud på PLU/NTNU som trekkes inn i 2015: 2014: Søkertallene for to studietilbud var pr 27. mars, 16 søkere til kurs 1 og 11 søkere til kurs 2. Da vi startet høsten 2014, 7 lærere som begynte. Vi undres over hva som skjer i perioden fram til kommuner og fylkeskommuner sin frist 15.april til å prioritere søkere for yrkesfaglærere! K. Hansen og G. Haaland 39

Tilsettingspolitikk Sykepleiere og ingeniører foretrekkes framfor fagfolk med 1) yrkesfaglærerutdanning eller 2) fagskole og Praktisk pedagogisk utdanning (PPU) ved tilsettinger Er årsaken at man mener de er de beste lærerne, at de har flest studiepoeng.? K. Hansen og G. Haaland 40

Våre råd til videreutvikling av yrkesutdanningen Læreplanene må endres. Det må tydeliggjøres i læreplanene for fag om at opplæringen skal yrkesforankres og være oppdatert og relevant i forhold til elevenes utdanningsplaner. Inntil da bør dere: legge føringer for at opplæringen skal være og oppleves som relevant for alle elever fra første dag sørge for at lokale og regionale rammer fra skoleeier og skoleledelse muliggjør og stimulerer til rette for relevant og meningsfull opplæring for alle elever. Det gjelder for eksempel begrensning av tilbud i PtF, organisering av eksamen, pålagte planer og oppgavetekster for alle lærere og klasser forby Trekking av hvilke lærefag elevene skal vise kompetanse i til eksamen i Vg2 må forbys. Sentrale myndigheter bør sende ut informasjon om at elevene selv må få velge hvordan de skal vise sin kompetanse i programfagene på Vg2; hvilket lærefag de skal utvikle og vise sin Vg2- kompetanse i forhold til. K. Hansen og G. Haaland 41

Råd forts.. tilsette lærere som har utdanning og arbeidserfaring innen lærefagene de underviser i, samt kjenne bransjen og de lærefagene de utdanner elever til. Det må presiseres i tilsettingsforskriften at lærere i programfag må ha utdanning og arbeidslivserfaring innen flere av de lærefagene som inngår i det aktuelle Vg1 eller Vg2 for å ha full undervisningskompetanse i programfagene. prioritere bredde i yrkeskompetanse i lærerteamene med tilsetting tilby etter-/videreutdanning for tilsatte lærere som ikke har nødvendig yrkesfaglig breddekompetanse og yrkesdidaktisk kompetanse K. Hansen og G. Haaland 42

Råd forts. Stimulere/ikke begrense skolenes bruk av arbeidslivet som samarbeidspartnere fra og med Vg1 søke utdanningsdirektoratet om forsøk med tverrfaglig eksamen på Vg2, som inkluderer fellesfag. legge føringer for at lokalt gitte eksamener i fellesfag yrkesrettes invitere til prøveprosjekt med tverrfaglig yrkesrelevant årsprøve i Vg1, som inkluderer fellesfag K. Hansen og G. Haaland 43

Statusen for yrkesfag må bli høyere! Respekten for håndverk og praktisk kunnskap må gjenreises - faglighet må i fokus. - Fagbrev må gi studierett. LO og de Rød-grønne ønsker å gi generell studiekompetanse til alle som har tatt et fag - svennebrev. (LO leder Gerd Kristiansen, I skolen nr. 2, februar 2014) - Realkompetanse må vektlegges ved høgre utdanning og ved tilsettinger til offentlige stillinger K. Hansen og G. Haaland 44

Referanser: Dahl, T., Buland, T., Mordal, S. & Aaslid B.E. (2012). På de samme stier som før Kunnskapsløftet i fag- og yrkesopplæringen. Trondheim: SINTEF Dahlback, J., Hansen, K., Haaland, G. & Sylte, A.L. (2011). Veien til yrkesrelevant opplæring fra første dag i Vg1. Lillestrøm: Høgskolen i Akershus. Dæhlen, M., Hagen, A. & Hetzberg, D. (2008). Prosjekt til fordypning mellom skole og Arbeidsliv. Delrapport 1, Evaluering av Kunnskapsløftet. Oslo: Fafo. Hagen, A. (2005). Kvalitet i fag og yrkesopplæringen kartlegging av kunnskapsstatus. Fafo - notat 2005: 31, Oslo. Hansen, K. & Haaland, G. (2015): Utfordringer i norsk yrkesopplæring. I Hansen, K., Hoel, TL., og Haaland, G. (red), I boka Tett på yrkesopplæring. Relevant, tilpasset og samfunnstjenelig. Trondheim: Fagbokforlaget. (Utgis våren 2015) Hansen,K. & Haaland,G. (2012). Demokratisk klasseledelse i yrkesfag.i G. Engvik,T.A. Hestbek,T.L. Hoel & M.B. Postholm (red), Klasseledelse - for elevenes. læring (s.67-84). Trondheim: Akademika forlag. Hernes, G. (2010). Gull av gråstein. Fafo-rapport. Oslo: Fafo. Kunnskapsdepartementet (2006). Læreplanverket for kunnskapsløftet (LK06). Oslo: Utdanningsdirektoratet. Meld. St. 18 (2012-2013). Lange linjer kunnskap gir muligheter. Oslo: Kunnskapsdepartementet. Meld. St. 20 (2012 2013). På rett vei - Kvalitet og mangfold i fellesskolen, Oslo: Kunnskapsdepartementet. Ny GIV Overgangsprosjektet (2011). Oslo: Kunnskapsdepartementet.. Nyen, T. & Tønder, A.H. (2012). Fleksibilitet eller faglighet? En studie av innføringen av faget prosjekt til fordypning i Kunnskapsløftet. Oslo: Fafo St.meld. nr. 30 (2003 2004). (2003) Kultur for læring. Oslo: Utdannings- og forskningsdepartementet. Utvær, B.K. (2013). Staying in or dropping out? A Study of Factors and Critical Incidents of Importance for Health and Social Care Students in Upper Secondary School in Norway. Doctoral thesis. Trondheim: NTNU trykk. Vibe, N., Frøseth, M.W.,Hovdhaugen, E. & Markussen,E. (2012). Strukturer og konjunkturer. Evaluering av Kunnskapsløftet. Sluttrapport fra prosjektet «Tilbudsstruktur, gjennomføring og kompetanseoppnåelse». Oslo. NIFU Aarkrog, V. & Bang, S.W. (2012). Resultater af evalueringer af Kunnskapsløftet: En syntese. Aarhus: Aarhus universitet http://www.spekter.no/aspekter/aspekter-november-2014/fagarbeidere-larere-og-sykepleiere-blir-mangelvare/ Lastet ned 3.12.2014 K. Hansen og G. Haaland 45