Bodø Havn KF - Strategiplan 2014-2018

Politisk sekretariat Referatsak Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 17.03.2015 20658/2015 2015/1712 Saksnummer Utvalg Møtedato 15/3 Bystyret 26.03.2015 Bodø Havn KF - Strategiplan 2014-2018 Styret i Bodø Havn KF har vedtatt strategiplan for 2014 2018 som fremlegges for bystyret til orientering. Rolf Kåre Jensen Rådmann Saksbehandler: Berit Skaug Berit Skaug Leder politisk sekretariat Trykte vedlegg: Vedlegg 1 Særutskrift styret Bodø Havn KF - Behandling sak 20/2014 2 Bodø Havn KF - Strategiplan 2014-2018 Utrykte vedlegg: Ingen <Vennligst ikke slett noe etter denne linjen> Side621

Side622

SÆRUTSKRIFT SAK 20 / 2014, STRATEGIPLAN BODØ HAVN Bodø Havnestyre behandlet strategiplanen for Bodø Havn KF i møte 24.06.2014 Det fremkom mange gode innspill fra havnestyret som ble innarbeidet og nytt utkast oversendt havnestyrets medlemmer for gjennomlesning og tilbakemelding. Nedenfor følger opprinnelig sak til havnestyre, protokoll fra havnestyremøte samt oversendelse av korrigert strategiplan etter innspill fra havnestyremøte hvor også beskrivelse av prosessen er med. Sak 20/2014 Strategiplan Etter godkjenning av nye vedtekter i bystyret 12.12.2013, startet arbeidet med rullering av strategiplanen for Bodø Havn. I styremøte 18.03.2014 ble Bodø Havns nye visjon, verdiord og forretningside vedtatt. Ovennevnte er nå innarbeidet i Bodø Havns nye strategiplan som nå fremlegges til havnestyret for behandling og vedtak. Dette er en overordnet strategiplan som vil bli fulgt opp gjennom en operasjonalisering av forretningsområdene, som senere blir fremlagt til havnestyret til orientering. Den overordnede strategiplanen vil bli oversendt Bodø Bystyre til orientering. Forslag til vedtak: «Fremlagte strategiplan for Bodø havn 2014 2018 vedtas. Strategiplanen oversendes Bodø Bystyre til orientering.» Utskriftsprotokoll. Sak 20/2014 Strategiplan Havnedirektøren redegjorde for prosessen så langt og arbeidet videre. Etter behandling i Havnestyret blir overordnet strategiplan oversendt bystyret til orientering. Arbeidet fremover er operasjonalisering av overordnet strategi gjennom utarbeidelse av delstrategier som blir presentert havnestyret senere. Det fremkom følgende innspill til dokumentet: - Det utarbeides en kortversjon i tillegg for enklere presentasjoner. - Teksten samspiller med kommunens øvrige næringsstrategier. Viktig å knytte samfunnsdelen fra kommunen og fylket inn i innledning, slik at den knyttes til plandokumenter fra kommune og fylket. - I lokale rammebetingelser knyttes mot kommunens visjon og forretningside. - Vi synliggjør at Bodø Havn er på tilbudssiden overfor de andre kommunene. - Strategidokumentet også sendes til fylkeskommunen for orientering, da satsningene også er knyttet til fylkets satsningsområder. - SIDE 1 AV 4 - Side623

SÆRUTSKRIFT SAK 20 / 2014, STRATEGIPLAN BODØ HAVN - Det vurderes å trekke Lofoten og muligheter til samarbeid mer inn i strategiplanen. - Samfunnsansvar må avklares, eksempelvis distriktskaier. - Miljø og miljøutvikling inn i planene. Utdypingsprosjektet (pkt 7). Knytt det opp mot visjon og forretningside og at miljøveien er sjøveien. - Husk å få med øst vest (Røst) som moment - Legg med saksdokument som beskriver prosessen videre ved oversendelse til Bystyret. Innspill blir innarbeidet, og oversendes havnestyret for gjennomlesing, evt. korreksjon og med forslag til vedtak. Frist for tilbakemelding fra havnestyrets medlemmer settes en uke etter utsendelse. Vedtak: «Fremlagte strategiplan for Bodø havn 2014 2018 korrigeres med innspill fra havnestyremøte 24.06.2014, og sendes ut for gjennomlesing og tilbakemelding.» Havnestyret fikk tilsendt korrigert strategiplan hvor ovennevnte innspill var innarbeidet og gitt frist på en uke med tilbakemelding. - SIDE 2 AV 4 - Side624

SÆRUTSKRIFT SAK 20 / 2014, STRATEGIPLAN BODØ HAVN Følgende sak 20 / 2014 strategiplan korrigert og komplett strategiplan ble oversendt i epost av 05.07.2014 til havnestyrets medlemmer hvor også beskrivelsen av prosessen ble tatt med: - SIDE 3 AV 4 - Side625

Sak 20/2014 Strategiplan SÆRUTSKRIFT SAK 20 / 2014, STRATEGIPLAN BODØ HAVN Prosjekteier for strategiplanen er havnestyret. Arbeidet med gjennomføringen og prosessen er delegert til havnedirektøren og administrasjonen i nært samarbeid med styreleder. Etter godkjenning av nye vedtekter i bystyret 12.12.2013, startet arbeidet med rullering av strategiplanen for Bodø Havn. I styremøte 18.03.2014 ble Bodø Havns nye visjon, verdiord og forretningside vedtatt. Arbeidet med planen har vært ledet av havnedirektøren med bistand fra interne og eksterne ressurser, hvor også samtlige medarbeidere har vært involvert. Ovennevnte ble innarbeidet i Bodø Havns nye strategiplan som ble fremlagt til havnestyret for behandling og vedtak 24.juni. Dette er en overordnet strategiplan med tilhørende kvalitative mål. Etter behandling og vedtak i havnestyret så vil denne bli oversendt Bodø bystyre til orientering. Den overordnede strategiplanen vil til høsten bli fulgt opp gjennom en operasjonalisering, hvor overordnede målene for de forskjellige forretningsområdene vil bli brytes ned til klare kvantifiserbare delmål. Denne interne strategiplanen vil bli forelagt kun for havnestyret for behandling og vedtak. Deretter vil administrasjonen utarbeide tiltaks- og handlingsplaner slik at de ansatte i Bodø Havn kan arbeide strukturert mot måloppnåelse innenfor strategiperioden. Saken ble behandlet i havnestyret 24.06.2014, og havnestyret kom med mange gode innspill. Prosessen videre var at innspill blir innarbeidet, og oversendes havnestyret for gjennomlesing, evt. korreksjon og med forslag til vedtak. Frist for tilbakemelding fra havnestyrets medlemmer settes en uke etter utsendelse. Vedtak styremøte 24.06.2014: «Fremlagte strategiplan for Bodø havn 2014 2018 korrigeres med innspill fra havnestyremøte 24.06.2014, og sendes ut for gjennomlesing og tilbakemelding.» Innspillene til strategiplanen er nå innarbeidet, og endringene er i følgende kapitler: Kap. 3.6, 3.8, 4.3, 6.0, 7.1, 7.5 og 8.3. Strategiplanen oversendes havnestyrets medlemmer med frist for gjennomlesing og tilbakemelding senest søndag 13. juli. Forslag til vedtak: «Fremlagte strategiplan for Bodø havn 2014 2018 vedtas. Strategiplanen oversendes Bodø bystyre til orientering.» Bodø, 17.03.2015 Jon-Arne Nymo Økonomi- og administrasjonssjef - SIDE 4 AV 4 - Side626

