Tinn Utvikling, status og framtidsutsikter 16. Juni 2016
Byregionprosjektet Innsats og aktiviteter Som fører til: Som konkretiseres i: Mål Utarbeide felles grunnlag for planstrategi i kommunene Database næringsprosjekt Presentere og arrangere 6 workshop for kommunale planstrategier Arrangere felles seminar for deling av strategi og metoder Regelmessige møter i arbeidsgruppa Bedre planstrategier, økt fokus på næringsutvikling. Økt strategisk utviklingskompetanse En mer enhetlig tilnærming i de seks kommunene gjennom felles grunnlag Læring på tvers gjennom erfaringsutveksling Lære om hverandre og skape delingskultur Styrket vertskapsrolle i kommunene Flere konkrete næringstiltak i de enkelte kommunene Flere felles næringsprosjekt Verdensarv Lokomotiv/leverandør Høgskole Økt samlet næringsattrakti vitet Flere arbeidsplasser i næringslivet Møter i styringsgruppa (rådmenn) Møter i referansegruppa (ordførere) Attraktive hytter Arena for events og festivaler Gjennomføre prosesser Planlegge, utvikle, lære Konkretisere tiltak Evaluere erfaringer og resultat, eventuelt justering Nå april oktober
Bosted Vekst Arbeidsplassvekst Attraktivitetspyramiden 3
Alle steder blir påvirket at ytre forhold, strukturelle trekk, som de ikke kan gjøre noe med. Befolkning Arbeidsplasser Basis Besøk
Norges innvandring Lokalisering og sentralisering Utviklingen i nabokommuner Befolkning Arbeidsplasser Strukturell utvikling Stedets næringsstruktur Konjunkturer nasjonale og internasjonale
Attraktivitet handler om stedets egne kvaliteter Bosted Befolkning Arbeidsplasser Basis Besøk Regionale
Hvordan stedet blir attraktivt å bo i og flytte til Bosted Befolkning Arbeidsplasser Basis Besøk Regionale Hvordan stedet blir attraktivt for bedrifter Hvordan stedet blir attraktivt å besøke
De strukturelle faktorene bestemmer hva som er Tinns «normale» utvikling + - Tinn kan få en bedre utvikling enn normalt dersom de er attraktive for næringsliv og befolkning = Faktisk utvikling
Det var teorien Hvordan har den faktiske utviklingen vært i Tinn de siste årene?
Arbeidsplassvekst Antall arbeidsplasser har sunket i Tinn siden 2000. 120 115 110 Norge Telemark Tinn 117,2 105 100 103,2 95 94,4 90 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 Antall arbeidsplasser indeksert
Arbeidsplassvekst Norge - Offentlig Tinn - Offentlig Norge - Privat Tinn - Privat 125 Nedgang i både offentlig og i næringslivet. Men en stigende trend i næringslivet i 2014. 120 115 110 105 100 95 90 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 120,2 115,9 95,2 93,9 Antall arbeidsplasser i Tinn, indeksert og sammenliknet med landet.
Regional * Besøk Basis Anna industri Landbruk Næringsmidler Prosessindustri Teknisk/vitenskap Tele og IKT Verkstedindustri Aktivitet Handel Overnatting Servering Lokal Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, utleie Forr tjenesteyting Transport Utleie av arbeidskraft * Lokal og Kommune 0,3 0,2 0,1 0,2 0,0 0,6 0,6 1,0 0,8 0,7 0,7 1,0 1,2 1,8 1,7 1,5 2,2 2,2 Lokaliseringskvotienter hvilke bransjer har Tinn mye av? 3,1 0 1 2 3 4 120 110 100 90 80 70 60 Basis Regional Stat og Fylke Besøk Lokal og Kommune 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 Arbeidsplassutvikling, indeksert i de tre næringstypene. 110,9 108,5 102,7 75,5 65,8 Ganske variert næringsliv.
