Praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfaglærere - nettbasert

Like dokumenter
Praktisk-pedagogisk utdanning for allmennfaglærere, nettbasert

Praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfaglærere - nettbasert

Studenten har kunnskap om det spesialpedagogiske feltet innenfor følgende temaer:

Horten videregående skole Utviklingsplan

PLAN FOR PRAKSIS I UTLANDET

Praktisk-pedagogisk utdanning for allmennfaglærere, nettbasert

VERDIGRUNNLAG Storhamar videregående skole PLUSS. «Profesjonalitet og læring gjennom tydelige strukturer og utviklende samarbeid»

Inngått mellom Høgskolen i Sørøst-Norge, (HSN) Fakultet for humaniora, idretts- og utdanningsvitenskap og skoleeier i.kommune.

Retningslinjer for de samiske grunnskolelærerutdanningene Forslag vedtatt i Samisk rammeplanutvalg

k o n f i d e n s i e l t (sett kryss) Sted: Dato: Praksislærers underskrift: Rektors underskrift:

STUDIEPLAN 2016/ NOR2-17KFK

Innledning. Oppvekstsenteret arbeider etter de 5 verdiene: Trygghet Trivsel Mestring Læring Respekt

Strategisk plan for Eidsvåg skole

STUDIEPLAN. Årsstudium i landmåling (07/08)

Studieplan. Vår Videreutdanning i tverrfaglig akutt slagbehandling og rehabilitering av hjerneslagrammede

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I KRIMINALTEKNISK VURDERING AV BLODSPOR

Unntatt offentlighet jfr forvaltningsloven 13

Unntatt offentlighet jfr forvaltningsloven 13

Studieplan Videreutdanning i tverrfaglig akutt slagbehandling og rehabilitering av hjerneslagrammede

U n n t a t t o f f e n t l i g h e t j f r f o r v a l t n i n g s l o v e n 1 3. Studentens navn og studentnummer: Utdanning:

U n n t a t t o f f e n t l i g h e t j f r f o r v a l t n i n g s l o v e n 1 3. Studentens navn og studentnummer: Utdanning:

Programstyret i tysk, vedtok 20. januar 2016 følgende studieplanendringer (gjeldende fra H16):

Studieplan. studieår Videreutdanning Sped- og småbarns psykiske helse. 60 studiepoeng. kull 2014 høst

LUB i tråd med NKR. Oslo 3. november 2014

Pedagogisk innovasjon og entreprenørskap - Yrkesfagløftet

STUDIEPLAN 2016/2017 NYNO813KFK

Yrkesdidaktikk - mastermodul

Kompetanseutviklingsplan Longyearbyen skole

HVOR GODE ER VI NÅ? HVOR GOD ER SKOLEN VÅR? HVOR GODE KAN VI BLI?

Studieplan 2012/2013

Realfagskommuner Gardermoen, 21. mai 2015 Sidsel Sparre, Utdanningsdirektoratet

Studieplan Bachelor i akupunktur, heltid Høst vår Godkjent i Høyskolekollegiet (HK-sak 11/14) Oppdatert

Obligatorisk oppgave INF3221/4221

Studieplan Studieår Videreutdanning i psykodrama (masternivå) 60 studiepoeng

BARNEHAGE- OG UTDANNINGSAVDELINGEN VEILEDNING

KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR DET SAMFUNNSVITENSKAPELIGE FAKULTETET

SPED4200D Logopedi deltid

HÅNDBOK FOR PRAKSISSTUDIER BACHELOR I SYKEPLEIE

1HSD21PH Yrkesdidaktikk i helse- og sosialfag

Strategisk plan for Eidsvåg skole

STRATEGIPLAN HØGSKOLEN I ÅLESUND

tilsagnsperioden som er angitt for hvert fag i tabellen under. Det tas forbehold om

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I KRIMINALTEKNISK ETTERFORSKNING AV SPRENGNINGSÅSTED

SAMISK HØGSKOLES KVALITETSSIKRINGSSYSTEM

UTDANNINGSVALG V E L K O M M E N TIL UTPRØVING AV UTDANNINGSPROGRAM I DE VIDEREGÅENDE SKOLENE I SØR-TROMS

Sensorveiledning PED101, 17MAGLU5-10

Gode og mindre gode læringsutbyttebeskrivelser (LUB) Eksempler på læringsutbyttebeskrivelser 20. juni 2014 Anna Collard

Pensum for Kvalitetsrevisorer og Revisjonsledere Kvalitet

VIDEREUTDANNING I AKUTTSYKEPLEIE, PILOTKULL

Studium i Intelligent modellering (BuildingSMART)

Utlysning av prosjektmidler «Program for undervisningskvalitet» ved UiT Norges arktiske universitet Våren 2019 (femte utlysingsrunde)

FAGLIG NIVÅ Emnet er på bachelornivå (1.syklus) og kvalifiserer for å være grunnskolelærer i kroppsøving 1.-7.klasse.

Påbygging i samfunnsvitenskapelig forskningsdesign, metode og analyse

Kompetanse for framtidens barnehage i Nearegionen

Praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfaglærere - nettbasert

STUDIEPLAN 2016/17 EN2-510 KFK

FAGPLAN FOR 3-ÅRIG YRKESFAGLÆRERUTDANNING PEDAGOGIKK OG PRAKSISOPPLÆRING.

Sentrale begreper i yrkesfaglærerutdanningen

Utforskende arbeid med naturfag og matematikk i barnehagen

Veilederutdanning for praksislærere og mentorer - modul 2

Årsrapport BOLYST

Litt om Riksantikvarens arbeid med verdiskaping og kulturminnenes samfunnsnytte

1 Om forvaltningsrevisjon

Vurderingskriterier: Se Forskrift om opptak, studier og eksamen, 31 Sensur: Se Forskrift om opptak, studier og eksamen, 30

Kompetanse for kvalitet: Matematikk 2 for trinn, videreutdanning

Norges Svømmeforbund. Informasjon om diverse saker & ting

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I TEATERPRODUKSJON 1 OG 2 ELEVER OG PRIVATISTER 2018

Ekstern vurdering i Nearegionen

Kompetanse for kvalitet: Matematikk 1 for trinn, 30 stp

Kompetanseutviklingsplan Juli -09

D2-K Krav til kvalitetssystem

Universitetet i Oslo Institutt for statsvitenskap

NTNU KOMPiS Studieplan for Utvikling av egen lærerpraksis i et yrkesdidaktisk perspektiv yrkesfag 2013/2014

NTNU KOMPiS Studieplan for Utvikling og endringsarbeid med relevans for yrkesfaglig opplæring

Nettpedagogikk i fleksible studier

Utdanning i yrkesfaglig veiledning

Utdanning i yrkesfaglig veiledning

Gode læringsutbyttebeskrivelser (LUB) og noen fallgruver. Eksempler på læringsutbyttebeskrivelser LUB-seminar i Oslo 3.

ÅRSPLAN KAPTEINLØKKA SAKOMBA BARNEHAGE

Veileder- og mentorutdanning for lærere og førskolelærere 2, Levanger

Studieplan for Yrkesfaglig fordypning yrkesrelevant opplæring, Modul 2. Studieåret 2018/2019. NTNU KOMPiS. Studieplan for

FOKUS-virksomhetenes arbeid med flerspråklige barn og ungdommer

Studieplan 2017/2018

PEDAGOGISK PLAN FOR BARNEHAGENE I DRANGEDAL KOMMUNE

Kompetanse for kvalitet: Matematikk 1 for trinn, 30 stp

2. 3-ÅRIG YRKESFAGLÆRERUTDANNING

Veiledningspedagogikk for helse- og sosialfag 1

NTNU KOMPiS Studieplan for Yrkesopplæring i skolen Studieåret 2015/2016

Kompetanse for kvalitet: Matematikk 1 for trinn, 30 stp

Samfunnsviternes kommunikasjonsplattform

STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I KRIMINALTEKNISK VURDERING AV BLODSPOR

Veiledning for praksislærere i barnehagen 30 stp

Retningslinjer for søknad om og tildeling av klinisk korttidsstipend 2014

Studieplan for Yrkesfaglig fordypning relevant yrkesopplæring Modul 1

Forslag til rutiner PLANLEGGING, TILRETTELEGGING OG OPPFØLGING VED IKKE BESTÅTTE PRØVER I AFR

Transkript:

