SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Steinar Valset og Elin Onsøyen Arkiv: 15 Arkivsaksnr.: 02/04225-001 Dato: * BUDSJETT UTEN TALL 2003 HOVEDPRIORITERINGER FOR ARBEIDET MED ØKONOMIPLANEN 2003-2006 Nils Fr. Wisløff Rådmann Roar Paulsen Økonomisjef
Saksutredning: 1. Bakgrunn I forbindelse med innføring av ny politisk styringsstruktur fra 01.01.02, ble det lagt opp til en ny prosess for arbeidet med økonomiplan for 2003 2006. Prosessen tar utgangspunkt i års-/styringshjulet: Virksomhetsplaner 1.kvartal 4.kvartal Bystyret vedtar budsjettet Rådmannen utarbeider forslag til budsjett/økonomiplan 3.kvartal Budsjett uten tall 2.kvartal Dialog politikere viksomheter/ brukerråd Dialogseminar i bystyret Strategibehandling i bystyret 2. Hensikt Kommunen skal produsere en rekke tjenester for innbyggerne. Å produsere de riktige tjenestene mest mulig kostnadseffektivt er et hovedmål. Den nye styringsstrukturen tilrettelegger for en politikerrolle som tar ansvar for kommunen som en helhet. Politikere må ha kjennskap og kunnskap om mangfoldet av tjenester. Kontakten med brukerne av tjenestene er sentral for utvikling av tjenestetilbudet. Denne kontakten ivaretas gjennom systematisk tilrettelegging av dialogmøter i kommunens virksomheter. Den kunnskapen som bystyrepolitikerne får med seg, skal legge grunnlaget for debatt om tjenestetilbudet og legge føringer for budsjettarbeidet for 2003-2006. Budsjettprosessen er todelt. I den første budsjettrunden legges det til rette for en verdiorientert politisk prosess. Målet er å skape en felles politisk plattform (konsensusorientert) for retningen på tallbudsjettet som legges fram i den andre budsjettrunden i oktober. Gjennom dette arbeidet ønsker en å få en bredere og mer forutsigbar plattform for den politiske styringen for kommende økonomiplanperiode. 3. Økonomisk utgangspunkt I forbindelse med arbeidet med økonomiplanen for 2002-2005 ble det besluttet å inndele Drammen bykasses budsjett i 14 programområder, basert på aggregring av beslektede KOSTRA-funksjoner (tjenester). Dette innebærer bl.a. at bystyret i årsbudsjett 2002 har vedtatt en netto driftsutgiftsramme for hvert av de 14 områdene. Samtidig er det i prosjektet "Balansert målstyring i Drammen kommune" besluttet å benytte følgende 5 fokusområder (jfr. sak 23 /02 i Driftsstyret): 2
1. Byutvikling 2. Brukere 3. Økonomi 4. Medarbeidere 5. Læring og fornyelse Hensikten med dette er å tilrettelegge for at den fremtidige rapportering og styring i Drammen kommune skal fokusere på et bredere grunnlag enn tidligere. Imidlertid forutsettes at bystyrets budsjettvedtak fortsatt skal skje på programområde-nivå. I rådmannens forslag til økonomiplan 2002-05 er det påpekt at Drammen kommune har to store utfordringer mht. fremtidige budsjetter: Det må etableres en sunnere balanse mellom de løpende inntekter og utgifter. I det vedtatte driftsbudsjett for 2002 er ingen reserver. Inntektene er i sin helhet disponert, med et netto driftsresultat i null. I realiteten er budsjettet saldert med bruk av midler vi ikke har, jfr. forutsetningen om effektiviseringskrav på ca. 60 mill. kr for årene 2001-2002. Med det investeringsnivå som ligger inne i den vedtatte økonomiplanen, vil bykassens rente- og avdragsutgifter øke kraftig de nærmeste årene. Sett i forhold til den svært anstrengte driftsøkonomien, er