Spesialistgodkjenning - hva så? Evaluering av prosjektet «Spesialistgodkjenning av helsesøster» Liv Østli

Like dokumenter
Spesialistgodkjenning - og så? Lederkonferanse oktober 2013 Liv Østli

kompetanse fokus faglig SPESIALISTGODKJENNING AV HELSESØSTER praksis prioriteringer forhold kompetent

KLEPPESTØ BARNEHAGE. Prosjekt for utvikling av Norges første Relasjonsbarnehage

Høringssvar - forslag om endring av helsepersonelloven 53 om spesialistgodkjenning av helsepersonell

Kokebok for einnsyn. Verktøy for å kartlegge holdninger. Versjon 0.2

Kompetanse Rådmannens innstilling 26. februar 2015

Profesjonelle standarder for barnehagelærere

I fellesskap til beste for våre innbyggere! Hvor skal vi? Hvorfor det? Hvordan ser det ut?

FULL EKSTERN EVALUERING AV INTERNREVISJONEN I Helse Vest RHF Februar 2017

Vi vil bidra. Utarbeidet av prosjektgruppa «Sammen for utsatte barn og unge» i Aurskog-Høland, Fet og Sørum kommuner.

Vi i Drammen. Plattform for arbeidsgiver og medarbeidere i Drammen Kommune

Profesjonelle læringsfellesskaper (Marzano & DuFour, 2015)

BEDRE LÆRINGSMILJØ VEILEDNINGSSTRATEGIER I SKOLEUTVIKLING. Oslo 2. og 3. september Hanne Jahnsen

Helsefremmende arbeidsplasser, BI 19. September 2013

Instruks for Konsernrevisjonen Helse Sør-Øst. Erstatter instruks av

Krav til kunnskaper og ferdigheter for mangfoldsleder

Kvalitet i barnehagen

Hvordan jobber NAV med kunnskapsutvikling? Yngvar Åsholt kunnskapsdirektør

Evalueringen av ordningen Evalueringen med ekstern av skolevurdering - Tegn på god praksis og praksis som kan bli bedre

Overordnet mål (uendret): Trondheimsregionens andel av brutto nasjonalprodukt (BNP) skal tilsvare vår andel av befolkningen i 2020

Nordkappmodellen Primærhelsemeldingen i praksis

Lederen som menneske. Risør Inge Bergdal Ruben Gausdal

Årsrapportering pulje 1 Saman om ein betre kommune

Evaluering av etikk-satsningen. Reidar Pedersen Senter for medisinsk etikk 3.mai 2012

Praktisk arbeid - hvordan arbeider vi med medisinsk simulering

Plan for utvikling av kompetanse og tjenester Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid administrasjonsutvalg

FORANKRING PLANLEGGING STRATEGI KOMMUNIKASJON NETTVERKSAMLING I ÅLESUND

Strategisk kompetanseutvikling. Strategisk kompetanseplan for helse og omsorg Bærum kommune

Lærlinger og veiledere en utfordring

En helhetlig tilnærming til kompetanse, employer branding og rekruttering. Pål Svanes Avdelingsleder rekruttering og utvikling

ORSUS PROSJEKTET NAV Sarpsborg

Loppa kommune HMS hovedbok Vedlegg 7 Medarbeidersamtale Vedtatt i AMU dato: Godkjent av rådmannen Oppdatert dato:

:07 100% 90% 80% 75,0% 70% 60% Prosent 50% 40% 30% 18,8% 20% 10% 6,3% 0% Ja Nei Vet ikke

I Gnist Barnehager er vi stadig i utvikling. I etterkant av alle aktiviteter og prosjekter skal barnas reaksjoner og tilbakemeldinger danne grunnlag

Kompetansestrategi for Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet

Temaet for dette tilsynet er elevenes utbytte av opplæringen. Tilsynet er inndelt i tre undertemaer:

KOMPETANSEHEVING MED HELSEFAGSKOLEUTDANNING

"Jakte på Hadeland, - etter god praksis til det beste for våre innbyggere." Barnehage. M ålstyrt Balansert Undring