Praktisk-pedaggisk utdanning fr yrkesfaglærere - nettbasert Studiested Bdø Ansvarlig fakultet Prfesjnshøgsklen Studieprgramansvarlig Else Snen E-pstadresse else.snen@hib.n Undervisningsspråk Nrsk Opptakskrav Praktisk-pedaggisk utdanning bygger på én av følgende typer utdanningsbakgrunn: * Fullført allmennfaglig universitets- eller høgskleutdanning av minimum tre års mfang (180 studiepeng) med 60 studiepengs (20 vekttall) frdypning i enkeltfag sm må være sklerelatert. * Fullført tre-årig prfesjnsrettet universitets- eller høgskleutdanning g minimum t års yrkespraksis. * Fag-/svennebrev eller annen fullført treårig yrkesutdanning på videregående nivå, generell studiekmpetanse, yrkesteretisk utdanning g minimum t års yrkespraksis. Realkmpetansevurdering vil kunne bli fretatt innafr denne gruppa. Det tas pp inntil 30 studenter på det nettbaserte praktisk-pedaggiske studiet. Søkere må dispnere datamaskin med internett-tilknytning, g det frventes grunnleggende kmpetanse i IKT. Prgramevaluering Det fretas evalueringer i skriftlig frm t ganger hvert semester g i etterkant av praksisukene. Eksamen g vurderingsfrmer Oppgaver g dkumentasjnsfrmer skal knytte sammen de ulike delene av den praktisk-pedaggiske utdanningen. Vurderingen inkluderer ppgaver g tekster sm viser studentens utvikling gjennm studiet g angir utviklingsmål sm grunnlag fr videre læring, veiledning g ppfølging i starten av læreryrket. Fr å sikre bredde, studenttilpasning g eksemplarisk læring legges det pp til varierte dkumentasjnsfrmer. Obligatrisk arbeidskrav: Alle arbeidsppgavene innenfr arbeidskravet må være gdkjent fr at studenten skal få bestått. Gdkjent praksis Ett arbeidskrav bestående av 9 arbeidsppgaver: Re1fl.eksjnslgg fra startsamlinga -sept Ne2tt.prve (avkrysning) m læringsarbeid-kt Sk3ri.ftlig ppgave med individuell veiledning -nv Re4f. leksjnsppgave i PhtStry m lærerssialisering -jan 5. Diskusjnsfrum m tilpassa pplæring-feb 6. Gruppevise nettmøter m ulike undervisningsfrmer -mars 7. Nettprøve (avkrysning) m lærerplanarbeid -april 8. Gjennmføring g vurdering av et undervisningspplegg fra hjemmepraksis, med individuell veiledning - mai 9. Deltakelse på fagseminarene på Høgsklen i Bdø eller M i Rana i tilknytning til praksisukene Avsluttende vurdering Tilfredsstillende studiedeltakelse i det nettbaserte arbeidet, bestått praksis g gjennmførte bligatriske arbeidskrav, er frutsetninger fr at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen. Eksamen i læringsarbeid (10stp) Skriftlig hjemmeksamen. Oppgaveteksten legges ut først i desember, med innleveringsfrist etter 14.dager. Frnter brukes fr

ut- g innlevering. Besvarelsen skal ha et mfang på maksimum 10sider Eksamenscase g refleksjnsntat (20stp) Studenten vil kunne velge 1 av 2-3 eksamensppgaver utfrmet sm case med gitte prblemstillinger. Caset skal drøftes ut fra relevant pedaggisk/didaktisk teri. Eksamenscase m/prblemstillinger legges ut 14 dager før innleveringsdat sm vil være ca 1.juni. Besvarelsen skal ha et mfang på maksimum 15 sider. Sammen med casen leveres et refleksjnsntat på inntil 5 sider der eget arbeid g egen utvikling gjennm studieåret ppsummeres g drøftes. Refleksjnsntatet inngår sm del av sensurgrunnlaget. Andre studieår: Gdkjent praksis 1 arbeidskrav bestående av 4 arbeidsppgaver: 1. Deltakelse på fire fagdager, en pr. praksisuke. 2. Deltakelse på fire fagseminarer en pr praksisuke (kveldstid) 3. Gjennmføre g beskrive et yrkesdidaktisk utviklingsarbeid 4. Yrkesdidaktisk ppgave Eksamen i yrkesdidaktikk (30stp) Hjemmeeksamen ver en uke der arbeidet med arbeidskrav 3 g 4 skal avspeiles. Studentmedvirkning g studiekvalitet Det stilles krav til utstrakt studentmedvirkning g samarbeid i studiet, g de skisserte arbeidsmåter er ment å ivareta disse kravene. Studentene skal gjennm hele studiet få veiledning sm kan hjelpe dem til å frbedre egne ferdigheter g utvikle refleksjn i frhld til lærerrllen g egen utvikling. Studentene skal få trening i både å ta imt g gi veiledning til medstudenter g elever. Studentene skal delta i vurdering av eget studium skriftlige vurderinger. Evalueringene danner grunnlag fr justeringer gjennm hele studieløpet. Skikkethetsvurdering Høgsklen i Bdø har ansvar fr å vurdere m studentene er skikket fr læreryrket. Studenter sm viser svakheter i frhld til å mestre læreryrket, må få vite dette så tidlig sm mulig. Skikkethetsvurderingen bygger på en helhetsvurdering sm mfatter både faglig, pedaggisk g persnlige frutsetninger, g skjer i henhld kriterier g prsedyrer fastsatt av Utdannings- g frskningsdepartementet. Beskrivelse av studiet Nettbasert praktisk-pedaggisk utdanning (PPU) er et yrkesrettet studium, med erfaringsbasering, studentdeltaking g ppgaverientering sm sentrale virkemidler fr å ppnå den handlingskmpetansen sm kvalifiserer fr pedaggiske ppgaver i skle g bedrift. Studiet er et fleksibelt nettstudium der målet er å utvikle handlingskmpetanse i bruk av IKT sm verktøy fr egen læring i lærerstudiet - g fr læring g undervisning i sklen. Studiet har følgende målmråder: Læreren g eleven/lærlingen Målmrådet mfatter den daglige pplæringa i klassermmet g verkstedet. Kjerneppgavene er planlegging, tilrettelegging, gjennmføring g vurdering av læringsmiljø g elevens læring. Den didaktiske kmpetansen sm har sitt tyngdepunkt i dette målmrådet, inkluderer evnen til å analysere egne erfaringer g videreutvikle pplæringa i samspill med elever/lærlinger, klleger g andre. Læreren g rganisasjnen