det derfor nødvendig å redusere ambisjonsnivået i investeringsbudsjettet. I tillegg til de nevnte forhold er det betydelig usikkerhet rundt andre inntektsforutsetninger i årets budsjett. I denne forbindelse kan nevnes aksjeutbytte fra Energiselskapet Buskerud AS og frigjøring av 1/3 av komunens eierposisjon i selskapet. Regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett 2002 innebærer dessuten at Drammen kommune får en netto økning i de frie inntektene i år på ca. 10,0 mill. kr, basert på Regjeringens forutsetning om ca. 5% lønnsvekst i kommunal sektor i 2002. Det nylig avsluttede lønnsoppgjøret har imidlertid en vekstramme på ca. 6%, og dersom ikke staten gir ytterligere kompensasjon til kommunene vil hele økningen i de frie inntektene bli spist opp av økte lønnskostnader. Til sammenlikning er det i bykassens vedtatte budsjett forutsatt ekstra økning i de frie inntektene med 20,0 mill. kr (utover økte lønnskostnader). Det må også tas hensyn til at bykassens regnskap for 2001 er avsluttet med et underskudd på 32,4 mill. kr. Dette må ihht. budsjett- og regnskapsforskriftene dekkes inn i 2003. Rådmannen anslår dessuten at omlag halvparten av underskuddet skyldes forhold som man i utgangspunktet vil dra med seg videre i 2002. Rådmannen vil for øvrig komme nærmere tilbake til flere av de nevnte forhold i egen sak om 1. tertialrapport/revidert årsbudsjett 2002. 4. Dialogmøtene Det er gjennomført dialogmøter i perioden 4. april til 14.mai i virksomhetene. Bystyrepolitikere, brukere, ansatte og virksomhetsleder har gjennomført 2-timers samtaler. Samtalene har hatt en uformell karakter og hovedmålet har vært å få brukerne i tale, og skape en ny arena for bystyremedlemmenes ombudsrolle. Politikernes rolle har vært å være lyttende og spørrende til innbyggernes opplevelser og vurderinger av kommunens tjenester. Det er skrevet referater fra alle dialogmøtene (vedlegg 3). 3
I forbindelse med invitasjonen til dialogmøtene fikk deltakerne et informasjonsbrev (vedlegg 2) om ordningen. Her ble det understreket at en ikke kan forvente at alle ønsker om endringer kan imøtekommes i den videre prosessen. Virksomhetsleder kan ha mulighet for å imøtekomme noen ønsker innen sine økonomiske rammer og sitt handlingsrom. Noen tjenester kan bli bedre gjennom f.eks. en annen arbeidsform eller en annen organisering, uten at det krever øknomiske ressurser. Andre ønsker kan prioriteres i videre budsjettarbeid for 2003-2006. Referatene er forsøkt skrevet i en felles mal for alle virksomheter for å kunne lette og gi bedre oversikt i videre saksforberedelse. Formannskapet har i forbindelse med prosjektet balansert målstyring (nytt styringsverktøy og styringsinformasjon fra og med januar 2003) valgt 5 fokusområder (se pkt 3). I arbeidet med å systematisere og få oversikt over tilbakemeldingene har rådmannen brukt fokusområdene. I skjemaet som brukes i prosessen videre, er tiltakene fra dialogmøtene innen byutvikling og brukere tatt med. Det betyr ikke at tiltak innen de andre fokusområdene ikke blir ivaretatt. Rådmannen følger opp innspill gjennom den administrative styringen av kommunen, og politikere har med seg erfaringer inn i det løpende politiske arbeidet. Referatene fra dialogmøtene gir uttrykk for at denne arenaen har vært positiv, lærerik og nyttig for deltakerne. Å snakke med hverandre