SNF-rappor nr. /04 Prisdisriminering baser på undegjenjenning av Sigrid Koppen SNF Prosje nr. 800 Nærings- og onurransepolii Prosjee er finansier av Norges forsningsråd SMFUNNS- OG NÆRINGSLIVSFORSKNING S ERGEN, DESEMER 004 Dee esemplar er fremsil eer avale med KOPINOR, Senergae, 0050 Oslo. Yerligere esemplarfremsilling uen avale og i srid med åndsverloven er sraffbar og an medføre ersaningsansvar.
ISN 8-49-04- ISSN 080-406
Forord Rapporen er sreve for Samfunns- og næringslivsforsning S som en del av prosjee Nærings- og onurransepolii SNF- 800 som er finansier av Norges Forsningsråd. Rapporen bygger i all hovedsa på underegnedes oppgave i samfunnsøonomi hovedfag ved Universiee i ergen, våren 004. Jeg vil ae min veileder professor Tommy Saahl Gabrielsen for forslag il problemsilling, veiledning og gode faglige ommenarer underveis i arbeide. Sigrid Koppen.0.004
Innhold. Innledning og moivasjon.... Prisdisriminering, byeosnader og produdifferensiering. En inrodusjon. 5. Prisdisriminering... 5.. Foruseninger for prisdisriminering... 5.. Foruseninger for maredsma... 6. Tre grader av prisdisriminering... 6.. Førsegrads prisdisriminering... 7.. ndregrads prisdisriminering... 8.. Tredjegrads prisdisriminering... 9. yeosnader og produdifferensiering...0. Teori om prisdisriminering baser på undegjenjenning8. Dynamis modell med byeosnader..... Modellen..... Sais modell..... Lievespriser og profi under PCTS.....4 Lievespriser og profi under UNIF...0..5 Oppsummering...5. Dynamis modell med produdifferensiering...6.. Modellen...7.. Sais modell...8.. Produdifferensiering med prisdisriminering...40..4 Produdifferensiering uen prisdisriminering...48..5 Oppsummering...49. Dynamis modell med byeosnader og produdifferensiering...5.. Modellen...5.. Produdifferensiering og byeosnader med prisdisriminering...5.. Oppsummering...60.4 Dynamise prisdisrimineringsmodeller med flere enn o perioder...6.4. Dynamis modell med byeosnader over flere perioder...6.4. Dynamis modell med produdifferensiering over flere perioder...65
.5 Disusjon og oppsummering...68 4. Esempel på de ulie ypene prisdisriminering...75 5. Oppsummering og avsluning...8 ppendis...85 Referanselise...88 Inernesider:...89
SNF-rappor nr. /04. Innledning og moivasjon Prisdisriminering er e veljen femomen i forreningslive. Med prisdisriminering menes muligheen en bedrif har il å selge enheer av samme gode il uli pris, enen il forsjellige onsumener eller il en og samme onsumen Tirole, 988:. En viig forusening for å drive lønnsom prisdisriminering er a bedrifene må ha maredsma Varian, 989: 599. Uen maredsma vil ehver forsø på prisdisriminering medføre a undene forsvinner il onurrenene. De er også o andre faorer som må være ilsede for a bedrifen sal ha mulighe il å prisdisriminere. For de førse må onsumenene ha heerogen bealingsvilje. Dersom alle onsumener hadde samme bealingsvilje ville de ie vær mulig å gi de ulie priser for de samme gode. For de andre må bedrifen unne hindre arbirasje mellom under som møer ulie priser. En onsumen som får jøp gode il en lav pris fordi han har lav bealingsvilje an alså ie videreselge produe il en onsumen med sørre bealingsvilje. I de flese mareder møes selger og jøper gjenae ganger. I noen ilfeller har bedrifen anledning il å regisrere og dermed gjenjenne under. En sli gjenjenning an sape grunnlag for å gi de regisrere gamle undene og de nye undene ulie priser. yeosnader separerer naurlig en bedrifs poensielle under i o grupper Chen, 997: 878. en onsumen har byeosnader beyr a han eller hun har osnader uover selve prisen på produe ved å bye fra en bedrif il en annen. En onsumen som er regisrer som unde har en annen bealingsvilje enn en ny unde når han har byeosnader. Dersom onsumener ie har byeosnader vil prisdisriminering un medføre a undene jøper fra den bedrifen som il enhver id selger produe il lavese pris. Også dersom produsenene har anledning il å differensiere produene de selger, vil onsumenene ha uli bealingsvilje i andre periode. Dee fordi de nye undene har avslør a de har svae preferanser for onurrenens produ, og profimasimering vil reve a denne undegruppen blir ilbud produe il en lavere pris Fudenberg og Tirole, 000: 65. yeosnader og produdifferensiering gir alså bedrifene anledning il å prisdisriminere baser på undegjenjenning. Teori om aferdsbaser prisdisriminering er en relaiv ny rening innen næringsøonomis eori. I rapporen sal vi presenere re duopolmodeller der produsener og onsumener esiserer i o perioder. edrifene an ie gjenjenne under i førse periode. Når prisen er
SNF-rappor nr. /04 sa velger onsumenene leverandør og disse regisrerer handelen. I andre periode har bedrifen mulighe il å gjenjenne sine egne under, og an dermed a ulie priser fra den gamle og den nye unden. De re modellene som gjennomgås i rapporen er senrale bidrag il eorien om aferdsbaser prisdisriminering. I den førse modellen er produene er homogene og onsumenene har byeosnader Chen, 997, den andre er en modell der produene er differensiere og undene har preferanser for e produ fremfor e anne Fudenberg og Tirole, 000. Den sise modellen er en ombinasjon av de o ovennevne. I denne modellen er produene differensiere og onsumenene har både byeosnader og ulie preferanser for produene ilbud Gabrielsen, 00. Inuiiv vil en unne si a de allid er en fordel å unne sille mellom nye og gamle under. En sli segmenering gir grunnlag for å gi ulie undegrupper uli pris. Marede der sli prisingssraegi er mes vanlig er i abonnemens- og jenesemarede. Kundene blir ofe loe inn med en lav pris i førse periode, mens de i de påfølgende bealer mer for de samme produ enn en som nyegner e abonnemen. De er også mulighe for bedrifene å finne u om unden er ny eller gammel ved å sille spørsmål i foran av e salg. I bilbransjen er de for esempel vanlig prasis å spørre poensielle jøpere hvile bilmere de har og hvorfor de ønser bilmere selgeren ilbyr. I modellen med byeosnader er produene i førse periode homogene, og undene vil velge den bedrifen som seer laves pris. I andre periode får onsumenene byeosnader. Dermed blir produene ex pos heerogene for undene. Dee gjør a bedrifene an a ulie priser fra nye og gamle under. De er mange spørsmål som an silles i forbindelse med prisseingen. Er prisene når en bedrif an og ie an prisdisriminere ulie, og i så fall hva er forsjellen? Hvordan påvirer sli prisdisriminering onsumener og produsener? Hvor sor andel av onsumenene vil bye leverandør når bedrifene an prisdisriminere? Og ie mins hva er poliy- impliasjonene av sli prising? I modellen med differensiere produer velger onsumenen produ u fra hvile preferanser han eller hun har. De vil si a il li pris vil onsumenen velge de produe han forereer. I noen ilfeller vil onsumenen il og med goda en høyere pris og fremdeles jøpe produe han forereer Tirole, 988: 77. Jo mer differensiere produene er, jo sørre monopolma har en bedrif Varian, 996: 440. Dee fordi eerspørselen er mindre elasis og ved en endring i prisene vil eerspørselen bare endres li. På samme måe som i modellen