Målmrådet mfatter rganisasjns-, ledelses- g samarbeidsppgaver sm ligger utenm den daglige pplæringa, men sm legger viktige rammer fr denne. Dette krever frståelse fr sklens/virksmhetens mål g egenart sm læringsarena g arbeidsplass. Utdanninga skal gså fremme evne g vilje til å videreutvikle rganisasjns- g ledelsesfrmene g den kulturen sm ligger til grunn fr disse. Læreren g samfunnet Målmrådet mhandler samspillet mellm samfunnsutviklinga, pplæringas verdigrunnlag, faget/yrket g pedaggisk praksis. Læreren må kunne begrunne g utvikle sin faglige g fag-/yrkesdidaktiske frståelse g pedaggiske praksis ut fra et samfunnsperspektiv. Arbeidet med målmrådene skal sikre et vekselspill mellm teretisk kunnskap, praksiserfaring g didaktisk refleksjn. Grunnleggende prinsipper både i grunnskle g videregående pplæring står sentralt i studiet, g mfatter innsikt i differensiert undervisning g tilpassa pplæring, samarbeidsrelasjner, flerkulturell frståelse, det internasjnale perspektivet, likestilling g entreprenørskap. Dette er tema sm går på tvers av fagmråder, g de mtales nærmere i semesterplanene. Læring vil skje gjennm aktiv bruk av IKT, fr eksempel kan arbeidsfrmene være skriftlige/individuelle ppgaver, diskusjnsfrum på nettet, nettprøver, casearbeid, nett- g kllegabasert veiledning, frelesninger via nettet, nettbasert gruppearbeid g CD-rm-presentasjner. Det er en frdel å ha kjennskap til kmmunikasjnsverktøyet Classfrnter. Fr de sm ikke har kjennskap til dette, freligger det en veiledning. Alt av arbeidsppgaver, nettprøver mm. gjennmføres g leveres på Classfrnter. Arbeidsppgavene legges i den enkelte students elektrniske arbeidsmappe. Alle arbeidsppgavene i arbeidsmappa (se Vurdering/Obligatriske arbeidskrav) må være levert g gdkjent fr at studenten skal kunne gå pp til eksamen. Studiets prfil vil være den frskende g skapende student sm utvikler sin kmpetanse i en helhetlig g praksisnær virkelighet gjennm innvative arbeidsmåter hvr endring g utvikling vektlegges. Det søkes ppnådd et psitivt, samarbeidende g gjensidig frpliktende læringsmiljø der alle bidrar. Praksispplæringa I prfesjnsstudier inngår praksispplæring sm et vesentlig bindeledd mellm studiene ved utdanningsinstitusjnen g utøvelsen av det yrket studenten utdanner seg fr. Arbeids- g vurderingsfrmer i alle deler av studiet vil derfr bygge på g integrere praksis g praksiserfaringer. Studentenes praksis skal så langt sm mulig siktes inn mt alle tre målmrådene fr studiet g bidra til utvikling av de fem kmpetansemrådene. Praksispplæringa skal mfatte en arbeidsinnsats tilsvarende 12 uker, være veileda g fregå i en autentisk yrkessituasjn med elever. Praksis vil være frdelt ver begge studieårene g går parallelt med undervisninga i pedaggikk g fagdidaktikk/yrkesdidaktikk. Veiledninga skal bidra til å utvikle studentens ferdigheter i frhld til de fem kmpetansemrådene g ivareta de verrdnede mål fr studiet. Praksis kan gjennmføres både individuelt g i par/grupper. Par-/gruppepraksis kan bidra til å utvikle studentenes ssiale kmpetanse g gi grunnlag fr faglig g tverrfaglig samarbeid. Det er en frdel at studentene får erfaring fra både grunnskle g videregående pplæring. Praksis skal knyttes til fag sm studenten har undervisningskmpetanse i. Organisering av praksis 1. studieår - praksis i tilsammen 6 uker: 3 ukers praksis skal være i Bdø eller Mreginen g hs øvingslærer tilknyttet Høgsklen i Bdø. Disse tre ukene frdeles med 1 uke m høsten g 2 uker (1+1) i vårsemesteret. De resterende 3 praksisukene tas på studentens hjemsted. Studenter sm jbber sm lærere, kan få dette arbeidet gdkjent sm sin hjemmepraksis. Hjemmepraksisen skal dkumenteres g være utgangspunkt fr g knyttet pp mt ulike arbeidsppgaver (se frøvrig Vurdering/Obligatriske arbeidskrav, 1.studieår, punkt 5 g 7). 2. studieår - praksis i tilsammen 6 uker: 4 ukers praksis skal være i Bdø eller Mreginen g hs øvingslærer tilknyttet Høgsklen i Bdø. Disse 4 ukene frdeles med 2 uker på høsten (1+1) g 2 uker (1+1) i vårsemesteret. De resterende 2 praksisukene tas på studentens hjemsted. Studenter sm jbber sm lærere, kan få dette arbeidet gdkjent sm sin hjemmepraksis. Denne praksisen skal dkumenteres g være utgangspunkt fr g knyttet pp mt ulike arbeidsppgaver (se frøvrig Vurdering/Obligatriske arbeidskrav, 2.studieår, punkt 3). Etter hvert av de t studieårene skal studenten ha en vurdering med karakteruttrykket bestått/ikke bestått. Fastsetting av karakter i praksis skal bygge på en kvalifisert, skjønnsmessig g helhetlig vurdering med utgangspunkt i bservasjner, dkumenter g veiledningssamtaler. Vurdering av den enkelte students praktiske lærerdyktighet skal skje i samarbeid mellm øvingslærer g faglig representant fr høgsklen. Øvingslærer har hvedansvar fr den avsluttende vurderingen. Fr mer utfyllende pplysninger g retningslinjer vises det til praksisguiden sm vil bli sendt til de studentene sm tas pp på den nettbaserte praktiskpedaggiske utdanninga. Studenten skal dkumentere sin praksis i en praksisperm. Litteratur Den bligatriske felleslitteraturen i pedaggikk utgjør ca. 2000 sider. Pensum i fag-/yrkesdidaktikk består av ca. 2000 sider g mfatter generell didaktisk litteratur, spesifikk litteratur innafr fagdidaktikk/yrkesdidaktikk g selvvalgt litteratur i tilknytning til utviklingsarbeidet. I fag-/yrkesdidaktikk setter hver student pp en pensumliste sm skal gdkjennes av faglærer g leveres sammen med utviklingsarbeidet. Ajurført g ppdatert litteraturliste vil bli sendt ut sammen med pptaksbrevet til studenten. Læringsutbytte Praktisk-pedaggisk utdanning skal kvalifisere fr arbeid i grunnskle, videregående pplæring g vksenpplæring g fremme studentenes persnlige danning. Studiet skal være yrkesrettet, praksisbasert g tilpasset den faglige eller yrkesfaglige bakgrunnen hs den enkelte student. Rammeplanen beskriver fem kmpetansemråder sm studenten skal utvikle gjennm studiet: Faglig kmpetanse Studenten skal kunne reflektere ver sammenhenger mellm vitenskapsfag g yrkesfag/sklefag, g ver fagenes struktur, innhld g betydning i samfunnet. Didaktisk kmpetanse

Studenten skal kunne planlegge, begrunne, gjennmføre g vurdere elevtilpasset pplæring i samsvar med aktuelle læreplaner g lvverk, g utvikle frståelse fr g evne til å utvikle elevenes læringsstrategier g skape knstruktive g inkluderende læringsmiljø. Ssial kmpetanse Studenten skal kunne samarbeide med elever g møte dem ut fra deres individuelle g kulturelle frutsetninger g utvikle deres medansvar i undervisnings- g læringsarbeidet. Ssial kmpetanse er gså en frutsetning fr å kunne samarbeide med klleger, ledelse, freldre/fresatte g sklens lkalmiljø. Endrings- g utviklingskmpetanse Studenten skal kunne ta hensyn til at innhldet, rganiseringa g læringsfrmene i sklen g arbeidslivet er i stadig endring. Kjennskap til g gjennmføring av frsknings- g utviklingsarbeid er nødvendig fr å kunne videreutvikle sin lærerrlle gså etter fullført studium. Yrkesetisk kmpetanse Studenten skal utvikle en yrkesetisk hldning sm samsvarer med de grunnverdier pplæringen i skle g arbeidsliv bygger på, g en yrkesetisk bevissthet skal ligge til grunn fr alle sider av lærerarbeidet: i klassen/verkstedet, i sklen/bedriften, i lkalsamfunnet g på andre samfunnsarenaer. Studiemdell PE114L Praksis 2010 Høst 2011 Vår 2011 Høst 2012 Vår Praktisk-pedaggisk utdanning fr yrkesfaglærere - nettbasert Obligatriske emner PE198L Spesialisering PE128L PE182L PE183L PE127L PE126L PE124L PE125L PE118L Videre utdanning Studiet vil være påbygging til grader sm bachelr eller master g lignende, men kan gså inngå i et femårig løp fram mt en mastergrad. Jbbmuligheter Studiet gir undervisningskmpetanse på mellm- g ungdmstrinnet i grunnsklen, i videregående pplæring g vksenpplæring. Kmbinasjnen av allsidig fagpraksis, ulike ledererfaringer g praktisk-pedaggisk studium åpner fr interessante jbber både innenfr ffentlig sektr g privat næringsliv. Sist ppdatert av:, 08.07.2010 16:12 «Tilbake Emner årstrinn 1 Pedaggikk fr PPU - PE114L Studiepeng 30 Nivå Bachelrnivå (grunnleggende)

Undervisningssemester Høst 2010 Studiested Bdø Ansvarlig fakultet Prfesjnshøgsklen Undervisningsspråk Nrsk Emneansvarlig Else Snen E- pstadresse Else.Snen@uin.n Emneevaluering Det fretas evalueringer i skriftlig frm t ganger hvert semester g i løpet av praksisukene Innhld Innhldet i pedaggikkfaget bygger på Rammeplanens målmråder, g disse berører både de teretiske g de praktiske aspektene ved lærerarbeidet. Samspillet mellm de ulike studieenhetene pedaggikk, fagdidaktikk/yrkesdidaktikk g praksis ivaretas ved innhldsmessig krdinering av målmrådene. Det innebærer at et g samme tema behandles ut fra ulike perspektiver i løpet av studiet. Læreren g eleven/lærlingen Innhldstema: Elevens/lærlingens utviklingsnivå, kmpetanse, interesser, læringsstrategier g andre lærefrutsetninger sm grunnlag fr individuelt tilpasset pplæring Læreplaner, lvverk g andre styringsdkumenter Arbeids- g vurderingsfrmer sm fremmer differensiering g elevaktivitet Kmmunikasjn g gruppeprsesser Veiledningskmpetanse Likestilling g likeverd Støtte g msrg til barn g unge i krise Utvikle et gdt læringsmiljø g gde læringsstrategier Frebygge g bearbeide knflikter g mbbing Flerkulturell frståelse Læreren sm frbilde g rllemdell Lærer sm leder i klasse- g teamsammenheng Læreren g rganisasjnen Innhldstema: Frstå sklens/bedriftens særtrekk Samarbeidsrelasjner i sklen Samspillet mellm hensiktsmessige rganiseringsfrmer g gde læringsstrategier Videreutvikling av det fysiske g ssiale arbeids- g læringsmiljøet Bevisst eget g kllegers fagsyn, kunnskapssyn g læringssyn Frhldet mellm grunnsyn, pplæringens mål g sklen/virksmhetens praksis Strategier fr endrings- g utviklingsprsesser i sklen Læreren g samfunnet Innhldstema: Sklens histriske, aktuelle g fremtidige rlle sm samfunnsinstitusjn g kulturbærer Opplæring g ssialisering i det pstmderne samfunn Kmpetansebehv lkalt g nasjnalt Opplæringsbehv hs barn g unge med ulik kulturell bakgrunn Sklens plass i lkalsamfunnet g lkalsamfunnet sm læringsarena Egen lærerprfesjnalitet Entreprenørskap g entreprenørhldning til undervisning g læring Yrkesetisk ansvar g dilemma Frkunnskapskrav Praktisk-pedaggisk utdanning bygger på én av følgende typer utdanningsbakgrunn: * Fullført allmennfaglig universitets- eller høgskleutdanning av minimum tre års mfang (180 studiepeng) med 60 studiepengs frdypning i enkeltfag. * Fullført tre-årig prfesjnsrettet universitets- eller høgskleutdanning g minimum t års yrkespraksis. * Fag-/svennebrev eller annen fullført treårig yrkesutdanning på videregående nivå, generell studiekmpetanse, yrkesteretisk utdanning g minimum t års yrkespraksis. Realkmpetansevurdering vil kunne bli fretatt fr denne gruppa. Undervisningsfrm Praktisk-pedaggisk utdanning er i Rammeplanen beskrevet sm et studium preget av praksisbaserte g yrkesrelevante arbeidsppgaver. I studiet vil det bli anvendt varierte nettbaserte arbeidsfrmer med str grad av egenaktivitet. Vurdering g eksamen Oppgaver g dkumentasjnsfrmer skal knytte sammen de ulike delene av den praktisk-pedaggiske utdanningen. Vurderingen inkluderer ppgaver g tekster