øker forståelsen for hverandres ståsted. Det gir mulighet for å justere forventninger til hverandre. Økt kunnskap om kommunens samlede tjenesteproduksjon gir politikerne et bedre grunnlag for politiske prioriteringer. Felles opplevelser på tvers av partiskiller som bystyrepolitikere i dialogmøter kan bidra til å legge grunnlag for konsensusprosesser i budsjettarbeidet. Målet med ny arbeidsform er å styrke forutsigbarheten i økonomistyringen i kommende budsjettperiode, og å synliggjøre overfor byens innbyggere hvilke tiltak en er enige om på tvers av partiskillene og hva en er uenig om. 5. Budsjett uten tall prosess I arbeidet med budsjett uten tall er det viktig at politisk miljø og administrasjonen sammen bidrar til en god prosess. Politikernes oppgaver Politikernes hovedoppgave vil være å utøve politikerrollen gjennom å foreta nødvendige prioriteringer på bakgrunn av av dialogmøtene i virksomhetene, gjeldende styringsdokumenter, pågående kommuneplanarbeid/ program 2011 samt kommunens økonomiske situasjon. Valgte prioriteringer vil være retningsgivende for det videre arbeidet med budsjett for 2003 og økonomiplan 2003 2006. Det er viktig at arbeidet med budsjett uten tall innebærer nødvendig og tilstrekkelig behandling i politiske organer. Prosessen må også legge til rette for god partimessig behandling av budsjett uten tall. Arbeidet med budsjett uten tall avviker noe fra den tradisjonelle måten å behandle saker i politiske organer. Samtlige bystyrekomiteer engasjeres i arbeidet og bystyrekomiteenes rolle som politiske verksteder tydeliggjøres. Arbeidet bør være konsensusorientert, hvor dialog og samarbeid på tvers av partiene står sentralt. Administrasjonens oppgave Administrasjonens hovedoppgave vil være å systematisere informasjonen fra dialogmøtene i saksforberedelsen. En sentral oppgave er å sette resultatet av dialogmøtene inn i en helhet, slik at politikerne enkelt kan se dette i sammenheng med overordnede styringsdokumenter, pågående planarbeid og kommunens økonomiske situasjon. Administrasjonen skisserer forslag til behandlingsprosess. 4
Politisk prosess - hovedelementer Aktør Handling Tid Bystyre Bystyret får utdelt dokumentasjon som gir en oppsummering av dialogmøtene. Grunnlagsmateriale for videre politisk behandling frem mot budsjett uten tall. 28.05.02 Partiene Bystyrekomiteene Gruppeledermøte Bystyre Partiene behandler oppsummeringen fra dialogmøtene. Partiene utarbeider hovedsatsingsområder/ hovedprioriteringer. Bystyrekomiteene behandler oppsummeringen fra dialogmøtene. Bystyrekomiteene velger anslagsvis 8-10 hovedsatsingsområder/ hovedprioriteringer som legges frem for bystyret i møte 18.06.02. Gruppelederne drøfter bystyrekomiteenes valg av hovedsatsingsområder/ hovedprioriteringer. Gruppelederne tilstreber å utforme et fellesdokument som settes under debatt i bystyremøte 18.06.02. Bystyret behandler bystyrekomiteenes valg av hovedsatsningsområder/hovedprioriteringer. Budsjett uten tall vedtas anslagsvis 8-10 hovedsatsningsområder/ hovedprioriteringer. 