Strategiplan for Bodø Havn 2014 2018 Fullversjon 01 Side627

02 1. Innledning 3 1.1. Ansvar for strategiplanen 3 2. Bakgrunn og prosess 4 3. Bodø Havn i dag - beskrivelse 5 3.1. Formål 5 3.2. Om Bodø Havn 5 3.3. Utpekt havn 6 3.4. Organisasjon og oppgaver 6 3.5. Finansiering 7 3.6. Havnesamarbeid 7 3.7. Areal 8 3.8. Avklaring av ansvarsforhold mellom Bodø kommune og Bodø Havn 8 4. Eksterne rammer for Bodø Havn 10 4.1. Havne- og farvannsloven 10 4.2. Annet sentralt lovverk 11 4.3. Internasjonale, nasjonale, regionale og lokale rammebetingelser 11 Internasjonale rammebetingelser 11 Nasjonal rammebetingelser 11 Regionale rammebetingelser 11 Lokale rammebetingelser 12 4.4. Økonomiske trender 12 Utvikling i internasjonal og global handel 12 4.5. Utviklingen i sjøtransporten 12 4.6. Miljø- og sikkerhetstrender 13 5. Verdier og identitet 17 5.1. Visjon 17 5.2. Verdier 17 5.3. Rasjonelle løfter 18 5.4. Posisjon 18 6. Bodø Havn og miljø 20 7. Strategiske forretningsområder 22 7.1. Gods, terminal og areal 22 7.2. Energi og industri 23 7.3. Fiskeri 23 7.4. Cruise 24 7.5. Passasjertrafikk 25 8. Samfunnsansvar: Folk og samfunn 26 8.1. Forsvaret 26 8.2. By, gjestehavn og fritidsflåte 26 8.3. Sikkerhet og beredskap 26 9. Fra strategi til resultat prosessen videre 27 Side628

1. Innledning Bodø Havn er et kommunalt foretak heleid av Bodø kommune. Havnens geografiske plassering ligger meget strategisk til med hensyn til både godsog persontransport, cruiseturisme, fiskeressurser, infrastruktur og olje- og gass aktivitet i landsdelen. I Bodø møtes, som det eneste sted i Norge, hele det nasjonale transportnett stamnettshavn, stamled, stambane, stamveg og stamlufthavn. Det gir Bodø Havn gode muligheter for videre utvikling i overskuelig fremtid. Denne strategiplan ble vedtatt i Bodø havnestyre 24/6-2014, og erstatter forrige strategiplan datert 29/1-2009. Dette dokumentet er en overordnet strategiplan som gir retning for arbeidet til Bodø Havn gjennom å tydeliggjøre visjoner, mål og strategier, slik at eier, havnestyre, ledelse og medarbeidere arbeider for de samme målsettingene. Dette skal bidra til at havnen også i fremtiden er en sentral aktør i forhold til utviklingen av samfunnet og næringslivet i regionen. Operasjonalisering av mål og tiltak utarbeides i egne interne arbeidsdokumenter. 1.1. Ansvar for strategiplanen Havnestyret har myndighet til å treffe avgjørelse i alle saker som gjelder foretaket og dets virksomhet innenfor de rammer som er nedfelt i Bodø Havns vedtekter. Prosjekteier for strategiplanen er havnestyret. Arbeidet med gjennomføringen og prosessen er delegert til havnedirektøren og administrasjonen i nært samarbeid med styreleder. 03 Side629

2. Bakgrunn og prosess I tidsrommet juni 2013 juni 2014 gjennomførte Bodø Havn en prosess for å utvikle en helhetlig strategi for foretaket de neste fire år. Arbeidet med planen har vært ledet av havnedirektøren med bistand fra eksterne ressurser, og samtlige medarbeidere har vært involvert. Det ble opplevd som spesielt viktig å utvikle framtidig strategi i nær dialog med eier, kunder, brukere og andre interessenter for havna. For å sikre en bred deltakelse i strategiarbeidet og en opplevelse av forankring hos de mange aktører som Bodø Havn er i interaksjon med ble det gjennomført seks ulike innspillsmøter med disse. De ulike møtene som ble avholdt var med: Kunder: Bodø Havns forretningskunder Politikere og næringsliv: Representanter fra bystyret og medlemmer fra Bodø Næringsforum Folkemøte: Åpent folkemøte i Bystyresalen Stormøte: Store offentlige aktørene Bodø Havn samhandler med Ansatte møte: Alle ansatte i Bodø Havn KF Havnestyremøter: Styret til Bodø Havn KF Gjennomgående for alle møtene var et stort engasjement for Bodø Havn, et ønske om en proaktiv organisasjon som gjennom forretningsutvikling og påvirkningsarbeid skal være med å utvikle Bodø samfunnet videre. Hovedfunnene fra innspillsmøtene kan oppsummeres slik: At Bodø Havn skal betjene større geografiske areal enn det som en innenfor dagens kommunegrenser for Bodø ble av flere nevnt som en naturlig utvikling. Spesielt satt opp mot behovet for en helhetlig forvaltning, utnytte samspillsmuligheter og kompetanseutvikling i havnedrift og forvaltning. Det forventes at Bodø Havn utvikler det tjenestetilbud en moderne havn skal ha, med konkurransedyktige betingelser. Det forventes at Bodø Havn inntar en ledene rolle for utviklingen av infrastrukturen i indre havn. Bodø Havn skal være visuelt bra utformet og enkelt tilgjengelig for publikum. Det forventes at Bodø Havn inntar en aktiv rolle i alle forvaltningsspørsmål i og i tilknytning til Bodø Havn, som Nasjonal- og regional transportplan, arealplaner, osv. Et avklart forhold til eier(e) og det å spille sammen med andre aktører ble spesielt nevnt, samt at Bodø Havn er langsiktig i sin planlegging. Det forventes at Bodø Havn tilrettelegger for næringsutvikling generelt, og olje og fiskeriindustri spesielt. Det forventes at Bodø Havn inntar en sentral rolle for utvikling av Bodø som destinasjon for båtturisme generelt og cruiseturisme spesielt. Det forventes at det innen rimelig tid foreligger en løsning for fri ferdsel mellom jernbane og kai, dvs. planskilt krysning av Jernbaneveien. 04 Det forventes at Bodø Havn jobber kontinuerlig med interne organisasjonsutviklingsprosesser, kommunikasjon, informasjonsflyt, tilbakemeldinger osv. Side630

