Realfagsstrategi Trones skole

Like dokumenter
Hver klasse har en egen mattekasse med det mest vanlige konkretiseringsmateriellet. I tillegg har skolen flere matematikkskap.

Hver klasse har en egen mattekasse med det mest vanlige konkretiseringsmateriellet. I tillegg har skolen flere matematikkskap.

Internett: Radisson Guest

Strategisk plan Garnes skule

Virksomhetsplan 2016

Strategiplan for arbeid med realfag i barnehager og grunnskoler i Lunner kommune Ver 006

Tiltaksplan for Eidsvåg skole Skoleår:

HELHETLIG PLAN I REGNING VED OLSVIK SKOLE.

STRATEGISK PLAN FOR CHRISTI KRYBBE SKOLER

Utviklingsplan for Ener ungdomsskole

Strategisk plan for Fridalen skole

Plan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole

Nes en realfagskommune. Lokal strategi for realfag i Nes kommune ( )

Tiltaksplan for Eidsvåg skole Skoleår:

Strategiplan for arbeid med realfag i barnehager og grunnskoler i Lunner kommune

Kollektiv kapasitetsbygging i Sandnesskolen. Skoleeierperspektivet Skolefaglig rådgiver Hege Egaas Røen og utviklingsveileder Tone Solum Søndervik.

STRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø.

STRATEGISK PLAN SMØRÅS SKOLE

Fagplan for lesing som grunnleggende ferdighet i Bergen kommune

Alteren skole Plan for kvalitetsutvikling Denne planen er laget ut fra Rana kommunes Plan for skole og kvalitetsutvikling

STRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø.

BERGEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE I SKOLEN 2019 HOVEDRAPPORT 2015/07/01

Hvordan samarbeide om å utforske, utvikle og utfordre praksis? v/ Iris Hansson Myran

Å heve resultatene i realfagene, spesielt for gutter. Å heve snittkarakteren i standpunkt og på eksamen i matematikk

SOLVANG SKOLES PEDAGOGISKE UTVIKLINGSPLAN 2014/2015

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Stasjonsfjellet skole

Handlingsplan for Vassøy skole «LÆRING MED MENING»

Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål)

Tiltaksplan for Eidsvåg skole Skoleår:

Tiltaksplan for Eidsvåg skole Skoleår:

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Ekeberg skole

STRATEGISK UTVIKLINGSPLAN

1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen

FURUSET SKOLES PROFIL ( )

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet

lesing Fagplan for som grunnleggende ferdighet

Fag- og erfaringssamling for realfagskommuner i pulje september

STRATEGISK PLAN SLÅTTHAUG SKOLE. 1. Skolens verdigrunnlag. 2. Skolens arbeid med elevenes faglige og sosiale kompetanse

Analyseverktøy for status for arbeid med realfagene i kommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden.

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere

Kompetanseutviklingsplan for grunnskolen i Numedal

Fornyelse av læreplanene - Bærekraftig utvikling i læreplanene Ellen Marie Bech, Utdanningsdirektoratet

Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule

Vedlegg 2 LÆRERSPØRRESKJEMA. Bedre vurderingspraksis Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag. Veiledning

Prosjektbeskrivelse. Leseprosjekt Mosvik skole og barnehage

Li skoles strategiske plan 2012/ /16

Kompetanse for kvalitet

Individuell vurdering

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Jeriko skole

SKUV hvordan Rissa kommune jobber for å utvikle lærernes refleksjon og praksis

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Maridalen skole

Skolens strategiske plan

Utarbeidet Kommunal oppfølgingsplan for pedagogisk bruk av læringsbrett i Nes-skolen

Mål 4 pedagoger skal få bedre kompetanse i realfag

Løpsmark skole Utviklingsplan

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Lysejordet skole

STRATEGISK PLAN KROHNENGEN OG EVENTYRSKOGEN SKOLE

Lærernes Yrkesorganisasjon. Politikkdokument om skole

Matematikk i nord. Gunnar Kristiansen, stipendiat UIT - tidligere prosjektleder

Bærum som realfagskommune Styrermøte

Fjellsdalen skole. Strategisk plan 2012/ /2016. Fjellsdalen skole sin visjon: Læring

ØRMELEN SKOLE, handlingsplan skoleåret

PfDK Profesjonsfaglig digital kompetanse. Inger Lise Valstad Maja Henriette Jensvoll

Språkløyper. et løft for språk, lesing og skriving. Unni Fuglestad, Lesesenteret

Fagplan i regning som grunnleggende ferdighet Bergen kommune

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Nordstrand skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Tonsenhagen skole

Studieplan 2017/2018

Ellingsrudåsen skole

Tiltaksplan Tett på realfag. Nasjonal strategi for realfag i barnehagen og grunnopplæringen ( )

Nasjonal satsing på Vurdering for læring

Tiltaksplan Tett på realfag Nasjonal strategi for realfag i barnehagen og grunnopplæringen ( )

Virksomhetsplan, Prestrud skole

Tiltaksplan Varden skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Prinsdal skole