Næring Bransje 2000 2005 2008 2011 2012 2013 2014 Basis Anna industri 80 113 119 118 134 129 121 Næringsmidler 29 18 19 21 18 19 19 Olje og gass utv. 5 4 1 Prosessindustri 292 180 135 77 78 73 74 Verkstedindustri 203 198 203 155 149 146 154 Landbruk 89 77 86 59 72 70 77 Teknisk/vitenskap 4 13 8 8 8 9 12 Tele og IKT 13 12 15 9 8 12 10 Besøk Aktivitet 47 66 80 98 101 108 107 Handel 296 303 270 288 270 262 269 Overnatting 102 107 97 95 91 86 99 Servering 25 16 15 27 31 47 35 Lokal 89 83 86 78 82 90 98 Regional Agentur og Engros 5 33 64 38 35 31 28 Bygg og anlegg 238 284 309 298 331 329 342 Diverse 107 111 87 98 96 95 95 Finans, eiendom, utleie 56 56 57 64 59 59 62 Forr tjenesteyting 88 95 113 133 129 122 132 Transport 181 119 123 106 109 103 101 Utleie av arbeidskraft 11 3 2 1 1 1 Totalsum 1 955 1 887 1 893 1 774 1 803 1 791 1 836
Nettoutpendling 68 2 % Stat og Fylke 210 7 % Basis 467 16 % Stat og Fylke 338 118 13 % Basis 497 317 19 % Lokal og Kommune 929 32 % Besøk 510 17 % Lokal og Kommune 579 267 22 % Besøk 384 238 14 % Regional 761 26 % Regional 851 060 32 % Tinn Norge Mye besøksnæring, lite basis og regionale. Mange i kommunen, få i stat og fylke.
2014 2013 2012 2009 2005 2001 Oslo 112 Notodden 2014 2013 2012 2009 2005 2001 59 Kontinental Sokkel 55 Vinje 41 Notodden 43 Oslo 28 Kongsberg 41 Skien 23 Skien 18 Hjartdal 13 Porsgrunn 14 Kongsberg 12 Bærum 22 Kongsvinger 11 Vinje 12 Porsgrunn 11 Utpendling 0 25 50 75 100 125 0 10 20 30 40 50 60 70 80 Innpendling
Innpendling Utpendling Utpendling har minket mens innpendlingen har økt. 600 500 400 300 496 349 433 365 Underskudd på arbeidsplasser? Eller overskudd på folk? 200 100 0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Antall personer som pendler inn og ut av Tinn, 2000-2014. 2013 2014
1. Nedgang i antall arbeidsplasser. Både private og offentlige 2. Vekst i besøksnæringene og de regionale næringene, nedgang basis 3. Forholdvis mye og variert næringsliv
Er Tinn et attraktivt sted for næringsliv? Befolkning Arbeidsplasser Strukturell utvikling Stedets næringsstruktur Konjunkturer nasjonale og internasjonale
Befolkningseffekt Bransjeeffekt Bø Nissedal Skien Porsgrunn Siljan Sauherad Nome Vinje Notodden Bamble Seljord Drangedal Tokke Tinn Kragerø Hjartdal Kviteseid Fyresdal -5,1-3,9-12 -10-8 -6-4 -2 0 Befolkningseffekten og bransjeeffekten i kommunene i Telemark for perioden 2009-2014.
80 Nasjonal vekst 70 Nasjonal vekst har bidratt positivt. 60 50 40 Med gjennomsnittlig vekst ville det blitt en vekst på: 30 20 10 39 66 67 24 17 19 17 +237 arbeidsplasser 0-10 -9-10 4-5 -8-20 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 Drivkrefter for arbeidsplassvekst i Tinn
80 Nasjonal vekst Struktur Forventet vekst Bransjestrukturen og befolkningsveksten i Tinn har bidratt negativt de siste årene. Samlet effekt -233 60 40 20 0-20 Forventet + 4-40 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 Drivkrefter for arbeidsplassvekst i Tinn
80 Nasjonal vekst Forventet vekst Struktur Arbeidsplassvekst Den faktiske utviklingen er noe svakere enn den forventede: - 65 60 40 20 0-20 -40-60 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 Drivkrefter for arbeidsplassvekst i Tinn
Og dette avviket er et mål for Tinns næringsattraktivitet. 80 60 Nasjonal vekst Struktur Attraktivitet Forventet vekst Arbeidsplassvekst 40 Har vært lite attraktiv, noe som har gitt et tap på - 69 arbeidsplasser 20 0-20 -40-60 Men positiv attraktivitet den siste perioden -80 2003 2004 2005 2006 2007 Drivkrefter for arbeidsplassvekst i Tinn. Tre års glidende gjennomsnitt. 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014
Nasjonalt Bidrag Struktureffekt Næringsattraktivitet Kviteseid - 101 3,6 Tinn har vært litt attraktiv for næringsliv etter 2008. Nome - 114 Hjartdal - 118 Vinje - 134 Bø - 156 Tokke - 190 3,2 3,1 2,5 1,8 0,9 Det har gitt ekstra vekst på 0,7 prosentpoeng i antall arbeidsplasser. Tilsvarer 19 arbeidsplasser. Tinn - 196 Nissedal - 237 Drangedal - 252 Seljord - 286 Sauherad - 307 Skien - 311 Siljan - 318 Bamble - 321-0,2-0,5-1,3-2,0-2,2-2,3-2,5 0,7 Fyresdal - 342-3,3 Notodden - 364-4,3 Kragerø - 371-4,5 Porsgrunn - 417-8,9-15 -10-5 0 5 10 Drivkrefter for arbeidsplassvekst i kommunene i Telemark 2009-2014
Nasjonalt Bidrag Basis attraktivitet Besøksattraktivitet Regional attraktivitet Struktureffekt Tinn har vært attraktiv for besøk. Men fortsatt lite attraktiv for basisnæringer. Kviteseid - 101 Nome - 114 Hjartdal - 118 Vinje - 134 Bø - 156 Tokke - 190 Tinn - 196 Nissedal - 237 Drangedal - 252 Seljord - 286 Sauherad - 307 Skien - 311 Siljan - 318 Bamble - 321 Fyresdal - 342 Notodden - 364 Kragerø - 371 Porsgrunn - 417-15 -10-5 0 5 10 Vekstimpulser fra basis-, besøks- og de regionale næringene i kommunene i Telemark, fra 2009 til 2014.
Befolkningsutvikling
Befolkningen Ganske mye nedgang fram til 2009. 6 600 6 460 6 320 6547 Fortsatt nedgang etter 2009, men i noe lavere takt. 6 180 6 040 5 900 2015K4 2014k4 2013K4 2012K4 2011K4 2010K4 2009K4 2008K4 2007K4 2006K4 2005K4 2004K4 2003K4 2002K4 2001K4 2000K4 1999K4 Folketallet i Tinn 5907
120 Befolkningen 115 Norge Telemark Tinn 116,6 Nedgang på 9,8 prosent siden 2000. 110 105 104,5 100 95 90 90,2 85 2015K3 2014k4 2014K1 2013K2 2012K3 2011K4 2011K1 2010K2 2009K3 2008K4 2008K1 2007K2 2006K3 2005K4 2005K1 2004K2 2003K3 2002K4 2002K1 2001K2 2000K3 1999K4
Befolkningen Tinn er blant kommunene som har hatt serkst nedgang i Telemark. 125 120 115 110 105 100 95 90 85 2015 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 Bø Norge Porsgrunn Skien Notodden Siljan Seljord Bamble Kragerø Nissedal Drangedal Sauherad Nome Fyresdal Vinje Hjartdal Kviteseid Tinn Tokke
Innenlands flytting Innvandring Befolkningen 3 Fødsel Nettoflyttingprosent Tinn har fødselsunderskudd. 2 1 0 Det har vært netto utflytting til andre norske kommuner i alle perioder. -1-2 -3 Innvandring har redusert nedgangen mye. Men antakelig er det mange av innvandrerne som flytter videre. -4 2000K1 2001K1 2002K1 2003K1 2004K1 2005K1 2006K1 2007K1 2008K1 2009K1 2010K1 2011K1 2012K1 2013K1 2014K1 Årlige, prosentvise befolkningsendringer målt hvert kvartal i Tinn, dekomponert i fødselsbalanse, innenlands flytting og innvandring. 2015k1 2016K1
Bostedsattraktivitet
Norges innvandring Lokalisering og sentralisering Utviklingen i nabokommuner Befolkning Arbeidsplasser
1,2 Norges innvandring Norges netto innvandring gir alle kommuner et positivt utgangspunkt. 1,0 0,8 0,6 0,4 0,8 0,9 0,8 0,9 1,0 0,9 0,8 0,7 0,2 0,2 0,3 0,4 0,5 0,0 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 Årlige befolkningsendringer i Tinn, dekomponert i drivkrefter. Tre års glidende gjennomsnitt. 01.07.2016 33
1,2 Norges innvandring Struktur 1,0 Tinn får ikke samme innflytting som landet, på grunn av sin beliggenhet. 0,8 0,6 0,4 0,2 0,0-0,2-0,5-0,5-0,4-0,5-0,5-0,4-0,5-0,5-0,5-0,5-0,5-0,5-0,4-0,6 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 Årlige befolkningsendringer i Tinn, dekomponert i drivkrefter. Tre års glidende gjennomsnitt. 01.07.2016 34
1,5 Norges innvandring Struktur Arbeidsplasser Lavere arbeidsplassvekst enn gjennomsnittet trekker ned nettoflyttingen 1,0 0,5 0,0-0,5-0,3-0,1-0,4-0,4-0,7-0,4-0,4-0,4-0,4-0,5-0,1-1,0-0,8-1,5 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 Årlige befolkningsendringer i Tinn, dekomponert i drivkrefter. Tre års glidende gjennomsnitt. 01.07.2016 35
1,5 Norges innvandring Arbeidsplasser Struktur Fødselsoverskudd Fødselsunderskuddet har gitt et negativt bidrag. 1,0 0,5 0,0-0,5-1,0-1,5 0,0-0,2-0,6-0,3-0,6-0,1-0,1-0,2-0,6-0,5-0,6-0,6-2,0 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 Årlige befolkningsendringer i Tinn, dekomponert i drivkrefter. Tre års glidende gjennomsnitt. 01.07.2016 36
1,5 Norges innvandring Arbeidsplasser Forventet Struktur Fødselsoverskudd Den forventede befolkningsveksten i Tinn har vært negativ for de fleste årene. 1,0 0,5 0,0-0,5-1,0-1,5-2,0 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 Årlige befolkningsendringer i Tinn, dekomponert i drivkrefter. Tre års glidende gjennomsnitt. 01.07.2016 37
1,5 Norges innvandring Arbeidsplasser Forventet Struktur Fødselsoverskudd Faktisk Den faktiske befolkningsveksten i Tinn har avveket noe fra den forventede. 1,0 0,5 0,0-0,5-1,0-1,5-2,0-2,5 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 Årlige befolkningsendringer i Tinn, dekomponert i drivkrefter. Tre års glidende gjennomsnitt. 01.07.2016 38
Norges innvandring Arbeidsplasser Fødselsoverskudd Faktisk Struktur Attraktivitet Forventet 2,5 Bostedsattraktiviteten i Tin har variert mye. 2,0 1,5 1,0 Men har i sum vært svakt positiv etter 2008. 0,5 0,0-0,5-1,0-1,5-2,0-2,5-3,0 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 Årlige befolkningsendringer i Tinn, dekomponert i drivkrefter. Tre års glidende gjennomsnitt. 01.07.2016 39
2003-2005 2006-2008 2009-2011 2012-2014 Tinn har vært omtrent middels attraktiv som bosted. Bø - 46 Fyresdal - 55 Notodden - 95 Kragerø - 127 Hjartdal - 195 Seljord - 212 Porsgrunn - 220 Tinn - 234 Drangedal - 252 Nome - 256 Skien - 280 Vinje - 312 Nissedal - 317 Tokke - 361 Sauherad - 393 Kviteseid - 400 Siljan - 414 Bamble - 417-3 -2-1 0 1 2 3 Bostedsattraktivitet i kommunene i Telemark i de fire siste treårsperiodene. 01.07.2016 40
Tinn har vært litt over middels attraktiv både for næringsliv og befolkning etter 2008. Men de strukturelle forholdene har vært svært ugunstige. Negativ fødselsbalanse svekker befolkningsutviklingen. Nedgang i offentlig sektor.
Framtidsutsikter i Tinn
Stat og fylke Kommune og lokale næringer Befolkningsvekst Fødselsbalanse Fra SSBs 4m Arbeidsplassvekst Besøksnæringer Nettoflytting Attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet Anna industri Fisk Gruve Landbruk Næringsmidler Olje og gass Prosessindustri Teknisk/vitenskap Tele og IKT Verkstedindustri Regionale næringer Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, uteie Forr tjenesteyting Transport Utleie av arbeidskraft Arbeidsplasser Basisnæringer Aktivitet Handel Overnatting Servering Scenariomodellen Strukturelle forhold Befolkningsstørrelse Arbeidsmarkedsintegrasjon Arbeidsplassvekst i nabokommuner Befolkning
Samlet arbeidsplassvekst i Norge Forutsetter uendret sysselsettingsandel, samt at SSBs prognoser for befolkningsutvikling for landet stemmer. Veksten vi bli lavere, ettersom befolkningsveksten avtar. 3,0 2,9 2,8 2,7 2,6 2,5 2,4 2,3 2,2 2,1 2,0 2,25 2,63 2,94 2030 2028 2026 2024 2022 2020 2018 2016 2014 2012 2010 2008 2006 2004 2002 2000 Nasjonal vekst i antall arbeidsplasser. 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0-1,0-2,0 01.07.2016 44
Den strukturelle utviklingen i Norge Oljebransjer får nedgang. Andre bransjer får utvikling lik trend, men slik at samlet vekst i Norge blir som forutsatt. 2000-2014 2015-2030 Anna industri -2,3-2,9 Næringsmidler -1,0-1,1 Olje og gass utvinning 3,6-4,8 Prosessindustri -2,8-4,3 Verkstedindustri 0,2-0,5 Fisk -1,5-1,6 Gruve 0,8 0,5 Landbruk -2,4-3,8 Olje og gass tjen 8,5-4,4 Teknisk/vitenskap 4,6 2,1 Tele og IKT 2,6 2,1 Aktivitet 2,0 0,8 Handel 1,0 0,1 Overnatting 0,0 0,2 Servering 1,6 1,4 Agentur og Engros 0,2-0,3 Bygg og anlegg 3,3 2,2 Diverse 1,4 0,4 Finans, eiendom, utleie 0,5-0,6 Forr. tjenesteyting 2,6 2,2 Transport -0,9-1,1 Utleie av arbeidskraft 3,1 1,9 Lokal 2,9 1,8 Kommune 1,2 0,8 Stat 1,7 2,0 Fylke 0,5-1,0 Gjennomsnittlige vekstrater 01.07.2016 45
Næringsattraktivitet 8,0 6,0 4,0 2,0 Skaper arbeidsplasser, men ikke befolkningsvekst Attraktiv for både folk og næringsliv 0,0-2,0-4,0-6,0 Lite attraktiv for både folk og næringsliv Blir gradvis en sovekommune -8,0-2,5-2,0-1,5-1,0-0,5 0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 2,5 Bostedsattraktivitet 01.07.2016 46
Næringsattraktivitet 8,0 6,0 Austevoll Gamvik 4,0 Hitra 2,0 0,0 Hemsedal -2,0-4,0-6,0-8,0-2,5-2,0-1,5-1,0-0,5 0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 2,5 Bostedsattraktivitet 01.07.2016 47 Perioden 2009-2014
Næringsattraktivitet 8,0 6,0 Austevoll Gamvik 4,0 Hitra 2,0 0,0 Hemsedal -2,0-4,0-6,0-8,0-2,5-1,5-0,5 0,5 1,5 2,5 Bostedsattraktivitet 01.07.2016 48 Perioden 2009-2014
Næringsattraktivitet 8,0 6,0 4,0 2,0 0,0-2,0 Normalscenario Lavvekstscenario Høyvekstscenario -4,0-6,0-8,0-2,5-2,0-1,5-1,0-0,5 0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 2,5 Bostedsattraktivitet 01.07.2016 49 Perioden 2009-2014
4 Scenarier Høyvekst Lavvekst Historisk Normal Basis 0,9-1,4 X 0 Besøk 1,8-1,1 X 0 Regional 2,5-1,2 X 0 Bosted 0,2-0,3 X 0 Høyvekst Attraktivitet lik den kommunen som er rangert som nummer 100 i perioden 2009-2014. Lavvekst Attraktivitet lik den kommunen som er rangert som nummer 328 i perioden 2009-2014. Historisk Attraktivitet lik den kommunen hadde i perioden 2009-2014. Normal Attraktivitet 0, veksten blir nøyaktig som forventet. 01.07.2016 50
Scenarier arbeidsplassvekst 3800 Normal Faktisk 3600 «normal» utvikling for Tinn 3400 3200 3000 3 049 2 877 2800 2 807 2600 2400 2200 2000 2030 2028 2026 2024 2022 2020 2018 2016 2014 2012 2010 2008 2006 2004 2002 2000 Scenarier for arbeidsplassutvikling i Tinn 01.07.2016 51
Scenarier arbeidsplassvekst 3800 Normal Historisk Faktisk 3600 Utvikling for Tinn med samme attraktivitet som de siste årene. 3400 3200 3000 3 049 2 877 2 985 2800 2 807 2600 2400 2200 2000 2030 2028 2026 2024 2022 2020 2018 2016 2014 2012 2010 2008 2006 2004 2002 2000 Scenarier for arbeidsplassutvikling i Tinn. 01.07.2016 52
Scenarier arbeidsplassvekst 3800 Normal Historisk Høyvekst Faktisk 3600 3 591 Utvikling for Tinn med høy attraktivitet. 3400 3200 3000 3 049 2 877 2 985 2800 2 807 2600 2400 2200 2000 2030 2028 2026 2024 2022 2020 2018 2016 2014 2012 2010 2008 2006 2004 2002 2000 Scenarier for arbeidsplassutvikling i Tinn. 01.07.2016 53
Scenarier arbeidsplassvekst 3800 Normal Historisk Høyvekst Lavvekst Faktisk 3600 3 591 Utvikling for Tinn med lav attraktivitet. 3400 3200 3000 3 049 2 877 2 985 2800 2 807 2600 2400 2 398 2200 2000 2030 2028 2026 2024 2022 2020 2018 2016 2014 2012 2010 2008 2006 2004 2002 2000 Scenarier for arbeidsplassutvikling i Tinn 01.07.2016 54
Scenarier arbeidsplassvekst Tinn kan øke antall arbeidsplasser fra 2 877 til 3 591 dersom de er attraktive for næringsliv og bosetting. Med lav attraktivitet kan antall arbeidsplasser synke til 2 398. 3800 3600 3400 3200 3000 2800 2600 2400 2200 2000 Høyvekst Lavvekst Faktisk 3 591 3 049 2 877 2 398 2030 2028 2026 2024 2022 2020 2018 2016 2014 2012 2010 2008 2006 2004 2002 2000 Scenarier for arbeidsplassutvikling i Tinn 01.07.2016 55
For å oppnå høyvekstscenariet må Tinn ha en attraktivitet for næringsliv som skaper omtrent 30-50 ekstra arbeidsplasser per år. 140 120 100 80 60 40 20 0-20 -40 Nasjonalt Bidrag Bransjeeffekt Befolkningseffekt Naringsattraktivitet Arbeidsplassvekst -60-80 -100-120 2029 2027 2025 2023 2021 2019 2017 2015 2013 2011 2009 2007 2005 2003 2001 Scenarier for arbeidsplassutvikling i næringslivet i Tinn 01.07.2016 56
Scenarier befolkning Tinn kan oppnå en befolkningsvekst fram til 5 913 til 6 160 innbyggere. Forsetter Tinn omtrent som før, vil folketallet synke. 6800 6600 6400 6200 6000 5800 5600 Normal Historisk Høyvekst Lavvekst SSB 4M Faktisk 6 560 5 913 6 160 6 063 5 702 5 656 5400 Med lav attraktivitet vil folketallet synke til 5 216. 5200 5000 5 216 2030 2028 2026 2024 2022 2020 2018 2016 2014 2012 2010 2008 2006 2004 2002 2000 Befolkningsutvikling ved ulike scenarier for attraktivitet i Tinn fram til 2030. 01.07.2016 57
Nasjonal Innvandringsbidrag Fodselsbalanse Bostedsattraktivitet Struktureffekt Arbeidsplasseffekt Befolkningsvekst 150 125 Tinn vil få bedre fødselsbalanse. Hvis attraktiviteten for næringsliv og befolkning blir god, vil det bli befolkningsvekst. 100 75 50 25 0-25 -50-75 -100-125 -150-175 -200 2030 2029 2028 2027 2026 2025 2024 2023 2022 2021 2020 2019 2018 2017 2016 2015 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 Befolkningsutvikling ved høyvekstscenariet for attraktivitet i Tinn fram til 2030. 01.07.2016 58
Hvordan kan Tinn bli en attraktiv kommune for næringsliv og bosetting?
Det finnes mange faktorer som kan bety noe for attraktiviteten Fire kategorier av attraktivitetsfaktorer Omdømme Areal og bygninger Ameniteter (Goder) Identitet og stedlig kultur Må ha X-faktor
Balansert utvikling er viktig! Lite sted: Bostedattraktivitet viktig Bosted Bostedsattraktivitet uten næringsattraktivitet fører til nedgang i sysselsetting Stort sted: Næringsattraktivitet viktig Bedrift Attraktivitet Besøk Ensidig næringsattraktivitet gir bare økt innpendling
Det finnes mange faktorer som kan bety noe for attraktiviteten Fire kategorier av attraktivitetsfaktorer Omdømme Areal og bygninger Ameniteter (Goder) Identitet og stedlig kultur Nivå har tilsynelatende ingen effekt Det er endring som påvirker attraktiviteten
Det finnes mange faktorer som må endres for å øke attraktiviteten Omdømme Areal og bygninger Ameniteter (Goder) Identitet og stedlig kultur Samarbeids- og endringskultur Og da blir stedets evne til endring nøkkelfaktoren For å få nok kraft må alle aktører mobiliseres I byregionprosjektet er idéen at kommunene kan samarbeide, lære av hverandre og bidra til vekst for hverandre
Omdømme Bosted Attraktivitet Bedrift Besøk De fire kategoriene har ulikt innhold alt ettersom hvilken type attraktivitet det dreier seg om
Bedrift Besøk Bosted Omdømme Akkvisisjon av bedrifter Destinasjonsmarkedsføring Kampanje mot utflyttede Areal og bygg Næringsbygg Næringsarealer Overnatting Hytter Boliger Tomter Ameniteter Næringstjenester Tilskudd Næringsvennlig kommune Aktiviteter Attraksjoner Kom tjenester Fritidstilbud Identitet og kultur Samarbeid mellom bedrifter Stå på holdning Risikovilje, aksept for satsning og feiling Gjestfrihet Serviceholdning Vennlighet Åpenhet Samarbeids og endringskultur Hvordan arbeide sammen for å skape endringer og forbedringer
Bedrift Besøk Bosted Omdømme Areal og bygg Ameniteter Hvilke endringer, forbedringer og nye ting skal skape attraktivitet i de neste årene? Identitet og kultur Samarbeids og endringskultur Hvordan mobilisere alle til felles innsats for å skape de endringene som skaper attraktivitet?
Fylket, IN, FM Politikere med hverandre Administrasjonen Nabokommuner Frivillig sektor Folket Næringslivet med hverandre Gård og grunneiere Hyttefolket Tillit + Felles mål + Felles strategier
Hva bør en samarbeide om regionalt, og hva må en gjøre lokalt. Bostedsattraktivitet Besøksattraktivitet Basisnæringer Regionale næringer Tinn Viktig for Tinn Handel Regionen (intern konkurranse) Men kan lære av hverandre. Bli attraktiv for turister og besøkende som kommer utenfra regionen. Verdensarv. Vekst i basisnæringer styrker hele regionen, både bosetting og ringvirkninger for næring (intern konkurranse)
Hvordan skal Tinn skape arbeidsplassvekst? Hvordan kan de andre kommunene bidra til utvikling i Tinn? Hvordan kan Tinn bidra til utvikling i de andre kommunene?
Takk for meg