3. Bodø Havn i dag - beskrivelse 3.1. Formål Bodø Havns formål oppsummeres i vedtektene på følgende måte: Bodø Havn er Bodø kommunes havnefaglige organ, og skal ivareta de administrative, utviklings-, forretnings- og forvaltningsmessige oppgaver Bodø kommune er tillagt etter havneog farvannsloven, og bestemmelser gitt i medhold av denne loven. Bodø Havn har på vegne av eieren ansvaret for utviklingen av de maritime næringsaktiviteter i Bodø kommune. Bodø Havn skal sørge for sikkerhet og fremkommelighet i kommunens sjøområde, drive havnen på en effektiv og rasjonell måte og forvalte Bodø Havns eiendommer, innretninger og andre aktiva med sikte på en best mulig ressursutnyttelse for havnens kunder, brukere og kommunen. For å opprettholde og videreutvikle havnenes trafikkgrunnlag, kan Bodø Havn engasjere seg i havnetilknyttet virksomhet, herunder også utenfor Bodø kommune, når dette er fordelaktig og hensiktsmessig for Bodøs kommunes havnevirksomhet. 3.2. Om Bodø Havn I Bodø møtes, som det eneste sted i Norge, hele det nasjonale transportnett stamnettshavn, stamled, stambane, stamveg og stamlufthavn. Bodø er en «trafikkhavn», dvs. er en havn med stor grad av variasjon mht. hvilke fartøy som anløper. Innenfor Bodø kommunes sjøareal er det et svært variert trafikkbilde hvor Hurtigruten, stykkgodsfartøy, ferger, hurtigbåter, kysttankskip og fiskefartøyer står for flest antall anløp. I 2013 registrerte Bodø Havn ca. 1 million tonn med gods over offentlig og privat kai i kommunen. Antall anløp av næringsfartøy endte på ca. 7.000. Bodø har over de siste 30 årene vært landsdelens største og viktigste intermodale knutepunkt for overgang av containere mellom skip og jernbane. I denne perioden ble Nordlandsbanen effektivt forlenges til Lofoten, Vesterålen, Troms, Finnmark og Svalbard ved omlasting til containerskip. Dette gjorde at Bodø Havn er særegen blant havnene i Norge da vi i så stor grad betjente regioner utenfor egen, i stedet for kun nærområdene. Bodø var Nord-Norges største containerhavn, med Norges eneste terminal med direkte overføring av containere mellom båt og bane av vesentlig omfang. Sistnevnte medførte at Bodø Havn var Norges nest største innenlandske containerhavn. Posisjonen som containerhavn er noe Bodø Havn arbeider hardt for å reetablere. Etter at containerskipet M/S Tege er gått i opplag, er det viktig å fortsette arbeidet med å få gods over fra vei til sjø. Å bidra til dette har stor fokus hos Bodø Havn. 05 Side631

3.3. Utpekt havn Gjennom ny Havne- og farvannslov ble det etablert ny havnestruktur for Norge. Øverst i den nye strukturen er et sett med spesielt utvalgte havner, deretter stamnettshavner og til slutt alle øvrige havner. Utpekte havner er de havner som av nasjonen Norge er definert til å være særlig viktig i det overordnede nasjonale transportnettverket, og dermed havner som er særlig viktige for å utvikle effektiv og sikker sjøtransport av gods og personer. Status som Utpekt havn betyr en mer sentral stilling i nasjonale spørsmål mht. sjøverts transport av gods og personer. Status som utpekt havn innebærer at Bodø Havn i utgangspunktet skal prioriteres når Regjeringen skal investere i havner for at disse skal bli mer effektive knutepunkter. I samsvar med Havne- og farvannsloven 46 annet ledd skal Bodø Havn som Utpekt havn utarbeide en plan som ivaretar krav til arealtilgang og effektivitet som er nødvendig som operativt transportknutepunkt. Planen skal følge kravene til rullering som kommuneplan. Den 6. september 2013 utnevnte Fiskeri- og kystdepartementet Bodø Havn til Utpekt havn. De øvrige Utpekte havnene i Norge er Oslo, Kristiansand, Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø. 3.4. Organisasjon og oppgaver Bodø Havn er et kommunalt foretak som eies av Bodø kommune. Bodø bystyre er havnens øverste organ. Bodø Havn ledes av Bodø havnestyre. Den daglige driften av havnen forestås av havneadministrasjonen med en havnedirektør som leder. Bodø Havn har 15 fast ansatte ved starten av strategiperioden. Foretakets organisasjon består av seksjonene: Drift, bestående av havneoppsyn og driftsavdeling Økonomi- og administrasjon Eiendom- og forvaltning Utvikling- og kommunikasjon Hovedoppgaver: Havneoppsynet har ansvar for drift av havnen i form av løpende håndtering av skipstrafikken, fortøyningstjenester, bruk og utnyttelse av kaiareal, vann og strøm til skip, håndheving av ISPS-reglement og står også for forvaltning etter havneog farvannsloven. Havneoppsynet fakturerer også 06 anløpsavgift, kaivederlag og for skipsrelaterte tjenester. Bodø Havn er bemannet 24 timer i døgnet, ved at den på natten er betjent av innleid eksternt vaktselskap. Driftsavdelingen har ansvar for drift, vedlikehold og sikkerhet over på hva havnen forvalter av areal, kaier, flytende installasjoner og øvrig infrastruktur og bygg. I tillegg har driftsavdelingen ansvar for noe rehabilitering av bygg, nyutbygging av kai, ivaretaking av utstyr, vaktmesterordning. Avdelingen utfører plan, utredning og analysearbeid. Økonomi- og administrasjonsseksjonen har ansvar for, økonomi, regnskap, lønn, IKT, personal, organisasjonsutvikling og HMS, og servicesenter. Side632