SNF-rappor nr. /04 med byeosnader er de spennende å se på hva slags prisingssruur som er opimal for bedrifene i de o periodene når produene er differensiere. Hvordan påvirer prisene onsumeners velferd og produseners profi? ør myndigheene gripe inn og endre på bedrifenes mulighe il å prisdisriminere? Hovedproblemsillingen i rapporen er om de er enydig posiiv for en bedrif å unne prisdisriminere baser på undegjenjenning sam hva som er bes for onsumenene u fra de re modellene. I hver av de re modellene sal vi sammenline ilfellene der bedrifene an og ie an prisdisriminere. Dersom profien er sørre når bedrifene prisdisriminerer er de selvsag en fordel for bedrifen å ha denne muligheen. Vel så ineressan er de å se hva som sjer med onsumenoversudde i de ulie siuasjonene. åde profien og onsumenoversudde sal sammenlines med resulae av en sais modell. Rapporen er bygge opp på følgende måe: I apiel gjør vi rede for begrepene prisdisriminering, byeosnader og produdifferensiering. Vi forlarer hva som defineres som prisdisriminering og hvile foruseninger som må gjelde for a bedrifene sal ha mulighe il å prisdisriminere. Vi presenerer eorien for re grader av prisdisriminering og gir esempler fra ulie mared. Vi søer å forlare viige forsjeller mellom byeosnader og produdifferensiering, og hvordan bedrifene ved å brue dee får muligheer il å gi under ulie priser for samme ype produ. Vi gir også en or innføring i ulie yper byeosnader. I apiel presenerer vi de re hovedmodellene. Hver modell deles i o ilfeller; én siuasjon der bedrifene har mulighe il å prisdisriminere og én siuasjon der de må a li pris fra nye og gamle under i periode. Vi sammenliner resulaene; priser, profi, maredsandeler og onsumenvelferd, som vi finner i lieve med og uen prisdisriminering i hver modell. De er ulie måer å uvide de re hovedmodellene. Vi vil il sis i apile gå gjennom hva som sjer dersom de er flere enn o perioder i modellen med byeosnader og modellen med produdifferensiering.
SNF-rappor nr. /04 Kapiel 4 omhandler esempler på mared der onsumenene er påfør byeosnader, bedrifene selger differensiere produ eller en ombinasjon av de o ilfellene. I apiel 5 oppsummerer vi resulaene og avsluer arbeide, sam ommer med forslag il mulige uvidelser av arbeide. 4
SNF-rappor nr. /04. Prisdisriminering, byeosnader og produdifferensiering. En inrodusjon. edrifer som produserer homogene goder har problemer med å unne a en pris høyere enn grenseosnad uen a de miser maredsandeler. I e esrem ilfelle vil bedrifene see prisen li grenseosnaden og dermed ie få noen profi. Dee alles errandparadose Tirole, 988: 09-0. Om bedrifen har muligheer il de, an de hende de lønner seg å prisdisriminere mellom ulie undegrupper. I dee apile gir vi en or presenasjon av prisdisriminering og errandparadose i illegg il å forlare hvordan byeosnader og differensiere produ løser dee paradose. I avsni. forlarer vi begrepe prisdisriminering og i avsni. går vi ras gjennom de re lassise gradene av prisdisriminering. I avsni. forlarer vi begrepene byeosnader og produdifferensiering og gir en or oversi over videre fremgangsmåe i rapporen.. Prisdisriminering Prisdisriminering er e omgripende fenomen i mange mareder. Kor foral er prisdisriminering evnen il å selge enheer av samme gode il uli pris, enen il samme onsumen eller il forsjellige onsumener Tirole, 988:, Varian, 989: 598. Denne definisjonen er på ingen måe fullommen. To beydelige svaheer ved denne definisjonen er for de førse a de ie vil være noen prisdisriminering dersom forsjellen i pris mellom undene refleerer osnaden en bedrif har ved å bejene disse undene Varian, 989: 598. De vil for esempel være dyrere for IKE, med senrallager i Oslo, å levere varer il under på ndøya enn il under på Grünerløa. For de andre er de ie sli a de ie esiserer prisdisriminering dersom differensiere produ er solg il ulie onsumener il uli pris. E esempel på dee an være Peppes Pizza som serverer ulie pizza, men der sudener får rabaere priser. De vil si a Peppes Pizza prisdisriminerer når den selger sinepizza med raba il en suden og pepperonipizza il ordinær pris il en ie- suden... Foruseninger for prisdisriminering Moivasjonen for å drive med prisdisriminering er ø profi. Hvorvid de er mulig å gi onsumener uli pris for samme produ avhenger av re faorer Varian, 989: 599. For de førse må bedrifen ha maredsma. Dersom dee ie er ilfelle, vil en prisøning unne medføre ap av undemasse. En annen viig faor er a onsumenene må være 5
SNF-rappor nr. /04 heerogene og a produsenen an sille mellom de ulie gruppene, eller a disse sorerer seg selv i ulie aegorier. Den redje faoren er a de ie sal være mulighe eller i alle fall un en begrense mulighe for arbirasje. Med arbirasjemuligheer an noen av undene jene på en prisdisriminering ved a de jøper inn sore rimelige vana for så å selge dee videre med forjenese... Foruseninger for maredsma Maredsma innebærer a bedrifen an a en pris over grenseosnad og a en prisøning ie medfører a den miser hele sin undemasse. De er flere måer en bedrif an oppnå og oppreholde maredsma på. For de førse an den gjøre si produ spesiel i forhold il andre, mer eller mindre idenise, produer på marede. Denne aien blir al produdifferensiering Tirole, 988: 440. En annen mulighe, som vi også ønser å se på i denne rapporen, er å innelåse under med bru av byeosnader. En sli sraegi innebærer a undene har osnader nye il de å bye leverandør som han ie har ved å forea gjenjøp hos den samme ilbyderen som i forrige periode. Dersom denne osnaden er sor no, er de ie lønnsom for unden å bye produsen