IKT-strategi for Færderskolen - Elevenes læring. Versjon 2

PEDAGOGISK UTVIKLINGSPLAN

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Stovner skole

Transkript:

Realfagsstrategi Trones skole 2016-2019 1

2

Bakgrunn for planen Sandnes er en av 34 kommuner som Utdanningsdirektoratet har valgt ut til å være realfagskommuner i 2015. I følge kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen er et viktig mål med realfagskommunene å lære hvordan barnehager og skoler kan løfte seg ut av realfagsproblemet vi har i Norge. Sandnes har vedtatt en egen realfagsstrategi høsten 2015. I denne strategien står det at alle skoler skal utarbeid sin egen realfagsstrategi. Hovedmål i strategien er at barn og unges kompetanse i realfag skal forbedres gjennom fornyelse av fagene, bedre læring og økt motivasjon De fire hovedmålene i Sandnes kommune sin realfagsstrategi er: 1. Bevisstgjøring av det gode arbeidet som gjøres innenfor realfag på hver enkelt skole 2. Bli mer systematisk i arbeidet med realfag 3. Se arbeidet med realfag i sammenheng med andre fag- og innsatsområder 4. Identifisere områder hvor man kan bli bedre og sette inn tiltak 3

Analyse av ståsted: Trones skole har i flere år hatt ressursperson i matematikk. De siste årene har skolen også satset på utviklende opplæring i matematikk, i første og nå også på andre og tredje trinn. Målet er å fortsette med dette videre oppover til 7. trinn for de som nå er på tredje trinn. Våren 2016 ble det også vedtatt å ha to ressurspersoner i matematikk. En på småtrinnet og en på mellomtrinnet. Skolen har årlig hatt matematikk som tema på fellestid. Vi befinner oss nå i en mellomfase, der den gamle matematikken skal fases ut og den nye utviklende opplæringen fases inn. I denne perioden blir det viktig å jobbe med matematikk på tvers av trinnene, for å forberede overgangen. Det blir også viktig å kurse de andre lærerne i ny tankegang omkring undervisning. Til dette blir de lærerne som jobber på de minste trinnene viktige. Samtidig må vi kanskje begynne å dreie om litt på den tradisjonelle undervisningen ved å tørre å satse høyere enn i dag. Ressurspersoner i matematikk: Trones skole har i flere år hatt en ressursperson i matematikk. Denne våren har skolen besluttet å styrke denne funksjonen med en ressursperson til. Vi er da pr. dags dato to ressurspersoner på skolen. En fra småtrinnet og en fra mellomtrinnet. Ressurspersonen på småtrinnet er involvert i arbeidet med utviklende opplæring i matematikk på 3. trinn og derfor også involvert i samarbeidet med Universitetet i Stavanger. Ressurspersonen på mellomtrinnet har vært i vervet en stund, og følgelig vært med på alle samlingene på vitenfabrikken de senere årene, og tatt del i samarbeidet der med de andre skolene. Arbeidsoppgavene skoleåret 2014/15 for ressurspersonen har i hovedsak vært å systematisere og organisere konkretiseringsmateriell og opparbeide en egen plass for dette utstyret. Det har også blitt organisert mattedag for lærerne som inspirasjon til mer praktisk matematikk. Konkretiseringsmateriell Før oppussingen av arbeidsrommene som ble gjennomført i vinter hadde skolen en matematikkvegg med konkretiseringsmateriell. De siste årene har det ikke vært økonomisk handlingsrom til å ajourføre eller fornye materiellet. Dette bærer materiellet preg av i dag. Naturfagrommet som har inneholdt magneter, prismer, lyspærer/ledninger osv. har ikke blitt tilført noe materiell de siste ti årene. Kompetanseheving/etterutdanning: Gode matematikk- eller realfagslærere trenger kompetanseheving for å ajourføre eller øke sin kompetanse. Økt kompetanse sannsynliggjør et høyere læringsutbytte for elevene. 4

I dag er det mange matematikklærere som ikke har formell kompetanse innenfor matematikkfaget. Mange lærere trenger etterutdanning tilsvarende minst 30 studiepoeng innen 2026. Utviklende opplæring i matematikk De siste årene har skolen satset på utviklende opplæring i matematikk i første og nå også andre og tredje trinn. Tanken er å fortsette med dette videre oppover til 7. trinn for de som nå er 3. trinn. Utviklende opplæring i matematikk legger til rette for at elevene helt fra første trinn skal lære seg å jobbe med matematikk på en utforskende måte der logisk tenkning, refleksjon og samtale er en viktig del av problemløsningen. Læreverket har en rask progresjon der elevene stadig møter nye utfordringer. Det er god oppfølging fra universitetet som tilbyr både samlinger på Universitetet i Stavanger og observasjon og veiledning på skolen. Denne måten å jobbe med matematikk på er fremmed for mange. Derfor kreves det god informasjon til foresatte samt veiledning av lærere som ikke har brukt dette verket tidligere. 5