Utvikling- og kommunikasjonsseksjonen har ansvar for utviklingsarbeid, kommunikasjon, informasjon, markedsføring, kundekontakt marked. Eiendoms- og forvaltningsseksjonen har ansvar for eiendom, innkjøp, plan- og byggeprosjekter på overordnet plan, kundekontakt eiendom og prosjekter. 3.5. Finansiering Bodø Havn skal være selvfinansierende, mottar normalt ingen driftstilskudd fra Bodø kommune eller andre eksterne kilder, og betaler heller ikke utbytte el. til Bodø kommune iht. Havne- og farvannsloven. Bodø Havns virksomhet skal finansieres primært gjennom: vederlag og avgifter etter havne- og farvannsloven med tilhørende forskrifter vederlag for tjenester, bruk og utleie av kommunens særlige havneinnretninger næringsvirksomhet knyttet til Bodø Havn skal arbeide for at eiernes verdier skal økes gjennom driftsmessige forbedringer og ved å bruke foretakets kompetanse til å utvikle attraktiv infrastruktur og tjenester for kunder, næringslivet og samfunnet, som bidrar til at Norge, Nordnorge og Bodø er nasjonalt og internasjonalt konkurransedyktig. For å bedre foretakets økonomi ytterligere, skal Bodø Havn arbeidet aktivt med å utvikle de maritime næringsaktivitetene for havnens eksisterende kunder, samt for å utvikle og tiltrekke seg ny maritim næringsvirksomhet. I dette arbeidet vil det være naturlig å samarbeide med Bodø kommune v/samfunnskontoret m.fl. for å oppnå best mulig resultat. 3.6. Havnesamarbeid Bodø Havn vil arbeide målrettet for utvikling av havnesamarbeidet i Bodøregionen, Vestfjordbassenget så vel som landsdelen forøvrig, og skal være på tilbudssiden overfor andre havner og kommuner mht. havnesamarbeid på en positiv og profesjonell måte. Bodø Havn er involvert i nasjonalt og internasjonalt havnesamarbeid. Som utgangspunkt vil et slikt samarbeid initialt fokusere på å informere kommuner i regionen om de tjenester Bodø Havn kan tilby innen havnedriftog forvaltning, samt de plikter iht. Havne- og farvannsloven alle kommuner med sjøareal iht. gjeldende lovverk har. Ved inngangen til strategiplanen har Bodø Havn inngått avtaler mht. fakturering av skip for Værøy kommune, mens flere andre kommuner i Bodøregionen har vært i kontakt for lignende tjenester. I sin ytterste konsekvens kan et interkommunalt havnesamarbeid i Bodøregionen føre til en formell etablering av et interkommunalt havneselskap etter IKS-modellen eller et aksjeselskap. Dette vil selvfølgelig avhenge av hvordan vår eier Bodø kommune og andre kommune i et slikt tilfelle vil ønske å organisere sin havnedrift. 07 Side633

3.7. Areal Bodø Havn er forvalter av en betydelig eiendomsmasse. Dette omfatter to hovedtyper av arealer: 1. Arealer som nyttes til ulike deler av foretakets kjernevirksomhet 2. Arealreserver for videre utvikling av foretakets kjernevirksomhet a. Arealreserver kan på kort sikt benyttes til annet formål enn tradisjonell havnevirksomhet Arealbruk og arealutvikling skjer i et tett samarbeid med vår eier, Bodø kommune. Langsiktig og robust arealplanlegging, forståelse for arten og karakteren av vår virksomhet og nødvendig hensyntagen til våre omgivelser er her av avgjørende betydning for Bodø Havn. Vår forvaltning av store sentrale arealer i Bodøs sjøfront gjør foretaket til en sentral aktør innen utvikling av eiendom og i byutviklingssammenheng. Etter hvert som nye arealer for moderne sjøtransport blir tilgjengelig og tas i bruk utenfor Bodø sentrum, vil vi, for arealer som ikke skal benyttes til utvikling av vår kjernevirksomhet og/eller verdiutvikling av eiendom, bidra til omforming av sentrumsnære havnearealer i Bodø som ikke lenger er egnet til havnedrift til byutviklingsformål i tett samarbeid med Bodø kommune. I samsvar med Havne- og farvannsloven 46 annet ledd skal Bodø Havn som Utpekt havn utarbeide en plan som ivaretar krav til arealtilgang og effektivitet som er nødvendig som operativt transportknutepunkt. Planen skal følge kravene til rullering som kommuneplan. Reguleringsplan for Bodø Stamnettsterminal ble vedtatt i bystyret 17.02.2011. 3.8. Avklaring av ansvarsforhold mellom Bodø kommune og Bodø Havn Det vil være en prioritert oppgave å få på plass en formell avklaring av ansvarsforhold mht. hva som er Bodø kommunes og hva som er Bodø Havns oppgaver. Selv om Bodø Havn samarbeider meget bra med Bodø kommunes forskjellige kontorer, så ser vi at det vil være formålstjenlig å få etablert formelle ansvarsforhold enhetene i mellom. Målet er å bli mer effektiv og handlekraftig, og oppnå bedre resultater når ansvarsforholdene er avklart. Eksempler på dette kan være å finne skillet mellom Samfunnskontorets ansvar for den generelle næringsutviklingen for Bodø kommune, og Bodø Havns ansvar for den maritime næringsutviklingen. Et annet eksempel er ansvaret for Distriktshavnene, som i liten grad generer inntekter, men som vil ha et økende vedlikeholdsbehov i årene fremover. 08 Side634

Side635 09

4. Eksterne rammer for Bodø Havn De offentlige havnene i Norge lå inntil årsskiftet under Fiskeri- og kystdepartementet, da ny regjering lot ansvaret bli overført til Samferdselsdepartementet. Dette var positivt mottatt av Norsk Havneforening, så vel som de aller fleste offentlige havner. Bakgrunnen er at havnene nå er i samme departement som de øvrige transportformene vei, jernbane og fly som vi mener vil gi grunnlag for en mer helhetlig transportpolitikk, selv om sjøfarten ligger er under Næringsog fiskeridepartementet. De offentlige havners fagetat er Kystverket. Bodø Havn er ansvarlig for å tilrettelegge infrastruktur i forhold til maritim samfunns- og næringsutvikling. Derfor vil det være av viktig at Bodø Havn forankrer sin strategi opp mot samfunns- og næringsutvikling i et lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt perspektiv. Med dette som utgangspunkt er det derfor viktig å ha oversikt over de overordnede utviklingstrekk og rammebetingelser (utfordringer og muligheter) som legger grunnleggende føringer for Bodø Havns disposisjoner. Bodø Havn rammebetingelser for øvrig er bestemt av Havne- og farvannsloven med tilhørende forskrifter, Bodø kommune som eier gjennom vedtak i Bodø bystyre, jf. Strategisk Næringsplan, havnas planverk, budsjett og årsberetning. Bodø Havn er av Bodø bystyre delegert alle de forvaltnings- og forretningsmessige oppgaver som eier har iht. Havne- og farvannsloven, og utøver dermed myndighet etter Havne- og farvannsloven med tilhørende forskrifter. Samtidig skal Bodø Havn være pådriver og utvikler av maritim virksomhet og på de arealer Bodø Havn forvalter innenfor det sjønære området. Bodø Havn evne og grunnlag til å ivareta de oppgaver som ønskes løst, har både juridiske og økonomiske føringer: Med grunnlag Havne- og farvannsloven og kommunelovgivingen er Bodø kommune overordnet juridisk og økonomisk ansvarlig for Bodø Havn. Økonomisk er Bodø Havn underlagt selvfinansieringsprinsippet, jf Havne- og farvannsloven. 4.1. Havne- og farvannsloven Bodø Havn driver en særlovsvirksomhet etter reglene i Havne- og farvannsloven (Lov 2009-04-17 nr. 19 om havner og farvann). Bodø Havn har i denne sammenhengen, og i tråd med foretakets vedtektsbestemte formål, et definert oppdrag som trekker opp de overordnede rammene for virksomheten. Mens den den tidligere havne- og farvannsloven hovedsakelig var forvaltningsorientert og i mindre grad forretningsorientert, så er dette motsatt i ny havne- og farvannslov. Noen av hovedmålsetningene med en ny havne- og farvannslov er å etablere et juridisk rammeverk, som i lys av nye utfordringer, 10 Side636