og bedrifen har på denne måen syre sin silling i marede. edrifen an også oppnå maredsma dersom de esiserer apasiesbegrensninger. En prisonurranse blir da forhindre fordi ingen av bedrifene har apasie no il å bejene alle undene i marede. En prisredusjon vil medføre a en bedrif sjeler maredsandeler fra rivalen. Så lenge bedrifen ie har no ressurser il å produsere no varer for å eeromme den øe eerspørselen vil noen onsumener velge å jøpe fra onurrenen på ross av a denne selger produe il høyere pris. Konurrenen an da oppjene posiiv profi. En ulovlig måe å oppnå maredsma på er gjennom prissamarbeid. De o sisnevne ema ønser vi ie å behandle i denne rapporen.. Tre grader av prisdisriminering Tradisjonel er prisdisriminering lassifiser i re grader; førse-, andre- og redjegrad. Gjennomgangen av de re gradene av prisdisriminering er baser på Tirole 988. De lassise formene for prisdisriminering er ie fous i rapporen og vi vil derfor ie gå grundig gjennom denne eorien. 6
SNF-rappor nr. /04.. Førsegrads prisdisriminering I e monopol og i de flese oligopol er de le for bedrifen å prisdisriminere. Ved førsegrads prisdisriminering har produsenen all informasjon om onsumenens bealingsvilje og larer å onsruere onraer og priser sli a han alene sier igjen med al onsumenoversudd. Konsumenene har ingen arbirasjemuligheer. Dee blir al perfe prisdisriminering. Når undene har enheseerspørsel og ulie eerspørselsfunsjoner, og i siuasjoner der monopolisen jenner hver enel onsumens eerspørselsfunsjon, vil opimal løsning være å a hver enel onsumen sin bealingsvilje p i, så lenge denne prisen er høyere enn grenseosnaden. i p er prisen il unde i. Produsenen har da prisdisriminer blan sine under og ingen onsumener sier igjen med gevins. Hele onsumenoversudde ilfaller på denne måen produsenen. En sli prisdisriminering realiserer de samme produsjonsnivåe som under frionurranselieveen, men de er fordelingsproblemer nye il samfunnes oversudd. p H p p 4 n q Figur.: Monopolisens salg og priser gi il hver enel onsumen Konsumen har sørse bealingsvilje H p. Siden monopolisen jenner denne bealingsviljen an han a denne prisen. Konsumen n har bealingsvilje li grenseosnaden og monopolisen ilbyr produe il denne prisen. Konsumener med bealingsvilje lavere enn p får ie jøpe produe. Esempler på denne ype prisdisriminering er ie mange. Tidligere var de vanlig a ilreisende leger som dro rund i lande o en pris u fra hvor mye den sye unne beale. 7
SNF-rappor nr. /04 Dee er ansje de nærmese esempele på perfe førsegrads prisdisriminering i prasis. Hvis ie produsenen ve med sierhe hvilen bealingsvilje de enele onsumenene har, an han ie lenger drive perfe prisdisriminering. Han må da benye seg av imperfe prisdisriminering, også al andre- eller redjegradsprisdisriminering... ndregrads prisdisriminering ndregrads prisdisriminering jenneegnes ved a uvalge av onsumener deler seg inn i ulie grupper ved hjelp av selvsorering. Denne ype prisdisriminering er mulig dersom ilbyder jenner il grupper av onsumener med uli bealingsvillighe, men ie ve hvem som har hvilen bealingsvillighe. Under andregrads prisdisriminering sår alså produsenen overfor eerspørselen fra heerogene onsumener. Esogene signaler, som røper bealingsviljen il onsumenene, finnes ie. edrifen an nå ilby en meny av onraer, én onra som er onsruer for de undene som jøper lie og en annen onra for de som jøper mer. Ideen er a onsumenene selv plasserer seg i re gruppe eer å ha suder beingelsene for en onra. En produsen søer her på o yper beingelser. For de førse sal ie onsumenene unne oppnå personlig forjenese på å jøpe de ene gode fremfor de andre; dvs a høyeerspørselsypen ie sal ønse å jøpe onraen som er designe for laveerspørselsypen, og for de andre må onsumenens nye av å jøpe produe være sørre enn å ie jøpe Tirole, 988. De o beingelsene alles henholdsvis insenivforenlighesbeingelsen og individuell- rasjonaliesbeingelsen. Esempler på slie signal er alder, inne, bosed, jønn og lignende. Vi sal ana a de bare esiserer o onsumenyper, en laveerspørselsype L og en høyeerspørselsype H. 8
SNF-rappor nr. /04 T q q T L H L T H q q Figur.: To- del lineær ariff Konraene må uformes sli a onsumenene velger re onra for si forbru. Laveerspørselsypen får en lav faspris, L, mens høyeerspørselsypen har e høyere fasledd, H, prisen per enhe er høyere for laveerspørselsonsumenen; pl ph. Nyen il laveerspørselsypen blir li null, men for a høyeerspørselsypen sal jøpe en onra designe for si forbru må han få en neonye sørre enn null Gabrielsen og Vagsad, 00. En annen jen form for andregrads prisdisriminering er såal bundling. De an være omplemenære produ som man får jøp il lavere pris om man jøper hele produpaen enn de ulie produene hver for seg, eller de an lavere enhespris jo flere enheer man jøper av samme produ. E esempel på omplemenære goder er p- paer, der oalsummen blir billigere om man jøper alle masindelene sammen enn hver for seg. undling er også bru i lesbuier som annonserer med a re beal for o - ilbud. De som jøper flere enheer får dermed samme produ il en lavere pris enn de som un jøper e gode. E anne veljen esempel på mared der bedrifene andregrads prisdisriminerer er i mobilelefonimarede. Selsapene lager ofe en odel ariff for å fange opp de ulie undegruppene. De an væres én ariff med høy sarpris og lav ringepris for sorforbruere, og én ariff med lav sarpris og høy ringepris for under som ie ringer så mye Gabrielsen og Vagsad, 00... Tredjegrads prisdisriminering Med bru av redjegrads prisdisriminering an bedrifen separere uvalge, men den larer ie å hindre arbirasje innad i gruppen. De er ingen arbirasjemuligheer mellom gruppene. Produsenen sorerer da undene eer observerbare sørrelser og sår overfor n grupper eller 9
