Næringsplan for Nore og Uvdal kommune 2011-2021 Vedtatt i kommunestyremøte 20. februar 2012 K-sak 19/12 1
Innhold 1 Innledning...3 2 Evaluering av forrige næringsplan...3 3 Status og utviklingstrekk 2000-2010...6 3.1 De viktigste endringene i perioden 2000-2010...6 3.2 Innbyggertall...7 3.3 Demografi...7 3.4 Inn- og utflytting, fødselstall...8 3.5 Sysselsetting og arbeidsledighet...9 3.6 Sysselsetting i privat sektor og offentlig sektor... 10 3.7 Nærmere om de ulike næringene... 10 3.7.1 Nærmere om naturbaserte næringer... 14 3.8 Resultatutvikling... 17 3.9 Nyetableringer... 21 3.10 Inn- og utpendling... 24 4 Kommuneplanen... 26 5 Andre viktige planer og føringer... 26 5.1 Kongsbergregionsamarbeidet... 27 5.2 Øvrige samarbeidspartnere og deres virkemidler... 27 6 Strategiene for næringsutvikling i Nore og Uvdal kommune... 27 6.1 Tilrettelegging for næringsutvikling og arbeidsplasser... 27 6.1.1 Utvikling innen basisnæringer... 27 6.1.2 Utvikling innen besøksnæringer... 29 6.1.3 Utvikling innen lokale næringer... 30 6.2 Kommunikasjon, infrastruktur, samferdsel... 31 6.3 Steds- og områdeutvikling... 31 6.4 Kunnskapsutvikling... 32 6.5 Tjenesteutvikling... 32 7 Vedlegg... 34 7.1 Disposisjon for handlingsplan med tiltak... 34 7.2 Framdriftsplan for videre arbeid med næringsplanen... Feil! Bokmerke er ikke definert. 7.3 Relevant statistikk... 35 2
1 Innledning Formålet med næringsplanen for Nore og Uvdal kommune er å synliggjøre hva man fra kommunens side vil legge vekt på i planperioden. Den ligger på et noe overordnet nivå, og man ønsker i utgangspunktet å ha en varighet for dokumentet gjennom hele planperioden. Samtidig med det ordinære planstrategiarbeidet, minimum en gang innen ett år etter kommunevalgene, bør det tas opp til vurdering om også næringsplanen bør revideres. Basert på den erfarte utvikling, tidligere satsninger og evaluering av disse, ny kunnskap og foreløpige innspill i næringsplanarbeidet, er det foreslått aktuelle satsningsområder, strategier, mål og tiltak/tiltaksområder for planperioden 2011-2021. Næringsplanens nivå legger opp til at man gjennom administrativ og politisk prosess utarbeider årlige og flerårlige handlingsplaner. Her konkretiseres tiltakene med tilhørende budsjetter og ansvarlige for gjennomføring. Dette bør skje i forbindelse med det årlige budsjett- og økonomiplanarbeidet det enkelte år. Det vil si at handlingsplanen vil gjennomgå en årlig revisjon, og man kan måles på tiltak og på løpende måloppnåelse. Handlingsplanen vil være et eget dokument, men med en struktur som gjør det mest mulig lettfattelig å se hvilket mål som ønskes oppnådd gjennom det enkelte tiltak. I vedlegget her er det foreslått en struktur for dette dokumentet. Næringsplanens endelige utgave er tenkt brukt som en vedtatt og selvforpliktende plan for næringsarbeid fra Nore og Uvdal kommune. Målene som settes her i planen kan selvsagt ikke nås av et arbeid fra kommunen alene. Planen vil forhåpentligvis bli, i endelig versjon, en plan som både næringsliv og kommune bruker som verktøy og rettledning for sin satsning og virkemiddelbruk. En rekke virkemidler og ulike arbeidsformer kan brukes. Man bør velge den arbeidsformen og de verktøy og virkemidler som er mest effektive til en hver tid for å nå målene her. Næringsutvikling er dels langsiktig, og den ønskede effekten av tiltakene vil ikke alltid nås på kort tidshorisont. Av og til treffer man heller ikke. Men uten å ha en plan, og mulighet for å måle endring, vil det hele bli vanskeligere og mer uforutsigbart. I etterkant av høringsrunden vil planen justeres/suppleres og samtidig utarbeides en kortfattet næringsplan som angir hovedsatsningene og målsettingene for kommende periode. Dette i et forsøk på å gjøre også de kommunale plandokumentene mer lest og brukt. Basisen og begrunnelsen vil fortsatt måtte kreve mer tekst enn en slik kortfattet utgave. Målet er at alle har lest, forstått, og kan jobbe etter og påvirke de overordnede planene vi legger i demokratiske former i kommunen. Høringsutkastet til næringsplanen er utarbeidet med bistand fra Invida as ved Dag Åsmund Bilstad. 2 Evaluering av forrige næringsplan Gjeldende næringsplan hadde en planhorisont fra 2004 til 2007, og handlingsplanen var integrert del av såkalt strategisk næringsplan. I påvente av generell revidering, ble det revidert selve handlingsplanen i både 2009 og 2010. De overordnede målsettingene som ble satt var: - En bærekraftig samfunnsutvikling - Å utvikle Rødberg til det naturlige handels- og servicesenteret i Øvre Numedal - En positiv utvikling av det lokale næringslivet - At det skapes trivsel for kommunens innbyggere og tilreisende 3
Innsatsområdene som ble pekt ut var: - Ungdom - Rødberg sentrum - Utvikling av næringslivet - Infrastrukturtiltak Måloppnåelsen er ikke utfyllende, men gir en oversikt over hvorvidt kommunens egne mål for tiltakene i handlingsprogrammet 2004-2007 er nådd fram til i dag. Det er ikke vektlagt å kommentere tiltak i handlingsplan 09-10 eller om det eventuelt er avvik på tidspunktet for gjennomføring. Faktisk gjennomføring av de utvalgte tiltakene for innsatsområdet ungdom: 1) Etablere rimelig førstegangs botilbud for ungdom ved bygging av minst fire mindre leiligheter sentralt plassert på Rødberg. Resultat: Gjennomført. 2) Bidra til at flere velger yrkesfaglig utdannelse og styrke miljøet på Numedal videregående skole. Resultat: Ikke evaluert grad av måloppnåelse, men Numedal videregående er i drift og utvikling og rekrutterer lokal ungdom til utdannelsen. Ordning etablert med støtteordning overfor næringslivet mht lærlingordning. 3) Etablere tett kontakt med ungdom under utdannelse/arbeid utenfor kommunen for å stimulere til etablering i Nore og Uvdal. Resultat: Gjennomføres i ulike former og arenaer (årlig romjulstreff, oppmøte i Oslo, facebook) 4) Etablere hybelhus for elever på Numedal videregående skole. Resultat: Gjennomført. Faktisk gjennomføring av de utvalgte tiltakene knyttet til innsatsområdet Rødberg sentrum: 1) Gjennom et bredt samarbeid og planprosess skal det arbeides fram og vedtas en reguleringsplan for Rødberg sentrum. Resultat: Gjennomført. 2) Etablering av Hardangervidda kompetansesenter på Rødberg som samler Statens Naturoppsyn (SNO), fjellstyret og kommunens utmarkskompetanse under samme tak. Resultat: Delvis gjennomført (SNO og Hardangervidda villreinutvalg, Villreinnemda for Hardangervidda, Tilsynsutvalget for Buskerud og Viken skog). Faktisk gjennomføring av de utvalgte tiltakene knyttet til innsatsområdet utvikling av næringslivet: 1) Gjennomføring av planprosess og utvikling av helhetlig utviklingsplan med prioriterte tiltak for Øvre Uvdal. Resultat: Gjennomført. 