sm viser studentens utvikling gjennm studiet g angir utviklingsmål sm grunnlag fr videre læring, veiledning g ppfølging i starten av læreryrket. Fr å sikre bredde, studenttilpasning g eksemplarisk læring legges det pp til varierte dkumentasjnsfrmer. Obligatrisk arbeidskrav: Alle arbeidsppgavene innenfr arbeidskravet må være gdkjent fr at studenten skal få bestått. Ett arbeidskrav bestående av 9 arbeidsppgaver: 1. Refleksjnslgg fra startsamlinga -sept 2. Nettprve (avkrysning) m læringsarbeid-kt 3. Skriftlig ppgave med individuell veiledning -nv 4. Refleksjnsppgave i PhtStry m lærerssialisering -jan 5. Diskusjnsfrum m tilpassa pplæring-feb 6. Gruppevise nettmøter m ulike undervisningsfrmer -mars 7. Nettprøve (avkrysning) m lærerplanarbeid -april 8. Gjennmføring g vurdering av et undervisningspplegg fra hjemmepraksis, med individuell veiledning - mai 9. Deltakelse på fagseminarene på Høgsklen i Bdø eller M i Rana i tilknytning til praksisukene Avsluttende vurdering Tilfredsstillende studiedeltakelse i det nettbaserte arbeidet, bestått praksis g gjennmførte bligatriske arbeidskrav, er frutsetninger fr at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen. Eksamen i læringsarbeid (teller 33% av samlet karakter) Skriftlig hjemmeksamen. Oppgaveteksten legges ut først i desember, med innleveringsfrist etter 14.dager. Frnter brukes fr ut- g innlevering. Besvarelsen skal ha et mfang på maksimum 10sider Eksamenscase g refleksjnsntat (teller 67% av samlet karakter) Studenten vil kunne velge 1 av 2-3 eksamensppgaver utfrmet sm case med gitte prblemstillinger. Caset skal drøftes ut fra relevant pedaggisk/didaktisk teri. Eksamenscase m/prblemstillinger legges ut 14 dager før innleveringsdat sm vil være ca 1.juni. Besvarelsen skal ha et mfang på maksimum 15 sider. Sammen med casen leveres et refleksjnsntat på inntil 5 sider der eget arbeid g egen utvikling gjennm studieåret ppsummeres g drøftes. Refleksjnsntatet inngår sm del av sensurgrunnlaget. Pensum g anbefalt litteratur Den bligatriske felleslitteraturen i pedaggikk utgjør ca. 2000 sider. Litteratur vil bli fastsatt senere Overlappende emner Følgende emner gir studiepengsreduksjn: PE114L-001 000 Pedaggikk fr PPU - Oppgave, 30 studiepeng PE114L-006 Pedaggikk fr PPU - Læringsteri, 30 studiepeng PE114L-007 Pedaggikk fr PPU - Case g refleksjnsntat, 20 studiepeng Praksis - PE198L Studiepeng Nivå Bachelrnivå (grunnleggende) Undervisningssemester Høst 2010 Studiested Bdø Ansvarlig fakultet Prfesjnshøgsklen Undervisningsspråk Nrsk Emneansvarlig Else Snen E-pstadresse Else.Snen@uin.n Emneevaluering Det gjennmføres emneevaluering i tråd med kvalitetssikringssystemet ved Høgsklen i Bdø. I tillegg gjennmføres midtveisevaluering i samsvar med vedtak i Prfesjnshøgsklens studiekvalitetsutvalg. Innhld Praksispplæringen skal mfatte arbeidsinnsats tilsvarende 12 uker g fregå i en autentisk yrkessituasjn med elever.

Praksis vil være frdelt ver begge studieårene g går parallelt med pedaggikk g fagdidaktikk/yrkesdidaktikk. Veiledningen skal bidra til å utvikle studentens ferdigheter i frhld til de fem kmpetansemrådene g ivareta de verrdnede mål fr studiet. Praksis skal knyttes til fag sm studenten har undervisningskmpetanse i. Det er en frdel at studentene får erfaring fra både grunnskle g videregående pplæring. Fr mer utfyllende pplysninger g retningslinjer vises det til praksisguiden sm vil bli sendt til de studentene sm tas pp på den praktisk-pedaggiske utdanninga. Studenten skal dkumentere sin praksis i en praksisperm eller på nettet. Tilbys sm frittstående kurs Studenter sm er tatt pp på PPU. Undervisningsfrm 1. studieår - praksis i tilsammen 6 uker: 3 ukers praksis skal være i Bdø eller M-reginen g hs øvingslærer tilknyttet Høgsklen i Bdø. Disse tre ukene frdeles med 1 uke m høsten g 2 uker (1+1) i vårsemesteret. De resterende 3 praksisukene tas på studentens hjemsted. Studenter sm jbber sm lærere, kan få dette gdkjent sm sin hjemmepraksis. Hjemmepraksisen skal dkumenteres g være utgangspunkt fr g knyttet pp mt ulike arbeidsppgaver (se frøvrig "Obligatriske arbeids7læringskrav", 1.studieår, punkt 3). 2. studieår - praksis i tilsammen 6 uker: 4 ukers praksis skal være i Bdø eller M-reginen g hs øvingslærer tilknyttet Høgsklen i Bdø. Disse 4 ukene frdeles med 2 uker på høsten (1+1) g 2 uker (1+1) i vårsemesteret. De resterende 2 praksisukene tas på studentens hjemsted. Studenter sm jbber sm lærere, kan få dette gdkjent sm sin hjemmepraksis. Denne praksisen skal dkumenteres g være utgangspunkt fr g knyttet pp mt ulike arbeidsppgaver (se frøvrig "Obligatriske arbeidskrav", 2.studieår, punkt 3). Praksis kan gjennmføres både individuelt g i par/grupper. Par-/gruppepraksis kan bidra til å utvikle studentenes ssiale kmpetanse g gi grunnlag fr faglig g tverrfaglig samarbeid. Vurdering g eksamen Etter hver praksisperide/hvert studieår skal studenten ha en vurdering med karakteruttrykket bestått/ikke bestått. Fastsetting av karakter i praksis skal bygge på en kvalifisert, skjønnsmessig g helhetlig vurdering med utgangspunkt i bservasjner, dkumenter g veiledningssamtaler. Vurdering av den enkelte students praktiske lærerdyktighet skal skje i samarbeid mellm øvingslærer g faglig representant fr høgsklen. Øvingslærer har hvedansvar fr den avsluttende vurderingen. Pensum g anbefalt litteratur Se pedaggikk- g didaktikkplanene. Overlappende emner Følgende emner gir studiepengsreduksjn: PE198L-3 Praksis, 0 studiepeng årstrinn 2 Bygg- g anleggsteknikk - PE118L Studiepeng 30 Nivå Bachelrnivå (grunnleggende) Undervisningssemester Høst 2011 Studiested Bdø Ansvarlig fakultet Prfesjnshøgsklen Undervisningsspråk Nrsk Emneansvarlig Else Snen E-pstadresse Else.Snen@uin.n Emneevaluering Det fretas evalueringer i skriftlig frm etter hver samling g i etterkant av praksisukene. Innhld Fagdidaktikk/yrkesdidaktikk mfatter sentrale spørsmål sm ligger i skjæringsfeltet mellm yrkeskvalifikasjner g arbeidsppgaver, faglig funderte kunnskaper, metdeprblemer, pedaggisk-psyklgiske vurderinger g pplærings-, yrkes- g samfunnsrelaterte spørsmål. Prblemstillingene mfatter både hva innhldet i et fag/yrke er, hvrfr en arbeider med faget/yrket, hvrdan en arbeider med faget/yrket i pplæringen g sammenhengen mellm disse perspektivene. Fagdidaktikk/yrkesdidaktikk i praktisk-pedaggisk utdanning er innrettet mt at studenten skal utvikle kmpetanse i frhld til planlegging, gjennmføring g kritisk vurdering av undervisning g læring. I fagdidaktikk står læring av enkelte fag/fagmråder sentralt, mens yrkesdidaktikk fkuserer på læring av yrkesspesifikke arbeidsppgaver g funksjner. Fr øvrig vises det til rammeplanens punkt 2.3 Målmråder, s. 14-15. Karakteristisk fr yrkesfagenes pplæringstradisjn er den praktiske arbeidsppgaven sm utgangspunkt fr persnlig, faglig g ssial utvikling g læring. Arbeidsppgavene kan innehlde få eller mange elementer - sm valg g bruk av arbeidsmetder, verktøy g materialer sm knyttes sammen på en helhetlig g integrert måte Yrkesdidaktikk har sm sentral ppgave å utvikle studentens dble praksiskmpetanse. Det vil si å knytte sammen g integrere studentens yrkesfagkmpetanse med kvalifisering til læreryrket.