28.05.02 10.06.02 11.06.02 11.06.02 17.06.02 18.06.02 Bystyre 28.05.02 Bystyre vil 28.05.02 få utdelt dokumentasjon som gir en oppsummering av dialogmøtene (vedlegg 1). Dette vil være grunnlagsmateriale for videre politisk behandling frem mot endelig bystyrebehandling av budsjett uten tall 18.06.02. Bystyrekomiteene 11.06.02 Bystyrekomiteene vil i sine møter behandle dokumentene som oppsummerer dialogmøtene. Bystyrekomiteene skal med utgangspunkt i denne dokumentasjonen presentere konkrete prioriteringer/hovedsatsningsområder. Hver bystyrekomite vil ha et spesielt ansvar for å komme med uttalelse på de programområder den enkelte bystyrekomite har fått ansvar for, jfr. nedenstående oversikt. Bystyrekomiteene skal likevel også ha mulighet til å uttale seg om øvrige programområder. Bystyrekomiteene skal dessuten drøfte hvordan arbeidet med dialogmøtene har fungert, herunder erfaringer og hovedinntrykk. Det vil også være viktig å drøfte hva som har vært oppfatningen av det kommunale tjenestetilbudet i dialogmøtene. Oppsummeringen av dialogmøtene inneholder et stort antall tiltakstyper. Tiltakene varierer fra mindre tiltak til store hovedsatsningsområder. Det politiske arbeidet i partiene og i bystyrekomiteene bør preges av at det utarbeides hovedsatsningsområder/hovedprioriteringer med utgangspunkt i oppsummeringen fra dialogmøtene. Hver av bystyrekomiteene skal i møtene 11.06.02: 5
1. Avgi en generell uttalelse på de programområdene den enkelte bystyrekomite har ansvar for. 2. Velge anslagsvis 8-10 hovedsatsningsområder/hovedprioriteringer på tvers av alle bystyrkomiteers programområder. Valg av hovedsatsningsområder/ hovedprioriteringer kan skje på to måter: Ved å velge blant de tiltak som finnes i vedlagte oppsummering (vedlegg 1). Ved å utarbeide hovedsatsningsområder/hovedprioriteringer med utgangspunkt i at flere av de tiltak som finnes i vedlagte oppsummering er beslektede eller berører samme tjenesteområde. Bystyrekomitelederne presenterer valg av hovedsatsningsområder/hovedprioriteringer for bystyret i møte 18.06.02. Fordeling av programområder på bystyrekomiteer FORDELING AV PROGRAMOMRÅDER Komite 1 1. Barnehage 4. Byutvikling, 8. Næringsliv Komite 2 5. Helse 6. Kultur og fritid 2. Barnevern Komite 3 9. Pleie og omsorg 11. Samferdsel og Komite 4 13. Sosiale tjenester 14. Vann, avløp og renovasjon Formannskap 10. Politisk styring 7. Ledelse, organisasjon, styring 3. Brannvern 12. Skole Gruppeledermøte For å legge til rette for størst mulig grad av konsensus i behandlingen av budsjett uten tall avholdes det et gruppeledermøte etter bystyrekomiteenes behandling av dialogmøtene i forkant av bystyrets sluttbehandling. Gruppeledermøtet vil være med på å styrke en helhetlig tilnærming i utformingen av budsjett uten tall, jfr. nødvendigheten av å se bystyrekomiteenes behandling av dialogmøtene i sammenheng med sentrale styringsdokumenter, overordnet planarbeid og kommunens økonomiske situasjon. Gruppelederne tilstreber å utforme et fellesdokument som settes under debatt i bystyremøte 18.06.02. Bystyre 18.06.02 Bystyrets hovedoppgave vil være å utforme et budsjett uten tall som viser hvilke hovedsatsningsområder som skal prioriteres i det videre budsjettarbeidet. Bystyrekomiteenes prioriteringer, resultatet av gruppeledermøtet samt sentrale styringsdokumenter, overordnet planarbeid og kommunens økonomiske situasjon vil være premissgivende for bystyrets endelige budsjettvedtak. Bystyrets vedtak av budsjett uten tall bør innebære valg av anslagsvis 8-10 hovedsatsningsområder/hovedprioriteringer. Det settes av 3 timer til behandlingen av budsjett uten tall. Det foreslås at møtet gjennomføres på følgende måte: 1. Åpning av møtet v/ ordfører 2. Presentasjon av bystyrekomiteenes valg av hovedprioriteringer/hovedsatsningsområder v/ komitélederne. Bystyrekomiteledernes presentasjon struktureres på følgende måte: Dialogmøtenes generelle oppfatning av det kommunale tjenestetilbudet 6