2) Etablering av lokalt næringsutviklingsselskap. Resultat: Gjennomført i form av Nore og Uvdal næringsselskap med vertskapsfunksjon og Nore og Uvdal næringshage. 3) Videreføre og utnytte profilprogrammet Numedal Middelalderdalen, bli god synlig i markedet og bli gjenkjent for områdets kvalitetsmessige produkter og profil. Resultat: Gjennomført gjennom Middelalderukas årlige program og gjennomføring. 4) Videreutvikle faglig miljø innen jord, skog og utmark, med mål om tidligere eiendomsoverdragelser. Resultat: Delvis, fortsatt sterkt faglig miljø men ikke påvist måloppnåelse om ønsket utvikling på tidligere eiendomsoverdragelser. 5) Øke avvirkningen i skogbruket med mål om minst 10.000 kbm økt avvirkning i Numedal. Resultat: Noe økt avvirkning, men langt lavere avvirkning i Nore og Uvdal (og øvrige kommuner) i forhold til ønsket og mulig avvirkning i snitt i perioden. 6) Etablere en landbruksplan for kommunen. Resultat: Ikke gjennomført med begrunnelse i lav interesse fra bransjen. 7) Stimulere til økt produksjon, foredling og salg av lokalproduserte varer, lett tilgjengelig for kundene. Etablering av minst ett utsalg for lokalproduserte varer med åpningstid tilpasset fritidsbeboerne. Resultat: Gjennomført. 8) Legge til rette for naturbasert næringsutvikling i Nore spesielt: Gjennomført. 9) Stimulere til/utvikle helse og rekreasjonstilbud i næring. Resultat: Delvis gjennomført. 4
10) Utrede billig kraft som ett konkurranseparameter og næringspolitisk virkemiddel overfor lokalt næringsliv. Resultat: Ikke gjennomført i perioden. Faktisk gjennomføring av de utvalgte tiltakene knyttet til innsatsområdet infrastrukturtiltak: 1) Et utviklet og forutsigbart sommer og vintertilbud for sti- og løypenettet. Også for å øke mulighet for at alpintilbud kunne bli tilgjengelig hver dag i sesongen. Resultat: Gjennomført. Også resultert i et helukes alpintilbud. 2) Samlet markedsføring av nye og eksisterende aktivitetstilbud overfor både innbyggere, fritidsbeboere og turister. Resultat: Gjennomført/etablert (www.uvdal.no, sommermagasinet i Numedal) 3) Etablere tjeneste for effektiv markedsføring/formidling av tilbud i området, samt bruk av Langedrag for markedsføring/profilering. Resultat: Gjennomført. 4) Legge til rette for oppdeling av eiendommer til store boligtomter i utvalgte områder/grender i kommunen. Resultat: Delvis. 5) Bedre utnyttelse av kommunens utmarks- og skogressurser (kommuneskogen). Resultat: Økt inntjening av utleie av jakt og skogshusvære i forbindelse med omlegging fra åpent kortsalg fra alle til eksklusiv åremålsutleie av flere av områdene. 6) Utarbeidelse av lettfattelig informasjonsfolder for økt forståelse av muligheter og forutsetninger knyttet til næringsfondet. Resultat: Gjennomført. 7) Gjennomføre samfunnsøkonomisk behovsanalyse for å synliggjøre nytte/kost av helårsåpen vei over Tinnsfjellet. Evt vurdere prøveordning med helårsåpen vei. Resultat: Gjennomført prosesser både fra næringslivet og politisk ledelse for å få til en prøveordning, men hindret av overordnede myndigheter. 8) Utredning om det er mulig å etablere og drifte bensinutsalg i Tunhovd. Resultat: Innvilget støtte til formålet, men foreløpig ikke gjennomført av aktørene. 9) Avklaringer om mulighet for å etablere bredbåndstilknytning til næringsdrivende som er etablert på steder med for få abonnenter til å gjøre etablering av bredbåndsnett bedriftsøkonomisk forsvarlig. Resultat: Gjennomført, etablert fibertilbud til de aller fleste av disse via Numedal fiber og samarbeidet i Numedalskommunene. Oppsummert har Nore og Uvdal kommune i samarbeid med næringslivet og øvrige støttespillere satt seg mål for gjennomføring av tiltak i forrige næringsplan, og for en vesentlig del nådd de konkrete målsettingene for tiltakene. Men for en stor del, er tiltakene gjennomført en del senere enn planlagt. Ut fra de overordnede målsettingene kan det gjøres følgende vurderinger av måloppnåelse og utvalgte kommentarer: En bærekraftig samfunnsutvikling: Målet er i og for seg nådd, når man ser et knekkpunkt i utviklingen av antall innbyggere, samt et næringsliv som er relativt robust overfor store og globale samfunnsendringer som finanskrisen som oppstod i 2008. Rødberg som det naturlige handels- og servicesenteret i Øvre Numedal: Selv om det ikke er tegn til at handelssentrumet har mistet posisjonen den hadde ved forrige planutarbeidelse, så har den heller ikke styrket seg vesentlig. Nylig oppnådd tildeling av Vinmonopolutsalg på Rødberg i nasjonal sammenheng, kan være et tegn på at man i neste planperiode kan ha forutsetninger for å bedre muligheten for å bli det i kommende planperiode. En positiv utvikling av det lokale næringslivet: Selv om den generelle inntjeningen, egenkapitalen og nyetableringsfrekvensen fortsatt er lav, har det eksisterende næringslivet vist evne og vilje til å vokse. Tatt i betraktning at det også ved forrige planutarbeidelse var et svakere næringsliv enn mange andre områder, viser dette en vilje til innsats og omstillingsevne. Dette kan resultere i flere nyetableringer og økt inntjening i kommende planperiode. 5
Trivsel for kommunens innbyggere og tilreisende: At kronprinsfamilien valgte nettopp reisemålet, destinasjonen og hytteområdet vi kaller Uvdal i reiselivssammenheng, og dermed Nore og Uvdal kommune, er kanskje beste beviset på at kommunen har unike kvaliteter og muligheter. Tilbudet som fritidsbeboerne ønsker, er beviselig også noe innbyggerne i området ønsker. Livet består ikke bare av jobb og jobbtilbud. Bo- og fritidstilbudet er vesentlig. Så også de sosiale og miljømessige verdiene. Så vel for fritidsbeboerne og innbyggerne var valget av hytteparadiset fra denne familien en viktig anerkjennelse som bør nyttes når det kan. Langsiktige ønsker lå til grunn for valget av profilen for hytteområdet de valgte. Trivsel bygges over tid, så da er det bare å ta stein for stein i tida som kommer også på andre områder. Det kan gi ønskede resultater. I kapittelet status og utviklingstrekk vil det vurderes om de overordnede målsettingene er nådd, ut fra tilgjengelig statistikk på områdene. Vedrørende evaluering av bruk av næringsfondet er det i 2010 utarbeidet en egen rapport etter evalueringen av bruk av midlene derfra. Rapporten er utarbeidet av Etablererkompetanse og er tilgjengelig fra kommunens hjemmeside. 