kompetanse fokus faglig SPESIALISTGODKJENNING AV HELSESØSTER praksis prioriteringer forhold kompetent

Transkript

1 bedre utdanningen LAH løftet samfunnsaktør opplever samarbeid brukerne lærere synlig faglig blikk kompetanse prioriteringer jobbe motivasjon gjøre bevissthet større spissing samarbeid nyttig bevissthet arbeidsplass lovverk fokus begynne forståelse prioriteringer lage kompetanse/kvalitet praksis kompetanseheving helsesøster pilotkommunene samfunnsaktør ny ansvarsplassering deling tydeligere politikk tøffere mediehåndtering energi forhold utdanning målbevisst punkter fellesskap inspirerende svake kongresser kunnskap skjerpet samfunnsrollen arbeidshverdag lystbetont kompetent minoritetsgrupper mål mindre engasjert tydelighet mediekunnskap spennende betydningsfull årsmøter kolleger utvikling system arbeid jobben praktisk skjedd SPESIALISTGODKJENNING AV HELSESØSTER EVALUERING AV ET PILOTPROSJEKT I REGI AV NORSK SYKEPLEIERFORBUND OG LANDSGRUPPEN AV HELSESØSTRE NSF

2 TA PLASS FORORD Tittelen på evalueringsrapporten «TA PLASS» og ordskyen på forsiden beskriver deltakernes refleksjoner ved avslutning av prosjektet Pilot helsestasjon og skolehelsetjeneste, januar Overordnet mål for prosjektet med spesialistgodkjenning av helsesøster er å gi samfunnet en garanti for at en myndighetsgodkjent helsesøster innehar de kunnskaper, ferdigheter og holdninger som myndighetene til enhver tid anser som påkrevd. Evalueringens mål har vært å kartlegge ulike sider av kompetansearbeidet i tre utvalgte pilotkommuner for å vurdere kvalitet, omfang og strukturelle forhold. Prosjektgruppen valgte en aksjonsrettet tilnærming for å ha mulighet til å teste ut ulike modeller og tiltak underveis i prosjektet. Ved prosjektslutt er Athenaes vurdering at det er mulig å kvalitetssikre helsestasjons- og skolehelsetjenesten gjennom kvalitetssikring av helsesøsters kompetanse. Dette fordrer imidlertid lederskap, kompetanse og samarbeid mellom aktørene i arbeidslivet og gode strukturer for oppfølging. Evalueringsrapporten dokumenterer stor grad av endring i pilotkommunene, mens graden av dokumentert endring utenfor pilotkommunene er lite markant. Rapporten omtaler de viktigste resultatene som er oppnådd underveis og peker på forhold som er viktige for å sikre varig endring. Athenae, mars /3 Evalueringsrapport Spesialistgodkjenning av helsesøster

3 FORORD INNLEDNING Evalueringens hensikt Rapportens innhold KONKLUSJON EVALUERINGEN BAKGRUNN MÅLBESKRIVELSER TEORIGRUNNLAG, METODEVALG OG DATAINNHENTING Didaktisk relasjonsmodell Donald Kirkpatricks 4-nivåmodell for effektevaluering Utvalg - respondenter Metode Datagrunnlag RESULTATER OG UTVIKLINGSTREKK OVERORDNET INNTRYKK AV PROSJEKTET VED PROSJEKTSLUTT GJENNOMFØRTE UTVIKLINGSTILTAK Pedagogisk plattform Strategisk kompetanseplan Kompetanseprogrammet Helsesøster som samfunnsaktør HOVEDINNTRYKK TOTALVURDERING AV SAMLINGENE DATAINNHENTNING VED PROSJEKTSLUTT Sluttintervju med kommuneledelsen Sluttintervju med deltakere ved pilothelstasjonene Barn, ungdom og foreldre Foreldre - foresatte på helsestasjon for barn Ungdom Samtaler med 5-åringer KVANTITATIV KARTLEGGING VED PROSJEKTSLUTT Sentrale funn Forhold som har blitt fulgt opp spesielt i prosjektperioden Strategisk kompetansearbeid Egen vurdering av kunnskaper Egen vurdering av ferdigheter VEIEN VIDERE KONTINUERLIG KVALITETSSIKRING SLUTTKOMMENTAR

4 1 INNLEDNING Rapporten inneholder en gjennomgang og vurdering av arbeidet i tre pilotkommuner sett i forhold til målsettingen for spesialistgodkjenning av helsesøster. 4/5 Evalueringsrapport Spesialistgodkjenning av helsesøster

5 Systematisk arbeid med kompetanseutvikling er en forutsetning for å nå målsettingen om kvalitetssikring av kompetanse

6 Spesialistgodkjenning av helsesøster Målet for spesialistgodkjenning av helsesøster er å gi samfunnet en garanti for at en myndighetsgodkjent helsesøster innehar de kunnskaper, ferdigheter og holdninger som myndighetene til enhver tid anser som påkrevd. Helsesøsters kompetanse viser seg å variere når det gjelder utdannings institusjon, tidspunkt for utdanningen, systemer for kompetanseutvikling i kommunene, herunder strategisk kompetansearbeid, og den enkeltes holdning og engasjement knyttet til kompetansearbeid. Lederoppfølging, kultur for læring og utvikling og systemer for strategisk kompetansearbeid er også med på å nyansere bildet. Hovedfunn: Systematisk arbeid med kompetanseutvikling er en forutsetning for å nå målsettingen om kvalitetssikring av kompetanse Helsesøsters rolle som premissleverandør når det gjelder helsefremmende og forebyggende arbeid, fordrer kunnskap om politiske og administrative forhold lokalt og nasjonalt Rollen som premissleverandør fordrer kommunikasjonskompetanse Informasjonsinnhentingen i prosjektet indikerer at systematisk og målrettet kompetansearbeid har hatt stor effekt i pilotkommunene Spesialistgodkjenning av helsesøster innebærer at det må stilles krav til faglig oppdatering både fra arbeidsgiver, mellomledere og den enkelte helsesøster Systematisk og kvalitetssikret kompetansearbeid forutsetter et godt samarbeid med utdanningsinstitusjoner og andre relevante aktører Bakgrunn Lov om helsepersonell 51 og forarbeidene til loven åpner for at andre yrkesgrupper enn leger, tannleger og optikere kan oppnå spesialistgodkjenning. Odelstingsproposisjon nr foreslår følgende: En arbeidsgruppe nedsatt av Landsgruppen av helsesøstre NSF og fagpolitisk avdeling i Norsk Sykepleierforbund har siden 2005 arbeidet for å etablere en spesialistgodkjenning av helsesøster. Prosjektet; Pilot helsestasjon og skolehelsetjeneste, heretter omtalt som prosjektet, ble etablert i Tre kommuner ble i 2010 valgt ut som pilotkommuner. Pilotkommuner Finnmark, Hordaland og Oslo ble plukket ut som prosjektfylker. NSF ved forbundsledelsen rettet i 2009 en formell henvendelse til Sør-Varanger kommune i Finnmark, Bydel Gamle Oslo i Oslo kommune og Austevoll kommune i Hordaland ang. deltakelse i prosjektet. Utvalg av pilotkommuner ble gjort etter følgende kriterier: Kommunestørrelse (stor liten kommune) Geografiske ulikheter By land Hver pilotkommune har deltatt med 2-4 helsesøstre i prosjektet. Deltakelsen fra de ulike kommunene har endret seg noe underveis uten at dette har hatt vesentlig innvirkning på aktiviteten i pilotkommunene. Fokusområder i prosjektperioden Kompetansearbeid i pilotkommunene Kartlegging av situasjonen ved oppstart og avslutning av prosjektet Strategi og planverk - Utvikling og utprøving av strategisk kompetanseplan og metodikk for gap-analyser Helsesøster som samfunnsaktør - Utvikling, utprøving og evaluering av kompetansetiltak «Departementet foreslår at det skal bli mulig å opprette spesialistgodkjenninger for flere helsepersonellgrupper enn i dag, noe som reduserer noe av behovet for autorisasjon for enkelte grupper,...» 6/7 Evalueringsrapport Spesialistgodkjenning av helsesøster