SNF-rappor nr. /04 mareder og dermed lie mange jene eerspørselsurver. Monopolisen ilbyr hver gruppe en lineær ariff. Opimal prising medfører a monopolisen an a en høyere pris i mareder med lav eerspørselselasisie. Konsumener i denne gruppen endrer ie sin eerspørsel lie mye som onsumener med høy eerspørselselasisie når prisen på produe endres li, og de er derfor leere å a en høy pris av disse. Typise esempel på redjegrads prisdisriminering an være e buss- selsap som ar uli pris fra ulie undegrupper vosen-, barne-, suden- og honnørpriser, eller den muligheen en bedrif har il å a uli pris når han selger de samme produe i o land. Når bedrifene har mulighe il å sille mellom gamle og nye under og disse er påfør byeosnader eller produene er differensiere, gir de bedrifene mulighe il å prisdisriminere mellom egne og rivalens under. E mared der de er gode muligheer for å unne disriminere innbyrdes egne under er elefonimarede, sli vi har se i e esempel ovenfor. Disriminering mellom nye og gamle under er leere i for esempel abonnemensog jenesemarede. De flese aviser gir raba il nye under i en gi idsperiode, mens gamle under må beale en høyere pris i samme periode.. yeosnader og produdifferensiering Før vi i nese apiel ser på onsevensene av innelåsing og heerogene produ når bedrifene an sille mellom gamle og nye under, vil vi gi en or innføring i hva de o begrepene omhandler. yeosnader beyr or a onsumenen har osnader nye il e leverandørbye, foruen selve prisen på produe, noe han ie har ved å forea e gjenjøp hos samme ilbyder Klemperer, 995: 55. Dee er derfor en måe en bedrif an sape lojalie blan egne under, og dee an gi bedrifen grunnlag for å see priser som er vesenlig høyere enn grenseosnadene. Dersom onsumenene har ulie preferanser for godene som blir solg i marede, og disse avsløres i ugangen av førse periode, er de mulig a bedrifen an a en høyere pris fra undegruppen som forereer deres produ, enn fra nye under i den nese perioden. Probleme for aører i mareder med homogene goder er hvordan de an unngå errandparadose, der prisen er li grenseosnaden, når prisen er en sraegis variabel 0
SNF-rappor nr. /04 Tirole, 988. Tirole presenerer en modell med o bedrifer som produserer idenise goder som er ie- differensiere på den måen a de er perfee subsiuer i onsumenens nyefunsjon. edrifene møes un én gang i marede. Resulaene fra denne modellen an le overføres il modeller med flere bedrifer. Eersom onsumenene sidesiller de o produene vil de jøpe fra den bedrifen som selger il lavese pris. Dersom de o bedrifene ar samme pris deler de marede li mellom seg. Dersom vi anar a bedrifene har idenise osnadsfunsjoner, sadfeser errandparadose a de unie lievesprisene er lie sore som marginalosnadene. Maredes eerspørselsfunsjon er q D p og hver bedrif har osnaden per enhe produser. Profien il bedrif i srives: Eerspørselen eer bedrif i si produ, p, p p D p, p i i j i i i j. D i, er gi ved: p D i D i pi, p j D pi dersom 0 p p p i i i < > p j p j p j Hver bedrif har anledning il å sire seg en ie- negaiv profi ved å a en pris høyere enn grenseosnaden. Følgende må derfor gjelde: m 0. edrifene an ie samarbeide og seer prisene simulan. Nashlieveen i priser er de pare av priser p p som masimerer en bedrifs profi gi onurrenens pris. For alle, i, og for alle p i er profien for hver bedrif når begge seer Nashprisene mins lie høy som når en av bedrifene ar en hvilen som hels annen pris: i p p p, p i,. Hvorfor ender bedrifene opp med en lieve der prisene blir li grenseosnaden og ingen av dem sier igjen med profi? Dersom p > p, vil ie noen onsumener jøpe fra bedrif. Dersom denne bedrifen > derimo ar prisen p p ε hvor ε er posiiv og lien, overar den hele maredseerspørselen og får profien p ε. edrif opprer derfor ie rasjonel om prisen sees li p.
Dersom p SNF-rappor nr. /04 p, er profien il bedrif π > D p p prisen ørlie, vil dens profi være D p ε p ε. Om bedrif reduserer π som for små verdier av ε er sørre enn den gamle profien. Fordi ingen bedrifer vil a en lavere pris enn marginalosnaden ender vi opp i en lieve der en eller begge bedrifene seer prisen li p p. Årsaen il a begge vil gjøre dee er fordi a den som evenuel sae en pris høyere ie ville få noen il å jøpe si produ og den andre bedrifen ville unne øe prisen sin li og få all profi. Paradose innebærer a bedrifene ie an a en pris høyere enn marginalosnaden og a de dermed ie an oppnå posiiv profi. edrifen an løse dee probleme på flere måer. For de førse er de mulig de er apasiesbegrensninger i marede. Dee beyr a en bedrif har mulighe il å see prisen høyere enn rivalens pris fordi denne ie an eeromme hele eerspørselen. Dermed an bedrifen som priser høyes lievel a en del av undemassen. En annen mulig måe å unnslippe paradose på er a bedrifene møes gjenae ganger i marede. Når bedrifene møes over flere perioder må de gjøre en sammenligning mellom orsiig profi ved å bejene hele eerspørselen il en pris marginal lavere enn onurrenen i en periode, og de langsiige ape som an oppså som følge av en prisrig i påfølgende perioder. De o sise muligheene bedrifene an unngå errandparadose på er enen ved å påføre onsumenene byeosnader eller å søe å differensiere produene. Konsumener an bare bli pådra byeosnader dersom aørene i marede esiserer i flere enn én periode. I førse periode er produene homogene for undene og om bedrifene seer idenise priser er de ilfeldig hvem bedrif onsumenen vil jøpe fra. I den nese perioden har onsumenen byeosnader. Slie byeosnader innebærer a onsumenen blir påfør en osnad hvis de sifer leverandør. Konsumenen vil da, selv om en annen produsen ilbyr varen il en lavere pris, velge gjenjøp hos samme ilbyder som forrige periode dersom byeosnaden er sor no. yeosnadene medfører a ex ane homogene produer blir ex pos differensiere eer a onsumenene har jøp e av dem. yeosnader medfører mindre prisfølsomhe i andre periode. Inuiiv vil man da ana a de er hardere onurranse enn ellers i den førse perioden. edrifene vil sørge for å få så sor maredsandel som mulig for så å see prisene høyere enn i de saise ilfelle i nese periode. Siden unden nå har en