3 Status og utviklingstrekk 2000-2010 Status tar utgangspunkt i et utvalg av tilgjengelig statistikk. For å se om status og utviklingstrekk er særegne eller av mer generell karakter er det gjort noen sammenlikninger mot enkelte andre kommuner, Buskerud fylke og landet generelt. Dermed kan man lettere se om man følger trender eller avviker fra dette i perioden. Enkelthendelser for arbeidsmarkedet i Nore og Uvdal kan ha hatt særskilt påvirkning for statistikken og utslaget der, og er omtalt der man har kjente begrunnelser. I de neste kapitlene presenteres og beskrives utviklingen nærmere. For å se nærmere på statistikktallene og tabeller henvises det til vedleggene med et utdrag fra ulike rapporter og statistikker. Enkelte av disse er også behandlet og sammenstilt i forbindelse med arbeidet med næringsplanen. 3.1 De viktigste endringene i perioden 2000-2010. Noen av de viktigste endringene i perioden 2000-2010 relatert til næring og næringsutvikling er: Evne til vekst i produksjon/verdiskaping i eksisterende næringsliv, men lav nyetablering i kommunen En markant nedgang i produksjonen i de naturbaserte næringene o Særlig stor nedgang innenfor melke- og saueproduksjon Men en nedgang som dels er lavere enn sammenliknbare kommuner o Lav gjennomsnittlig avvirkning i skogbruket Lav arbeidsledighet i hele perioden o Næringslivet ble på kort sikt også langt mindre berørt av finanskrisen i 2008-2009 sammenlignet med mange andre kommuner Generelt en betydelig sentralisering i Norge i perioden, men den sterke nedgangen i befolkningen fra årtusenskiftet i Nore og Uvdal snudde i slutten av planperioden En gjennomsnittlig arbeidstaker tjener fortsatt mindre enn arbeidstakere i Kongsberg, men inntektsveksten er større i Nore og Uvdal gjennom perioden 6
3.2 Innbyggertall. Utviklingen i folketallet de siste to årene, fra 2009 til 2011, er positiv med 0,4 % vekst hvert av de to siste årene. Veksten har fortsatt videre i 2011, og pr 1. april var folketallet 2535 personer. Historisk sett er det meget positiv statistikk, da det viser et mulig knekkpunkt etter flere år med nedgang. Reduksjonen i innbyggertallet var størst i perioden 2000 til 2009. I perioden 1980 til 2011 opplevde man hele 12,7 % befolkningsreduksjon, fra 2891 til 2524. Over samme periode hadde Kongsberg kommune en vekst på ca 22,1 % og Buskerud fylke en vekst på 21,7 %. Næringsanalysen for Buskerud (Buskerud fylkeskommune) i 2010 viser imidlertid at det er store forskjeller i befolkningsutvikling mellom regionene. Ser man Kongsbergregionen under ett, er veksten beskjeden i perioden 2000 til 2010 med en relativ økning på 3 %. Drammensregionen hadde 12 % vekst i samme periode, mens Hallingsdal haddde en nedgang på 2-3 %. Sentraliseringen og den forsterkede utviklingen fra år 2000 som fortsatt pågår, gjenspeiles klart i statistikken. Det er imidlertid gledelig at det både er vekst for regionen, og at Nore og Uvdal igjen opplever en vekst, totalt med 20 personer fra laveste nivå i 2009. 3.3 Demografi. Nore og Uvdal har opplevd en positiv utvikling i antall kvinner pr 100 menn i aldersgruppen 20-39 år. Fra laveste nivå i 2004 og fram 2010 har faktoren økt fra 85 til 100 kvinner per 100 menn. Det vil si at man ved start av 2010 hadde like mange kvinner som menn i denne aldersgruppen av befolkningen. Til sammenlikning har verken Hol eller Kongsberg opplevd samme (positive) endring. Fordelingen av innbyggere i de ulike aldersgruppene viser at det er små endringer i perioden 2001 til 2010. Det er en liten nedgang i andel 67 år og eldre i perioden, fra 20 % til 19 %, men det er fortsatt en relativt høy andel eldre i Nore og Uvdal sammenliknet med mange andre kommuner i Buskerud. Når man sammenstiller utviklingen i antall personer med aldersgruppene i perioden 2001-2010, utgjør nedgangen i befolkningen (antallet i hver aldersgruppe) 37 % i alder 0-19 år, 29 % i alder 20-66 år og 34 % i gruppen 67 år og eldre. Det betyr at det ikke er noen klar gruppe av befolkningen som står for en veldig betydelig del av nedgangen i befolkningen i perioden, men en gjennomgående befolkningsreduksjon. Den såkalte forgubbingen har ikke vært økende i perioden, men andelen 7
yngre i alderen 0-19 år er blitt noe mindre og andelen i alderen 20-66 år har økt noe i løpet av perioden. Pr. 1.1.2010 var det 104 innbyggere med utenlandsk statsborgerskap i kommunen. Det utgjør 4,1 % av innbyggertallet. Mer enn 91 % av disse kommer fra Europa. Totalandelen av utenlandsk statsborgerskap i Nore og Uvdal kommune er lavere enn både Buskerud fylke og mange sammenliknbare kommuner. Kongsberg og Buskerud fylke har klar positiv vekst i befolkningen generelt, og har samtidig nesten dobbelt så stor andel av befolkningen med utenlandske statsborgerskap, sammenliknet med Nore og Uvdal kommune. Siden balansen mellom menn og kvinner nå er jevn, og når man sammenholder dette med statistikken for befolkningstallet for denne aldersgruppen og inn-/utflytting, tyder dette på at det over en periode har vært netto flere menn som har flyttet ut. Når nå befolkningen igjen øker, vil man senere kunne se hvordan kjønnsbalansen for aldersgruppen 20-39 år utvikler seg. 3.4 Inn- og utflytting, fødselstall. I perioden 2005 til 2010 viser en netto innenlands flytting til Nore og Uvdal kommune på -5,5 %, et fødselsoverskudd på -2,2 % og en netto innvandring på 3,0 %. Sammenliknet med øvrige 430 kommuner havner Nore og Uvdal kommune på 368. plass på dette området. I praksis innebærer dette at det i denne perioden på fem år flyttet flere ut av kommunen enn inn (innenlandsflytting), og ble ikke tilstrekkelig kompensert av netto innvandring fra utlandet. I tillegg ble det født færre enn antallet som døde i perioden. 8