bidrar til at havnene utvikles til logistikknutepunkter, og til effektiv, konkurransedyktig og trygg sjøtransport som med sitt miljøfortrinn hevder seg i konkurransen med øvrige transportformer for transport av gods og personer innenfor nasjonale og internasjonale transportnettverk. Den gjeldende Havne- og farvannsloven legger opp til sterkere konkurranse mellom havnene og hensynet til effektivitet og lønnsomhet. havneformål, ref. 48 første ledd, som lyder: «Havnekapitalen kan ikke nyttes til andre formål enn havnevirksomhet, herunder drift, vedlikehold, utbedring, utbygging og utvikling, samt utøvelse av offentlig myndighet etter bestemmelser i eller i medhold av loven her og tilrettelegging for sikkerhet og fremkommelighet i kommunens sjøområder. Av årsresultatet kan det foretas avsetning til fremtidig utviklingstiltak og investeringer i havnevirksomhet.» I Havne- og farvannsloven er «Havnekapitalen» et bærende prinsipp, da denne kun kan brukes til 4.2. Annet sentralt lovverk Kommuneloven PBL Plan og bygningsloven 4.3. Internasjonale, nasjonale, regionale og lokale rammebetingelser Internasjonale rammebetingelser Norge må tilpasse sin utvikling innenfor transportsektoren til internasjonale rammer, først og fremst gjennom EØS-avtalen og EU-direktiver. EU har gitt ut to sentrale strategiske dokumenter som gir føringer for utviklingen. EUs hvitbok om fremtidig sjøtransport og havnevirksomhet viser at man vil legge vesentlig vekt på en samfunnsøkonomisk og miljømessig utvikling av transportsektoren. EUs grønnbok om forhold mellom prising og samfunnsøkonomiske kostnader i transportsektoren, går konkret inn på hvordan man kan endre prisgrunnlaget for ulike transportformer, slik at man i større grad får dekket de samfunnsøkonomiske kostnader. Nasjonal rammebetingelser Nasjonal transportplan (NTP) er et særlig viktig nasjonalt og regionalt dokument for å kunne utvikle en hensiktsmessig og effektiv infrastruktur. NTP er en strategisk plan for den samlede transportpolitikken og utvikling av den statlige infrastrukturen for alle transportformer. Planarbeidene er et resultat av en brei prosess hvor en blant annet har utredet behovet for ny infrastruktur i nord. Det er også store forventninger til Samferdselsdepartementets arbeid med en nasjonal havnestrategi som vil komme mot nyttår etter planen. Regionale rammebetingelser Relevante fylkeskommunale planer Kystsoneplan med flere 11 Side637

Bodø Havn anses som viktig i- og for Nordland. Derfor er også Nordland fylkeskommune representert i styret i havnen. Nordland fylkeskommune er også en viktig samarbeidspartner og premissleverandør for Bodø Havn. Derfor vil strategidokumentet også sendes fylkeskommunen for orientering, da satsningene til Bodø Havn også er knyttet til fylkets satsningsområder Lokale rammebetingelser Strategisk næringsplan Kommuneplan med delplaner Arealplaner Reguleringsplaner Kystsoneplan med flere Av de lokale planene, så har man i utarbeidelsen av denne strategiplanen særlig vektlagt Reguler- ingsplan Bodø Stamnettsterminal, Kommuneplan 2014 2026: Strategisk samfunnsdel Bodø 2030, som skal gi retninger og føringer for kommunens samlede utvikling i et langsiktig perspektiv. Bodø Havn har deltatt aktivt i planarbeidet. Vår strategi skal ha en overordnet forankring opp mot kommuneplanens samfunnsdel, hvor Bodø Havns mål innen for våre strategiske forretningsområder og vårt samfunnsansvar som beskrevet i hhv. kapittel 6 og 7 vil bidra til å oppnå visjonen i denne planen: «Bodø 2030 Attraktiv hovedstad i Nord» Og de tre hovedmålene i denne planen: Hovedmål 1: Antall innbyggere 70.000 Hovedmål 2: Byen det er godt å bo i mangfold, levekår og livskvalitet Hovedmål 3: Bodø - Norges sikkerhets- og beredskapshovedstad 4.4. Økonomiske trender Utvikling i internasjonal og global handel En stadig mer internasjonal og global handel gjør at effektive logistikkjeder blir viktigere og mer krevende, da produksjon og lagerfunksjoner blir mer sentraliserte. Verdenshandelen har hatt en vekst på ca 10 % pr år de siste årene. Veksten i eksport i verdenshandelen blir ytterligere forsterket av utviklingen i asiatiske land, først og fremst av ny teknologi. Den nærmest eksplosive økningen i den internasjonale og globale arbeidsdelingen gir helt nye utfordringer for transport av varer. 4.5. Utviklingen i sjøtransporten I sammenheng med rulleringen av Nasjonal transportplan utarbeider TØI en prognose for antatt utvikling i transportarbeidet og transportmiddelfordelingen. 12 Side638 Prognosene er basert på Finansdepartementets perspektivmelding mot 2060 som blant annet anslår utviklingen i omsetningsverdi for alle varegrupper i Norge. Her spås det at sjøtransporten på norsk område vil ha vekst i hver femårs periode fram mot 2043, men at 012 nivået er moderat.

