NVEs regulering og rammebetingelser for nettvirksomheten Ketil Grasto Røn Adm dir Hafslund Nett 1
NVE-høring september 2005 Hafslund Netts tilsvar Bare stabile rammevilkår og tilfredsstillende avkastningsmuligheter for effektive selskaper skaper grunnlag for varige merverdier for kunder og eiere. Kundehensyn, selskapshensyn og samfunnshensyn tilsier at nettreguleringen over tid må være stabil, forutsigbar og troverdig => Gjelder i aller høyeste grad fortsatt 2
Fra Hafslund Netts høringsuttalelse juni 2006..dette gjelder også fortsatt 3
Hovedpunkter i presentasjonen Sentrale krav til reguleringsmodell(er) Insentiver til kostnadseffektivitet Insentiver til investeringer og optimal leveringskvalitet Langsiktighet og forutberegnelighet modellens troverdighet Rettferdighet NVEs valgte modell en modell for fremtiden? Finnes det alternativer? Konklusjoner 4
Insentiver til kostnadseffektivitet og investeringer Energiloven 1991 rammebetingelsene for norsk kraftproduksjon ble radikalt endret full konkurranse og markedspris skulle gi effektivitet og riktige investeringsinsentiver Umiddelbart prisfall => synd for de med nye anlegg med høye kostnader Svært kapitalintensiv og langsiktig virksomhet Markedsprisen eksogent gitt => normpris Økonomisk sjokk for vannkraftprodusenter Prisvolatilitet og risiko Hvorfor ikke normprisregulering i norsk nettvirksomhet? 5
Konsekvenser for utforming av reguleringsmodell Fastsettelse av markedspris betyr at individuelle selskapshensyn ikke tas, men at et relevant framtidig kostnadsnivå for bransjen (markedet) som helhet legges til grunn Markedsprisen reflekterer marginalkostnaden ved at markedet må tilby en ekstra enhet ved produktet/ tjenesten. Den langsiktige markedsprisen reflekterer dermed kostnad ved gjenanskaffe, dvs gjenanskaffelseskostnad (og ikke historisk kostnad!) Kostnadskalkylen for markedsprisen er dermed avgjørende. 6
NVEs valgte modell gir svake insentiver til kostnadseffektivitet Innslag av selskapets egne faktiske kostnader - 50% Norm basert på DEA, der de valgte outputfaktorene har som konsekvens at faktisk effektivitet ikke måles: Regionalnett selskapets egne nettanlegg (endogenitet, rapporteringsinsentiver) Distribusjonsnett mange outputfaktorer som 1) er sterkt korrelerte, 2) i stor grad er endogene og 3) ikke er etablert på grunnlag av etterrettlig metodikk som klart dokumenterer årsakssammenhenger (kostnadsdrivere). Bruk av DEA gir som resultat lavere kostnadsnorm og dermed inntektsramme ved oppkjøp/ fusjoner. Reguleringen motvirker dermed strukturendringer, som vil være et viktig bidrag til økt kostnadseffektivitet. 7
8 Korrelasjonsmatrise - NVEs outputfaktorer i distribusjonsnettet
Kostnadsgrunnlaget i NVE-rapportering manglende sammenliknbarhet => I tillegg forutsetter DEA-metoden null usikkerhet i datagrunnlag.. Troverdige og robuste DEA-resultater?? 9
Investeringer og leveringskvalitet Tre hovedutfordringer: Bruk av historisk kostnad og bokførte verdier (vs. gjenanskaffelseskostnad) Feilvurdering og undervurdering av kapitalkostnader Svært kortsiktig modell, med liten grad av forutberegnelighet da norm avhenger av andre selskapers data og disposisjoner Systemineffektivitet sunk kost problematikk 10
Kapitalkostnader ved bruk av gjenanskaffelsesverdier vs historisk kostnad 30 29 28 27 26 25 24 23 22 21 20 1 2 3 4 5 Historisk kost, lineær metode Historisk kost - annuitet GAK - lineær metode GAK - (real)annuitet Referanseselskaper, med ikke representativ kap kost Problem: etablere inntektsgrunnlag ved bruk av hist kost og lineære avskr. for gamle nett 11
Investeringsanalyser og reguleringsregime Reguleringsregimet avgjør ikke: Enkeltinvesteringer i nettselskapet Investeringene skal leve 30-50 år NVE kan i prinsippet endre sin reguleringsmodell årlig Reguleringsregimet avgjør: Avkastningspotensiale og risiko ved å eie nettvirksomhet, både på kort og lang sikt Insentiver i forhold til strukturendringer og oppkjøp Eiermessige vurderinger ift strategi, eierskap og forretningsmessig utvikling 12 NVE undervurderer kapitalkostnader og risiko. Svak bransjeattraktivitet for investorer.