Tilbys sm frittstående kurs Studenter sm er tatt pp på PPU. Anbefalte frkunnskaper Bestått pedaggikk på PPU. Undervisningsfrm Det vises her til PPU-planens fellesdel. Læringsaktiviteter g undervisningsmetder Studenten kan Analysere yrkesutøvelse g vurdere yrkenes fellestrekk, sm grunnlag fr å lede relevant pplæring. tilrettelegge fr g lede læring i skle g arbeidsliv, med utgangspunkt i yrkenes kvalifikasjnskrav, elevenes læringsbehv g utdanningsplaner. tilrettelegge fr g lede læring innen den enkeltes pprinnelige yrkesfelt, kunne vurdere egen yrkesutøvelse i et samfunnsperspektiv g kunne bidra i en bærekraftig fagutvikling i lærefaget. tilrettelegge fr, lede g kritisk analysere læreprsesser tilpasset den enkelte elev, lærling eller arbeidstaker, med utgangspunkt i målene fr pplæringen, kravene i yrket g kunnskapsbehv i samfunnet. kmmunisere g samarbeide med sklen, bedriften g samfunnet m å lede g rganisere pplæring g faglig utvikling på yrkesmrådet. bidra til yrkesfaglig g yrkespedaggisk utvikling, g kunne delta i g lede utviklingsprsjekter i et frskningsbasert perspektiv. utføre arbeidet sm fagarbeider g yrkesfaglærer i henhld til fagenes nrmer, samfunns- g yrkesetiske verdier, g tilrettelegge g lede pplæring sm fremmer yrkesstlthet. Vurdering g eksamen Studenten skal gjennm hele 2. studieår arbeide med et yrkesdidaktisk utviklingsarbeid. Innvasjnsaspektet står her sentralt, g utviklingsarbeidet skal ha ståsted i studentens praksisfelt. Obligatriske arbeidskrav: Arbeidsppgavene må være gdkjent g arbeidskravet bestått fr at studenten skal kunne framstille seg til eksamen. Andre studieår: Gdkjent praksis 1. Klassermsfrskning g metde i yrkesfag, 10stp 1 arbeidskrav bestående av 4 arbeidsppgaver: 1. Nettseminar, klassermsfrskning- sept 2. Phtstry m intervju g bservasjn-kt 3. Spørreundersøkelse -nv 4. Delta på t fagseminaret knyttet til praksis Avsluttende vurdering Tilfredsstillende studiedeltakelse i det nettbaserte arbeidet, bestått praksis g gjennmførte bligatriske arbeidskrav, er frutsetninger fr at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen. Eksamens Case, en undersøkelse i klassermmet, 10stp Skriftlig hjemmeksamen. Oppgaveteksten legges ut først i desember, med innleveringsfrist etter 3 dager. Frnter brukes fr ut- g innlevering. Besvarelsen skal ha et mfang på maksimum 10sider 2. Yrkesdidaktisk utviklingsarbeid, 20stp 1 arbeidskrav består av 6 arbeidsppgaver 1. Skriftlig analyse av læreplaner g yrkeskmpetanse -jan 2. Nettdiskusjn m bruk av lkalt arbeidsliv- febr 3. Prblemfrmulering via Skype-mars 4. Gjennmføring av utviklingsarbeidet -april 5. Infrmasjn g spredning av utviklingsarbeidet (ulike kanaler) - mai 6. Delta på t fagseminaret knyttet til praksis Eksamen Skriftlig rapprt fra utviklingsarbeidet, 20stp leveres på Frnter

Det gjennmføres IKT- g kllegabasert veiledning gjennm hele studieåret, g det vil underveis i prsessen bli gitt skriftlige tilbakemeldinger fra faglærer. Karakteren A-F vil bli benyttet. Pensum g anbefalt litteratur Pensum i fagdidaktikk/yrkesdidaktikk består av ca. 2000 sider g mfatter generell didaktisk litteratur, spesifikk litteratur innenfr fagdidaktikk/yrkesdidaktikk g selvvalgt litteratur i tilknytning til utviklingsarbeidet. Detaljert litteraturliste settes pp fr hver enkelt student i samarbeid med faglærer didaktikk. Overlappende emner - Design g håndverk - PE124L Studiepeng 30 Nivå Bachelrnivå (grunnleggende) Undervisningssemester Høst 2011 Studiested Bdø Ansvarlig fakultet Prfesjnshøgsklen Undervisningsspråk Nrsk Emneansvarlig Else Snen E-pstadresse Else.Snen@uin.n Emneevaluering Det fretas evalueringer i skriftlig frm etter hver samling g i etterkant av praksisukene. Innhld Fagdidaktikk/yrkesdidaktikk mfatter sentrale spørsmål sm ligger i skjæringsfeltet mellm yrkeskvalifikasjner g arbeidsppgaver, faglig funderte kunnskaper, metdeprblemer, pedaggisk-psyklgiske vurderinger g pplærings-, yrkes- g samfunnsrelaterte spørsmål. Prblemstillingene mfatter både hva innhldet i et fag/yrke er, hvrfr en arbeider med faget/yrket, hvrdan en arbeider med faget/yrket i pplæringen g sammenhengen mellm disse perspektivene. Fagdidaktikk/yrkesdidaktikk i praktisk-pedaggisk utdanning er innrettet mt at studenten skal utvikle kmpetanse i frhld til planlegging, gjennmføring g kritisk vurdering av undervisning g læring. I fagdidaktikk står læring av enkelte fag/fagmråder sentralt, mens yrkesdidaktikk fkuserer på læring av yrkesspesifikke arbeidsppgaver g funksjner. Fr øvrig vises det til rammeplanens punkt 2.3 Målmråder, s. 14-15. Karakteristisk fr yrkesfagenes pplæringstradisjn er den praktiske arbeidsppgaven sm utgangspunkt fr persnlig, faglig g ssial utvikling g læring. Arbeidsppgavene kan innehlde få eller mange elementer - sm valg g bruk av arbeidsmetder, verktøy g materialer sm knyttes sammen på en helhetlig g integrert måte Yrkesdidaktikk har sm sentral ppgave å utvikle studentens dble praksiskmpetanse. Det vil si å knytte sammen g integrere studentens yrkesfagkmpetanse med kvalifisering til læreryrket. Tilbys sm frittstående kurs Studenter sm er tatt pp på PPU. Anbefalte frkunnskaper Bestått pedaggikk på PPU. Undervisningsfrm Det vises her til PPU-planens fellesdel. Læringsaktiviteter g undervisningsmetder Studenten kan Analysere yrkesutøvelse g vurdere yrkenes fellestrekk, sm grunnlag fr å lede relevant pplæring. tilrettelegge fr g lede læring i skle g arbeidsliv, med utgangspunkt i yrkenes kvalifikasjnskrav, elevenes læringsbehv g utdanningsplaner. tilrettelegge fr g lede læring innen den enkeltes pprinnelige yrkesfelt, kunne vurdere egen yrkesutøvelse i et samfunnsperspektiv g kunne bidra i en bærekraftig fagutvikling i lærefaget. tilrettelegge fr, lede g kritisk analysere læreprsesser tilpasset den enkelte elev, lærling eller arbeidstaker, med utgangspunkt i målene fr pplæringen, kravene i yrket g kunnskapsbehv i samfunnet. kmmunisere g samarbeide med sklen, bedriften g samfunnet m å lede g rganisere pplæring g faglig utvikling på yrkesmrådet. bidra til yrkesfaglig g yrkespedaggisk utvikling, g kunne delta i g lede utviklingsprsjekter i et frskningsbasert perspektiv.