Strategitips til språkkommuner

STRATEGI FOR KOMPETANSE FOR RESULTATOMRÅDET BARNEHAGE I TYSVÆR KOMMUNE

Læringsmiljøprosjektet fra

Registrering og bruk av data fra helsestasjons- og skolehelsetjenesten i kommunens kvalitets- og folkehelsearbeid

Regional omstilling. Ordningen Regional omstilling bidrar til vekst og verdiskaping i kommunene. Næringsvennlig region

Innhold. Forord Innledning Målgruppe Bokens oppbygning DEL 1: GRUNNLEGGENDE IDEER OG PRINSIPPER I HELSESØSTERTJENESTEN

Inkluderende fellesskap i barnehage og skole? John Kristoffersen, kommunalsjef

Handlingsplan 2013 for avtalt bistand fra Stamina HOT bedriftshelsetjeneste til Notodden kommune

BEDRE HR ET UTVIKLINGS- PROGRAM FOR HR ANSVARLIGE

Oppdatert utgave: Skolens verdigrunnlag. Visjon for vår skole: Vår skoles læringssyn: Vårt læringsmiljø:

Matematikk i nord. Gunnar Kristiansen, stipendiat UIT - tidligere prosjektleder

BARNEHAGENE I ARENDAL KOMMUNE Kvalitetsdokument

Langtidsfrisk SI Kongsvinger - følgeevaluering

STRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø.

Utkast Handlingsplan HR-strategi 2016

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Holmlia skole

STRATEGISK PLAN FOR CHRISTI KRYBBE SKOLER

Innholdsfortegnelse 1. Innledning Bakgrunn HR strategiens satsingsområder HR strategiens handlingsplan

Verdier og politikker

Skjervøy kommune. Sluttrapport. Elektronisk meldingsutveksling mellom legekontor og virksomhetene innefor pleie- og omsorgstjenesten

Livskraftige sammen! Øvre Eiker kommunes strategi for medvirkning og samskaping Høringsutkast

Avdeling: Enhet: Saksbehandler: Stilling: Telefon: E-post:

Sammen Barnehager. Mål og Verdier

Strategi for Sørholtet andelslag SA - Sørholtet barnehage,

Utvikling og virkninger ARR Åpen arena

Strategisk plan for Storforshei skole

Lærlingstrategi for Sarpsborg kommune

Virksomhetsstyring i helsestasjon og skolehelsetjenesten. Jorunn Lervik, seniorrådgiver Fylkesmannen i Sør- Trøndelag 13.

FOLKEHELSEARBEIDET HAMMERFEST KOMMUNE. Hvordan implementere folkehelsearbeidet i kommuneorganisasjonen?

Lederutviklingsprogram 2015

Deanu gielda-tana kommune

RIKTIG LEGEMIDDELBRUK I SYKEHJEM, HJEMMETJENESTER OG BOLIGER. HVA HAR VI OPPNÅDD?

2007/1/0122 KUNNSKAPSLØFTET NORSK EPILEPSIFORBUND

NYSKAPENDE ÆRLIG RESPEKTFULL Arbeidsgiver- politikk

Kari Svarttjernet. Aker universitetssykehus HF. Kontorleder, Anestesiavdelingen Prosjektleder Fremtidig medisinsk kontorfaglig tjeneste på AUS

Universitets- og høgskolekommunen Trondheim

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Orkdal kommune. Vedtatt i kommunestyret i sak 79/14 den

Prosjekt: Nytt og utvidet kvalitetsstandard- nettverk. Akuttenheter i psykisk helsevern voksne. Akuttnettverket - Høstsamling

«Læring for livet» i Drammen kommune

Lønn og belønning i en resultat- og kvalitetsorientert kommunal organisasjon

Kontinuerlig forbedring i NAV i Hordaland - Helhetlig tilnærming til forbedring

Alteren skole Plan for kvalitetsutvikling Denne planen er laget ut fra Rana kommunes Plan for skole og kvalitetsutvikling

Dybdeintervju. Mangfold og variasjon. Typer intervju. Kvalitative intervju, typisk: Avveininger ved kval. intervju. Gjennomføring av kval.