Erfaringer med dialogmøter som arbeidsform Bystyrekomiteens hovedprioriteringer 3. Innledning til debatt v/ partienes gruppeledere 4. Debatt sluttdokument vedtas Forslag til arbeidsprosess i bystyret 18.06.02, avklares i ekstraordinært formannskapsmøte 28.05.02. 6. Videre arbeid Bystyrets behandling av budsjett uten tall vil være første milepæl i arbeidet med å rullere Drammen kommunes økonomiplan for perioden 2003-2006. Som påpekt i avsnitt 3 vil både tilpasning av aktivitetsnivået i driftsbudsjettet og et redusert ambisjonsnivå innenfor investeringsbudsjettet være sentralt i det videre arbeid med høstens økonomiplan. Rådmannen ønsker i denne forbindelse å legge opp til en tett dialog med formannskapet, hvor andre milepæl vil være samlingen på Killingen leirskole 20-21.08.02. Rådmannen vil til formannskapets møte 11.06.02 komme nærmere tilbake til arbeidsopplegg og fremdriftsplan for økonomiplan 2003-2006/årsbudsjett 2003. Vedlegg: 1. Samleskjema tiltak foreslått i dialogmøtene 2. Informasjon om dialogmøtene (sendt ut i forbindelse med invitasjon til dialogmøter i perioden 4.04-14.05.02) 3. Referatene fra dialogmøtene 7
Vedlegg 1 Samleskjema Budsjett uten tall Fokusområder Tiltak Programomr. Drift Invest. Brukere 1 Kortere saksbehandlingstid i bygge- og bevillingssaker 04 - Byutvikling 2 Fri halleie for idrettslagene 06 Kultur og fritid 3 Utbedring av Andorsrudsveien 11 Samferdsel og 4 Kulturtransport-kort for barn/unge på dagtid 12 Skole 5 Tospråklige jenter tilpasse tilbud innen kultur og idrett 06 Kultur og fritid 6 Språkpraksisplasser tilrettelegges for økt bruk av språket 13 Sosiale tjenester 7 Behov for å tilpasse opplæring for tospråklige 13 Sosiale tjenester (kompetanse-spenn hos deltakerne) 8 Kantine ved introduksjonssentret møteplass 13 Sosiale tjenester 9 Tverretatlig og tverrfaglig samarbeid 02 Barnevern 10 Større vekt på forebyggende tiltak i nærmiljøet 02 Barnevern 11 Brukermedvirkning 02 Barnevern 12 Barnevernvakten må styrkes (kveld/natt) 02 Barnevern 13 Mer satsing på forebyggende tiltak 05 Helse 14 Ressurstildelingen i skole-helsetjenesten svarer ikke til 05 Helse utfordringene 15 Lange ventelister for sykehjemsplass 09 Pleie og omsorg 16 Mangel på mulighet for fellesskap for ektepar under 09 Pleie og omsorg institusjonsopphold 17 Behov for institusjonsplasser for demente 09 Pleie og omsorg 18 Behov for dagsenter-plasser for demente 09 Pleie og omsorg 19 Mer informasjon om tilbud og muligheter 09 Pleie og omsorg 20 Større satsing på støttekontakter og avlastning 09 Pleie og omsorg 21 Ønske om å beholde kjøkken på alle virksomheter/ 09 Pleie og omsorg institusjoner 22 Behov for mer hjemmetjeneste 09 Pleie og omsorg 23 Spesialenhet for yngre med sammensatte behov 09 Pleie og omsorg 24 Reduksjon av egenandel for minstepensjonister 09 Pleie og omsorg (middag/trygghetsalarm) 25 Mange utviklingshemmede og personer med psykiske 09 Pleie og omsorg problemer med behov for bofelleskap 26 Ulike boalternativ må få tilstrekkelig med driftsmidler 09 Pleie og omsorg 