Figuren ovenfor viser befolkningsendringer i kommunene i Buskerud i perioden 2005-2010, dekomponert i prosent av folketallet. Tallene til venstre viser rangering blant landets 430 kommuner. Kilde: Næringsanalysen for Buskerud 2010, Buskerud fylkeskommune/telemarksforskning. 3.5 Sysselsetting og arbeidsledighet. De siste 10-årene har Nore og Uvdal kommune hatt en relativt liten arbeidsledighet, men opplevde en nær dobling under finanskrisen. Gjennomsnittlig arbeidsledighet i kommunen økte fra 1,0 % i 2008 til 1,9 % i 2009. Sammenliknet med andre kommuner var ledigheten under finanskrisen likevel langt mindre enn sammenliknbare mindre kommuner med stor del av samlet sysselsetting i eksportrettede bedrifter. Rollag kommune opplevde for eksempel en betydelig større arbeidsledighet under finanskrisen, sammenliknet med nabokommunene. De fleste kommunene i Buskerud opplevde en økning i arbeidsledigheten fra 2008 til 2009. Antall arbeidsplasser i Nore og Uvdal kommune har i perioden 2005-2009 økt med hele 2,3 %, og havner på 102 plass i denne rankingen i Norge. Mens mange andre kommuner fikk en redusert tilgang på arbeidsplasser under finanskrisen i 2009, hadde Nore og Uvdal kommune en liten vekst på 0,5 % nye arbeidsplasser dette året. Rollag mistet 7,5 % av sine arbeidsplasser i 2009, og hadde desidert størst reduksjon i Buskerud. Kilde: Næringsanalysen for Buskerud 2010, Buskerud fylkeskommune/telemarksforskning. Dette viser at næringsstrukturen i Nore og Uvdal kommune er mindre utsatt, på kort sikt, for globale og internasjonale finanskriser enn mange andre kommuner i Buskerud. Langtidsvirkningene kan likevel være like merkbare, sett over tid. 9
3.6 Sysselsetting i privat sektor og offentlig sektor. I 2009 var 36 % sysselsatt i offentlig sektor og 64 % i privat sektor. I landet sett under ett var det i 2009 en sysselsetting i offentlig sektor på 30 %. I 2001var hele 52,5 % sysselsatt i offentlig sektor. Endringen i sysselsettingen kan vurderes opp mot befolkningsnedgangen i perioden. Arbeidsledigheten har vært liten i hele perioden, og det viser at kommunen og næringslivet har vært gjennom en vesentlig endring. Samtidig kan det også være sammenheng mellom nedgangen i andel av offentlig sysselsetting og den negative utviklingen i antall innbyggere. Uten nærmere analyser vil det ikke være mulig å få et tilstrekkelig sikkert forklaringsgrunnlag, men endringene i seg selv er et faktum. Utviklingen i antall offentlige arbeidsplasser i Buskerud og i Norge generelt har i samme periode økt med ca 10 %. 120 118 116 114 112 110 108 106 104 102 100 98 Offentlig Buskerud Offentlig Norge Privat Buskerud Privat Norge 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 3.7 Nærmere om de ulike næringene. I Næringsanalysen for Buskerud er næringene inndelt i tre typer næringer. Basisnæringer er naturbasert virksomhet, industri og teknologiske tjenester. Besøksnæringer er reiseliv, aktiviteter og handel. Lokale næringer er bygg og anlegg og personlige tjenester utenom besøksnæringene. Naturbasert virksomhet inkluderer landbruk, fiske, havbruk og bergverk. Teknologiske tjenester er IT, telekom, engineering og liknende. Tidligere var inndelingen i primær, sekundær og tertiærnæringer. I Norge er det nå besøksnæringer og lokale næringer som har størst vekst. Det er påstått at attraktivitet for besøk og bosetting framover blir viktigst for utviklingen i regioner og kommuner. Det er forventet at vekst i lokale næringer vil være utslag av veksten i befolkningen i området, samt utviklingen i basisnæringene og besøksnæringene. Det vil si at driverne for utviklingen i lokale næringer vil være basert på utviklingen i basis- og besøksnæringer, samt utviklingen i innbyggertallet. I typiske hyttekommuner som Nore og Uvdal vil naturligvis utviklingen i hyttenæringene påvirke sysselsettingen i lokale næringer. 10
Tabellen nedenfor viser forholdsmessig utvikling i sysselsettingen innen de ulike næringene i Norge de siste årene. Når det gjelder besøksnæringene generelt i Norge, har det vært størst vekst i ny sysselsetting knyttet til aktiviteter, handel og servering. Overnatting har hatt en reduksjon i sysselsetting. 175 160 145 Aktivitet Handel Servering Overnatting 130 115 100 85 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 Vedrørende basisnæringene, utgjør Nore og Uvdals andel i Buskerud en relativt stor andel av sysselsettingen. Naturbasert virksomhet og industri utgjør hoveddelen av sysselsettingen innen basistjenestene i Nore og Uvdal kommune. I nasjonal sammenligning havner Nore og Uvdal på 213. plass av 430 kommuner. Kongsberg havner her på 5. plass i Norge. 11
Endringene for Norge sett under ett, viser at forholdsmessig utvikling i sysselsetting knyttet til teknologiske tjenester har økt mye, mens både industri og naturbasert virksomhet har hatt en fallende trend fra 2000 til 2009. Utviklingen i bidraget til sysselsetting fra besøksnæringene fra 2000 til 2009 i kommunene i Buskerud, viser at både aktivitet, handel og servering har bidratt positivt i perioden i Nore og Uvdal kommune. Bidraget til sysselsetting fra overnattingsvirksomhet har vært negativt i den samme periode (reduksjon i sysselsettingen), noe som også er erfaringen i så vel Hemsedal, Gol, Hol og Nes. 12
Buskeruds arbeidsplasser og endring fra 2000 til 2009 vises nedenfor. Handel (privat), helse og omsorg (offentlig sektor) og industrien (privat) er de tre største bransjene. Industrien var største bransje i 2000, men ble forbigått av handel og helse og omsorg i perioden. Den sterkeste veksten har i perioden vært innen forretningsmessig tjenesteyting. Industrien i Buskerud taper i forhold til industrien i resten av landet. Hotell og reiseliv er den som relativt sett har hatt størst tilbakegang i fylket. 13
Kilde: Næringsanalysen for Buskerud 2010, Buskerud fylkeskommune/telemarksforskning. 3.7.1 Nærmere om naturbaserte næringer. Kilde for statistikken naturbaserte næringer er hentet hos Fylkesmannen i Buskerud og lokal forvaltning. Jordbruk Antall aktive foretak med jordbruksproduksjon er dramatisk redusert i Buskerud i perioden 1999 til 2008, hele 37 % færre når fylket sees under ett. Flesberg har klart den største nedgangen i aktive bruk, hele 48 % nedgang, og tett fulgt av Rollag med 45 % reduksjon. Reduksjonen i Nore og Uvdal er også stor, hele 29 %, men likevel mye lavere enn nabokommunene i sør. Når det gjelder jordbruksareal i drift er det imidlertid små endringer, både i Nore og Uvdal (1 % økning) og i Buskerud som helhet (0 % endring). Antall bruk i alt Jordbruksareal i drift i alt, da 1999 2008 Endring i % 1999 2008 Endring i % Nore og Uvdal 189 134-29 % 18 179 18 328 1 % Rollag 102 56-45 % 9 780 8 653-12 % Flesberg 113 59-48 % 11 579 11 080-4 % Kongsberg 250 164-34 % 37 480 37 162-1 % Hol 160 100-38 % 16 558 17 971 9 % Sigdal 276 189-32 % 32 967 32 823 0 % Buskerud 3 820 2 423-37 % 522 235 523 116 0 % 14