Sjøtransporten antas å øke med 1,1 % i gjennomsnitt per år i perioden 2008-2043. Til sammenligning forventes jernbanen å øke med 1,4 % per år og lastebiltrafikken med 2,0 % per år (Kilde: Sitma) Skipene utvikles i retning av å bli stadig større, mer komplekse og tilsvarende dyre i innkjøp og drift. Godsstrømmene går i retning av økt containertransport og skipene preges av dette. Effektive havner som gir containerskipene kortest mulig liggetid i havn er en viktig faktor for rederienes prioriteringer. Dette gjelder for eksempel tilstrekkelige kailengder, god og moderne krankapasitet og annet utstyr for godshåndtering, gode arealer for håndtering av gods og andre servicefasiliteter. Tilgang ulike tjenester og god kompetanse i havnene, legger viktige føringer også for vareeierne som sammen med rederiene er beslutningstagere når det skal etableres nye linjer / havnedestinasjoner. Sjøtransportens konkurranseevne er avhengig av transportavstand. Gjennomsnittlig transportavstand ved sjøtransport innenriks er omkring 700 kilometer. 4.6. Miljø- og sikkerhetstrender Miljøfokuset og grønne løsninger er en klar trend i de fleste bransjer og vareeierne etterspør i økende grad miljøvennlige løsninger hos transportørselskapene. Sjøtransport har i utgangspunktet klare miljømessige fortrinn og bør kunne forsterke sin andel av den totale godstransporten. Samtidig stilles det også innen sjøtransporten krav om å bruke fartøy med redusert utslippene av klimagasser - eks. fartøyer med gass (LNG) som drivstoff. I tillegg vil utviklingen gå i retning av grønne løsninger også mht. havnefasiliteter og all aktivitet som drives i havnene. Her har Bodø Havn et fortrinn ettersom fremtidsrettede grønne løsninger i stor grad er på plass ved de LNG-drevne fergene som bunkrer regulert i Bodø, og planer for et mer permanent LNG-anlegg som på sikt kan betjenes av kysttankere. Svoveldirektivet (SECA - Sulphur Emission Controlled Area) gir reguleringer mht. utslipp av svovel i Nordsjøen syd for 62 breddegrad fra 01.01.2015 og medfører en del usikkerhet rundt utviklingen av godstransport med skip og cruise til Norge fra 2015. F.eks. så vil cruise syd for 62 breddegrad vil fra 01.01.2015 bli mellom NOK 25-60 dyrere per person per dag pga dyrere drivstoff enn cruise til nord for 62 breddegrad (Kilde Carnival og Rccl). Men flere eksperter mener at innføringen av svoveldirektivet på sikt ikke vil medføre redusert sjøverts-trafikk i nevneverdig grad, da rederiene synes å tilpasse seg deres nye realitet bra. Bodø Havn har på plass godt fungerende planer og operativ beredskap for oljevern, havnesikkerhet og terrorberedskap tilpasset de rammer / regelverk som internasjonal- og nasjonal trekker opp. 13 Side639

Side640

Side641

16 Side642

5. Verdier og identitet Den strategiske plattformen for Bodø Havn skal kjennetegne og prege organisasjonen både internt og eksternt. Verdiene skal prege oss i omgang med både omverdenen og hverandre. 5.1. Visjon Visjonen er bildet av en ønsket fremtid ambisjon hva strekker vi oss etter? Visjonen skal bidra til Få mennesker i bevegelse. Oppmuntre folk, grupper og hele organisasjoner til å se etter nye, og gi avkall på gamle løsninger. Bryte opp de daglige rutinene, spesielt i store bedrifter. Hjelpe folk til mer kreativitet og motivere dem til økt forpliktelse og mer samarbeid, for å forbedre ytelsen. Bodø Havn sin visjon er: Bodø Havn et ledende knutepunkt for Norge, viktig i og for Nordområdene. 5.2. Verdier Verdier kan ligne på personligheten til en person det er de få sterke begrepene som skal kjennetegne Bodø Havn i ett og alt. De skal drive oss frem mot visjonen De skal gjøre oss tydelige på måten vi gjør det De skal hjelpe oss å ta beslutninger i hverdagen Bodø Havn sine verdier er: Åpen Bodø Havn skal være åpen, tilgjengelig og informerende. Det skal være lett å komme i kontakt med oss, og vi skal yte god service til kunder, byens befolkning og samarbeidspartnere. Bodø Havn skal utvise stor takhøyde internt og i eksterne diskusjoner. Kyndig Vi skal ha medarbeidere som klokt tar kompetente valg på vegne av foretaket. Vi kan havnedrift på alle nivåer og ivaretar vår rolle til det beste for eier, kunder og samarbeidspartnere. Fremtidsrettet Vi søker hele tiden å finne nye og gode løsninger for vår kjernevirksomhet. Vi er en proaktiv organisasjon som gjennom forretningsutvikling og påvirkningsarbeid skal være med på å utvikle Bodø regionen videre. 17 Side643

5.3. Rasjonelle løfter Rasjonelle løfter kan beskrives som: Hva er det vi lover til eierne, medarbeiderne og omgivelsene? Forteller hva vi gjør Konkret og målbar Bodø Havn sine rasjonelle løfter er: Serviceinnstilt Vi skal utføre vårt arbeid og kommunisere med et smil rundt munnen Vi besvarer alle henvendelser innen 24 timer. Vi bidrar med vår kunnskap om havnedrift for våre nabohavner i Bodø regionen Vi strekker oss langt for å løse våre målgruppers utfordringer og er kjent for å yte det lille ekstra Profesjonell maritim næringsutviklinger Sørge for gode rammebetingelser til havnedriften gjennom å drive aktiv forvaltning og utvikling av havnearealene, i tråd med egne vedtekter og havne- og farvannsloven Profesjonell maritim næringsutvikler Regionfokus og samarbeidsorientering Vi skal til enhver tid strebe etter å ha den kompetansen som skal til for å løse våre oppgaver på best mulig måte for alle parter Knutepunkt Utnytte vår lokalisering og de mulighetene det gir Utnytte nærheten mellom havn, fly, bane og vei Utnytte den bymessige infrastrukturen 5.4. Posisjon Posisjonen er summen av våre løfter, verdier og visjon. Posisjonen beskriver en unik mental markedsmulighet vi ønsker å ta eierskap til. En klar posisjon skaper lojalitet og øker sjansene for velvilje og utviklingsrom Bodø Havn sin posisjon er: Bodø Havn - sentral i Bodøs fremtid. Basert på dette kan Bodø Havns strategiske utgangspunkt oppsummeres slik: se neste side. 18 Side644

Bodø Havns strategiske utgangspunkt: VISJON Vår ledestjerne og fremtidsdrøm Bodø Havn et ledende knutepunkt for Norge, viktig i og for Nordområdene. FORRETNINGSIDÉ / VIRKSOMHETSBESKRIVELSE Hva vi skal gjøre og hvordan vi gjør det Bodø Havn skal legge til rette for næringslivets transportbehov og passasjertrafikk. Vi skal sørge for effektiv forvaltning og sunn forretningsdrift som gir havna god økonomi og havnas kunder gode rammevilkår RASJONELLE LØFTER Det vi lover våre kunder og omgivelser POSISJON En unik mental markedsmulighet EMOSJONELLE VERDIER Beskriver personligheten vår og gjør oss tydelige og i stand til å prioritere Serviceinnstilt Profesjonell maritim næringsutvikler Knutepunkt Bodø Havn - sentral i Bodøs fremtid Åpen Kyndig Fremtidsrettet 19 Side645