utføre arbeidet sm fagarbeider g yrkesfaglærer i henhld til fagenes nrmer, samfunns- g yrkesetiske verdier, g tilrettelegge g lede pplæring sm fremmer yrkesstlthet. Vurdering g eksamen Studenten skal gjennm hele 2. studieår arbeide med et yrkesdidaktisk utviklingsarbeid. Innvasjnsaspektet står her sentralt, g utviklingsarbeidet skal ha ståsted i studentens praksisfelt. Obligatriske arbeidskrav: Arbeidsppgavene må være gdkjent g arbeidskravet bestått fr at studenten skal kunne framstille seg til eksamen. Andre studieår: Gdkjent praksis 1. Klassermsfrskning g metde i yrkesfag, 10stp 1 arbeidskrav bestående av 4 arbeidsppgaver: 1. Nettseminar, klassermsfrskning- sept 2. Phtstry m intervju g bservasjn-kt 3. Spørreundersøkelse -nv 4. Delta på t fagseminaret knyttet til praksis Avsluttende vurdering Tilfredsstillende studiedeltakelse i det nettbaserte arbeidet, bestått praksis g gjennmførte bligatriske arbeidskrav, er frutsetninger fr at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen. Eksamens Case, en undersøkelse i klassermmet, 10stp Skriftlig hjemmeksamen. Oppgaveteksten legges ut først i desember, med innleveringsfrist etter 3 dager. Frnter brukes fr ut- g innlevering. Besvarelsen skal ha et mfang på maksimum 10sider 2. Yrkesdidaktisk utviklingsarbeid, 20stp 1 arbeidskrav består av 6 arbeidsppgaver 1. Skriftlig analyse av læreplaner g yrkeskmpetanse -jan 2. Nettdiskusjn m bruk av lkalt arbeidsliv- febr 3. Prblemfrmulering via Skype-mars 4. Gjennmføring av utviklingsarbeidet -april 5. Infrmasjn g spredning av utviklingsarbeidet (ulike kanaler) - mai 6. Delta på t fagseminaret knyttet til praksis Eksamen Skriftlig rapprt fra utviklingsarbeidet, 20stp leveres på Frnter Det gjennmføres IKT- g kllegabasert veiledning gjennm hele studieåret, g det vil underveis i prsessen bli gitt skriftlige tilbakemeldinger fra faglærer. Karakteren A-F vil bli benyttet. Pensum g anbefalt litteratur Pensum i fagdidaktikk/yrkesdidaktikk består av ca. 2000 sider g mfatter generell didaktisk litteratur, spesifikk litteratur innenfr fagdidaktikk/yrkesdidaktikk g selvvalgt litteratur i tilknytning til utviklingsarbeidet. Detaljert litteraturliste settes pp fr hver enkelt student i samarbeid med faglærer didaktikk. Overlappende emner Følgende emner gir studiepengsreduksjn: PE124L Yrkesdidaktikk i frmgivingsfag, 30 studiepeng Teknikk g industriell prduksjn (TIP) - PE125L Studiepeng 30 Nivå Bachelrnivå (grunnleggende) Undervisningssemester Høst 2011

Studiested Bdø Ansvarlig fakultet Prfesjnshøgsklen Undervisningsspråk Nrsk Emneansvarlig Else Snen E-pstadresse Else.Snen@uin.n Emneevaluering Det fretas evalueringer i skriftlig frm etter hver samling g i etterkant av praksisukene. Innhld Fagdidaktikk/yrkesdidaktikk mfatter sentrale spørsmål sm ligger i skjæringsfeltet mellm yrkeskvalifikasjner g arbeidsppgaver, faglig funderte kunnskaper, metdeprblemer, pedaggisk-psyklgiske vurderinger g pplærings-, yrkes- g samfunnsrelaterte spørsmål. Prblemstillingene mfatter både hva innhldet i et fag/yrke er, hvrfr en arbeider med faget/yrket, hvrdan en arbeider med faget/yrket i pplæringen g sammenhengen mellm disse perspektivene. Fagdidaktikk/yrkesdidaktikk i praktisk-pedaggisk utdanning er innrettet mt at studenten skal utvikle kmpetanse i frhld til planlegging, gjennmføring g kritisk vurdering av undervisning g læring. I fagdidaktikk står læring av enkelte fag/fagmråder sentralt, mens yrkesdidaktikk fkuserer på læring av yrkesspesifikke arbeidsppgaver g funksjner. Fr øvrig vises det til rammeplanens punkt 2.3 Målmråder, s. 14-15. Karakteristisk fr yrkesfagenes pplæringstradisjn er den praktiske arbeidsppgaven sm utgangspunkt fr persnlig, faglig g ssial utvikling g læring. Arbeidsppgavene kan innehlde få eller mange elementer - sm valg g bruk av arbeidsmetder, verktøy g materialer %3 sm knyttes sammen på en helhetlig g integrert måte Yrkesdidaktikk har sm sentral ppgave å utvikle studentens dble praksiskmpetanse. Det vil si å knytte sammen g integrere studentens yrkesfagkmpetanse med kvalifisering til læreryrket. Tilbys sm frittstående kurs Studenter sm er tatt pp på PPU. Anbefalte frkunnskaper Bestått pedaggikk på PPU. Undervisningsfrm Det vises her til PPU-planens fellesdel. Læringsaktiviteter g undervisningsmetder Studenten kan Analysere yrkesutøvelse g vurdere yrkenes fellestrekk, sm grunnlag fr å lede relevant pplæring. tilrettelegge fr g lede læring i skle g arbeidsliv, med utgangspunkt i yrkenes kvalifikasjnskrav, elevenes læringsbehv g utdanningsplaner. tilrettelegge fr g lede læring innen den enkeltes pprinnelige yrkesfelt, kunne vurdere egen yrkesutøvelse i et samfunnsperspektiv g kunne bidra i en bærekraftig fagutvikling i lærefaget. tilrettelegge fr, lede g kritisk analysere læreprsesser tilpasset den enkelte elev, lærling eller arbeidstaker, med utgangspunkt i målene fr pplæringen, kravene i yrket g kunnskapsbehv i samfunnet. kmmunisere g samarbeide med sklen, bedriften g samfunnet m å lede g rganisere pplæring g faglig utvikling på yrkesmrådet. bidra til yrkesfaglig g yrkespedaggisk utvikling, g kunne delta i g lede utviklingsprsjekter i et frskningsbasert perspektiv. utføre arbeidet sm fagarbeider g yrkesfaglærer i henhld til fagenes nrmer, samfunns- g yrkesetiske verdier, g tilrettelegge g lede pplæring sm fremmer yrkesstlthet. Vurdering g eksamen Studenten skal gjennm hele 2. studieår arbeide med et yrkesdidaktisk utviklingsarbeid. Innvasjnsaspektet står her sentralt, g utviklingsarbeidet skal ha ståsted i studentens praksisfelt. Obligatriske arbeidskrav: Arbeidsppgavene må være gdkjent g arbeidskravet bestått fr at studenten skal kunne framstille seg til eksamen. Andre studieår: Gdkjent praksis 1. Klassermsfrskning g metde i yrkesfag, 10stp 1 arbeidskrav bestående av 4 arbeidsppgaver: 1. Nettseminar, klassermsfrskning- sept 2. Phtstry m intervju g bservasjn-kt 3. Spørreundersøkelse -nv 4. Delta på t fagseminaret knyttet til praksis