27 Lista for å få omsorgslønn ligger for høyt 09 Pleie og omsorg 28 Boutgiftene for minstepensjonister og andre svake 13 Sosiale tjenester grupper må reduseres 29 Mangel på dagtilbud for personer med rusproblemer og 13 Sosiale tjenester annen tung problematikk 30 Brukernes egne konkrete ønsker om endring må fokuseres 13 Sosiale tjenester 31 Fokus på døgntilbud ift. bolig og dagsenter for 13 Sosiale tjenester rusmisbrukere 32 Mer satsing på ettervern for rusmisbrukere 13 Sosiale tjenester 33 Mer satsing på forebygging rus 13 Sosiale tjenester 34 Refusjon hall-leie tungvindt og ufor-utsigbart. Forslag om gratis leie av idrettshaller 11 Samferdsel og 35 Oppgradering av Skogerveien til akseltrykk for næringstransport 11 Samferdsel og 8
36 Tilrettelegging av digitale tjenester via servicetorg og internett for tjenesteområdene Alle 37 Heving av byggesaksgebyr til selvkost for å kunne leie inn 04 Byutvikling X saksbehandlerkapasitet i høysesonger 38 Sambruk SFO-barnehage i Skoger 12 Skole 39 Økt satsing på svømmeundervisning 12 Skole 40 Økt foreldresamarbeid 12 Skole 41 Opprusting av utemiljøet ved ungdomsskolene 12 Skole 42 Leksegruppe på Fjell og Galterud 12 Skole 43 Bedre renhold og vaktmestertjenester 12 Skole 44 Gymsal/dusjanlegg i Skoger 12 Skole 45 Private barnehager må ha samme spesialpedagogiske 12 Skole tilbud som kommunale barnehager 46 Miljøarbeidere i skolen modell for alle? 12 Skole 47 Økt satsing på forbyggende arbeid innen 12 Skole spesialpedagogikk 48 Funksjonshemmede barn får for lite ressurser 01 Barnehage 49 Renhold ikke tilfredstillende hovedrengjøring må kunne 01 Barnehage dekkes i rammene 50 Ønsker å øke voksentettheten til 3 hele stillinger pr avd 01 Barnehage 51 Avlastningstilbudet for foreldre med barn med psyk utv h. 01 Barnehage må bedres 52 Sats på rekruttering av menn 01 Barnehage 53 Stor brukertilfredshet 01 Barnehage 54 Bedre ventilasjonsanlegg i Drammen bibliotek 06 Kultur og fritid 55 Beholde Kjøsterud bibliotek 06 Kultur og fritid 56 Ønskelig med serveringsplan i 1. etg. ved Drammen 06 Kultur og fritid bibliotek 57 Utvidet åpningstid ved Drammen bibliotek 06 Kultur og fritid Byutvikling 58 Prøvescene 06 Kultur og fritid 59 Kunstnersenter- kulturskole internasjonalt 06 Kultur og fritid kultursenter/sambruk samhandling 60 Stor scene/arena 800 sitteplasser 06 Kultur og fritid 61 Parkering inne i turterrenget økes 11 Samferdsel og 62 Permanente bålplasser på utfartsstedene 11 Samferdsel og 63 Anlegge trase for skiløpere ved kryssing av Aronsløypa 11 Samferdsel og 64 Nærmiljøtiltak må prioriteres (fysiske- og sosiale 02 Barnevern møteplasser) 65 Samarbeid mellom kommunen og organisasjoner må 05 Helse utvikles 66 Psykiatri må "alminnelig-gjøres" 05 Helse 67 Stort behov for institusjonsplasser 09 Pleie og omsorg 68 Små, fleksible boenheter for ulike grupper helst med tun 09 Pleie og omsorg og base 69 Satse mer på nettverk, frivillige hjelpere 09 Pleie og omsorg 70 Øke innsats og tilbud fra forebyggende team i alle soner 09 Pleie og omsorg 71 Tilrettelagte boliger for unge funksjonshemmede 13 Sosiale tjenester 72 Flere boliger til ungdom 13 Sosiale tjenester 9