7 1.1 EVALUERINGENS HENSIKT Evalueringsarbeidet har bestått av følgende hovedaktiviteter: Kartlegging av eksisterende kompetanse, samt systematikk og struktur for kompetansearbeid Kartlegging av ledere og medarbeideres vurdering og oppfatning knyttet til sentrale forhold ved systematisk kompetansearbeid Utprøving av ulike tiltak basert på funn i kartleggingen Vurdering av effekter av utprøvde tiltak Ansvarlig evaluator Athenae AS ( ved Liv Østli har vært ansvarlig for evalueringen av prosjektet. Arbeidet har blitt gjennomført i tett dialog med pilotkommuner, prosjekteier NSF og Landsgruppen av helsesøstre, LaH NSF. Aksjonsrettet formativ evaluering Kvalitetssikring av kompetanse er sentralt i prosjektet. Evalueringen av prosjektet har dreid seg om hvordan kompetansearbeidet kan kvalitetssikres herunder betydningen av strategisk arbeid og hvordan enkelttiltak kan planlegges, gjennomføres og evalueres. En aksjonsrettet evalueringsform ble valgt ved oppstart. Tiltak og aksjoner er utviklet med utgangspunkt i funn fra start kartlegging (våren 2010). Ulike aktiviteter er planlagt, gjennomført og evaluert underveis i prosjektet. Målet har vært å vurdere hvorvidt det er mulig å gjennomføre tiltak som kan gi samfunnet en garanti for et gitt kompetansenivå hos helsesøstre. Videre i hvilken grad det er hensiktsmessig å bruke erfaringene fra pilotkommunene som grunnlag for etablering av en myndighets godkjenning av helsesøstre. Alle tiltak er evaluert og fulgt opp rapporten beskriver resultater og vurderinger fra ulike respondenter av de ulike tiltakene. 1.2 RAPPORTENS INNHOLD Evalueringsrapporten inneholder en gjennomgang og vurdering av aktiviteter på bakgrunn av resultatene fra en kvantitativ startkartlegging i de tre nevnte pilotfylkene i Følgende aktiviteter ble vurdert: Utvikling av pedagogisk plattform i pilotkommunene Gjennomføring av kompetansekartlegging som utgangspunkt for strategisk kompetanseplan i pilotkommunene Utvikling, gjennomføring og evaluering av kompetansetiltak basert på sentrale funn fra startkartleggingen Resultater og vurderinger fra kvantitativ kartlegging gjennomført ved prosjektslutt BEGREPER OG FORKORTELSER NSF Norsk Sykepleierforbund LaH NSF Landsgruppen av helsesøstre Norsk Sykepleierforbund SPAH Prosjekt Spesialistgodkjenning av helsesøster SPESIALISTGODKJENNINGSDOKUMENTET Dokument utar beidet av LaH NSF som beskriver kriterier for spesialistgodkjenning STYRINGSGRUPPE Representanter fra arbeidsgiver, LaH NSF ved leder, NSF ved prosjektleder, representant fra styret i LaH NSF, representant fra Universitet/høyskole og representant fra Fylkesmannen i Sør Trøndelag.

8 2 KONKLUSJON Pilotprosjektet har bidratt til økt vektlegging av kvalitet i kompetanse arbeidet. Prosjektet har vist at det er mulig å utvikle gode systemer for kvalitetssikring av kompetanse. Kvalitetssikring forutsetter gode strukturer og samarbeid mellom ulike aktører. Målet om spesialist godkjenning er ikke nådd. Spesialistgodkjenning av helsesøster er viktig og nødvendig sett fra ulike perspektiver: Vil bidra til økt pasientsikkerhet og kvalitetssikring Skal fungere som styringsverktøy for å sikre et gitt nivå av kunnskaper, ferdigheter og holdninger Vil bidra til tydeliggjøring av ansvar og roller arbeidsgiver/ arbeidstaker Skal sikre kontinuerlig og målrettet fagutviklingsarbeid, der ansvar ligger både hos arbeidsgiver og den enkelte arbeidstaker Spesialistgodkjenning er et offentlig styringsmiddel i tillegg til blant annet Helsepersonelloven, som skal sikre at brukerne får en faglig forsvarlig tjeneste. Til spesialistgodkjenning knyttes rettigheter i form av tittelbeskyttelse, den gir myndighetene en mulighet til å kvalitetssikre yrkesutøvelsen og en metode for godkjenning av utenlandske søkere til helsesøsterstillinger. Spesialistgodkjenning forutsetter samarbeid mellom arbeidsgiver, arbeidstaker og utdanningsinstitusjonene. Arbeidsgiver legger til rette for fagutvikling, utdanningsinstitusjonene bidrar med relevante etter- og videreutdanningstilbud og den enkelte helsesøster tar delansvar for egen faglig utvikling. Samarbeid mellom de ulike aktørene vil innebære at det er mulig å etablere en kjede av tiltak som i sum bygger opp under mål settingen for spesialistgodkjenningsordningen. 8/9 Evalueringsrapport Spesialistgodkjenning av helsesøster