Avsluttende vurdering Tilfredsstillende studiedeltakelse i det nettbaserte arbeidet, bestått praksis g gjennmførte bligatriske arbeidskrav, er frutsetninger fr at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen. Eksamens Case, en undersøkelse i klassermmet, 10stp Skriftlig hjemmeksamen. Oppgaveteksten legges ut først i desember, med innleveringsfrist etter 3 dager. Frnter brukes fr ut- g innlevering. Besvarelsen skal ha et mfang på maksimum 10sider 2. Yrkesdidaktisk utviklingsarbeid, 20stp 1 arbeidskrav består av 6 arbeidsppgaver 1. Skriftlig analyse av læreplaner g yrkeskmpetanse -jan 2. Nettdiskusjn m bruk av lkalt arbeidsliv- febr 3. Prblemfrmulering via Skype-mars 4. Gjennmføring av utviklingsarbeidet -april 5. Infrmasjn g spredning av utviklingsarbeidet (ulike kanaler) - mai 6. Delta på t fagseminaret knyttet til praksis Eksamen Skriftlig rapprt fra utviklingsarbeidet, 20stp leveres på Frnter Det gjennmføres IKT- g kllegabasert veiledning gjennm hele studieåret, g det vil underveis i prsessen bli gitt skriftlige tilbakemeldinger fra faglærer. Karakteren A-F vil bli benyttet. Pensum g anbefalt litteratur Pensum i fagdidaktikk/yrkesdidaktikk består av ca. 2000 sider g mfatter generell didaktisk litteratur, spesifikk litteratur innenfr fagdidaktikk/yrkesdidaktikk g selvvalgt litteratur i tilknytning til utviklingsarbeidet. Detaljert litteraturliste settes pp fr hver enkelt student i samarbeid med faglærer didaktikk. Overlappende emner Følgende emner gir studiepengsreduksjn: PE125L 000 Yrkesdidaktikk i mekaniske fag, 30 studiepeng PE125L 000 Yrkesdidaktikk fr mekaniske fag, 30 studiepeng Elektrfag - PE126L Studiepeng 30 Nivå Bachelrnivå (grunnleggende) Undervisningssemester Høst 2011 Studiested Bdø Ansvarlig fakultet Prfesjnshøgsklen Undervisningsspråk Nrsk Emneansvarlig Else Snen E-pstadresse Else.Snen@uin.n Emneevaluering Det fretas evalueringer i skriftlig frm etter hver samling g i etterkant av praksisukene. Innhld Fagdidaktikk/yrkesdidaktikk mfatter sentrale spørsmål sm ligger i skjæringsfeltet mellm yrkeskvalifikasjner g arbeidsppgaver, faglig funderte kunnskaper, metdeprblemer, pedaggisk-psyklgiske vurderinger g pplærings-, yrkes- g samfunnsrelaterte spørsmål. Prblemstillingene mfatter både hva innhldet i et fag/yrke er, hvrfr en arbeider med faget/yrket, hvrdan en arbeider med faget/yrket i pplæringen g sammenhengen mellm disse perspektivene. Fagdidaktikk/yrkesdidaktikk i praktisk-pedaggisk utdanning er innrettet mt at studenten skal utvikle kmpetanse i frhld til planlegging, gjennmføring g kritisk vurdering av undervisning g læring. I fagdidaktikk står læring av enkelte fag/fagmråder sentralt, mens yrkesdidaktikk fkuserer på læring av yrkesspesifikke arbeidsppgaver g funksjner. Fr øvrig vises det til rammeplanens punkt 2.3 Målmråder, s. 14-15. Karakteristisk fr yrkesfagenes pplæringstradisjn er den praktiske arbeidsppgaven sm utgangspunkt fr persnlig, faglig g ssial utvikling g læring. Arbeidsppgavene kan innehlde få eller mange elementer - sm valg g bruk av arbeidsmetder, verktøy g materialer sm knyttes sammen på en helhetlig g integrert måte Yrkesdidaktikk har sm sentral ppgave å utvikle studentens dble praksiskmpetanse. Det vil si å knytte sammen g integrere studentens yrkesfagkmpetanse med kvalifisering til læreryrket.

Tilbys sm frittstående kurs Studenter sm er tatt pp på PPU. Anbefalte frkunnskaper Bestått pedaggikk på PPU. Undervisningsfrm Det vises her til PPU-planens fellesdel. Læringsaktiviteter g undervisningsmetder Studenten kan Analysere yrkesutøvelse g vurdere yrkenes fellestrekk, sm grunnlag fr å lede relevant pplæring. tilrettelegge fr g lede læring i skle g arbeidsliv, med utgangspunkt i yrkenes kvalifikasjnskrav, elevenes læringsbehv g utdanningsplaner. tilrettelegge fr g lede læring innen den enkeltes pprinnelige yrkesfelt, kunne vurdere egen yrkesutøvelse i et samfunnsperspektiv g kunne bidra i en bærekraftig fagutvikling i lærefaget. tilrettelegge fr, lede g kritisk analysere læreprsesser tilpasset den enkelte elev, lærling eller arbeidstaker, med utgangspunkt i målene fr pplæringen, kravene i yrket g kunnskapsbehv i samfunnet. kmmunisere g samarbeide med sklen, bedriften g samfunnet m å lede g rganisere pplæring g faglig utvikling på yrkesmrådet. bidra til yrkesfaglig g yrkespedaggisk utvikling, g kunne delta i g lede utviklingsprsjekter i et frskningsbasert perspektiv. utføre arbeidet sm fagarbeider g yrkesfaglærer i henhld til fagenes nrmer, samfunns- g yrkesetiske verdier, g tilrettelegge g lede pplæring sm fremmer yrkesstlthet. Vurdering g eksamen Studenten skal gjennm hele 2. studieår arbeide med et yrkesdidaktisk utviklingsarbeid. Innvasjnsaspektet står her sentralt, g utviklingsarbeidet skal ha ståsted i studentens praksisfelt. Obligatriske arbeidskrav: Arbeidsppgavene må være gdkjent g arbeidskravet bestått fr at studenten skal kunne framstille seg til eksamen. Andre studieår: Gdkjent praksis 1. Klassermsfrskning g metde i yrkesfag, 10stp 1 arbeidskrav bestående av 4 arbeidsppgaver: 1. Nettseminar, klassermsfrskning- sept 2. Phtstry m intervju g bservasjn-kt 3. Spørreundersøkelse -nv 4. Delta på t fagseminaret knyttet til praksis Avsluttende vurdering Tilfredsstillende studiedeltakelse i det nettbaserte arbeidet, bestått praksis g gjennmførte bligatriske arbeidskrav, er frutsetninger fr at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen. Eksamens Case, en undersøkelse i klassermmet, 10stp Skriftlig hjemmeksamen. Oppgaveteksten legges ut først i desember, med innleveringsfrist etter 3 dager. Frnter brukes fr ut- g innlevering. Besvarelsen skal ha et mfang på maksimum 10sider 2. Yrkesdidaktisk utviklingsarbeid, 20stp 1 arbeidskrav består av 6 arbeidsppgaver 1. Skriftlig analyse av læreplaner g yrkeskmpetanse -jan 2. Nettdiskusjn m bruk av lkalt arbeidsliv- febr 3. Prblemfrmulering via Skype-mars 4. Gjennmføring av utviklingsarbeidet -april 5. Infrmasjn g spredning av utviklingsarbeidet (ulike kanaler) - mai 6. Delta på t fagseminaret knyttet til praksis Eksamen Skriftlig rapprt fra utviklingsarbeidet, 20stp leveres på Frnter

Det gjennmføres IKT- g kllegabasert veiledning gjennm hele studieåret, g det vil underveis i prsessen bli gitt skriftlige tilbakemeldinger fra faglærer. Karakteren A-F vil bli benyttet. Pensum g anbefalt litteratur Pensum i fagdidaktikk/yrkesdidaktikk består av ca. 2000 sider g mfatter generell didaktisk litteratur, spesifikk litteratur innenfr fagdidaktikk/yrkesdidaktikk g selvvalgt litteratur i tilknytning til utviklingsarbeidet. Detaljert litteraturliste settes pp fr hver enkelt student i samarbeid med faglærer didaktikk. Overlappende emner Følgende emner gir studiepengsreduksjn: PE126L 000 Yrkesdidaktikk i elektrfag, 30 studiepeng PE126L 000 Yrkesdidaktikk i elektrfag, 30 studiepeng Helse- g ssialfag - PE127L Studiepeng 30 Nivå Bachelrnivå (grunnleggende) Undervisningssemester Høst 2011 Studiested Bdø Ansvarlig fakultet Prfesjnshøgsklen Undervisningsspråk Nrsk Emneansvarlig Else Snen E-pstadresse Else.Snen@uin.n Emneevaluering Det fretas evalueringer i skriftlig frm etter hver samling g i etterkant av praksisukene. Innhld Fagdidaktikk/yrkesdidaktikk mfatter sentrale spørsmål sm ligger i skjæringsfeltet mellm yrkeskvalifikasjner g arbeidsppgaver, faglig funderte kunnskaper, metdeprblemer, pedaggisk-psyklgiske vurderinger g pplærings-, yrkes- g samfunnsrelaterte spørsmål. Prblemstillingene mfatter både hva innhldet i et fag/yrke er, hvrfr en arbeider med faget/yrket, hvrdan en arbeider med faget/yrket i pplæringen g sammenhengen mellm disse perspektivene. Fagdidaktikk/yrkesdidaktikk i praktisk-pedaggisk utdanning er innrettet mt at studenten skal utvikle kmpetanse i frhld til planlegging, gjennmføring g kritisk vurdering av undervisning g læring. I fagdidaktikk står læring av enkelte fag/fagmråder sentralt, mens yrkesdidaktikk fkuserer på læring av yrkesspesifikke arbeidsppgaver g funksjner. Fr øvrig vises det til rammeplanens punkt 2.3 Målmråder, s. 14-15. Karakteristisk fr yrkesfagenes pplæringstradisjn er den praktiske arbeidsppgaven sm utgangspunkt fr persnlig, faglig g ssial utvikling g læring. Arbeidsppgavene kan innehlde få eller mange elementer - sm valg g bruk av arbeidsmetder, verktøy g materialer sm knyttes sammen på en helhetlig g integrert måte Yrkesdidaktikk har sm sentral ppgave å utvikle studentens dble praksiskmpetanse. Det vil si å knytte sammen g integrere studentens yrkesfagkmpetanse med kvalifisering til læreryrket. Tilbys sm frittstående kurs Studenter sm er tatt pp på PPU. Anbefalte frkunnskaper Bestått pedaggikk på PPU. Undervisningsfrm Det vises her til PPU-planens fellesdel. Læringsaktiviteter g undervisningsmetder Studenten kan Analysere yrkesutøvelse g vurdere yrkenes fellestrekk, sm grunnlag fr å lede relevant pplæring. tilrettelegge fr g lede læring i skle g arbeidsliv, med utgangspunkt i yrkenes kvalifikasjnskrav, elevenes læringsbehv g utdanningsplaner. tilrettelegge fr g lede læring innen den enkeltes pprinnelige yrkesfelt, kunne vurdere egen yrkesutøvelse i et samfunnsperspektiv g kunne bidra i en bærekraftig fagutvikling i lærefaget. tilrettelegge fr, lede g kritisk analysere læreprsesser tilpasset den enkelte elev, lærling eller arbeidstaker, med utgangspunkt i målene fr pplæringen, kravene i yrket