73 Fokus på forebygging og ettervernstilbud ift. rus 13 Sosiale tjenester 74 Utvidelse av kapasiteten ved feks. naturavdelinger, 01 - Barnehage nærliggende lokaler.. 75 Gratis / redusert pris for bhg. barn i kollektiv transport 01 - Barnehage 76 Gratis bruk for barnehagebarn av svømmehall, museet, 01 Barnehage haller etc... 77 Bedret trafikksikkerhet rundt enkelte barnehager 01 Barnehage 78 Bygging/opp-gradering av idrettsanlegg i bydelene 11 Samferdsel og 79 Fjerne Statoils gassanlegg på Solum 12 Skole 80 Forbedre parkering og trafikkforholdene ved skolene 12 Skole 81 Sikring av skoleveier 12 Skole 82 Gang- og sykkelvei til Skoger skole 12 Skole 83 Bydelshus på Åssiden 12 Skole 84 Oppgradering av skolene 12 Skole 85 Utbygging av Øren skole 12 Skole 86 Flerbrukshall på Fjell 12 Skole 87 Gymsal på Skoger 12 Skole 88 Forbedret infrastruktur tilknyttet nytt Marienlystbad veier og parkering 11 Samferdsel og 10
Vedlegg 2 INFORMASJON TIL DELTAKERE I DIALOGMØTE VÅREN 2002 Drammen kommune har innført ny politisk styringsstruktur fra 01.01.02. Målsettingen er bl.a. å skape økt nærhet mellom politikerne og innbyggerne, være lyttende og ha fokus på kommunens tjenesteproduksjon. Som en del av den politiske styringen, etableres dialogmøter i alle 83 virksomheter som produserer de kommunale tjenester. Dialogmøtet skal være en arena der brukere, bystyrepolitikere, virksomhetsleder og ansatte fører en samtale om virksomhetens "tjenesteproduksjon". Brukerne får anledning til å komme i kontakt med tre bystyrepolitikere. Brukerne kan legge fram synspunkter og komme med spørsmål. Formålet er å gi ulike aktører med interesser og ansvar for de ulike tjenestene en felles møteplass og tilrettelegge for en uformell samtale der alle er likeverdige samtalepartnere. Alle skal kunne lyttes til og bli hørt. Kunnskap om og kjennskap til hverandre og synspunkter fra brukerne skal stå i fokus. Dialogmøtet er oppstarten i budsjettarbeidet for 2003 2006. Det politikerne hører og lærer skal være med som et grunnlag for diskusjoner og politisk arbeid inn mot bystyrebehandling av budsjettet i juni og oktober 2002. I junimøtet skal politikerne legge føringer og prioritere mellom alle gode formål som bykassa skal betale. I oktober skal budsjettet vedtas. Dette er en ny arbeidsform for politikere og administrasjon. Erfaringer fra brukere av kommunale tjenester må vektlegges om en skal lykkes i å levere det brukerne har behov for. Kommunen produserer mange tjenester. Mange brukere er fornøyde med tjenestene. Men det er helt sikkert mulig å bli enda bedre på ulike områder. Dialogmøtet kan være det første skrittet til å utvikle tjenestetilbudet videre. Kanskje virksomhetsleder kan gjøre justeringer og bedre kvaliteten bare ved å høre hva brukerne mener i dialogmøtet? Politikerne har mange gode formål å ivareta i sitt arbeid med budsjettet. Selv om brukere får anledning til å komme med ønsker og synspunkter i dialogmøtet, er det viktig å være klar over at ikke alle ønsker kan imøtekommes. Men å lytte til og lære av og om hverandre er ofte det første skrittet mot endring. Kanskje det som blir sagt kan ivaretas og prioriteres politisk på kort eller lang sikt? Å få best og mest mulig tjenester for pengene i bykassa er et felles ønske. Nå er det en ny møteplass som etableres. Velkommen til dialogmøte i april/mai. Invitasjonen til dialogmøtet sendes brukerne via virksomhetsleder. Har du spørsmål vennligst ta kontakt med virksomhetsleder. Velkommen! Drammen kommune mars 2002 Navnetrekk Virksomhetsleder Vedlegg: 11
12