9 Spesialist godkjenning av helsesøster vil bidra til økt pasientsikkerhet og kvalitetssikring

10 3 EVALUERINGEN En viktig målsetting for evalueringsarbeidet har vært å vurdere kvalitet på eksisterende kompetanse arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten generelt, og i helsesøstertjenesten spesielt. Følgende kriterier ligger til grunn for kvalitetsvurderingen: Hvorvidt eksisterende kompetanseplaner er forankret i kommunalt planverk Hvorvidt deltakelse i kompetansetiltak baseres på grensesnittet mellom strategiske mål og individuelle behov Pedagogiske kvalitetskriterier ved ulike tiltak Evalueringen har kartlagt organisering, gjennomføring og deltakelse i organiserte kompetansetiltak. Data er innhentet fra helsesøstre, ledere og brukere på ulike nivå. Situasjonen ved oppstart av prosjektet Data innhentet ved oppstart av prosjektet dokumenterer ujevn og ikke alltid like målrettet aktivitet på kompetanseområdet i de utvalgte pilotkommunene. Data ble innhentet gjennom følgende metoder Elektronisk startkartlegging gjennomført via verktøyet Quest Back Totalt 268 respondenter fra de tre pilotfylkene deltok Dybdeintervjuer med pilotdeltakere og representanter for arbeidsgiver Dokumentgjennomgang (kommunalt planverk, strategiske planer og kompetanseplaner) Sentrale funn Høy kompetanse og trygghet på viktige områder knyttet til barn og unges utvikling og helse Ulik anvendelse og kjennskap til planer for strategisk kompetansearbeid Lav egenvurdering av kompetanse på områder som vurderes som kritiske med tanke på helsesøsters rolle som premissleverandør innenfor helsefremmende og forebyggende arbeid Mangelfulle systemer for kvalitetssikring av læring og kompetansearbeid, og derigjennom en potensiell risiko for at manglende kunnskaper kan bidra til svekket pasientsikkerhet 10/11 Evalueringsrapport Spesialistgodkjenning av helsesøster

11 Med utgangspunkt i disse funnene er ulike tiltak utviklet og prøvd ut i pilotkommunene. Sluttevalueringen viser at dette var en hensiktsmessig tilnærming som har bidratt til å sikre et mer strukturert kompetansearbeid i tråd med intensjonen for spesialist godkjenning. Aktiviteter for å møte kompetansegap påvist i startkartleggingen Kap. 6 s.17 i rapporten beskriver og vurderer utviklings aktivitetene i prosjektet: Utvikling av pedagogisk plattform Metodikk for å utvikle strategisk kompetanseplan Utvikling av kompetanseprogrammet Helsesøster som samfunnsaktør Situasjonen ved avslutning av prosjektet Evalueringen av prosjektet har vist at det er mulig å legge til rette for strategisk kompetansearbeid i helsestasjons- og skolehelse tjenesten. Det krever ekstra innsats fra både arbeidstaker, arbeidsgiver og relevante aktører på utdanningssiden. En slik satsing vil også kreve ressurser og prioriteringer, men alternativet synes å være et kompetansearbeid som baseres på individets ønsker og mindre på brukernes behov. I det lange løp kan dette bety at viktige arbeidsområder blir neglisjert og at helsesøsters viktige rolle som forebygger og premissleverandør blir nedprioritert. Det vil være uheldig i et folkehelseperspektiv og kan også bety at målet om å sikre et gitt nivå av kunnskaper, ferdigheter og holdninger ikke innfris. Representantene fra pilotkommunene, både ansatte i helsestasjons- og skolehelsetjenesten og arbeidsgiver, gir uttrykk for at de mener det er viktig å ha kontinuerlig fokus på kompetansearbeid. Evalueringen dokumenterer at det er mulig å gjøre en stor innsats for å kvalitetssikre helsesøsters kompetanse gjennom tiltak som gjennomføres i arbeidshverdagen. Resultatene fra pilotkommunene synliggjør endring på sentrale områder. Det er naturlig å tenke at dette bla. henger sammen med stor grad av intervensjon fra sentral prosjektgruppe. Det er likevel verdt å merke seg at mesteparten av arbeidet har funnet sted i den enkelte pilotkommune parallelt med ordinær drift. Videreføring av prosjektet på nasjonalt nivå innebærer behov for deling av erfaringer fra pilotprosjektet i egnede fora, et strukturert og målrettet kompetansearbeid og samhandling mellom både utdanningsinstitusjoner og aktørene i arbeidslivet. Gitt de helseutfordringer vi står foran, bør dette prioriteres.

12 4 BAKGRUNN Helsesøster er den eneste profesjonen som har en videreutdanning spesifikt rettet inn mot målgruppen barn og unge 0 20 år, i forhold til fagområdet helse fremmende og forebyggende arbeid, på arenaen helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Helsesøsters kompetanse varierer når det gjelder utdanningsinstitusjon og nasjonalitet, systemer for fagutvikling i de ulike kommunene og den enkeltes holdning og engasjement knyttet til faglig oppdatering. Kravene til kompetanse og kunnskapsbasert praksis er økende. Et strukturert og systematisk kompetansearbeid vil innebære en styrking av helsesøsters kompetanse og derigjennom en kvalitetssikring av tjenesten. Det er viktig at kompetansearbeidet er målrettet, profesjonelt og tilpasset behov hos både brukere og helsesøster. Spesialistgodkjenning innebærer kvalitetssikring av helse søsters kompetanse. Forutsetninger: At arbeidsgiver legger til rette for strategisk kompetansearbeid gjennom planarbeid, ressursfordeling og tilrettelegging for deltakelse i ulike former for utviklingsarbeid At den enkelte helsesøster tar selvstendig ansvar for egen kompetanseutvikling Dette er bl.a. hjemlet i Helsepersonellovens 4: Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig. Helsepersonell skal innrette seg etter sine faglige kvalifikasjoner, og skal innhente bistand eller henvise pasienter videre der dette er nødvendig og mulig» Tilstrekkelige ressurser, både hva gjelder kompetanse, økonomi og personell At det offentlige etablerer systemer for å gi og beholde myndighetsgodkjenning. Kriteriene for å opprettholde slik myndighetsgodkjenning er beskrevet i kriteriene for spesialist godkjenningsordningen og forutsetter bla. deltakelse i minimum 200 godkjente etterutdanningstimer og 150 timer veiledning ved førstegangsfornying 12/13 Evalueringsrapport Spesialistgodkjenning av helsesøster

13 Helsepersonell skal innhente bistand eller henvise pasienter videre der dette er nødvendig og mulig

14 5 MÅLBESKRIVELSER Målsettingen for arbeidet med en spesialistgodkjenningsordning er formulert på to nivå. NIVÅ 1 Spesialistgodkjenning skal gi samfunnet en garanti for at en myndighetsgodkjent helsesøster innehar de kunnskaper, ferdigheter og holdninger som myndighetene til enhver tid anser som påkrevd NIVÅ 2 Målet er å få en offentlig godkjenning av helsesøsters spesialkompetanse Evalueringens hovedfokus har vært aktivitetene relatert til nivå 1. Overordnet mål for evalueringen har vært å kartlegge hvorvidt målsettingen for spesialistgodkjenningen kan oppnås gjennom typen aktiviteter som er prøvd ut i pilotkommunene i prosjekt perioden. Fokusområder: Egen vurdering av kompetanse ved oppstart og avslutning av prosjektet Pedagogisk plattform ved utvikling, gjennomføring og kjøp av kompetansetiltak Strategisk kompetansearbeid Utprøving av tiltak for å dekke kompetansegap avdekket i startkartleggingen 14/15 Evalueringsrapport Spesialistgodkjenning av helsesøster