6. Bodø Havn og miljø Bodø Havn ble Miljøfyrtårnsertifisert allerede våren 2009, som den andre havnen i Norge. Stiftelsen Miljøfyrtårn tilbyr miljøsertifisering som hjelper private og offentlige virksomheter til å drive lønnsomt og miljøvennlig. Drivkraften bak vårt miljøarbeid gjennom Miljøfyrtårnsertifisering er at det er: Bra for miljøet Bra for omdømmet Bra for lønnsomheten Bodø Havn skal kontinuerlig fokusere på miljøfremmende tiltak gjennom: Fokus på miljøstyring Kutte kostnadene ved å redusere avfallsmengden og energiforbruket Jobbe mer effektivt og kutte kostander Bodø Havns miljøarbeid er forankret i nasjonal og internasjonale målsetninger mht. å få mer transport overført fra vei til sjø og/eller jernbane. Vi skal bidra til at mer transport av gods og mennesker skjer sjøveien til/fra Bodø fordi: Sjøveien er miljøveien Sjøveien har stor ledig kapasitet De største utfordringene med støy i byene våre er fra vei. Vi kan redusere tungtransporten vekk fra vei og ut på sjøen, i samarbeid med jernbanen hvor det er naturlig. Bodø Havn jobber tett med Bodø kommune, Kystverket, Fylkesmannen i Nordland og Miljødirektoratet mht. få gjennomført en total opprensking av Bodø indre havn for forurensede masser som er påvist. Dette er et arbeid som vil bli sett i sammenheng med Kystverkets omfattende prosjekt mht. utbedring og utsprenging til dobbel innseilingsled til Bodø med utmudring/etablering av større dyptgående langs vår hovedkai, Terminalkaien. 20 Side646

Side647 21

7. Strategiske forretningsområder Bodø Havns forretningsområder består av de områder som er av strategisk interesse og hvor havnen hovedsakelig genererer sine inntekter. Forretningsområdene er hovedsakelig definert innenfor områdene infrastruktur og næringsliv. For hvert av de fem forretningsområdene definerer vi kvalitative overordnede mål for foretaket. Disse målene vil være overordnede i et målhierarki, og videre brytes ned i organisasjonen, helt ned på individnivå. Dette vil skje i det videre arbeidet i Bodø Havn. Her vil de ansattes individuelle mål, bidra til måloppnåelse for foretaket. Det må understrekes at hvert overordnede mål kan brytes ned i delmål uavhengig av individuell forankring. Endelig måloppnåelse er dog avhengig av innsats fra alle individene i organisasjonen. 7.1. Gods, terminal og areal Med gods, terminal og areal menes den godsaktiviteten som i all hovedsak foregår på/over Bodø Havns kaier og areal på Rønvikleira, på Bodøterminalen og på Jernbanekaia. Dette er det av forretningsområdene som genererer klart størst andel av våre samlede inntekter i form av anløpsavgift, vederlag og leieinntekter på bygg og arealer. Godset i dette forretningsområdet kan hovedsakelig deles inn i stykkgods og containertrafikk, og er et av hovedelementene i det komplette transportknutepunktet Bodø. En god og effektiv forvaltning av Bodø Havns arealer er avgjørende for finansiering av kjernevirksomheten. Overordnede mål: Bodø Havn skal være landsdelens viktigste transportknutepunkt i nord/sør retningen for sjøverts transport av stykkgods og containere, gjennom bl.a. økt rutetilbud for gods sjøveien (dette inkluderer naturligvis transport til/fra Lofoten også) Ivareta nasjonale krav som Utpekt havn mht. arealtilgang, og utvikling av effektiv og sikker sjøtransport Bodø Havn skal ha en av landets mest effektive multimodale terminaler (sjø, bane, fly og vei) Tiltrekke relevante etableringer av lokale, regionale, nasjonale og internasjonale aktører innen maritim virksomhet, gods og/eller logistikk 22 Side648

7.2. Energi og industri Med energi og industri menes all maritim- og offshorerelatert virksomhet knyttet til fornybar og ikke-fornybar energi. Bodø Havns arbeid med energi og industri er nært knyttet opp mot eiers petrostrategi. Bodø kommunes petrostrategi omfatter hele Bodø-regionen, og hvor det er naturlig å samarbeide med Salten regionråd og Nordland fylkeskommune, og i nær kontakt med samarbeidspartnere innen næringen. Strategien inngår i Strategisk næringsplan for Bodø. Bodø Havn ser muligheter for utvikling innen fornybar energi, slik som vindmøller, hvor transport setter store krav til kai-infrastruktur og tilstrekkelig store nok landarealer for mellomlagring. Overordnede mål: Være attraktiv for etablering av maritim- og offshorerelatert virksomhet knyttet til energi og industri Utvikle og etablere nye havneavsnitt innenfor forretningsområdet energi og industri i Bodøregionen. 7.3. Fiskeri Bodø Havn deler forretningsområdet fiskeri i tre sektorer: 1. Pelagisk sektor: For den pelagiske sektoren foregår det en strukturell endring, både som en følge av at fiskekvotene har blitt mye redusert samt økende grad av industrialisering og konsolidering av antall mottaks- og foredlingslokaliteter. 2. Oppdrettssektor: I oppdrettsektoren er det derimot situasjonen meget positiv, med stabil høy pris på laksen og lite sykdom i vår region. Bodø Havn arbeider for at mer oppdrettsfisk skal transporteres inn til Bodø fra regionene rundt oss fortrinnsvis med båt, for deretter å transporteres til markedet med jernbane og på sikt også med fly. 3. Kystfiskerflåten: For kystfiskerflåten er situasjonen relativt stabil, men Bodø Havn vil legge ennå bedre til rette for at de fiskere som ønsker å flytte til Bodø for å drive sin næring får gode vilkår for dette i havnen. Overordnede mål: Bodø skal fortsatt være en komplett næringsklynge innenfor pelagisk sektor Bodø Havn skal bidra til økt inntransport av oppdrettsfisk til Bodø med båt, for videre transport mot markedet Videreutvikle Bodøs attraktivitet som base for næringsvirksomhet for kystfiskerflåten 23 Side649