SNF-rappor nr. /04 osnad nye il e produsenbye har ilbyderen mulighe il å see prisen høyere enn grenseosnaden, og i noen ilfeller an prisen bli ilnærme li monopolprisen. De vanligse marede der bedrifene le an gi ulie priser il nye og gamle under er som idligere nevn i abonnemensmarede. edrifene har i slie mareder mulighe for å uvile e underegiser. På den måen forhindrer de allerede esiserende under å benye seg av rabaene nye under moar ved førsegangsjøp. Tilsynelaende homogene produ som for esempel innen eleommuniasjon, avis- eller magasinabonnemen, banjeneser, redior og reningssenre an bli solg il uli pris fordi bedrifen allerede har lar å innelåse de gamle undene Villas- oas, 999: 605. Disse oppnår ie lie god pris som de nye undene, men har ofe så sore osnader nye il e leverandørbye a de forseer å brue samme produ. yeosnader er e resula av en onsumens ønse om samsvar mellom inneværende og forrige invesering. Klemperer 995: 57-58 deler byeosnader i fire hovedaegorier. De an være en fysis invesering, en informasjonsinvesering, en unsig sap invesering eller en psyologis invesering: Den førse ype byeosnad er en fysis invesering som oppsår ved å bye mellom o idenise produ. Dee an være osnader forårsae av e behov for ilpasning med esiserende usyr. Esempelvis selger ulie bedrifer ompaible omponener i e daasysem, barberblader il en høvel eller linende. En fysis invesering an også være ransasjonsosnader. E esempel på dee er osnader som oppsår ved å måe bye fra en mobiloperaør il en annen. I mobilmarede vil bealing av en ny innmeldingsavgif ved å sife operaør påføre onsumenen osnader av denne ypen. Nå er de imidlerid mulig å beholde gammel elefonnummer ved mobiljøp nummerporabilie, men prisen på selve mobilelefonen blir høyere enn om man godar e ny abonnemen med bindingsid. Disse yper osnader innreffer hver gang onsumenen byer ilbyder. En annen ype byeosnad er en informasjonsinvesering. De an hende a disse ie innreffer hver gang, men un de gangene man sal bye il e mere man ie jenner fra
SNF-rappor nr. /04 før. En sli informasjonsinvesering an være læreosnader. Esempel på dee an være bruermanual il en mobilelefon eersom menyer, innsillinger og funsjoner an variere mellom ulie modeller. De an også være nye usierhe il e uese produ. yeosnaden ses da på som den masimale forsiringspremie en unde vil beale for å garanere seg a produe har samme verdi som produe han jøpe i forrige periode. Dee an være ilfelle for en onsumen som ie ønser å bye legemiddel fordi de uprøvde produe an gi uønsede bivirninger. åde en fysis invesering og en informasjonsinvesering er byeosnader som refleerer de reelle osnadene man har ved å bye e mere, selv om sørrelsen an påvires av bedrifene, for esempel gjennom den måen de designer produene sine på. De finnes også byeosnader som ie er reelle sørrelser. Dee an være e rabaupongsysem der onsumenen får raba eer e gi anall jøp il fullpris. E sli rabasysem alles unsig sape byeosnader. Rabaen er onves. De beyr a den øer jo mer man jøper av e produ. are dersom rabaupongen an brues i en gi idsperiode saper den undelojalie, og unden vil velge å jøpe fra samme leverandør i flere perioder. Om upongen unne benyes i e uendelig perspeiv, ville onsumener unne velge å gå il andre bedrifer innimellom. Den mes jene formen for e sli rabasysem er frequenflyer- program, der man samler opp poeng dersom man reiser med beseme flyselsap. Disse poengene an senere brues il å beale en reise med, men de er idsbegrensning på gyldighe av poengene og de må være oppbru innen en gi idsfris. Den sise formen for byeosnad er en ie-øonomis merevarelojalie der en unde an ha psyologise osnader ved e bye. Kunden har da ansje illag seg en vane ved å jøpe e besem produ, og de er vanselig å brye denne vanen. Tine meieriers onurren, Q- meieriene, an for esempel ha ha problemer med å få innpass hos nye under fordi Tines under handler meieriproduer av gammel vane. Gabrielsen og Vagsad 00: sier a undeheerogenie enderer il å øe riis byeosnad og dermed reduserer sabilieen i marede. En sulle unne forvene a bedrifer som driver ubred prisdisriminering, som følge av dee, også vil ilsrebe høye byeosnader. Ved høye byeosnader an nemlig bedrifen prisdisriminere mellom de forsjellige ypene onsumener som jøper av bedrifen, uen a undene finner de lønnsom å gå over il en annen produsen. Gabrielsen og Vagsad 00 viser a byeosnader og 4
SNF-rappor nr. /04 andregrads prisdisriminering medfører a bedrifenes egne under får ulie priser ved a de ar ulie onraer. De som er mer auel i denne rapporen er å sammenline prisene gamle og nye under får. Inrodusjon av byeosnader gjør de le å prisdisriminere under oligopol. En viig årsa il a de er mulig å prisdisriminere er også her a onsumenene er heerogene, men bedrifen an sape monopolma gjennom onurranseimperfesjon. Hvis ie vil prisdisrimineringen un føre il a onsumenene byer leverandør. Dersom byeosnaden er sor no vil den bidra il å innelåse onsumenene og bedrifen vil på den måen ha en viss form for maredsma over disse undene. En viig forusening i errandanalysen er a godene er perfe subsiuerbare Tirole, 988: 0. I prasis er en sli anagelse lie sannsynlig. Noen onsumener vil foreree e mere fremfor e anne selv om prisen er høyere. Årsaer il dee an esempelvis være a en ilbyder er loaliser nærmere, produe an leveres idligere, de er usierhe nye il valieen på de andre produe, eller man er re og sle ie lar over a de esiserer flere produ. Den fjerde måen en bedrif an saffe seg sørre maredsandeler på, selv om prisen på dens produ er høyere enn prisen på rivalens subsiuerbare produ, er å differensiere gode. Fudenberg og Tirole 000 ser på en modell der produene er differensier på den måen a de o bedrifene er eabler i hver sin ende av e enhesinervall, og a de er ransporosnader nye il e jøp. En enel modell med horisonal differensiering an sisseres som en lineær by med lengde Hoelling, 99, Tirole, 988. Eersom godene ellers er idenise og selges il samme pris, vil onsumenene velge den bedrifen som ligger nærmes. De forusees da a bedrifene an binde seg il loalisering i hver sin ende av byen. Konsumenene er loaliser uniform langs byen. edrif ligger i x 0 og bedrif i x, se figur.. Denne loaliseringen gjør a produene blir differensiere. Dee beyr a de an a en pris høyere enn grenseosnaden. Konsumener har ransporosnaden per lengdeenhe og enheseerspørsel; dvs a de enen jøper en enhe av gode eller ingen. 5