Viktigste endringer om dyretall og husdyrproduksjon i Nore og Uvdal kommune i perioden 2000 til 2010 er: Antall mjølkekyr er redusert med 49 %, fra 512 til 261. Antall ammekyr har økt med 232 %, fra 66 til 219. Antall søyer er redusert med 23 %, fra 4877 til 3732. Det har også vært en stor endring i antall foretak knyttet til husdyrproduksjonen i samme periode: Antall foretak med mjølkekyr er redusert med 53 %, fra 55 til 24. Antall foretak med ammekyr har økt 114 %, fra 14 til 30. Antall foretak med søyer er redusert med 31 %, fra 97 til 67. Disse tre produksjonene har vært de viktigste i hele perioden, og har hatt en stor og kontinuerlig nedgang. Totalt har antall enheter av disse husdyrene gått ned med 23 %, fra 5455 til 4212 enheter. Antall foretak har blitt redusert enda mer, hele 27 %, fra 166 til 121. Det betyr at noen av foretakene har økt sitt omfang når andre har avviklet sin produksjon. Imidlertid, sett i forhold til produksjonsarealet som har vært relativt stabilt i hele perioden, har foretakene i drift et klart potensial for en økt produksjon sett ut fra jordressursene som er tilgjengelig i kommunen. Førstehåndsverdien av jordbruket i kommunen i 2010 er vurdert til 28 millioner kroner (basert på standardverdier fra Statens landbruksforvaltning). Benyttes de samme nominelle verdiene ut fra faktisk produksjon i år 2000, var førstehåndsverdien 36 millioner kroner. Dette er selvsagt ikke eksakte størrelser, men det angir at verdien av dagens jordbruksproduksjon har en lavere omsetningsverdi, ca 8 millioner kroner lavere per år. Nedgangen utgjør 22 % i nominelle kroner. Tallene tar ikke hensyn til produksjonstilskuddene. Nore og Uvdals førstehåndsverdi av jordbruket 15
har sunket i forhold til andel av Buskeruds totale førstehåndsverdi. Den relative andelen og betydning for Buskerud fylke er sunket fra 4 % til 3 % i perioden 2000 til 2010. Dette skyldes i hovedsak reduksjonen av melk- og sauproduksjonen, som ikke er blitt kompensert tilstrekkelig av andre produksjoner. Førstehåndsverdien har i samme periode endret seg slik i sammenliknbare kommuner: Rollag er uendret, utgjør fortsatt kr 16 mill i 2010 (0 % endring) Flesberg er redusert med kr 5 mill, til kr. 10 mill. i 2010 (-33 % endring) Sigdal er redusert med kr 1 mill, til kr 47 mill. i 2010 (-2 % endring) 100 % av jordbruksarealet som det søkes produksjonstilskudd på i Nore og Uvdal kommune, benyttes til grovforproduksjon i 2010, nær uendret gjennom siste 10 års perioden. Antall dekar økologisk dyrket jord har økt med 16 % fra 2002 til 2010, og utgjør nå 1393 da. Økologisk areal utgjør 8 % av totalt jordbruksareal i drift, og ligger nær snittet for Buskerud med 7,5 %. Øvrige aktuelle nøkkeltall omkring økologisk drift pr året 2010: ammekyr utgjør 5 % (Buskerud: 11,7 %) melkekyr utgjør 8 % (Buskerud: 6,8 %) økologisk areal + karensareal utgjør 8,2 % (Buskerud: 9,2 %) En vesentlig forskjell mellom Nore og Uvdal kommune og et utvalg andre kommuner i Buskerud er at karensarealet er lite. Dette indikerer en svært liten videre vekst i andel økologisk dyrking i de nærmeste årene, sammenliknet med mange andre kommuner i Buskerud. Skogbruk Skogavvirkningen har variert mye i periodene, så også i de siste 10 årene. Uttaket av skog har variert mellom 22.000 kbm og 60.000 kbm i perioden 2000 til 2009. Balansekvantumet er på ca 63.500 kbm og utgjør en bruttoverdi på ca kr 20 mill. Snitt for for perioden var 41.000 kbm, og dermed er det et potensial for å ta ut vesentlig mye mer, 35-55% mer enn i snittet for siste 10-årsperioden. I fylkesmannens strategiplan for skogbruket 2009-2012 er avvirkningsmålet for kommunen på 50.000 kbm pr år, samt ytterligere 4.000 kbm fra tynning pr år. Forutsatt en årlig avvirkning på 50.000 kbm vil årlig foryngelsesareal være ca 4000 daa. Skogforvaltningen vurderer at planting kan benyttes på ca 40 % av arealet, noe som vil utgjøre et gjennomsnittlig årlig plantetall på 150-200.000. I snitt under 100.000 planter, noe som har klar sammenheng med underavvirkningen. Resterende foryngelsesareal bør for en stor del forynges naturlig med markberedning som hjelpetiltak. Ikke alle områder vil være egnet for dette, men anslagsvis ca 1000-1500 daa bør ideelt sett markberedes hvert år ved en avvirkning i tråd med målsettingene. I snitt har markberedt areal utgjort under 1000 daa per år, noe som også må sees i sammenheng med avvirkningen. Tilsvarende bør ungskogpleie gjennomføres hvert år på minst 1500 daa. De siste årene har det blitt gjennomført ungskogpleie på under 1000 daa pr år, noe lavere enn ønsket, men må også sees i sammenheng med en skjev hogstklassefordeling. En del lokal foredling skjer både til biobrensel og andre sortiment, men det foreligger ikke statistikk på utviklingen for dette i perioden. Det vises til vedlagte plansjer som viser avvirkningstall for så vel kommunen som nabokommuner i perioden 2000 til 2009. 16
Utmark Utmarka er sentral for så vel jordbruk i form av beiteressurser og som jakt og fiske. Foredling av fisk er fortsatt en viktig næring for enkelte av eiendommene. Skog og utmarka er en sentral ressurs både for innbyggere og hytte- og reiselivet i kommunen. Det foreligger ikke helhetlige tall for verdiskapningen fra utmarka, men den er betydelig. Noen eksempler underbygger dette. Råverdien av elg utgjør med 260 felte elg pr år, hele 35 tonn kjøtt og en kjøttverdi på mer enn kr. 2,5 mill pr år. Råverdien av villreinen varer mye med kvotene. En normalkvote i kommunen tilsier ca kr. 2,0 mill i førstehåndsverdi pr år. I tillegg kommer verdiene fra småviltjakt, hjort og rådyr. Beregninger viser at ved bortleie på åremålskontrakter ville verdiene av småviltjakt alene ligge på mer enn kr. 4 mill pr år. I tillegg kommer eventuell utleie av husvære/overnatting/servering. I næringsplansammenheng ser man fortsatt et potensial for økt verdiskaping gjennom økt utleie av småviltjakt. Salg og bortleie av fritidstomter og fast eiendom En rekke av eiendommene i kommunen har områder avsatt for fritidstomter, som er en viktig ressurs for basisnæringene, besøksnæringene og de lokale næringene, både som tilleggsnæring og dels som hovednæring. Det foreligger ikke tallgrunnlag for direkte økonomiske effekter, men den er betydelig. Utover salgsverdien / utleieverdien kommer de varige direkte og indirekte økonomiske effekter gjennom bruk av hyttene. Det foreligger ikke statistikkgrunnlag for å vurdere totalverdiene av denne type utmarksrelatert virksomhet for kommunen. Det foreligger heller ikke tall for utvikling i bruk og utnyttelse av gammel seterbebyggelse og andre landbruksbygg som ikke er i daglig drift i tradisjonell næring. Det er imidlertid store årlige inntekter av salg og bortleie av fast eiendom, og med et fortsatt og betydelig potensial framover. Samtidig er nettopp dette et viktig fundament for utviklingen av også besøksnæringer og lokale næringer i kommunen. 