«Hvordan kartlegge skolenes behov for kompetanseutvikling et eksempel fra Drammens-regionen» Drammensregionen = Svelvik, Nedre Eiker, Lier og Drammen

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til Kristen Rusaanes på tlf eller på e-post:

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

PERFORMANCE MANAGEMENT-SYSTEM

Nordby barnehage. Visjon: Hjerterom for alle

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 13/ DRAMMEN

Strategi for utdanning og kompetanseutvikling i Helse Midt-Norge RHF Forslag til handlingsplan med mål og tiltak

ARBEIDSGIVERSTRATEGI LØTEN KOMMUNE

Refleksjonshåndbok for helsepersonell

MEDARBEIDERSAMTALER I GÁIVUONA SUOHKAN / KÅFJORD KOMMUNE

Visjon: Her i Vestveien ønsker vi å få frem den beste utgaven av alle sammen!

Ny rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver høringssvar fra PBL

SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV

Strategi for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Arbeidstilsynet og bedriftshelsetjenesten sammen for et bedre arbeidsliv. Ingrid Finboe Svendsen, Direktør Arbeidstilsynet

Redd Barna Forebygging 2010/1/0636

Ledelse av pasientsikkerhet Pilotprosjekt Løvåsen sykehjem. Sykepleiefaglig konsulent Hege Huseklepp

Lokale forhandlinger Prosess og forhandlingsskikk

Transkript:

Spesialistgodkjenning - hva så? Evaluering av prosjektet «Spesialistgodkjenning av helsesøster» Liv Østli 1

LITT OM ATHENAE Stiftet 1. januar 2007 Eiere er Tove Kristiansen og Liv Østli Fokusområde: Kvalitetssikring av læring og verdiskaping gjennom læring Jobber i ulike virksomheter med pedagogisk rådgivning og evaluering, bl.a.: Statoil ASA Norsk Sykepleierforbund Utenriksdepartementet Utenrikstjenestens kompetansesenter www.athenae.no Med blikk for helheten og sans for detaljer 2

3

VI SKAL INNOM: Evalueringsprosjektets målsetting Metode og respondenter Startkartleggingen føringer for det videre arbeidet Aktiviteter underveis i prosjektet Noen resultater Veien videre 4

MÅLBESKRIVELSER Spesialistgodkjenning skal gi samfunnet en garanti for at en myndighetsgodkjent helsesøster innehar de kunnskaper, ferdigheter og holdninger som myndighetene til enhver tid anser som påkrevd 5

6 Overordnet mål for evalueringen har vært å kartlegge hvorvidt målsettingen for spesialistgodkjenningen kan oppnås gjennom typen aktiviteter som er prøvd ut ved pilothelsestasjonene i prosjektperioden.

Metode og respondenter Dokumentgjennomgang Elektronisk startkartlegging Utvikling og utprøving av tiltak Dybdeintervjuer Elektronisk sluttkartlegging 7

AKSJONSRETTET TILNÆRMING Elektronisk kartlegging Spørre skjema DATA Dybde intervju Dokument søk Fokus grupper 8

HOVEDINNTRYKK FRA STARTKARTLEGGINGEN Høy kompetanse og trygghet på viktige områder knyttet til barn og unges utvikling og helse Ulik anvendelse og kjennskap til planer for strategisk kompetansearbeid Lav vurdering av egen kompetanse på områder som vurderes som kritiske i forhold til helsesøsters rolle som premissleverandør innenfor helsefremmende og forebyggende arbeid i egen kommune Mangelfulle systemer for kvalitetssikring av læring og kompetansearbeid og derigjennom en potensiell/ til dels påvist risiko for at manglende kunnskaper kan bidra til svekket pasientsikkerhet. 9

HOVEDAKTIVITETER Pedagogisk plattform som utgangspunkt for gap analyser Strategisk kompetanseplan 10