SNF-rappor nr. /04 ui x ui 0 osnad x osnad -x Figur.: Den lineære by a og b er prisene de o bedrifene ar. Dersom prisdifferansen mellom de o bedrifene ie oversiger ransporosnaden og prisene ie er for høye, finnes de en onsumen bosa i x som er indifferen mellom å jøpe fra og når: b a a x b x x a, b. Prisen av å jøpe gode fra bedrif og ransporosnaden man pådras ved å jøpe fra denne er lie sor som prisen av å jøpe fra bedrif og ransporosnaden nye il jøp fra denne. Transporosnaden sal med andre ord sees på som grad av differensiering. Dersom bedrifene unne ha valg hvor de ville loalisere seg, ville lieveen være a begge befan seg i miden av byen, x. Dersom en av bedrifene avve fra denne lieveen, ville den andre bedrifen med en gang få maredsandel sørre enn og følgelig oppnådd sørre profi. Vi sal videre i rapporen se på ulie modeller for prisdisriminering der o bedrifer prisdisriminerer mellom egne gamle under og rivalens under ved å gi de o gruppene uli pris. Modellene er o- periode- modeller og i den førse perioden seer bedrifene én pris. Denne er, avhengig av hvilen modell vi ser på, sørre eller mindre enn prisen i de saise ilfelle. Eersom bedrifene ie har jennsap il onsumenenes eerspørselsfunsjoner i denne perioden, an de ie prisdisriminere. I andre periode gjenjenner bedrifene undene og fordi disse har byeosnader eller produene er differensiere, an de prisdisriminere mellom gamle og nye under. Vi vil se på hvordan de ulie prisene påvirer bedrifenes profi sam onsumenenes oversudd og sammenline disse resulaene med hva som er siuasjonen i de samme modellene i e sais ilfelle. 6
SNF-rappor nr. /04 I byeosnadsmodellen seer bedrifene en pris for å loe il seg under i førse periode. Disse blir så av eserne årsaer innelås ved hjelp av byeosnader og bedrifene an unye dee i nese periode. En annen modell går u på a produene er ex ane differensiere fordi bedrifene er loaliser i hver sin ende av e Hoelling- inervall. I førse periode jenner ie bedrifene onsumenenes bealingsvilje. Førs når preferansene er avslør er de mulig å gi undene ulie priser. Den redje hovedmodellen vi sal se på illaer en ombinasjon av byeosnader og produdifferensiering, men der byeosnaden må være ilsreelig sor for a denne sal ha e anne resula enn den førse modellen som preseneres. 7
SNF-rappor nr. /04. Teori om prisdisriminering baser på undegjenjenning Prisdisriminering baser på undegjenjenning er e ubred fenomen i mange mareder. Formåle med dee apile er å presenere eorier på hvordan en bedrif an prisdisriminere når den an sille mellom ulie grupper av onsumener, nye eller gamle. Når undene har byeosnader, produene er differensiere eller en ombinasjon, an bedrifene prisdisriminere dersom de jenner igjen undene. vhengig av ulie foruseninger som gjøres i modellene vil vi finne forsjeller i priser, profi og velferd. Særlig ineressan er de å sammenline resulaene innad i de ulie modellene med og uen mulighe for prisdisriminering sam i forhold il de saise ilfelle. Hver modell er i hovedsa bygge opp sli a man ser på profi- og prisuviling når man går fra e mared der de er mulig å prisdisriminere, il e mared der de ie er lov og mulighe for å gi undegrupper ulie priser for samme produ. Modellene vi presenerer sal uvides il å inludere onsevensene de ulie prisingssraegiene har for samfunnes velferd. Denne ype prisdisriminering siller seg fra lassis prisdisriminering fordi de førs er i andre periode a de er mulig å unne gi undene ulie priser. I førse periode er undenes bealingsvilje enen homogen eller ujen for produsenene. I den andre perioden er derimo onsumenene innelås og har byeosnader ved e bye eller de har avslør sine preferanser. Dee gir bedrifene mulighe il å gi gamle og nye under ulie priser i denne perioden. Tabell.: Oversi over modeller som blir presener og drøfe i denne rapporen: Sais modell periode modell Modell med flere perioder yeosnader errand 88 Chen 997 Taylor 998 Gabrielsen 00 Produdifferensiering Hoelling 99 Fudenberg og Tirole Villas- oas 999 000 errand presenerer en sais modell. Dee er ingen byeosnadsmodell, men ufalle av errandpradose sal sammenlines med resulaene i byeosnadsmodellene. 8
SNF-rappor nr. /04 Chen 997 ser på en operiode modell med o bedrifer og som produserer homogene ie - varige goder, og. Konsumenene har byeosnader dersom du byer leverandør i andre periode. Fudenberg og Tirole 000 og Gabrielsen 00 presenerer også operiode modeller med o bedrifer, men disse produserer heerogene produer og onsumenene forereer de ene produe fremfor de andre. I Gabrielsens modell har undene byeosnader i illegg. Marginalosnaden er onsan; 0. Konsumenene i marede har enheseerspørsel, og vi anar for å unngå hjørneløsninger a alle onsumenene un jøper e produ i hver periode; de vil si enen fra bedrif eller fra bedrif. ruonyen av å jøpe e gode er alså allid sørre enn eller li prisen, sli a ingen velger å ie jøpe. I begynnelsen av førse periode har bedrifen ingen opplysninger om undenes preferanser; de vil si a de ie ve om onsumenen forereer fremfor eller mosa. Konsumenene er heller ie jen med sørrelsen på byeosnaden. Denne er ie- verifiserbar for produsenene og fremommer førs i begynnelsen av andre periode. edrifene seer en pris i førse periode for å masimere den samlede neddisonere profien. I modellen med byeosnader og homogene produ har undene samme bealingsvilje for produene i førse periode. I modellen med produdifferensiering har undene uli bealingsvilje for de o produene, men i førse periode er ie disse preferansene avslør. edrifene an ie i noen av modellene see mer enn én pris i denne perioden. I andre periode an bedrifene se om unden har jøp deres produ i førse periode. De som er regisrere jøpe deres produ i forrige periode, mens de som ie er regisrere jøpe fra onurrenen. edrifene seer o priser, én il den gamle unden og en annen il den nye unden. Hvorvid prisene i de o periodene er høyere eller lavere enn de saise ilfelle avhenger av om onsumenene har byeosnader, om bedrifene selger differensiere produ eller om de er en ombinasjon av disse o ilfellene. For oversi over symboler som blir bru videre i rapporen, se appendis. Dee er hva vi forvener å finne i arbeide: Inuisjon : De er en fordel å unne gjenjenne undeyper fordi man da an prisdisriminere. Dersom bedrifene har mulighe il å gjenjenne under fordi de har regisrer under som jøpe deres produ i førse periode, har de mulighe il å a en høyere pris i andre periode fra egne under enn fra nye under fordi disse har preferanser for produe eller fordi de har byeosnader ved bye. Dersom godene både er differensiere og onsumenene har byeosnader er de grunn il å ana a denne effeen er forsere. Førs 9