3.8 Resultatutvikling. Statistikk for inntekt og inntektsutvikling viser at en gjennomsnittlig arbeidstaker i Nore og Uvdal tjener 78 % av en gjennomsnittlig arbeidstaker i Kongsberg i 2008, mot 71 % i 2001. Et interessant utviklingstrekk er at gjennomsnittlig lønnsinntekt i Nore og Uvdal har økt forholdsmessig mer enn i Kongsberg i perioden 2001 til 2011. Det betyr at noe av etterslepet i inntektsutviklingen har blitt tatt igjen i de senere årene. En gjennomsnittlig arbeidstaker i Kongsberg tjente kr 365.500 og i Nore og Uvdal kr 286.800 i 2008. Det foreligger ikke tilgjengelig statistikk som viser inntekt i forhold til levekostnader, men det er grunn til å tro at de gjennomsnittlig er lavere i Nore og Uvdal sammenliknet med Kongsberg, som vil virke positivt med hensyn til netto kjøpekraft. Sammenholdt med de lave arbeidsledighetstallene kan det likevel synliggjøre en skjult arbeidsledighet og underdekning på arbeid/jobber i kommunen. Alternativt kan dette også være kulturelt betinget, dvs. at innbyggerne i kommunen jobber deltid og prioriterer andre livskvaliteter i samfunnet enn høy inntekt/full stilling. Andelen foretak med positivt resultat før skatt indikerer lønnsomhet for foretak. Det viser seg at Buskerud følger trendene og nivå i Norge. 17
Tallene til venstre viser rangeringsnummer blant de 83 regionene i Norge i 2009. Tallene i parentes viser rangeringen for hele perioden 2005-2009. Tallene for henholdsvis lønnsomhet, bransjejustert indeks og egenkapitalindeks, viser rangeringen i forhold til øvrige regioner på disse målepunktene. Tilsvarende vises på kommunenivå på neste tabell. Nore og Uvdal ligger blant de lavest rangerte kommunene, både med hensyn til lønnsomhet, bransjejustert indeks, og for egenkapital. For disse målepunktene havnet kommunen på henholdsvis på 409. plass, 416. plass og 415. plass av de 430 kommunene i Norge i 2009. Kongsbergs næringsliv har en plassering under middels av kommunene, og har hatt en fallende lønnsomhet de siste årene. Flesberg, Lier og Rollag har kommet best ut på lønnsomhetsindeksen for Buskerud i 2009. 18
Næringslivets størrelse er en indikator som måler antall arbeidsplasser i privat næringsliv som prosent av antall innbyggere. Dette kalles også næringstetthet. Hallingdal og Kongsbergregionen har høy næringstetthet, også i nasjonal målestokk. I disse to kommunene tilsvarer antall arbeidsplasser i næringslivet nesten halvparten av folketallet. Nore og Uvdal kommer relativt høyt opp i denne rangeringen, på 109. plass i Norge. 19
I NæringsNM for regioner kommer Kongsbergregionen på 29. plass i 2009. Da sammenstilles flere parametre som etableringsfrekvens, lønnsomhet, vekst og størrelse/næringstetthet. På kommunenivå i Buskerud bekreftes det at Nore og Uvdal kommer lavt ned i rangeringen. 20
3.9 Nyetableringer. Antall nyetableringer kan vises med ulike indikatorer. Etableringsfrekvensen for Norge og Buskerud er relativt like i perioden 2001-2009, og viser en synkende trend fra og med året 2006. Buskerud ligger imidlertid høyt oppe sammenliknet med andre fylker, og lå på 7. plass av 19 fylker i 2009 med en etableringsfrekvens på 6,5 %. 21
Sammenlikner vi med indikatoren vekst i antall foretak, som er det samme som etableringsfrekvensen fratrukket nedleggingsraten, så viser denne for Buskerud under ett omtrent samme utvikling og nær landsgjennomsnittet. Blant 83 regioner i Norge, ligger Kongsbergregionen på 26 plass når man kombinerer ulike del indikatorer i en samlet etableringsindeks. Figuren nedenfor viser forskjellene mellom regionene. Kongsbergregionen hentet seg raskt opp igjen i 2009, etter finanskrisen. 22
For Nore og Uvdal kommune viser det seg å ha vært en lav nyetablering når kommunene sammenliknes, og kommer på 405. plass av 430 kommuner i forhold til denne indeksen. Når vi vet at tilgangen på nye arbeidsplasser likevel har vært positiv, tyder det på at eksisterende bedrifter har evnet å vokse og at de fleste nye arbeidsplasser er skapt der og ikke i nyetablerte bedrifter i perioden. Også andre kommuner som Flesberg, Flå, Nes, Krødsherad, Sigdal, Gol og Hemsedal har liten nyetablering i samme periode. Rollag kommer godt ut, men man må også ta hensyn til at få nyetableringer vil gjøre stort utslag i en såpass liten kommune, selv om det selvsagt er positivt at resultatet gir en ranking på hele 32. plass i landet. 23
3.10 Inn- og utpendling. Kun fire kommuner i Buskerud har netto innpendling. Det er Kongsberg, Gol, Drammen og Lier. Nore og Uvdal hadde en netto utpendling på 15,5 % i 2000, mens det i 2009 var nede på 5,3 %. Dette er i seg selv ikke et problem, men bekrefter at tilgangen på arbeidsplasser innad kommunen har blitt bedre. Færre velger dermed å reise til nabokommunene for å jobbe. Men det må også sees i lys av at antall innbyggere er redusert i samme periode. I et større perspektiv er det relevant å nevne at mens Oslo tidligere hadde en betydelig innpendling, også viktig for Kongsberg, har dette blitt vesentlig redusert de siste 10 årene. Regionene og omlandet rundt Oslo er det nå i stedet skapt mange nye arbeidsplasser i egen region, noe som har kraftig redusert innpendlingen til Oslo. 24
Kilde: Næringsanalysen for Buskerud 2010, Buskerud fylkeskommune/telemarksforskning. Ser vi dette i forhold til arbeidsmarkedsintegrasjonen, som viser inn-/utpendling, viser det at det er relativt få som pendler både ut og inn av kommunen, og vesentlig færre enn for eksempel Rollag, Sigdal, Kongsberg og Flesberg. 25
Kilde: Næringsanalysen for Buskerud 2010, Buskerud fylkeskommune/telemarksforskning. 4 Kommuneplanen. Kommuneplanens samfunnsdel for 2010-2021 ble vedtatt i kommunestyret i november 2010. Næringsutvikling og arbeidsplasser er særskilt omtalt i kapittel 3.2. Kommuneplanens arealdel for perioden 2000-2010 ble vedtatt 26. juni 2000. Rullering startet i 2004 og pågår fremdeles. 5 Andre viktige planer og føringer. Næringsplanen må gjenspeile nasjonale og regionale vedtatte føringer. Kommunen og næringslivet bør aktivt benytte seg av de muligheter som kommer gjennom nasjonale og regionale satsninger og virkemiddelbruk. Planer, føringer og virkemiddelbruk fra følgende instanser vil være av særskilt betydning for næring og næringsutvikling: Kongsbergregionsamarbeidet Buskerud fylkeskommune Fylkesmannen i Buskerud Innovasjon Norge Men det vil også kunne være andre sentrale aktører og virkemidler som kan bidra til og utløse næringsutvikling i egen kommune. Utover offentlige instanser vil også en rekke større foretak og sammenslutninger påvirke mulighetene i egen kommune. Det kan nevnes Kongsbergindustrien og 26