7.4. Cruise Siden den økonomiske krisen i Europa begynte i 2008 har cruiseturismen økt med ca 43% (2013). Etter en stor vekst i cruisetrafikken til Norge, så viser markedet en grad av konsolidering og stabilisering de neste årene. Forretningsområdet cruise deler vi i fire segmenter: 1. Ordinært cruiseanløp: Cruiseskip som anløper flere havner langs Norgeskysten, deriblant Bodø. Her har et stort Bodøregionen har gode muligheter for å tiltrekke cruiseskip, både i kraft av etablerte og nye attraksjoner på land, lokalitet etc. I tillegg så er det et stort antall cruiseskip i våre farvann som vi arbeider med å få flere av til Bodø. De største cruisehavnene av denne typen i landsdelen er Tromsø og Nordkapp, begge med over 100 anløp hvert år. Lofoten (hovedsakelig Leknes og Svolvær) har til sammenligning rundt 80 anløp per år. 2. Snuhavn: Dvs. hvor et cruiseskip avslutter et cruise i Bodø hvor passasjerer så flys ut og et nytt cruise påbegynnes i Bodø med passasjerer som flys inn. Her har Bodø et unikt fortrinn i forhold til andre snuhavnkandidater i landsdelen pga. den meget korte avstanden mellom lufthavn og havn, samt at lufthavnen ved har mulighet til å ta ned de største passasjerflyene i verden. Trenden viser større interesse fra cruisepassasjerer for kortere cruise. F.eks. vil et en ukes cruise utfra Bodø være interessant i motsetning til et normalt sett et to ukers cruise fra en kontinental havn og tilbake igjen hvis man primært ønsker å se Nordnorge. 3. Vintercruise: Cruiseanløp på vinterhalvåret. Dette er et relativt nytt segment, men som øker kraftig. Vintercruise er også erfaringsmessig den type anløp som genererer størst inntekter for det regional reise- og næringsliv per anløp. 4. Hurtigruten: Cruisedelen, dvs. den del av de reisende med Hurtigruten som er på full rundreise eller halv rundreise (med anløp Bodø på nord dvs. dagtid). Her ligger det et uutnyttet potensiale for det regionale reiseliv, da disse passasjerene som for ordinære cruisepassasjerer i stor grad ønsker opplevelser. Utfordringen er at nordgående hurtigrute ligger i Bodø kun for 2,5 timer (12:30 15:00). Bodø Havn ønsker å bidra som koordinator for å gjøre Bodøregionen attraktiv som cruisedestinasjon. Bodø Havn og lokale partnere arbeider sammen med Cruise Norway, Cruise Europe, Cruisenettverket for Nord-Norge og Svalbard, offentlige organisasjoner og det private næringsliv for å realisere markedspotensialet. Bodø Havns cruisesatsning vurderes å få positiv synergi med Hurtigrutens satsning på å videreutvikle sitt reiselivs/ cruiseprodukt. Overordnede mål: Etablere Bodøregionen som stor og attraktiv cruisedestinasjon i Nord-Norge Bli landsdelens ledende snuhavn Etablere Bodøregionen som vintercruisedestinasjon Etablere et velfungerende cruisenettverk for Bodøregionen 24 Side650

7.5. Passasjertrafikk Et betydelig antall passasjerer reiser til/fra Bodø med ferge, hurtigbåt og med Hurtigruten og da særlig fra Lofoten, Vesterålen, Helgeland og innad i Bodøregionen. Disse reiser med ruter som i stor grad er en del av det offentlige tjenestetilbudet, hvor den ansvarlige part for ruten lyser disse ut som anbud. For hurtigbåtrutene som trafikkerer til/fra Bodø er Nordland fylkeskommune ansvarlig. Nordland fylkeskommunen er i ferd med å innføre et nytt system for anbud for hurtigbåtsektoren, hvor et anbud blir tredelt: 1. Fylkeskommunen utlyser anbud for kjøp av fartøy, brukt eller nybygg dvs. at de blir et rederi 2. Fylkeskommunen utlyser anbud for finansiering av det nevnt i pkt. 1 3. Fylkeskommunen utlyser anbud for drift av fartøyene nevnt i pkt. 1 Vestfjordfergene som trafikkerer mellom Bodø, Moskenes, Værøy og Røst inngår i riksvegsambandet som en del av Riksvei 80 hvor Statens vegvesen er ansvarlig. Hurtigruten trafikkerer som kjent i rute mellom Bergen og Kirkenes med elleve skip, hvor deler av ruten dekkes gjennom en avtale mellom Hurtigruten ASA og staten ved Samferdselsdepartementet. Det forventes ikke vesentlige endringer i ruteproduksjonen for hurtigbåter, fergene eller hurtigruten i strategiplanperioden. Overordnede mål: Bli blant de ledende i landet mht. fasiliteter og infrastruktur for passasjertrafikken som går over kai. 25 Side651

8. Samfunnsansvar: Folk og samfunn 8.1. Forsvaret Som Norges ledende forsvarsby forventer vi hyppige besøk av både norske og utenlandske orlogsfartøy i Bodø. Vi ønsker primært å legge disse fartøyene nærmest mulig sentrum, til glede for de besøkende fartøy, dets besetning på den ene siden og både byens næringsliv og dets befolking. Bodø Havn vil kartlegge hva skip og besetning legger igjen i det lokale næringslivet, direkte og indirekte. Dette vil bli benyttet for å etablere de samfunnsøkonomiske ringvirkningene av besøk av orlogsfartøy til Bodø-regionen. Overordnede mål Fortsatt være en attraktiv havn for norske og utenlandske flåtebesøk 8.2. By, gjestehavn og fritidsflåte Bodø Havn forvalter populære bruks- og utfartsområder i Bodø, som; moloen, småbåthavna, Rønvik Havn & Marina og Nyholmen. Flere av disse er yndede utfartssteder både for byens befolkning og besøkende. Området regnes som et av byens mest kjente varemerker. For Bodø Havn som forvalter av området vil vi arbeide for at denne gjør Bodø til en bedre by å både bo i og besøke. Overordnede mål Være pådriver for ferdigstilling av havnepromenaden Være blant de ti beste gjestehavnene i Norge 8.3. Sikkerhet og beredskap 80 prosent av Norges havområder ligger i Arktis, og i dag går om lag 90 prosent av den arktiske skipstrafikken gjennom norske farvann. Gjennom den internasjonale søk- og redningsavtalen mellom Arktisk råds medlemsland, er Norges ansvar for søk og redning utvidet helt opp mot polpunktet. Som arktisk kyststat med råderett over store havområder har Norge et stort ansvar for å styrke maritim sikkerhet og beredskap i nordområdene. En sterk søk- og redningstjeneste er en forutsetning for å kunne møte den forventede økningen i maritim aktivitet i nord på en forsvarlig måte Bodø har som mål å bli den ubestridte sikkerhets- 26 og beredskapshovedstaden i nord basert på det store antall selskaper, statlige institusjoner- Side652 og myndigheter og utdanningssentra som allerede i dag arbeider innen for sikkerhet- og beredskap. Over 10% av sysselsatte i Bodø har sitt arbeid knyttet til sikkerhet, beredskap og luftfart. Dette området sammenfaller direkte med hovedmål fra kommuneplanens samfunnsdel, nemlig: Bodø - Norges sikkerhets- og beredskapshovedstad. Overordnede mål Tilrettelegge for ytterlige etableringer innen sikkerhet og beredskap i maritim sektor

9. Fra strategi til resultat prosessen videre Den overordnede strategiplanen skal inverksettes og operasjonaliseres slik at de overordnede målene for de forskjellige forretningsområdene vil brytes ned i klare kvantifiserbare delmål. Mål og handlingsplan vil bli forelagt kun for havnestyret for behandling og vedtak. Deretter skal strategiene brytes ned i klare oppdrag (eller prosjekt) som det skal utarbeides en handlingsplan hvor aktiviteter, milepæler, fremdriftsplan, økonomi, personalressurser og entydig gjennomføringsansvar konkretiseres. Dette muliggjør strukturert arbeide mot måloppnåelse innenfor strategiperioden. Strategiplanen har som målsetning å rulleres hvert fjerde år, eller oftere ved behov. 27 Side653

Bodø Havn Postboks 138 8001 Bodø Tlf.: +47 75 55 10 80 Faks.: +47 75 55 10 90 Epost: firmapost@bodohavn.no 028 bodohavn.no Side654