NOEN SITATER Fått mer forståelse for saksgang. Klargjøring av skille mellom administrativt ansvar og politisk ansvar. Ser at jeg må bruker mer tid på å sette meg inn i dette. Lærerikt, inspirerende Fått større forståelse for de ulike systemene på kommunalt og statlig nivå Gruppeoppgaver lærerikt og nyttig. Forstår mer viktigheten av dette. Utrolig viktig og lærerikt på områder vi helsesøstre har lite fokus og liten kunnskap 11

FRA DYBDEINTERVJUENE Kompetanseplanen har gitt oss et løft Har blitt veldig bevisstgjort i forhold til ledelse Planer og kvalitet har gjort oss mer synlige Blitt tydeligere i rollen som samfunnsaktør 12

Helsekompis slik ser tenåringene på dette Flink til å skape kontakt Taushetsplikt helsesøster tar ikke parti Helsesøster er en blanding av lege og psykolog Prøve å hjelpe oss med det vi trenger At jeg kan være åpen uten å være redd for at andre får vite det At hun er interessert i meg At hun ikke sitter bak en datamaskinen når jeg kommer til henne At hun ikke har fordommer Viktig at hun er hyggelig og imøtekommende lytter når jeg snakker 13

LEDERS OPPLEVELSE Vi har fått mye og god informasjon via ledende helsesøster. Kompetanseplanen er presentert på fagmøter- det er et godt stykke arbeid som er gjennomført. Vi ser at det er en veldig hektisk hverdag. Det er et spennende prosjekt. Prosjektet har stor betydning, men i en presset ressurssituasjon har det ikke vært mulig å følge det så tett som ønskelig Det er viktig å finne gode og naturlige samarbeidsarenaer. Helsesøster skal også bli sett i vår hverdag- det er viktig å bringe arbeidsgiver inn 14

15 VURDERING AV EGNE KUNNSKAPER

16 VIKTIGE OMRÅDER RELATERT TIL SPESIALISTGODKJENNING

KONKLUSJON Spesialistgodkjenning : kan bidra til kvalitetssikring og økt pasientsikkerhet Skal fungere som styringsverktøy for å sikre et gitt nivå av kunnskaper, ferdigheter og holdninger Vil bidra til tydeliggjøring av ansvar og grensesnitt arbeidsgiver /arbeidstaker Skal sikre kontinuerlig og målrettet fagutviklingsarbeid, der ansvar ligger både hos arbeidsgiver og den enkelte arbeidstaker 17

ATHENAES ANBEFALING FOR VIDERE LØP Mer markerte som ledere Mer løsningsorientert Mer på fakta- og mindre på følelser «Vi har blitt bedre til å dele kompetanse med hverandre og ønsker å utvikle det enda mer» «Vi har blitt tøffere og tryggere til å gjøre prioriteringer» 18 «Å få økt oversikt og mer kunnskap om egen organisasjon, lover, retningslinjer og andre relevante styringsdokumenter har vært viktigst for meg»

HOVEDINNTRYKK Pilotprosjektet har bidratt til økt fokus på kvalitet i kompetansearbeidet ved pilothelsestasjonene Målet om spesialistgodkjenning er ikke nådd, men prosjektet har vist at det er mulig å utvikle gode systemer for kvalitetssikring av kompetanse. Kvalitetssikring forutsetter gode strukturer og samarbeid mellom ulike aktører. 19

HVA NÅ VEIEN VIDERE? Individ LaHNSF opprettholder arbeidet mot en avklaring med myndighetene Utdannings utvalget Spesialist godkjenning Arbeidsgiver Pilothelsestasjonene arbeider videre for å implementere rutiner og systemer for planlegging, gjennomføring og evaluering av fagutviklingstiltak LaHNSF utarbeider forslag til erfaringsspredning og videreutvikling Utdanningene Utdanningsutvalget i samarbeid med Helsesøsterutdanningene utarbeider planer for en systematisk opplæring i et strukturert etterutdanningsprogram 20

«Det har vært et svært spennende og interessant prosjekt å være med på. Super og faglig dyktig prosjektledelse. Mer omfattende enn det jeg i utgangspunktet hadde tenkt,men det har vært greit for min del. Så langt, så er det min oppfatning at det er stor grad av måloppnåelse. Takk for at jeg har fått være med» EN PILOTS TANKER 21