Systemineffektivitet sunk cost NVE: Kundene skal ikke betale for systemineffektivitet, dvs investeringer som i etterpåklokskapens lys framstår som ineffektive Investeringen er gjennomført og kostnaden er oppstått hvem må bære kostnaden? M.a.o i følge NVE bør eierne av nettselskapene ta kostnaden ved historisk systemineffektivitet og investeringsbeslutninger som innebærer framtidig systemineffektivitet Hvilke signaler gir dette til eierne om investeringsrisiko og dermed vilje til å skyte inn kapital?? 13
Rettferdighet.eller mangel på sådan NVEs valg av DEA-parametre tilgodeser nettselskaper som relativt sett er utsatt for snø, vind, skog, fritidsabonnenter, og har mye nett pr kunde Videre utredninger rundt småkraft og øyer Siden alle selskapene slåss om en gitt inntekt, betyr dette at bl.a større byselskaper får en lavere inntekt over tid enn nødvendig Kostnadsdrivere for by / tettsteder, jf rapport fra 2006, Asplan Viak: 14
Befolkningsvekst i ulike deler av landet SSBs regionale befolkningsframskrivninger 2002-2020 : Størst vekst rundt Oslofjorden Statistisk sentralbyrås nye framskrivinger viser at de neste åtte årene kan folketallet komme til å synke i mer enn to av fem norske kommuner, selv om landets samlede folketall er ventet å stige med et par hundre tusen personer. Med NVEs modell vil ikke nettselskaper med høy befolkningsvekst og stort behov for nyinvesteringer få et inntektsgrunnlag som sikrer avkastning på disse investeringene NVEs fordelingsmodell innebærer at andre selskaper får store deler av den nødvendige inntektsøkningen, på grunn av betydningen av andre output-parametre. 15
Asplan Viaks rapport En betydelig andel av nettselskapets kostnader 60% - 80%, er relatert til årsverk 16
Mer om Asplan Viaks rapport Rettigheter, leiekostnader og ervervskostnader for grunn/ eiendom er en vesentlig kostnad for byselskaper 17
Andel av nettkundene som skifter kraftleverandør per år 20 % Andel av nettkundene som skifter leverandør 18 % 16 % 14 % 12 % 10 % 8 % 6 % 4 % 2 % 0 % 2004 2005 2006 NVE har oppskalert tallene for rest Norge for mindre ikke-rapporterende selskap. NVE har forutsatt at disse, som utgjør ca. 18% av totalen og ca. 25% av rest Norge, har samme skifteomfang som gjennomsnittet av de som rapporterer. Norge eks. Hafslund Nett Hafslund Nett Gj.snitt 2004-2006 Norge eks. Hafslund Nett Gj.snitt 2004-2006 Hafslund Nett 18
Leverandørskifter i perioden 2004-2006 Hafslund Nett har effektuert 257.756 leverandørskifter i perioden. Øvrige norske nettselskap har effektuert 532.284 leverandørskifter i perioden. NB! Dette tallet er oppskalert av NVE for mindre ikke-rapporterende selskap. Hafslund har ca. 20% av nettkundene i Norge. Hafslund har effektuert ca. 33% av leverandørskiftene i Norge i perioden. Hafslund Nett har i perioden 2004-2006 effektuert ca. 100 000 leverandørskifter mer enn selskapet ville gjort med samme skiftefrekvens som de øvrige nettselskap. 19
Hafslund Netts andel av total inntektsramme (eks Statnett) 25,0 % 20,0 % 15,0 % 21,5 % 19,6 % 16,9 % 15,7 % Andel levert energi 2005 Andel nettkunder 2005 10,0 % Andel inntektsramme 2006 5,0 % 0,0 % Andel inntektsramme 2007 20 1 % av total inntektsramme tilsvarer ca 130 millioner kroner
Oppsummering NVEs modell vil ikke bidra til å nå overordnede samfunnsmessige mål Manglende samsvar mellom bedriftsøkonomisk og samfunnsøkonomisk lønnsomhet, jf sammenlikning mot løsning i fritt marked Kortsiktig, uforutsigbar modell, med feilkilder både i metodikk, parametre og datagrunnlag Betydelige mangler knyttet til definisjon av kostnadsgrunnlaget, spesielt definisjon av kapitalkostnader Lav avkastning på nettinvesteringer både på kort og lang sikt NVEs modell tar ikke hensyn til en rekke avgjørende kostnadsdrivere for virksomhetene, spesielt er dette gjeldende for nettselskaper med by/ tettstedsproblematikk 21