SNF-rappor nr. /04 og frems fordi onsumenene forereer gode de jøpe i førse periode og fordi de har en osnad nye il de å jøpe produe de prefererer mindre. Inuisjon : I e mared med byeosnader ar bedrifene lave priser i førse periode fordi de ønser å innelåse og unye fles mulige under i periode. I denne modellen er produene homogene og onsumenene vil jøpe fra den bedrifen som selger billigs. edrifene ve a om onsumenene har byeosnader i nese periode, vil de for de førse oppnå sor profi ved a de an øe prisene gi il egne gamle under. Den bedrifen som får sørs maredsandel vil i illegg få sørre profi fordi flere jøper dens produer. De er derfor naurlig å ana a de er en hard onurranse om maredsandeler i førse periode og dee vil medføre lave priser i denne perioden. Klemperer 995: 50 sier a dersom maredsandelen er viig, vil de være onurranse om den. Inuisjon : I e mared med produdifferensiering man an ana a bedrifene an a en høy pris i begge perioder fra egen undemasse. Kundene har preferanser for de ene produe fremfor de andre i begge perioder. Selv om disse preferansene ie er avslør før i begynnelsen av andre periode, an bedrifene a en høy pris fra egne under i begge perioder. Konsumenene ve a bedrifene vil onurrere hard om under i andre periode og a de derfor vil ha anledning il å få en lavere pris fra bedrifen de ie jøpe fra i førse periode. Dee innebærer a eerspørselselasisieen er lav i førse periode og bedrifene an a en høy pris. Inuisjon 4: Inuiiv vil man ro a onsumenenes velferd er reduser i forhold il en siuasjon/ e mared der bedrifene ie an prisdisriminere enen ved hjelp av produdifferensiering eller byeosnader. Når godene er differensier eller undene er innelås med byeosnader, an bedrifene unye sin maredsma. Da må undene i periode beale mer for produene enn hva de ville gjor dersom bedrifene ie hadde denne muligheen. Dersom inuisjon er orre vil derimo prisene i modellen med byeosnader medføre e sor onsumenoversudd i den perioden. De er mulig dee an oppveie for den høye prisen i den nese perioden og a onsumenen samle se jener på a bedrifene an prisdisriminere. Vi sal ana alle onsumener har så sor nye av produe a de velger å jøpe i begge perioder. Dee medfører a velferdsvirninger ie er lie relevane. Dee fordi de i sor grad un er forsjeller i fordeling om man ser på samfunnes velferd som helhe. rgumene 0
SNF-rappor nr. /04 for å un se på onsumenoversudde er a den nye onurranseloven i Norge i sørre grad fouserer på forbruernes ineresser snarere enn velferdsfordelinger. I avsni. presenerer vi en modell der produene er homogene og onsumenene har byeosnader, i avsni. ser vi på en modell der bedrifene selger differensiere produ og i avsni. ombineres de o modellene. I denne modellen er produene differensiere og onsumenene har byeosnader i andre periode dersom du byer leverandør. Vi sal uvide byeosnadsmodellen og produdifferensieringsmodellen il flere enn o perioder i avsni.4. Dee an endre bedrifenes valg av priser i førse periode og i de påfølgende periodene. Når de finnes en sludao der bedrifer og onsumener ie lenger esiserer, er de særlig ineressan å se hva slags priser bedrifene seer i den sise perioden. Til sis sal vi i avsni.5 oppsummeres resulaene og disuere inuisjonene vi ano ovenfor.. Dynamis modell med byeosnader 4 Når bedrifene an jenne igjen onsumener og idenifisere de som nye eller gamle under, har de mulighe il å a ulie priser. Dee er ie mulig i førse periode. I denne modellen har onsumenene byeosnader dersom de jøper fra den ene bedrifen i førse periode og onurrenen i andre periode. Eersom onsumener har osnader ved å bye bedrif i andre periode, vil bedrifene gi rabaer. Slie rabaer sal bidra il a bedrifen larer å sjele maredsandeler fra onurrenen. Dee er en form for redjegradsprisdisriminering Chen, 997: 878. Konsumener som jøper fra samme bedrif i begge perioder får en høyere pris i andre periode enn under som har bye bedrif. Konsumener har byeosnader i forbindelse med å avslue en ono i en ban for å åpne i en annen ban Nilssen, 99: 579. Mange baner ilbyr sudener billigere paeløsninger og gode lånevilår. Når sudenene så er ferdige med å sudere, siger disse årlige prisene, men eersom de har osnader nye il banbye, velger mange å forsee forbindelsen. edrifene seer prisene for å masimere samle profi i de o periodene. De ønser en sor undemasse i andre periode og seer derfor lave priser i førse periode. I andre periode har de o bedrifene anledning il å prisdisriminere mellom nye og gamle under. edrifene ønser 4 Dee avsnie bygger på Chen 997
SNF-rappor nr. /04 å unye egen undemasse gjennom å a en høy pris, og de vil see en lav pris for å ilree seg nye under hereer al PCTS 5. Hva sjer med prisene i e mared der onsumenene har byeosnader og bedrifene an prisdisriminere? Hvordan er disse prisene i forhold il prisene der onsumenene har byeosnader, men bedrifene ie an gi ulie priser il gamle og nye under dee marede alles hereer UNIF 6? Hva er forholde mellom priser og bedrifenes maredsandeler i andre periode? I hvilen grad avhenger prisene som er sa av sørrelsen på byeosnadene? Hvor sor andel av onsumenene vil bye leverandør på ross av byeosnadene? E anne viig spørsmål vi vil sille i dee avsnie er hva som sjer med de ineremporale onsumenoversudde. Disse resulaene vil bli sammenline med priser, profi og onsumenoversudd i en sais modell. I avsni.. presenerer vi modellen og foruseninger som sal gjøres i analysen. Dereer oppsummerer vi ras resulaene av errandanalysen i avsni... I avsni.. ser vi på byeosnadsmodellen der bedrifer an prisdisriminere, og videre i avsni..4 der onsumenene har byeosnader, men bedrifene ie an gi ulie undegrupper uli pris. Til sis vil resulaene i alle avsniene bli sammenline i avsni..5... Modellen Modellen besår av o bedrifer og som produserer idenise produer il en onsan marginalosnad 0. De er o perioder. Konsumenene i marede har enheseerspørsel og jøper én enhe i hver periode. lle onsumenene har en reservasjonsverdi R der R > og > 0. er byeosnaden en unde påføres dersom han byer bedrif i andre periode. I førse periode onurrerer begge bedrifene på pris. Hvor mange under de får avhenger av forholde mellom egen pris og onurrenens pris. En andel av populasjonen,, vil jøpe fra bedrif og resen, -, vil jøpe fra bedrif, der 0. og - er bedrifenes respeive maredsandeler i begynnelsen av andre periode. egge bedrifer ve hvilen bedrif en onsumen jøpe fra i den førse perioden. 5 PCTS Paying usomers o swih beyr a bedrifene an gi ulie priser il nye og gamle under. 6 UNIF Uniform priing beyr a bedrifene gir de ulie undeypene lie priser.