15

16 6 TEORIGRUNNLAG, METODEVALG OG DATAINNHENTING Mål Evaluering Innhold Arbeidsmetoder Den didaktiske relasjonsmodellen beskriver de faktorene som gjensidig påvirker hverandre i et læringsforløp: MÅL EVALUERING INNHOLD 6.1 DIDAKTISK Deltakerforutsetninger RELASJONSMODELL I arbeidet med å kartlegge nåsituasjonen i pilotfylkene ble didaktisk relasjonsmodell anvendt som underlag for utvikling av kartleggingsskjema. Relasjonsmodellen ble videre anvendt som analyseverktøy ved utvikling Rammefaktorer av kompetanseprogrammet: «Helsesøster som samfunnsaktør». DELTAKER- FORUTSETNINGER ARBEIDSMETODER RAMMEFAKTORER Didaktisk relasjonsmodell og Kirkpatricks 4-nivåmodell for effektevaluering Bjørndal og Lieberg Kirkpatrick, Donald and Kirkpatrick James: Evaluating training programs. The Four Levels, Third edition, Berrett-Koehler Publishers, Inc., San Fransisco, /17 Evalueringsrapport Spesialistgodkjenning av helsesøster

17

18 6TEORIGRUNNLAG, METODEVALG OG DATAINNHENTING 6.2 DONALD KIRKPATRICKS 4-NIVÅMODELL FOR EFFEKTEVALUERING Modellen under viser ulike nivåer for effektevaluering av kompetansetiltak og ble anvendt som underlag for utvikling av evalueringsdesign i kompetanseprogrammet. NIVÅ 1. RESPONS/ REAKSJON HVA FINNER VI UT Deltakernes opplevelse av tiltaket Eks. foreleseren, fasiliteter, pedagogisk opplegg 6.3 UTVALG - RESPONDENTER Data er innhentet fra følgende respondentgrupper: Helsesøstre i tre utvalgte fylker (elektronisk kartlegging ved oppstart og avslutning av prosjektet) Deltakere i Pilot helsestasjon og skolehelsetjeneste i pilotkommunene Representant for arbeidsgiver i pilotkommunene Fylkesledere i LaH NSF Barn, ungdom og foreldre i pilotkommunene I tillegg er det innhentet data fra planverk og strategidokumenter i pilotkommunene 2. LÆRING Kunnskaper Ferdigheter Holdninger Hva deltakeren har lært gjennom læretiltaket? 3. ATFERD/ ANVENDELSE Har ny læring ført til at deltakeren utfører oppgaven på en mer hensiktsmessig måte? 4. RESULTAT/ NYTTE I hvilken grad har tiltaket gitt samlet organisatorisk nytte i forhold til overordnende mål? 18/19 Evalueringsrapport Spesialistgodkjenning av helsesøster

19 Elektronisk kartlegging 6.4 METODE Ulike metoder er anvendt for å samle inn både kvalitative og kvantitative data. Ved en undersøkelse av dette omfanget, er det en fordel å bruke en kombinasjon av ulike metoder (metodetriangulering) for å få belyst problemstillingen fra flere sider og på ulike måter: Kvantitative data har sin styrke ved at de gjør det mulig å tallfeste en del funn. De gir et bredt bilde av det saksområdet vi har ønsket å undersøke og de gir mulighet for å sammenlikne resultater mellom ulike kategorier av respondenter. Kvalitative data gir et dypere innblikk i resultatene og en bedre forståelse av hvilke erfaringer og synspunkter respondentene sitter inne med. Ved å kombinere metoder for innsamling av kvantitative og kvalitative data har vi oppnådd både bredde og dybde i resultatene. Dataene fra de ulike delene av undersøkelsen supplerer hverandre og gir en bredere forståelse av funnene. Metodene som har blitt benyttet i denne undersøkelsen er: Elektronisk spørreundersøkelse sendt ut til alle helsesøstre i fylkene Finnmark, Oslo og Hordaland som er medlemmer i LaH NSF, ved oppstart og avslutning av prosjektet Fokusgruppeintervjuer og individuelle intervjuer med representanter fra de tre pilotkommunene. Respondentene representerer både arbeidsgiver- og arbeidstakersiden ved oppstart og avslutning av pilotprosjektet Fokusgruppeintervjuer med barn og ungdom i pilotkommunene Spørreskjema til foreldre/brukere på helsestasjonene i pilotkommunene Effektevaluering av kompetanseprogrammet Helsesøster som samfunnsaktør DATA Spørreskjema Dokumentsøk Fokusgrupper Dybdeintervju 6.5 DATAGRUNNLAG Den kvantitative start- og sluttkartleggingen ble sendt ut til helsesøstre i Finnmark, Oslo og Hordaland. Kartleggingen tok utgangspunkt i beskrivelsen av helsesøsters spesialistkompetanse. Kartleggingen omhandlet følgende tema: Kjennskap til spesialistgodkjenningsordningen Rammer for helsesøstertjenesten (teoretisk grunnlag, lovverk, politiske og administrative beslutningsnivåer lokalt og nasjonalt) Sykepleie, folkehelsevitenskap, medisin og pedagogikk Kommunikasjon med ulike grupper Rollen som premissleverandør i helsepolitiske spørsmål Bruk av kartleggingsverktøy Kompetansearbeid, utfordringer og muligheter Faglig forsvarlighet Deltakelse i ulike former for kompetanseutvikling Veiledning Kompetanseplaner og deltakelse i ulike former for kompetansearbeid Miljø for læring og utvikling i egen kommune

20 7 RESULTATER OG UTVIKLINGSTREKK Hovedfunn hva har kommet fram og hvordan kan de ulike funnene vurderes opp mot målsettingen for spesialistgodkjenningsordningen? 20/21 Evalueringsrapport Spesialistgodkjenning av helsesøster

21

22 årsmøter bedre utdanninge opplever samarbeid brukerne læ kompe prioriteringer gjøre motivasjon bevissthet større spissi arbeidsplass lovverk priori lage praksis kompetanse/kvalitet kompetansehe samfunnsaktør pilotkommunene ny deling tydeligere politikk tøffere mediehå utdanning forhold målbevisst kongresser kunnskap skjerpe kompetent mål mindre enga mediekunnskap spennende betydningsfull kolleger syst OVERORDNET INNTRYKK AV PROSJEKTET VED PROSJEKTSLUTT Ordskyen her og på forsiden, og rapportens tittel beskriver hovedresultatet sett fra deltakernes synsvinkel. Begrep som kompetanse, fokus, lovverk og prioriteringer har kommet høyt opp i bevisstheten. Rapportens tittel: «Ta Plass» beskriver en av deltakernes opplevelse av egen utvikling og av egen rolle som aktør i egen kommune; både det å ha mot til å ta plass i lokalmiljøet og det å være i startblokken og «på hugget» for å bedre barn og unges oppvekstmiljø. 22/23 Evalueringsrapport Spesialistgodkjenning av helsesøster

23 n LAH løftet samfunnsaktør faglig rere blikk synlig tanse jobbe ng nyttig samarbeid bevissthet teringer fokus begynne forståelse ving helsesøster ansvarsplassering ndtering energi inspirerende punkter fellesskap svake t samfunnsrollen arbeidshverdag lystbetont sjert minoritetsgrupper tydelighet jobben praktisk skjedd utvikling arbeid em Sitater fra dybdeintervjuer med representanter for arbeidsgiver ved prosjektslutt: - Ser en økende grad av profesjonalitet - Våre helsesøstre har blitt mer markerte som ledere - De snakker på en annen måte og opptrer med større grad av bevissthet - Mer løsningsorientert mer på fakta og mindre på følelser Sitater fra helsesøstre i pilotkommunene ved prosjektslutt: - Kompetanseplanen har gitt oss et løft - Har blitt veldig bevisstgjort i forhold til ledelse - Planer og kvalitet har gjort oss mer synlige - Blitt tydeligere i rollen som samfunnsaktør

24 8 GJENNOMFØRTE UTVIKLINGSTILTAK Hovedmål for etablering av spesialistgodkjenning er kvalitetssikring av kompetanse. Kvalitetssikring av helsesøsters kompetanse innebærer kvalitetssikring av tjenesten og derigjennom økt pasientsikkerhet. Gjennom prosjektet ble ulike tiltak utviklet og prøvd ut i pilotkommunene. 24/25 Evalueringsrapport Spesialistgodkjenning av helsesøster

25 Kvalitetssikring av helsesøsters kompetanse innebærer kvalitets sikring av tjenesten og derigjennom økt pasientsikkerhet

26 8GJENNOMFØRTE UTVIKLINGSTILTAK 8.1 PEDAGOGISK PLATTFORM Startkartleggingen synliggjorde et behov for tiltak som kan bidra til å kvalitetssikre både planlegging, deltakelse og anskaffelse av ulike former for kompetansetiltak. En pedagogisk plattform ble vurdert som hensiktsmessig. Plattformen ble utviklet gjennom strukturert kompetansebygging på samlinger for pilotdeltakerne og støttet av veiledning i mindre grupper lokalt. Den pedagogiske plattformen er videre basis for utvikling av strategisk kompetanseplan som omtales i neste punkt. Mål Følgende definisjon på kompetanse er lagt til grunn for utvikling og vurdering av ulike kompetansetiltak: Kompetanse er de samlede kunnskaper, ferdigheter, evner og Evaluering Innhold holdninger som gjør det mulig å utføre aktuelle funksjoner og oppgaver i tråd med definerte mål og krav. Plattformen utdyper, konkretiserer og operasjonaliserer hvert element i den didaktiske Rammefaktorer relasjonsmodellen: Utforming av læremål Kvalitetssikre innhold i forhold til formulerte mål Metodevalg betydningen av variasjon Rammefaktorer Målgruppe hvem skal lære og karakteristika ved målgruppen Evaluering EVALUERING MÅL INNHOLD De ulike elementene er behandlet på samlinger og brukt som basis ved utvikling av konkrete tiltak underveis i prosjektperioden. 8.2 STRATEGISK KOMPETANSEPLAN En strategisk plan er en forutsetning for å kunne planlegge, utvikle og kvalitetssikre kompetansearbeidet. Målet for spesialistgodkjenningen; en garanti for gitte kunnskaper, ferdigheter og holdninger, tydeliggjorde behovet for planleggingsverktøy og strategiske planer. Startkartleggingen viste at kompetansetiltak i stor grad ble gjennomført etter individets interesse og i mindre grad basert på identifiserte behov. Deltakerne i pilotkommunene har utviklet strategiske kompetanse planer for helsesøster i egen bydel/kommune. Planene tar utgangspunkt i gjeldende kommuneplan og satsingsområder og bygger på den pedagogiske plattformen i prosjektet. Kompetanseområdene i planen er brukt som utgangspunkt for gap-analyser i helsesøstergruppen. På den måten har leder fått god oversikt over eksisterende kompetanse og behov for utvikling av ny kompetanse. Utsagn fra representant for en pilotkommune: Gjennom prosjektet har vi lært oss å vurdere kritisk de tilbudene vi får. Planen hjelper oss ledere til å styre kompetanseutviklingen og prioritere kurs ut fra de ansattes behov. Gjennom prosjektet har vi fått mer fokus på deling av kompetanse og ulike metoder for deling. De som har deltatt på kurs får ansvar for å dele ny kunnskap på fagmøter og være en ressursperson for andre ansatte i enheten. Vi har fokus på å dele erfaring og reflektere over egen praksis. Kartleggingen har gitt oss oversikt over de ansattes kompetanse og kompetansebehov. Dette brukes i medarbeidersamtalene. Vi planlegger evaluering og ny kompetansekartlegging annet hvert år. Den pedagogiske plattformen tar utgangspunkt i pedagogisk teori og bygger på didaktisk relasjonsmodell (side 16). Plattformen skal være et verktøy for å arbeide aktivt med kvalitetssikring av Deltakerforutsetninger Arbeidsmetoder kompetansearbeidet. DELTAKER- FORUTSETNINGER ARBEIDSMETODER Planen oppleves som nyttig med tanke på prioitering og styring. Respondentene fra pilotkommunene har et aktivt forhold til egen plan, planen blir også trukket fram som et godt eksempel i intvervjuene med representant for arbeidsgiver i pilotkommunene. Planene er kommunisert/skal kommuniseres internt i kommunene. RAMMEFAKTORER 26/27 Evalueringsrapport Spesialistgodkjenning av helsesøster

27 Kompetanse er de samlede kunnskaper, ferdigheter, evner og holdninger som gjør det mulig å utføre aktuelle funksjoner og oppgaver i tråd med definerte mål og krav

28 8GJENNOMFØRTE UTVIKLINGSTILTAK 8.3 KOMPETANSEPROGRAMMET HELSESØSTER SOM SAMFUNNSAKTØR Utvikling av kompetanseprogrammet tok utgangspunkt i et av de mest sentrale funnene i startkartleggingen; lav egenvurdering av kompetanse om politiske og administrative systemer lokalt og nasjonalt. Læretiltaket er utviklet i tråd med pedagogisk plattform (se side 26). Kompetanseprogrammet er bygget opp av fire moduler: Politiske og administrative systemer Kvalitet og internkontroll Kommunikasjon og påvirkning Lov og rammeverk Sentral prosjektgruppe i samarbeid med utdanningsutvalget i LaH NSF var hovedansvarlig for utviklingen av tiltaket. Programmet ble prøvd ut for deltakere fra pilot kommunene og lokale fag gruppeledere i LaH NSF. Dette bidro til spredning av kompetanse fra pilotkommunene ut i hele faggruppen. Prosjektgruppen fikk bred og grundig tilbakemelding på innhold, kvalitet og metodikk og ikke minst; arbeidet med å spre erfaring fra prosjektet og ut i faggruppene ble igangsatt. Kompetanseprogrammet ble gjennomført over to samlinger á to dager. På sikt bør rett instans vurdere om tiltaket utvides slik at hvert tema får grundigere gjennomgang. Dette er forhold som avklares mellom LaH NSF og aktuelle aktører. Programmet er bygget opp rundt en fiktiv kommune med relevante case fra helsesøsters hverdag. Utviklingen tok utgangspunkt i sentrale prinsipper knyttet til voksnes læring, refleksjon, samhandling og casearbeid. Foreleserne fikk en grundig gjennomgang av grunnlaget for programmet og de fikk også tilsendt et hefte som inneholdt ulike råd og tips knyttet til foreleserrollen i programmet. Programmet har blitt evaluert med utgangspunkt i Donald Kirkpatricks 4-nivåmodell (side 18). Alle deltakerne har besvart skjema for forhåndskartlegging og respons. Forhåndskartleggingen ga viktig informasjon knyttet til planlegging av programmet. Responsskjema på samlingene har gitt nyttig informasjon knyttet til deltakernes opplevde læringsutbytte og vurdering av relevans og nytte i egen arbeidshverdag. HOVEDINNTRYKK Deltakerne vurderte kompetanseprogrammet som relevant, nyttig og krevende. Kombinasjonen av faglig påfyll fra godt kvalifiserte forelesere og arbeid med gjenkjennbare problemstillinger i grupper ga god læringseffekt. Deltakerne vurderer metodevalget som egnet og eget læringsutbytte som høyt. Programmet er omfattende og gjennom denne piloten ble det faglige innholdet, metodikken og arbeidsformen prøvd ut på en grundig måte. Videreføringen av programmet ligger utenfor rammene av prosjektet. Det er likevel viktig å peke på noen suksesskriterier basert på innspill fra alle involverte i utviklingen av programmet: Et grundig analysearbeid basert på metodikken i den pedagogiske plattformen ble opplevd som nyttig og viktig. Formulering av klare, tydelige læremål er avgjørende for at et så omfattende program skal treffe målgruppens behov Metodikk og materiell som tar hensyn til pedagogiske og didaktiske modeller er viktig for å skape motivasjon og engasjement Deltakerne besvarte forhåndskartleggingen i forkant av hver samling. Resultatene ble oversendt foreleserne for å gi disse mulighet til å tilpasse innholdet til målgruppen (ref.: didaktisk relasjonsmodell) Klargjøring av forelesere både med tanke på faglig innhold/ læremål, forventning om tilpasning og deltakerinvolvering og oppfølging både på forhånd og i etterkant satte disse i stand til å løse oppgaven i tråd med forventninger fra prosjekteier. Dette ga god effekt 28/29 Evalueringsrapport Spesialistgodkjenning av helsesøster

29 UTVALGTE DELTAKERSITATER - Fått mer forståelse for saksgang. Klargjøring av skille mellom administrativt ansvar og politisk ansvar. Ser at jeg må bruke mer tid på å sette meg inn i dette. Lærerikt, inspirerende - Kjenner at jeg får inspirasjon og motivasjon til å tale barn og unges sak innad i egen kommune. Er trygg på at jeg vet mye om hvilke faktorer som er med på å gi barn/unge dårlige oppvekstvilkår, slike som rus/vold i nære relasjoner, samlivskonflikter/brudd, psykisk syke foreldre og usunn livsstil (overvekt/inaktivitet). En ting er å fange opp de som lever under slik risiko, det er noe helt annet å forhindre/forebygge at det skjer! Det er også mitt ansvar! - Fått større forståelse for de ulike systemene på kommunalt og statlig nivå - Gruppeoppgaver lærerikt og nyttig. Forstår mer viktigheten av dette - Utrolig viktig og lærerikt på områder vi helsesøstre har lite fokus og liten kunnskap - Jeg vil jobbe mer for å sikre at faglige retningslinjer er implementert i styringsdokumenter for tjenesten. Har fått mye input om hva som er viktig når man skal dokumentere at man driver faglig forsvarlig. Internkontroll ble plutselig et mye klarere begrep. Skjønner nå at det handler om andre ting en bortgjemte og utdaterte prosedyrepermer. Får lyst til å dra hjem og ordne opp i eget hus UTVALGTE DELTAKERKOMMENTARER VED AVSLUTNING AV KOMPETANSEPROGRAMMET - Fått systematisk kunnskap om lovverk og rammer rundt vår tjeneste, større tyngde og sjøltillit til å bruke det. Dette blir nyttig i mitt daglige arbeid på helsestasjonen skolehelsetjenesten, 1000 takk! - Har fått enormt mye påfyll og kunnskap som det blir viktig å omsette i praksis. Tenker dette er kunnskap som alle ledere av helsesøstertjenesten kunne ha god nytte av. Er blitt mer bevisst på hvordan vi arbeider og bruker lovverket i egen kommune - Dette var et program som bør videreføres ut i samtlige kommuner muligens i form av regionale samlinger? - Eksemplene fra Borg kommune har gjort forelesningen nyttige opp mot egen praksis. God overføringsverdi og har bidratt til å forstå og kunne bruke ulike metoder for å påvirke egen arbeidsplass/kommune - Dette er en nyttig måte å jobbe på. Fordel hvis dette, slik planen er, går over flere timer - Har hatt stort læringsutbytte av hele utdanningspakken. Overførbart til praksis viktig at dette blir formidlet til personell ute i kommunene. Kan bruke kompetansen på å kvalitetssikre praksis og være med på å sikre tjenester til barn og unge TOTALVURDERING AV SAMLINGENE Resultatene under viser at programmet ble opplevd som nyttig og relevant. Snittscore 5,2 og 5,3 vurderes som høyt og støttes av de andre dataene fra evalueringen samling 2. samling Egen innsats Totalvurdering

30 9 DATAINNHENTING VED PROSJEKTSLUTT Ved prosjektslutt ble det gjennomført dybdeintervjuer med deltakere fra pilotkommunene og representant for arbeidsgiver for å få informasjon om grad av opplevd endring underveis i prosjektet. Videre ble det også hentet inn data fra relevante brukergrupper: 5 åringer i barnehager Ungdom på 9. klassetrinn ved tre utvalgte ungdomsskoler I tillegg ble det gjennomført en skriftlig spørreundersøkelse på helsestasjonene i alle pilotkommunene. Resultatene omtales under. 9.1 SLUTTINTERVJU MED KOMMUNELEDELSEN Respondenter: rådmann, helse -og sosialsjef / tilsvarende rolle i pilotkommuner/ bydel. Utvalgte kommentarer ved prosjektslutt - Ikke det prosjektet vi har fulgt tettest. Det skjer mye i kommunen, men vi har hatt et inntrykk av at det skjer mye på helsestasjonen. Vårt inntrykk er at helsesøster har blitt mer synlige. En rekke aktiviteter er gjennomført de har blitt flinkere til å spille på andre avdelinger (BUF, barnevern etc.) - Vi har fått mye og god informasjon via ledende helsesøster. Kompetanseplanen er presentert på fagmøter- det er et godt stykke arbeid som er gjennomført. Vi ser at det er en veldig hektisk hverdag. - Det er et spennende prosjekt og jeg har hatt mulighet til å følge det tett. - Prosjektet har stor betydning, men i en presset ressurssituasjon har det ikke vært mulig å følge det så tett som ønskelig - Det er viktig å finne gode og naturlige samarbeidsarenaer. Helsesøster skal også bli sett i vår hverdag det er viktig å bringe arbeidsgiver inn - Ikke fått med så veldig mye, har fått med meg at de har vært på samlinger etc. Opplevd endring - Ser økende grad av profesjonalitet - Mer markerte som ledere - Snakker på en annen måte og opptrer med større grad av bevissthet - Kommuniserer tydeligere og med større grad av trygghet - Mer løsningsorientert. Mer på fakta- og mindre på følelser 30/31 Evalueringsrapport Spesialistgodkjenning av helsesøster

31

32 Vi er mye mer samordnet vil ta plass og tar plass Effekt og spredning - Viktig å få til fellesmøter der erfaringene kommuniseres internt - Fellesmøter kan bidra til deling - Vi må tenke systemer for erfaringsdeling - Det er knapphet på ressurser finne tid som muliggjør kompetanseheving i hele gruppen - Vi har diskutert det en del, men vi har ikke folk nok til å gjøre dette. - Gjennom tverrfaglig arbeid har de blitt mer synlig i lokalsamfunnet - de har blitt lagt merke til - Jobber bra mer regulert og systematisk på skolene - De tenker på en annen måte enn før. Jeg var tvilende til om det var rett å delta, men kom fram til at det var viktig å tenke nytt - Prosjektet fremmer endring det er viktig at vi alle har vilje til endring Tanker og refleksjoner knyttet til helsesøsters spesifikke kompetanse, arbeidsoppgaver og ansvar: - Kompetanse og risikoanalyser og internkontrollsystemer er kompetanse som bør/kan spres til flere grupper - Kritisk å ha med helsesøster videre - Helsesøster har en svært viktig rolle for folkehelsearbeidet - Viktig å bruke denne kompetansen i arbeidet med en strategiplan for å møte behov hos barn og unge Informasjon underveis: - Har sett den strategiske kompetanseplanen, men vi har ikke tatt den for oss ennå - Følges opp i medarbeidersamtalen med leder - Har fått informasjon, det er viktig å etablere arenaer for samhandling - Gjennom informasjon har jeg blitt mer bevisst på å bruke helsesøsters kompetanse i planarbeid - Fått mer forståelse for fordelene ved et formelt samarbeid Helsesøsters bidrag inn i kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid: - Viktig å bruke kompetansen inn i kommunens folkehelsearbeid - Foreldreveiledning kan anvende deres kompetanse i forebyggende arbeid og foreldreveiledning - Kan brukes til å styrke foreldrene i deres rolle - Viktig at de bidrar til at de folkevalgte får rett informasjon de må settes i stand til å ta kvalifiserte valg Folkehelseperspektiv: - Alle må ha et forebyggende perspektiv. Kutte alle ikke-lovpålagte oppgaver - Behov for større trykk vi har strategier som vi ikke har fått realisert Helsesøster som premissleverandør i den helsepolitiske debatten: - Viktig at helsesøster forholder seg til tjenestevei bruke tillitsvalgtapparatet - Jobbe for å være en positiv premissleverandør - Det finnes strukturutfordringer - Viktig at de opptrer med profesjonalitet - Når nye politikere kommer inn er det viktig at de får input hvordan kan helsesøster bidra til å spille nye politikere gode HOVEDINNTRYKK OG KOMMENTAR Arbeidsgiver har noe kjennskap til prosjektet. Det synes som om prosjektet har fått størst oppmerksomhet i de minste kommunene. Alle har kjennskap til at det er utviklet strategiske planer, disse har i liten grad fått gjennomslag utenfor helse stasjon- og skolehelsetjenesten. Arbeidsgiver trekker også fram en opplevd endring i yrkesutøvelsen. Helsesøster framstår som tydelig, mer profesjonell og mer uredd. Mangel på ressurser, press på tjenesten og mange og kryssende behov er med på å vanskeliggjøre erfaringsdeling og spredning til andre faggrupper internt i de ulike prosjektkommunene. Gitt målsettingen for spesialistgodkjenning er det svært viktig at arbeidsgiver er bevisst eget ansvar for å legge til rette for målrettet og strategisk forankret kompetansearbeid. Prosjektet 32/33 Evalueringsrapport Spesialistgodkjenning av helsesøster

33 har bidratt til utvikling av ny kompetanse, nye maler og nye modeller. Den nye kompetansen må anvendes og videreutvikles i samarbeid mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Deltakerne fra pilotkommunene gir uttrykk for at arbeidet med strategiske planer og kvalitetssikring av kompetansearbeidet skal videreutvikles. Dette er kompetanse som også vil være nyttig for andre grupper i kommunen det er viktig å etablere en arena for deling og utvikling av den kompetansen som nå er bygget opp. 9.2 SLUTTINTERVJU MED DELTAKERE VED PILOTKOMMUNENE Respondenter: Helsesøstre og ledere i pilotkommunene Intervjuene ble gjennomført i kombinasjon av gruppe- og individuelle intervjuer og gjennomført iht. felles intervjuguide. Pilotprosjektet, deltakelse og opplevd nytte Utvalgte kommentarer ved prosjektslutt: Overordnet vurdering: - Veldig glad for å ha deltatt i prosjektet hadde ønsket mer tid til å jobbe planmessig - Veldig kry av visjonen vår - Kompetanseplanen har gitt oss et løft - Helt avgjørende for at vi har kommet dit vi er nå at flere har fått den samme kompetansen har gitt viktig forankring - Har blitt bevisstgjort betydningen av god ledelse - Vi manglet strukturer og mål hadde egentlig ikke reflektert over rollen som premissleverandør - Kompetansekartleggingen har betydd mye for meg som leder brukt det i medarbeidersamtalene - Ser at vi har endret oss gjennom styring og prioritering - Satset på å utvikle oss på de områdene der vår kompetanse var lav - Brukt kompetanseplanen som styringsverktøy - Vi er mye mer samordnet vil ta plass og tar plass - Planer og kvalitet har gjort oss mer synlige - Fått mer forståelse for det vi jobber med - Blitt tydeligere i rollen som premissleverandør Utvikling av kompetanseplan: - Har vært morsom å jobbe med tjenesten, har vokst på det vi har spisset oss - Mer opptatt av å styrke de områdene der vi har svakheter - Har gitt mye energi - Gap-analysen åpnet øynene blitt mer opptatt av kvalitet Læringsmiljø /samarbeid /klima: - Kjenner større trygghet i egen rolle - Prosjektet har bidratt til stolthet og vi jobber kunnskapsbasert - Gitt mange aha-opplevelser - Leders rolle er viktig for at vi skal kunne ta dette videre og ut i hele helsesøstergruppen Viktigste erfaringer - Vi har lært mye, det har vært spennende og krevende - Vi har blitt bedre til å dokumentere - Mindre følelser og dramatisering mer fokus på fakta - Vi har blitt flinkere til å strukturere kompetansedeling og erfaringsdeling HOVEDINNTRYKK OG KOMMENTAR Inntrykkene fra den kvantitative startkartleggingen underbygges av intervjuene med deltakere i prosjektet. Det har skjedd mye på kompetansesiden, utvikling av planverk og metodikk har vært med på å profesjonalisere tjenesten. Kompetanseplanen trekkes fram som et viktig verktøy og deltakelse i kompetansprogrammet har gitt et løft. Hvorvidt deltakelse i kompetanseprogrammet har gitt effekt på lengre sikt er ikke vurdert. Rollen som premissleverandør var uklar; i hvilke situasjoner er helsesøster premissleverandør og hvordan skal denne rollen formidles og fylles på ulike arenaer? Bevisstgjøring rundt egen rolle har vært viktig og trekkes fram av flere respondenter. Gruppen opplever seg selv som modigere og tydeligere. Respondentene opplever at prosjektet har gitt et faglig løft. Å arbeide helsefremmende og forebyggende i en mer utvidet forståelse blir trukket fram. Det å være aktiv i ressursfordeling, planarbeid i egen kommune og å være høringsinstans ved ulike utbyggingsprosjekter, oppleves av noen som en «ny» og viktig arena. 9.3 BARN, UNGDOM OG FORELDRE Det har også vært viktig å ha «brukerstemmer» representert i materialet. Brukerstemmene ble hentet inn ved avslutning av prosjektet og det foreligger ingen data som kan gi informasjon om eventuell opplevd endring som følge av prosjektet. Tre respondentgrupper ble valgt ut: Foreldre/foresatte på helsestasjon for barn Ungdom på ungdomsskolen Barn i barnehagen Data ble innhentet gjennom spørreskjema og gruppeintervjuer. Arbeidsgivers rolle: - Trenger fortsatt mer forståelse for våre oppgaver og prioriteringer

34 9DATAINNHENTING VED PROSJEKTSLUTT FORELDRE - FORESATTE PÅ HELSESTASJON FOR BARN Totalt 210 svarskjema samlet inn. Spørsmål: 1. Hvor fornøyd er du med måten du blir møtt på helsestasjonen 2. I hvilken grad stoler du på anbefalingene som blir gitt 3. I hvilken grad har du tillit til helsesøsters kunnskaper når det gjelder barns helse og utvikling 4. I hvilken grad synes du at du får nok informasjon om forhold som har betydning for ditt barns helse og oppvekst 5. I hvilken grad har du oversikt over hvilke tilbud du kan forvente å få på helsestasjonen Oversikt Informasjon Kunnskaper Anbefaling Fornøyd Sør Varanger BGO Austevoll I hvilken grad opplever du at de ansatte på helsestasjonen: Følger opp det som blir avtalt Gir informasjon som er forståelig og tilstrekkelig Gir deg støtte for de valg du tar på vegne av barnet ditt Møter deg og barnet ditt med respekt Følge opp Informasjon Støtte for valg Respekt Sør Sør Varanger BGO Austevoll KOMMENTARER FRA RESPONDENTENE - Føler at egne synspunkter blir tatt med i vurderingen, som er til barnets beste - Vi er fornøyde med oppfølgingen på helsestasjonen - Har vært flere ganger på helsestasjonen, er veldig fornøyd - Har vært på to andre og denne er super (BGO) - Vi er rett og slett veldig fornøyde med alle ansatte på helsestasjonen som vi har møtt VURDERING AV DATA Tilbakemeldingene fra pilotkommunene er samstemte og positive. Foreldrene er godt fornøyde i møte med personellet på helsestasjonen. Det er en viktig tilbakemelding og det er viktig å ha et konstant fokus på brukernes behov og opplevelse. Helsesøsters rolle som premissleverandør i helsepolitiske spørsmål oppleves i liten grad av brukerne. Det er som forventet og har ikke blitt fulgt opp ytterligere UNGDOM Ungdommen ble intervjuet i fokusgrupper etter intervjuguide. Alle intervjuene ble gjennomført på helsesøsters kontor i skoletiden. Totalt 17 ungdommer deltok. Intervjuene varte i ca. 50 minutter. Alle respondentene gikk i 9. klasse. HOVEDTEMA Å være i dialog med helsesøster HOVEDINNTRYKK OG KOMMENTAR Hvorfor går du til helsesøster? - Bare vært der en gang siden jeg startet på ungdomsskolen - Bare når jeg har hodepine - De bytter så ofte vet ikke hva de heter - Få gode råd snakker med oss om ting vi har problemer med - Henviser videre - Gi gode råd så du kan få et bedre liv - Har alltid en åpen dør - For å få sprøyte - Må ha litt trøbbel før jeg går dit - Helsesøster er «trouble shooter» 34/35 Evalueringsrapport Spesialistgodkjenning av helsesøster

35 Med helsesøster kan jeg snakke om kropp, ungdom og kjærlighetsliv Hva er viktig for deg i møtet med helsesøster? - Flink til å skape kontakt - Taushetsplikt helsesøster tar ikke parti - Helsesøster er en blanding av lege og psykolog - Prøve å hjelpe oss med det vi trenger - At jeg kan være åpen uten å være redd for at andre får vite det - At hun er interessert i meg - At hun ikke sitter bak en datamaskin når jeg kommer til henne - At hun ikke har fordommer - Viktig at hun er hyggelig og imøtekommende lytter når jeg snakker Hva kan du snakke med helsesøster om? - Kropp, ungdom, kjærlighetsliv - Sorg, mobbing og problemer - Skoleting og personlige ting - Kan kontakte barnevern og saksbehandler Er det situasjoner der helsesøster er spesielt viktig? - Ikke så glad i å ta sprøyter hun er flink til å roe meg ned - Godt å ha henne å snakke med når livet er kjipt - Om jeg har problemer Hva bruker du å snakke med helsesøster om? - Fysiske ting - Hun må være snill, rolig, forståelsesfull, ha humor og kunne ha en løs tone - Rusmidler, samliv - Mobbing Andre forhold som kom opp i løpet av intervjuet - Skulle ønske hun var litt mer på skolen en dag til i uka hadde vært fint - Dumt at det bytter ofte pinlig å snakke med noen om problemer som du ikke kjenner - Jente- og gutteting når det gjelder kropp - Situasjon rundt rusmidler - Forhold om samliv OPPSUMMERENDE KOMMENTAR Erfaringene fra ungdom i de tre pilotkommunene var sammenfallende og kan i hovedsak summeres opp med noen få stikkord: - Helsesøster vurderes som en viktig samtalepartner - Taushetsplikt er viktig - Det går an å snakke med helsesøster om ting som det er vanskelig å snakke med andre om - Hun må være tilgjengelig når behovet oppstår SAMTALER MED 5 ÅRINGER Samtalene med 5-åringene ble gjennomført som fokusgruppeintervjuer i barnehagen. Samtalene ble gjennomført i de tre pilotkommunene. Totalt 18 barn deltok. Hvert intervju tok i gjennomsnitt 40 minutter. 5-åringene har ikke mange bevisste minner om helsesøster og den viktigste assosiasjonen er sprøyter og at dette er vondt. Noen hadde vært med småsøsken på kontroll og kunne derfor fortelle om veiing og sprøyter. Alle synes helsesøster var grei og ingen gruet seg til neste møte med helsesøster.