Mål og tiltak Trones skole er som de andre Sandnes-skolene i en økonomisk presset situasjon. Delmål for Trones: Ressurspersoner: Skolen skal ha to ressurspersoner i matematikk, én på småtrinnet og én på mellomtrinnet. For å kunne drive pedagogisk utviklingsarbeid i matematikk / realfag de nærmeste årene, blir det viktig å finne plass til arenaer, som FORUM, trinnsamarbeid, tverrfaglig samarbeid og samarbeid med Universitetet i Stavanger, der alle som jobber med faget kan få lufte ideer og få tid til å samarbeide. Høsten 2016 har vi derfor opprettet en egen realfagskomite som er ment å danne basis for denne arenaen. Dette er enn unik mulighet for at visjonen vår «Mestring i fokus» kan bli virkeliggjort gjennom observasjon og veiledning av lærere i klasserommet. Det er stor variasjon i praksis hos lærerne, og skal man endre dette må det følges opp med veiledning. En velfungerende ressurspersonordning kan gi et stort løft. Engasjerte lærere som ser muligheter og ikke minst ser at det er handlingsrom for å gjennomføre ideer vil løfte faget. Inspirasjonsøkter kan inspirere alle lærere til mer matematikk i fagene, og til å se at realfag med fordel kan knyttes tettere også til lese og skriveopplæringen. Læreverk: I løpet av en 5-årsperiode skal læreverkene i matematikk byttes ut. Målet er at alle trinnene på Trones skole skal følge den utviklende opplæringen i matematikk. Lærere skal delta på samlinger og få veiledning fra Universitetet i Stavanger. Dersom læreverkene ikke blir ferdig i tide, eller at læreverket vi har nå blir utslitt, ønsker vi å vurdere nye læreverk. Konkretiseringsmateriell: Skolen skal bygge opp et lett tilgjengelig sted for matematikkutstyr for skolens pedagogiske personale. Realfagskomiteen ønsker et eget naturfagrom, der alt utstyret er samlet og eksperimenter kan utføres. Skolen vil se på muligheten for å utvikle dette, eventuelt som et samlet realfagsrom. Mye av elevens forståelse går gjennom bruk av konkreter. Gjennom disse utvikles gradvis et mer abstrakt matematikkspråk. Innenfor konkretiseringsmateriell finnes det store muligheter tilpasset opplæring og ikke minst er det nyttig verktøy for å skape spennende undervisningsøkter både for de svake elevene, men også for de flinke elevene. Materiellet gjør også at de i stor grad kan arbeide selvstendig. 6

Realfagskomité: Skolen ønsket å få til en ordning med en realfagskomite som kunne bidra med mer matematikk på fellestid på Forum. Styrken ved å etablere dette som en komite blir at det inngår i det felles dugnadsarbeidet lærerne på skolen gjør. Komiteen ble opprettet høsten 2016. Realfagskomiteen med ressurspersonene i spissen skal ha mandat for å kunne utnytte ressursene på en god måte, sammen med ledelsen. En slik realfagskomite kan bidra til å skape et større engasjement for alle realfagene på skolen. Dette er læring for alle i praksis, og vil åpne for større tverrfaglighet og deling av arbeidsmetoder. Med litt kreativt innspill vil dette også kunne skape felles opplevelser for hele skolen, på tvers av trinn og skape større engasjement for realfagene. Digitale ferdigheter: Vi ønsker å la elevene få kjennskap med faget informatikk gjennom å få flest mulig lærere på Trones skole til å gjennomføre årets kode-time. Kode-timen er en skoletime med programmering som er ferdig tilrettelagt for elever på alle klassetrinn. Videre vil vi se på muligheten for å ha flere programmeringstimer i skolen. Programmering er motiverende for elevene, det krever systematisk tenking og kreativ problemløsning. Informatikk som fag finnes ikke i læreplanen, men programmering kan blant annet knyttes til målene i fagene matematikk, naturfag og kunst og håndverk. Det kan også være en unik mulighet til faglig utvikling for elever med talent for realfag. Kompetanseheving: Rektor vil flere ganger i året ha matematikk som tema i felles kompetansehevingstid på skolen. Det blir tilbudt veiledning fra Universitetet i Stavanger for lærere som skal undervise i utviklende opplæring i matematikk. Det er ønskelig at flere tar etterutdanning. Økt formell kompetanse hos lærerne vil øke kvaliteten og bevisstgjøringen rundt faget. Særlig viktig dersom etterutdanningen har et pedagogisk preg og at man klarer å etablere nettverksgrupper og samarbeidsfora. Svært mye læring skjer gjennom kollektiv refleksjon. Også matematikklærere som allerede har tilstrekkelig kompetanse vil dra nytte av at kollegaer utdanner seg. Evaluering Tiltakene evalueres årlig. Rektors mål er at de strukturerer og ordninger skolene allerede har skal opprettholdes og forbedres. Effekten av flere av tiltakene måles først og fremst i en kvalitetsmessig bedring av tilbudet som gis. 7