SNF-rappor nr. /04 I begynnelsen av andre periode ser unden a han er pådra en byeosnad, s. De er hva de oser for onsumenen å bye produsen. Hver onsumens byeosnad s er en ilfeldig variabel S som ligger uniform fordel over befolningen i inervalle [ 0, ]. Også i andre periode onurrerer bedrifene på pris, men de har nå en mulighe il å prisdisriminere mellom egne og onurrenen sine under. åde produsener og onsumener neddisonerer payoff i andre periode med disoneringsfaoren: 0,]. Vi sal førs se på resulae av de saise ilfelle der de ie er byeosnader og bedrifene ie an prisdisriminere. Dereer sal vi presenere e mared med prisdisriminering, der man gir under rabaer for å bye leverandør. De bedrifene gjør i andre periode påvirer besluningene som as i førse periode. Derfor ser vi på probleme i andre periode førs og prisingsprobleme løses ved hjelp av balengs indusjon... Sais modell Resulaene i modellen med byeosnader sal sammenlines med den saise errandlieveen. Denne ble gjennomgå i avsni.. Vi vil bare gi en or oppsummering av resulaene og uvide disse il å inludere profi og onsumenoversudd. errandparadose oppsår når bedrifer i e oligopol ie maer å a pris høyere enn grenseosnad Tirole: 988. I begge perioder er a s s s b s, der s sår for sais. De er ie mulig å prisdisriminere andre periode. Eersom prisen er li is is is grenseosnaden genererer bedrifen ingen profi i noen av periodene; π π Π 0. Konsumenoversudde er onsumenenes oversudd eer å ha jøp produe. I begge perioder er oversudde bruonye minus prisen de bealer for produe i hver periode. På grunn av symmerise priser blir dee: R a R R KO... Lievespriser og profi under PCTS... Periode I periode er de o bedrifene i, eabler med en maredsandel og -. er prisen bedrif gir il sine gamle under og er prisen bedrif gir il sine gamle under. m i er
SNF-rappor nr. /04 rabaen bedrif i gir il de onsumenene som byer fra den andre bedrifen og q ij er hvor mange onsumener som jøpe fra bedrif j i forrige periode, men som nå jøper fra bedrif i. En onsumen som jøpe fra bedrif i periode er indifferen mellom å forsee å jøpe fra bedrif og å bye il bedrif i periode dersom hans byeosnad er sli a: R R s, der vensresiden er verdien av å forsee å jøpe fra bedrif. For a onsumenen sal være indifferen mellom de o produene i periode, må denne verdien være li verdien av å bye m il bedrif. Den marginale unde il bedrif har byeosnad s, der s m. For en byeosnad sørre enn den riise byeosnaden, jøpe fra forsee å jøpe fra. De vil si a: s, vil en som i periode s q m m ds. På ilsvarende måe an vi finne de andre andelene gi a 0, og m q q m, q m ds og m gi a 0. m q q m, edrif og sine profier i periode er dermed: og π π q m m q m m 4
π π q SNF-rappor nr. /04 m q m m m De førse ledde i hver profifunsjon er profien bedrifen får fra under som valge gjenjøp, mens de andre ledde foreller hvor sor inne bedrifen får fra nye under. En Nash- lieve i dee spille er parene, og, som masimerer profien il m henholdsvis bedrif og gi den opimale prisen og rabaen il den andre bedrifen. Masimering av profifunsjonene med hensyn på de fire ujene:,, m, m gir følgende unie løsning, dee uregnes i appendis : og m m. ndreordensbeingelsene er ilfredssil. m Hver bedrif ønser å sjele under fra rivalen og for a disse sal ha inseniv il å bye får de samme vare il en lavere pris. edrifene gir dermed rabaere priser når en onsumen byer leverandør. Disse prisene sal vi alle poahingpriser; m. Resula : De esiserer en uni Nash lieve i marede i periode under PCTS. I denne lieveen er hver bedrifs pris uavhengig av dens maredsandel. Prisen er allid høyere enn grenseosnaden, men lavere enn monopolprisen R. Prisene og rabaene er ie avhengig av maredsandelen i andre periode. Dee er overrasende fordi man sulle unne forvene a en bedrif med høy an a en høyere pris enn rivalen i andre periode for å unye innelåse. I avsni. sal vi se a en inrodusjon av en lien mengde ex ane produdifferensiering i illegg il byeosnadene medfører a uavhengighesresulae ie lenger er gyldig. Uavhengighesresulae er derfor un gyldig når godene er perfe subsiuerbare. I annen lieraur om byeosnader og der prisdisriminering ie er mulig, esempelvis Klemperer 987, er de un når 5
SNF-rappor nr. /04 byeosnaden er så sor a monopolprisen oppreholdes og ingen onsumener fais byer a maredsandelen ie er avgjørende for prisen bedrifen ar. Dersom vi seer inn resulae i i liningene for q og q, finner vi andelene av onsumener som byer bedrif i andre periode: q og q. q er onsumenene som jøpe fra i førse periode, men som nå har bye il bedrif. Tilsvarende andel av onsumener som byer fra il er q. Dee beyr a jo høyere maredsandel bedrifen har i førse periode, jo sørre andel vil bye fra denne bedrifen i andre periode. Summeres disse ser vi a av onsumenene sifer produsen. Dee beyr a bedrifen med den høyese maredsandelen i førse periode får reduser maredsandel i andre periode. Fra ser vi a rabaen gi il nye onsumener er sigende i. Jo høyere byeosnader en onsumen har, jo mer må en bedrif beale denne onsumenen for a han sal være villig il å bye leverandør. På den andre siden er prisen il egne under serere sigende i, sli a poahingprisen oal se også er sigende i. Når byeosnadene er høye, er flere under innelås, og bedrifen an unye disse ved å a en høyere pris. Siden byeosnaden il en ypis onsumen er Chen, 997: 88, som er høyere jo høyere er, og siden onsumenens byeosnad nærmer seg null når nærmer seg null har, har vi følgende resula: Resula : Når de forvenede byeosnadene il en ypis onsumen øer, vil prisen il alle onsumener øe oninuerlig. Forsjellen mellom prisene gi il nye og gamle unde øer ø prisdisriminering. Når byeosnadene går mo null, vil lievesprisen endere mo grenseosnaden og rabaen il den nye unden vil gå mo null. Lieveen blir da idenis med den saise lieveen. Høyere byeosnad beyr a bedrifene an a en høyere pris fra egne under. Siden onurrenen onurrerer mo denne prisen, an han leere see opp prisen gi il sine nye 6
SNF-rappor nr. /04 under. Forsjellen er a rabaen må være sørre enn idligere. Prisen il nye under an ie øe lie mye som prisen il de gamle undene når byeosnadene øer. De har bli vis i idligere lieraur blan anne Klemperer, 995 a ilsedeværelsen av byeosnader saper mindre onurranse i marede. Selv om de her er mulig å beale onsumener for å bye produsen, har analysen berefe dee resulae; byeosnader øer generel bedrifers priser. Chen hevder a ilsedeværelsen av byeosnader alene an forlare hvorfor PCTS er en vanlig bru prisingssraegi. Jo høyere byeosnader onsumenene har, jo leere er de å prisdisriminere mellom nye og gamle under. Dee er årsaen il a bedrifene an see høyere priser il de undene som er innelås i andre periode. Dersom vi seer lievesprisene og rabaene vi fan inn i profifunsjonene for periode finner vi a: 4 π og π. Selv om bedrifene opererer med lie priser finnes de under som byer bedrif. Dee saper e velferdsap. Siden hver onsumen med s < byer i lieve, er de forvenede ape for hver unde: / 0 s ds. 8... Periode I denne perioden er ennå ie undene ilnye noen av bedrifene. Vi sal se hva slags prisingssraegi bedrifene velger for å få sørs mulig samle profi for de o periodene. Under PCTS har vi vis a bedrifene vil a samme priser i periode. I periode vil derfor onsumenene velge bedrifen som leverer il lavese pris. Chen 997 anar a dersom prisene er lie, er de lie sor sannsynlighe for a unden jøper fra som fra. La a og b være prisen il henholdsvis bedrif og bedrif i førse periode. Da har vi: 7