samvirkeorganisasjonenes planer og satsninger, som også vil kunne legge viktige føringer for næringsarbeidet i Nore og Uvdal. I tillegg er det flere og viktige lokale planer og satsninger, både i privat og offentlig regi, som vil kunne legge føringer for næringsarbeidet fremover. Herunder nevnes eksempelvis: Sentrumsplanen for Rødberg (vedtatt mars 2011) Forvaltningsplan for kulturminner (vedtatt mars 2011) Plan for sti og løyper (aktuell for revidering) Plan for kommunale veier (aktuell for revidering) Føringer for bruk av kommunale virkemidler ligger så vel som i internasjonale, nasjonale som kommunale regler, inkludert for bruken av næringsfondet. 5.1 Kongsbergregionsamarbeidet. Kongsbergregionsamarbeidet vil både kunne kreve noe av og tilføre noe til næringsarbeidet i Nore og Uvdal kommune. Gjennom et strategisk samarbeid mellom flere eller alle de sju kommunene i Kongsbergregionen, vil også Nore og Uvdal ha betydelig mer innflytelse og påvirkningsmulighet i et regionalt og nasjonalt perspektiv, enn å jobbe alene. Nore og Uvdal kommune må fra sak til sak vurdere hvorvidt man skal løfte den opp til Kongsbergregionen, eller om man bør gjennomføre tiltak i egen regi. Vedtatt strategiplan for Kongsbergregionen i 2010 angir hvor Kongsbergregionsamarbeidet ønsker å legge trykk, også i forhold til næringsarbeidet, og dermed hvor man lokalt kan få viktig drahjelp gjennom samarbeidet. 5.2 Øvrige samarbeidspartnere og deres virkemidler. Kommunen har mulighet for å spille på og inngå samarbeid om næringsutvikling også med en rekke andre aktører med interesser for næringsarbeid i kommunen. Kommunens satsninger bør spille på også deres planer og virkemidler. Herunder kan nevnes blant annet Nore og Uvdal næringsselskap, Nore og Uvdal næringshage, SIVA, Numedalsutvikling IKS, mv. 6 Strategiene for næringsutvikling i Nore og Uvdal kommune. Kommunen bør medvirke til og være en pådriver for bevaring av miljøet og for bærekraftig utvikling. Med bakgrunn i tiltaksområdene skal det utarbeides 4 årlige tiltaksplaner som rulleres og evalueres årlig. Det gjennomføres en analyse som ser på den framtidige utviklingen av næringslivet og spesielt landbruksnæringen og reiselivet, konklusjonene i analysen skal danne grunnlag for kommunens prioriteringer av framtidig næringsarbeid. 6.1 Tilrettelegging for næringsutvikling og arbeidsplasser. Strategiene knyttet til satsningsområdet tilrettelegging for næringsutvikling og arbeidsplasser er å utløse en positiv utvikling innen: 1) Basisnæringer 2) Besøksnæringer 3) Lokale næringer 6.1.1 Utvikling innen basisnæringer. Basisnæringer er definert som naturbasert virksomhet, industri og teknologiske tjenester. Naturbasert virksomhet inkluderer landbruk, fiske, havbruk og bergverk. Teknologiske tjenester er IT, telekom, engineering og liknende. 27
Overordnet målsetting er vekst innen basisnæringene i planperioden. Bevisene for vekst i basisnæringene vil kunne måles gjennom perioden i form av: - Økt etableringsfrekvens - Økt inntjening i basisnæringene - Positiv vekst i antall arbeidsplasser innen industri og teknologi - Vekst i produksjon og lokal foredling fra landbruket Mål 1: Vekst i de større og eksisterende industrivirksomhetene. Prioriterte tiltaksområder er de som: Sikrer og beholder viktig industriproduksjon i kommunen Stimulerer til og tilrettelegger for utvidet industrivirksomhet Stimulerer til utvikling av nye teknologiske tjenester med base i kommunen Mål 2: Vekst i produksjonen i de naturbaserte næringene Prioriterte tiltaksområder er de som stimulerer eller bidrar til: Tidligere generasjonsoverdragelser i landbruket Økt satsning innen produksjonene melk, sau og kjøtt - Opprettholde jordas produksjonsegenskaper (grøfting etc.) - Etablere oversikt over ledig jord/beite og bidra til formidling, evt. nydyrking der det er mest fordelaktig for brukt - Investeringer og oppgraderinger av driftsbygninger - Innkjøp av melkekvote Utarbeidelse av beitebruksplan Økt videreforedling og salg av lokale råvarer og ressurser basert på: - Mat som produseres og høstes - Skog og ved - Bioenergi og småvannkraft - Masser og bergverk Økt skogavvirkning - Også i områder med vanskelig terreng - Økt avvirkningskapasitet i Øvre Numedal - Sikre fortsatt tilstedeværelse av tømmerkjøperorganisasjoner i kommunen Økt skogkultur - Øke tilgang på entreprenører/kompetanse/personell/utstyr - Skogplanting - Markberedning - Ungskogpleie og avstandsregulering Økt utnyttelse av utmark og ressursene her - Tilrettelagt fisketurisme og pakking av opplevelser - Videreutvikle fiskekortordninger i vann som ikke benyttes i næringsfiske - Organisere eiendommer i hensiktsmessige enheter for utleie av også småviltjakt - Tilby opplevelser i kommersiell sammenheng Økt utnyttelse og utleie av eksisterende setrer og skogshusværer 28
Økt markedsføring og effektive salgs-/distribusjonskanaler Kompetansehevningstiltak - Informasjon om og formidling av kurstilbud - Gjennomføring og deltakelse også gjennom bruk av skogfond - Ressursplan for det enkelte bruk Informasjon og bevisstgjøring om skogfondsordningene og støtteordninger i landbruket med tilleggsnæringer Aktiv forvaltning av kommuneskogene og ressursene her, evt. i samarbeid med naboeiendommer og andre aktører Mål 3: Økt nyetablering, samarbeid og internasjonalisering Tiltak: Etablere og vedlikeholde plan for utvikling, drift og felles forvaltning av eksisterende næringsområder og -lokaler - Oppdatert oversikt over ledige arealer - Markedsføre, formidle og fylle ledige næringseiendommer Kartlegge nye aktuelle næringsarealer og aktuell oppgradering/tilpasning av eksisterende eiendommer Stimulere til økt samarbeid omkring innovasjon, nyetableringer og internasjonalisering - Støtte opp om eksisterende og aktive samarbeid/organisasjoner - Bidra til ordninger/avtaler som styrker egenfinansieringen fra næringslivet til samarbeidet over tid Privat og offentlig deltakelse i interkommunale, regionale, nasjonale og internasjonale nettverk og miljø som kan fremme innovasjon, nyetablering og internasjonalisering i egen kommune. 6.1.2 Utvikling innen besøksnæringer. Besøksnæringer er definert som reiseliv, aktiviteter og handel. Overordnet målsetting er vekst innen besøksnæringene i planperioden. Bevisene for vekst kan måles gjennom: - Økt antall gjester på fyrtårnene - Økt antall hytter - Økt antall høystandardhytter blant eksisterende hytter (oppgradert med innlagt vann og avløp) - Økt antall overnattingsdøgn i kommersielle overnattingsbedrifter - Økt omsetning og økt antall bedrifter med overskudd innen besøksnæringene - Positiv vekst i antall arbeidsplasser innen besøksnæringene Mål 1: Vekst og økt attraktivitet for kommunen som hytteområde, reisemål og stoppested. Tiltak: Aktiv og gjennomgående bruk av Uvdal tettere på naturen i profilering/markedsføring av reisemålet Nore og Uvdal 29