g kunnskapsbehv i samfunnet. kmmunisere g samarbeide med sklen, bedriften g samfunnet m å lede g rganisere pplæring g faglig utvikling på yrkesmrådet. bidra til yrkesfaglig g yrkespedaggisk utvikling, g kunne delta i g lede utviklingsprsjekter i et frskningsbasert perspektiv. utføre arbeidet sm fagarbeider g yrkesfaglærer i henhld til fagenes nrmer, samfunns- g yrkesetiske verdier, g tilrettelegge g lede pplæring sm fremmer yrkesstlthet. Vurdering g eksamen Studenten skal gjennm hele 2. studieår arbeide med et yrkesdidaktisk utviklingsarbeid. Innvasjnsaspektet står her sentralt, g utviklingsarbeidet skal ha ståsted i studentens praksisfelt. Obligatriske arbeidskrav: Arbeidsppgavene må være gdkjent g arbeidskravet bestått fr at studenten skal kunne framstille seg til eksamen. Andre studieår: Gdkjent praksis 1. Klassermsfrskning g metde i yrkesfag, 10stp 1 arbeidskrav bestående av 4 arbeidsppgaver: 1. Nettseminar, klassermsfrskning- sept 2. Phtstry m intervju g bservasjn-kt 3. Spørreundersøkelse -nv 4. Delta på t fagseminaret knyttet til praksis Avsluttende vurdering Tilfredsstillende studiedeltakelse i det nettbaserte arbeidet, bestått praksis g gjennmførte bligatriske arbeidskrav, er frutsetninger fr at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen. Eksamens Case, en undersøkelse i klassermmet, 10stp Skriftlig hjemmeksamen. Oppgaveteksten legges ut først i desember, med innleveringsfrist etter 3 dager. Frnter brukes fr ut- g innlevering. Besvarelsen skal ha et mfang på maksimum 10sider 2. Yrkesdidaktisk utviklingsarbeid, 20stp 1 arbeidskrav består av 6 arbeidsppgaver 1. Skriftlig analyse av læreplaner g yrkeskmpetanse -jan 2. Nettdiskusjn m bruk av lkalt arbeidsliv- febr 3. Prblemfrmulering via Skype-mars 4. Gjennmføring av utviklingsarbeidet -april 5. Infrmasjn g spredning av utviklingsarbeidet (ulike kanaler) - mai 6. Delta på t fagseminaret knyttet til praksis Eksamen Skriftlig rapprt fra utviklingsarbeidet, 20stp leveres på Frnter Det gjennmføres IKT- g kllegabasert veiledning gjennm hele studieåret, g det vil underveis i prsessen bli gitt skriftlige tilbakemeldinger fra faglærer. Karakteren A-F vil bli benyttet. Pensum g anbefalt litteratur Pensum i fagdidaktikk/yrkesdidaktikk består av ca. 2000 sider g mfatter generell didaktisk litteratur, spesifikk litteratur innenfr fagdidaktikk/yrkesdidaktikk g selvvalgt litteratur i tilknytning til utviklingsarbeidet. Detaljert litteraturliste settes pp fr hver enkelt student i samarbeid med faglærer didaktikk. Overlappende emner Følgende emner gir studiepengsreduksjn: PE127L 000 Yrkesdidaktikk i helse- g ssialfag, 30 studiepeng PE127L 000 Yrkesdidaktikk fr helse- g ssialfag, 30 studiepeng Restaurant- g matfag - PE128L

Studiepeng 30 Nivå Bachelrnivå (grunnleggende) Undervisningssemester Høst 2011 Studiested Bdø Ansvarlig fakultet Prfesjnshøgsklen Undervisningsspråk Nrsk Emneansvarlig Else Snen E-pstadresse Else.Snen@uin.n Emneevaluering Det fretas evalueringer i skriftlig frm etter hver samling g i etterkant av praksisukene. Innhld Fagdidaktikk/yrkesdidaktikk mfatter sentrale spørsmål sm ligger i skjæringsfeltet mellm yrkeskvalifikasjner g arbeidsppgaver, faglig funderte kunnskaper, metdeprblemer, pedaggisk-psyklgiske vurderinger g pplærings-, yrkes- g samfunnsrelaterte spørsmål. Prblemstillingene mfatter både hva innhldet i et fag/yrke er, hvrfr en arbeider med faget/yrket, hvrdan en arbeider med faget/yrket i pplæringen g sammenhengen mellm disse perspektivene. Fagdidaktikk/yrkesdidaktikk i praktisk-pedaggisk utdanning er innrettet mt at studenten skal utvikle kmpetanse i frhld til planlegging, gjennmføring g kritisk vurdering av undervisning g læring. I fagdidaktikk står læring av enkelte fag/fagmråder sentralt, mens yrkesdidaktikk fkuserer på læring av yrkesspesifikke arbeidsppgaver g funksjner. Fr øvrig vises det til rammeplanens punkt 2.3 Målmråder, s. 14-15. Karakteristisk fr yrkesfagenes pplæringstradisjn er den praktiske arbeidsppgaven sm utgangspunkt fr persnlig, faglig g ssial utvikling g læring. Arbeidsppgavene kan innehlde få eller mange elementer - sm valg g bruk av arbeidsmetder, verktøy g materialer sm knyttes sammen på en helhetlig g integrert måte Yrkesdidaktikk har sm sentral ppgave å utvikle studentens dble praksiskmpetanse. Det vil si å knytte sammen g integrere studentens yrkesfagkmpetanse med kvalifisering til læreryrket. Tilbys sm frittstående kurs Studenter sm er tatt pp på PPU. Anbefalte frkunnskaper Bestått pedaggikk på PPU. Undervisningsfrm Det vises her til PPU-planens fellesdel. Læringsaktiviteter g undervisningsmetder Studenten kan Analysere yrkesutøvelse g vurdere yrkenes fellestrekk, sm grunnlag fr å lede relevant pplæring. tilrettelegge fr g lede læring i skle g arbeidsliv, med utgangspunkt i yrkenes kvalifikasjnskrav, elevenes læringsbehv g utdanningsplaner. tilrettelegge fr g lede læring innen den enkeltes pprinnelige yrkesfelt, kunne vurdere egen yrkesutøvelse i et samfunnsperspektiv g kunne bidra i en bærekraftig fagutvikling i lærefaget. tilrettelegge fr, lede g kritisk analysere læreprsesser tilpasset den enkelte elev, lærling eller arbeidstaker, med utgangspunkt i målene fr pplæringen, kravene i yrket g kunnskapsbehv i samfunnet. kmmunisere g samarbeide med sklen, bedriften g samfunnet m å lede g rganisere pplæring g faglig utvikling på yrkesmrådet. bidra til yrkesfaglig g yrkespedaggisk utvikling, g kunne delta i g lede utviklingsprsjekter i et frskningsbasert perspektiv. utføre arbeidet sm fagarbeider g yrkesfaglærer i henhld til fagenes nrmer, samfunns- g yrkesetiske verdier, g tilrettelegge g lede pplæring sm fremmer yrkesstlthet. Vurdering g eksamen Studenten skal gjennm hele 2. studieår arbeide med et yrkesdidaktisk utviklingsarbeid. Innvasjnsaspektet står her sentralt, g utviklingsarbeidet skal ha ståsted i studentens praksisfelt. Obligatriske arbeidskrav: Arbeidsppgavene må være gdkjent g arbeidskravet bestått fr at studenten skal kunne framstille seg til eksamen. Andre studieår: