DEL I: SPED- OG SMÅBARN I RISIKO SAMSPILL OG MENTALISERING - UTFORDRINGER OG MULIGHETER NORDDALSAKADEMIET, 16.02.2011 BUP: Elisabeth Abrahamsen & Kerstin Söderström Oversikt kl.14.00 17.00 Intro: Sped- og småbarn i risiko Samspill og mentalisering Hvem og hva bekymrer vi oss for? samtale Foreldrekompetanse og foreldrementalisering En mentaliserende holdning Når sinnet er lukket. Øvelse Trekke ut prinsipper for MBT Samtale diskusjon 1
Små barns grunnleggende behov Fysiologiske behov Tilknytning Fysiologisk og emosjonell regulering Trygghet og stimulans En helhetlig forståelse av utvikling Barnets medfødte forutsetninger De nære relasjoner og deres omsorgskompetanse Familiens og omsorgspersonenes situasjon Sosialt nettverk, - støtte og "sosial kapital" Karakteristika ved lokalsamfunnet Samfunnsmessige og politiske forhold Biologi psykologi samspill og sosiale forhold 2
Er de minste barnas lidelse usynlig? Idyllisering Så små at de ikke berøres av problemer? Vage og generelle symptomer Uttrykker seg uten ord og treffer hjelperens følelser Makt og fordeling av ressurser Forebygging lavt prioritert (3% av kommuners helse og sosialbudsjett. 9mill. Ekstra til helsesøtertj. I Norge!, ref. NRK nyheter, 16.02,11) Tidlige relasjonserfaringer lager mønster, tendens til å føle, tenke og handle på visse måter i sosiale situasjoner. Hvor elskverdig og kompetent oppfatter barnet seg selv Hvor tilgjengelig og støttende oppfatter barnet omsorgspersonen? Hvordan relatere seg til andre? Forventninger om hva som kommer til å skje Fortolkninger; hva tenker og gjør den andre 3
24.02.2011 Hjernen formes av erfaring. Tilknytningserfaringene er særlig viktige for sosial fungering og psykisk helse Utvikling av den sosiale hjernen: Biopsykisk regulering av barnet og pregning av hjernen. Tilrettelegger for senere følelsesregulering, selvregulering og sosial kompetanse 4
Hva er utviklingsrisiko for små barn? Tidlig omsorgssvikt kompleks traumatisering Forhold som påvirker det nære samspillet og tilknytningsprosessen negativt. Betydelige begrensninger på foreldres mentaliseringsevne. Tilbud til de mest utsatte barna og de mest trengende småbarnsfamiliene Matteus-effekten: de som har skal få Utilstrekkelig ettervern/oppfølging av rusfamiliene oppsplittet mht til ansvar, kommunikasjon og metodikk behov for systematikk og metodeutvikling Ad hoc løsninger og kriseløsninger Begrensede ressurser Med mer 5
DEL II: HVEM OG HVA BEKYMRER VI OSS FOR? Samtale mellom Karen Haverstad, Anne Enkerud Lien, Anna Kvåle, Guri Brandvold, Elisabeth Abrahamsen og Kerstin Söderström Tema for samtalen Hvilke barn bekymrer vi oss for? Og hva er det vi bekymrer oss for? Er det noen barn i risiko som blir oppdaget for sent? Hva hindrer tidlig oppdagelse? Hva kan bidra til tidlig oppdagelse? Hvilke utfordringer møter vi i arbeidet med små barn i risiko? Hva savner vi? Gode erfaringer? 6
Teoretiske perspektiver ut fra samtalens tema Magefølelsen må håndteres profesjonelt Kunnskap om betingelser for omsorg. Generasjonsperspektivet Ikke vent og se, men legg bort når bekymringen har gått over. Ingen tid å miste. Usikre foreldre og et nølende hjelpeapparat. Frykt for å støte foreldrene Kontakten med foreldrene er alfa omega Å kunne undre seg sammen Respekt og vennlighet Snakke klart og forståelig Utviklingsstøtte til sped- og små Kunnskap Blikket som ser Instrumenter som støtte Holdninger Barnets beste mot Ferdigheter Sosiale og materielle rammer Problemet er ikke bare det vi ikke vet, men det vi ikke gjør med det vi vet. 7
Endringsarbeideren er: Modig, varm og tydelig. Klarer å skape trygghet. Fleksibel og nysgjerrig. I stand til å bytte perspektiv Gjetter og undrer seg fram til mening, personlig opplevelse bak det som skjer i det ytre. Å lytte viktigere enn å fortelle og instruere. Bruker sin kunnskap, både av faglig og personlig art, til å fremme, beskytte og vedlikeholde relasjonen. Å reflektere og undre seg er ofte viktigere enn å vite! DEL III: HVA ER OMSORGSKOMPETANSE? HVA ER FORELDREMENTALISERING? 8
Kari Killen (1988/2009): Grunnleggende følelsesmessige og kognitive foreldrefunksjoner Bekreftet av tilknytningsforskningen Foreldres egne tilknytningserfaringer og deres indre arbeidsmodeller predikerer deres omsorgsevne i sterkere grad enn deres adferd Evne til å oppfatte barnet realistisk Hvilke motiver har barn på de ulike utviklingstrinn? Tillegge barnet egen aggresjon, fiendtlighet og angst (attribuering) Tillegge barnet egenskaper som mennesker har, som de selv har stått nær, og som de har opplevd skuffelser og tap i forhold til 9
Realistiske forventninger Evne til realistiske forventninger om de avhengighets- og følelsesmessige behov barnet kan dekke Forventninger om at barnet skal dekke deres behov for omsorg Forventninger til å løse foreldrenes problemer Evne til realistiske forventninger til barnets mestring I samsvar med barnets utviklingsnivå og dets faktiske og potensielle ferdigheter Hvordan er omfanget av forventningene? Hvordan reagerer foreldre når barnet ikke lever opp til forventningene? På hvilken måte påvirker krav og forventninger barnets opplevelse av seg selv, barnets indre arbeidsmodeller og dets personlighetsutvikling? 10
Evne til å engasjere seg positivt i samspill med barnet Positivt følelsesmessig engasjement i samsvar med barnets behov for omsorgsgivende, responderende, stimulerende, strukturerende og grensesettende initiativ Akseptere barnet og glede seg over det slik det er Omsorgssvikt: Negativt eller manglende Evne til empati med barnet Evne til å differensiere og sette navn på en annens tanker og følelser Evne til å ta en annens perspektiv og sette seg mentalt inn i en annens sted Evne til å være responderende i forhold til en annens følelser Evne til mentalisering avgjørende for denne foreldrefunksjonen 11
Evne til å prioritere Evne til å prioritere barnets mest grunnleggende behov framfor egne Utviklingsmessige behov karakteristiske for alders- og utviklingstrinn Fysisk, psykisk, kognitivt, sosialt Evne til å bære egen smerte Evne til å bære egen smerte og aggresjon uten å måtte avreagere på barnet Måter foreldrene håndterer frustrasjoner, angst og aggresjon på Toleranse 12
Risikoforhold hos omsorgspersonene Utrygge tilknytningsmønstre Følelsesmessig umodenhet personlighetsforstyrrelser Psykiske lidelser Utviklingshemming Rusproblemer Sosialt isolert, i konflikt med nære andre Foreldrementalisering som omsorgskompetanse Hva er mentalisering Hva er foreldrementalisering Hvordan kan kunnskap om Mentalisering være til nytte i deres arbeid. 13
Hva er mentalisering? kapasitet til å noenlunde presist oppfatte, forutse og handle på bakgrunn av egen og andres indre tilstand. En sosial fortolkningsmekanisme som vokser fram og formes i samspill med viktige voksenpersoner/omsorgspersoner En forståelse av menneskelig atferd som det synlige resultat av ønsker, behov, overbevisning, tro, følelser.. DEL IV: PRINSIPPER VED MENTALISERINGSBASERT BEHANDLING (MBT) Indre tilstander relasjon og regulering Respekt og undring 14
Atferd, følelser og fantasi Skille mellom ytre og indre. Kan ikke vite hva den andre tenker og føler, men anta mer eller mindre presist. Frustrasjon ved å misforstå og bli misforstått Vi erfarer oss selv og verden via våre mentale (vrang)forestillinger Mentaliseringsbasert behandling En måte å forholde seg til hverandre på Et overordnet terapeutisk verktøy Terapeutisk holdning: empatisk, nær, pålitelig med kunnskap Grunnleggende intervensjoner 15
Etikk Et innenfra-perspektiv på andre Et utenfra-perspektiv på seg selv Å utvikle den mellommenneskelige fortolkningsmekanismen En holdning snarere enn teknikk Kan brukes i alle typer møter, og hjemme i familien. Hjelp til å møte spesifikke fenomener, som sterke affekter, selvskading, mistenksomhet m.m. Handler mer om å utforske og forstå klientenes erfaringer enn å hente ut den hele og "sanne" historien om dem Hjelperen er en modell for den åpne og utforskende holdningen 16
Samtalen og samværet Å skape mange ulike perspektiver Frigjøre seg fra fastlåste sannheter En felles oppmerksomhet mot den andres indre tilstand (og egen) Utvikle en følelsesbevissthet og et språk om følelser Utvikle fornemmelsen av forholdet mellom indre opplevelse og ytre handling Sentrale teknikker ved MBT "Stopp, vent og se, undring" Stopp, undring og undersøkelse Skille mellom hvem som eier opplevelsen Tanker om barnets alder og utvikling Hvordan tror du det oppleves for Anne? Har du noen tanker om hvorfor hun gjorde det? Hva ønsker/trenger hun av deg nå/i slike situasjoner? Hva føler/tenker du? Smitte.. Stopp, spol tilbake, undersøk La oss gå tilbake og se hva som skjedde akkurat da. Først virket det som om du skjønte hva som foregikk, men så... La oss prøve å spore opp nøyaktig hvordan det utviklet seg Vent litt, før vi går videre la oss se tilbake og se om vi kan forstå noe av dette her. Fremme nysgjerrighet, Sinnet er som en fallskjerm, fungerer bare åpent Jeg lurer på.. Snakke for eller gjennom barnet 17
DEL V: ØVELSE MENTALISERINGSBASERT HOLDNING I SAMTALE Indre tilstander relasjon og regulering Respekt og undring Deltakeraktivitet Øve seg på en mentaliseringsbasert samtale Rollespill hvor enten utvalgte fra gruppen har en samtale som kommenteres ut fra MBTprinsipper eller at KS gjør rollespillet sammen med en frivillig 18
DEL VI: BARNET I MENTE - EN TILTAKSMODELL FOR SPED- OG SMÅBARNSFAMILIER I RISIKO Tilknytningsteori Mentalisering samspill Et planlagt, systematisk og langsiktig tiltak for å støtte barn og foreldre Tidlig oppdagelse tidlig støtte Etablering av kommunalt tverrfaglig team 2-3 personer pr familie, evt supplert med person fra frivillig organisasjon Knytte sammen de ulike instanser i et hjelpende og støttende nettverk Arbeide innen hvert sitt fag- og ansvarsområde men med en felles teoretisk plattform for hvordan utvikle foreldrementalisering 19
Sentrale antakelser Barnets avhengighet av sensitiv omsorg Det tidlige foreldreskap en særlig gunstig periode for tiltak og endring Foreldre må være trygge og må rommes for å kunne utvikle sitt omsorgspotensial De mest utsatte familier trenger mye, forutsigbar og langsiktig oppfølging. De nære hjelperne og hjelpenettverket må i en periode fungere som erstatning og overgang til naturlig nettverk Trygg tilknytning, godt samspill og god mentalisering sentrale mekanismer Samspill og voksenbehandling; to sider av samme sak Fokus på relasjonen til barnet, gir samtidig en mulighet for å reparere egne relasjonsproblemer. Indre arbeidsmodeller. Barnets behov for døgnryme, struktur og tilstandsregulering, kan bidra til å strukturere den voksne Hjernens nevrobiologiske belønningssystem er overtatt av rus. Handler om å bringe det tilbake til belønnende relasjonserfaringer 20
Dopamin system i hjernen Betydning for å igangsette handling, oplevelse av belønning og nytelse. Involvert i den voksnes evne til å investere i omsorg og kjærlighetsbånd og tilknytning. Disse hjernestrukturer beslaglegges av rusen, og gjør individet mindre i stand til emosjonelt engasjement i andre mennesker. Foreldre hjelpes til å investere i barnet i stedet for rus. Love is the best kick! MBT i familier med rusproblemer 4 prinsipper 1. Utvikle foreldres mentaliseringskompetanse. Bra for barnet, bra for forelderen. noe som antas å være den sentralt i forhold til omsorgskompetanse, affektregulering og behandling av rusmiddelproblemet. 1. Etablere en trygg base og en god hjelper- /behandlingsrelasjon hvor foreldre føler seg ivaretatt og forstått, noe som antas å være en forutsetning for å utforske egne tilknytningserfaringer og seg selv som forelder. 21
4 prinsipper, fort. 1. Bidra med kunnskap om barnets utvikling, betydningen av trygg tilknytning og mentalisering, noe som antas å gi foreldre en forståelse av hva barnet trenger. Det gir dessuten kunnskap og begreper som fremmer selvrefleksjon og forståelse av hva som foregår i ulike situasjoner med barnet. 2. Utvikle foreldrenes observasjonsevne, særlig det som handler om å lese og reagere adekvat og kontingent på barnets signaler, noe som antas å være fundamentet for sensitivitet i samspill, affektregulering og evne til å reparere sammenbrudd i samspill. Følge med, gi seg tid til undring, leve seg inn i, verbalisere, støtte. Sentrale teknikker ved MBT "Stopp, vent og se, undring" Stopp, undring og undersøkelse Skille mellom hvem som eier opplevelsen Tanker om barnets alder og utvikling Hvordan tror du det oppleves for Anne? Har du noen tanker om hvorfor hun gjorde det? Hva ønsker/trenger hun av deg nå/i slike situasjoner? Hva føler/tenker du? Smitte.. Stopp, spol tilbake, undersøk La oss gå tilbake og se hva som skjedde akkurat da. Først virket det som om du skjønte hva som foregikk, men så... La oss prøve å spore opp nøyaktig hvordan det utviklet seg Vent litt, før vi går videre la oss se tilbake og se om vi kan forstå noe av dette her. Fremme nysgjerrighet, Sinnet er som en fallskjerm, fungerer bare åpent Jeg lurer på.. Snakke for eller gjennom barnet 22
teknikker, fortsatt Å være toveis simultanoversetter mellom forelder og barn Å smi mens jernet er varmt. Hente fram vanskelige samspillsopplevelser og reflektere i ettertankens lys Å hjelpe foreldre å være observante; for eksempel, hv prøver barnet ditt å lære denne uken? Rollespille: Nå spiller jeg barnet og du er mamma,.. Og omvendt Teknikker, fort. Mindre fokus på atferd og konkrete råd Mer fokus på ro, undring og mening Respekt for barnets uttrykk betyr tilstrekkelig ro til å se, lytte og observere nøye En kontemplativ og trygg atmosfære Å tenke høyt sammen, åpne sitt sinn for hverandre Koble atferd til følelsesr, intensjoner og tanker 23
Teknikker, forts. Stimulerer til på golvet tid sammen med barnet. Watch, wait and wonder Fremme forståelse for hvordan sinnsstemninger smitter og påvirker Å finne plass til barnet i tanke og sinn, selv når sinnet er plaget av bekymringer, uro, sorg Spørsmål og diskusjon 24