Forvalte og utvikle det unike i profilen og produktet Middelalderuka i Numedal, stavkirkene og bygdetunene i Numedal Middelalderdalen Kanalisere tyngre reiselivsutbygging til øvre Uvdal Bidra til implementering og gjennomføring i tråd med overordnede og helhetlige utviklingsplaner fra næringslivet, som er i tråd med kommunale vedtak og planer - Herunder utviklingsplanen Uvdal 2030 Utnytte destinasjonens fyrtårn Hardangervidda nasjonalpark, Trillemarka-Rollagsfjell og Langedrag villmarkspark. Bidra til, og støtte opp om nye fyrtårn Videreutvikle vertskapstjenestene, også regionalt Utvikle arrangement og møteplasser med våre fritidsbeboere Nore og Uvdal som nasjonalparkkommune, utrede potensialet for økt attraktivitet Avklare om det er behov for en egen sektorplan for reiselivsbransjen, er det behov bør kommunen i samarbeid med næringen utarbeide en sektorplan for reiselivsbransjen. Mål 2: Økt handel. Tiltak: Implementere og gjennomføre i tråd med reguleringsplan for Rødberg Bidra til attraktive stoppe- og handelssteder i kommunen Stimulere til økt samarbeid om investering og utvikling av handelstilbudet i sentrumsområder/knutepunkt i kommunen Mål 3: Økt tilbud av attraktive aktiviteter, overnattings- og serveringstilbud. Tiltak: Stimulere til bruk og utnyttelse av historien og kulturarven - Herunder industrialiseringen (krafthistorien mv) Stimulere til utvikling av aktiviteter og arrangementet, samt kommersialisering av disse Videreutvikle bygdetunets rolle som attraksjon, arena og møteplass - Utvikle tilbud som markedsføres og selges i pakke med andre tilbydere Bidra til avklaring omkring vern, etterbruk og mulig næringsutvikling i tilknytning til Numedalsbanen med bygninger og infrastruktur Tilrettelagt tur- og opplevelsestilbud - Kart og skilting - Kulturminner Videreutvikling av vertskap og guiding - Kurs, tilrettelegging 6.1.3 Utvikling innen lokale næringer. Lokale næringer er bygg og anlegg og personlige tjenester utenom besøksnæringene. Mål: Lokale næringer som er tilpasningsdyktige og som utnytter markedet og veksten i basis- og besøksnæringene og innbyggernes etterspørsel. Tiltak: Samarbeid innad og mellom bransjene i de lokale næringene Rekruttering av personell og bedrifter til kommunen 30
Stimulere til kurs, utdanning og rekruttering av håndverkere basert på historie og kunnskap, og tilgang til dette Stimulere til etablering av KIFT-næringer (kunnskapsintensive forretnings- og tjenesteytende næringer) Tilpasse kommunale investeringsprosjekter til markedssituasjonen for øvrig 6.2 Kommunikasjon, infrastruktur, samferdsel. Strategi: Utvikling av vei, bredbåndstilbud og kollektivtilbud Mål: Infrastruktur med god kvalitet for brukerne Tiltak: Påvirke for en snarlig oppgradering av Fv. 40 Vedlikeholde og videreutvikle Numedalsruta fra Geilo til Larvik som nasjonal sykkelrute Utarbeide plan for vedlikehold og oppgradering av kommunale veier Påvirke og tilrettelegge for videre utbygging av fiber til hytteområder og adslområder Støtte opp om og påvirke Kongsbergregionens arbeid for kollektivtilbud Stimulere til økt bruk av kollektivtilbudet, til/fra kommunen og regionen Utrede mulighet for trase for motorisert ferdsel på vinterføre i utmark Være pådriver i å bygge ut mobilnettet. 6.3 Steds- og områdeutvikling. Strategi: Utvikling av omdømme og identitet. Mål 1: En attraktiv og synlig kommune. Tiltak: Snakke bygda god Markedsføre kommunen og boligområdene Strategi: Utvikling av bolig- og fritidsboligområder med tilhørende infrastruktur og fellesgoder. Mål 2: Helhetlige og attraktive områder for boliger og fritidsboliger med gode finansieringsløsninger for investering og drift av infrastruktur og fellesgoder i kommunen. Tiltak: Bidra i utviklingen av attraktive områder for boliger og fritidsboliger - Herunder tilpassede boligtilbud for rekruttering av nye arbeidstakere til kommunen Inngå utbyggingsavtaler ved godkjenning av nye reguleringsplaner vedrørende; - Grønn og teknisk infrastruktur - Andel varme senger - Gjennomføring av rekkefølgebestemmelser - Fellesområder 31
Støtte opp om private utbyggingsavtaler og andre private initiativ som sikrer utvikling og drift av fellesgoder og infrastruktur - Støtte opp under fellesgodefinansiering som sti-/løype mv. Gjennomføre etterskjøtsel etter prosjektet Kvalitetsheving av Numedal, utsiktsrydding langs Fv. 40 Stimulere til pleie og vedlikehold av kulturlandskapet og vern av kulturminner primært gjennom aktiv bruk 6.4 Kunnskapsutvikling. Strategi: Utvikling av kunnskap og tilbud som sikrer næringslivet kompetent arbeidskraft. Mål: Økt synliggjøring av jobbtilbudene i kommunen, økt tilstedeværelse i utdanningsmiljøene i og utenfor kommunen, og bidra i videreutviklingen av Numedal videregående skole som et fortsatt attraktivt tilbud for ungdom. Tiltak: Synliggjøring av jobbmulighetene i kommunen overfor elever og lærere i grunnskole, videregående og høyskoler - Årlig jobbmesse - Årlig treff på høyskolene - Bruk av (sosiale) medier Privat-offentlig samarbeid om utvikling av Numedal videregående skole - Støtte opp under lærlingordning i næringslivet - Etablere kommunale lærlingplasser - Tilbud for lokale håndverkere som styrker kompetanse om å ta vare på og videreføre håndverkstradisjonene Aktuelt samarbeid med bl.a. Kompetansesenter for bygningsvern i Buskerud 6.5 Tjenesteutvikling. Strategi: Utvikling av kommunale tjenester Mål: Effektivitet, kvalitet og økt flyt i behandling av plan-, bygg- og næringssaker Tiltak: Tilrettelagt informasjon - Kommunens hjemmesider - Andre informasjonskanaler, herunder sosiale medier Tilgjengelighet og rutiner for god kommunikasjon mellom kommunen og næringen Formidling og gjennomføring av relevante kurs og kompetansetiltak overfor næringen Forutsigbar behandling og behandlingstid i kommunen - Innføre mottakskontroll med kort frist for tilbakemelding ved feil/mangler på byggesaker Fortløpende vurdere interkommunalt samarbeid og Kongsbergregionsamarbeidet for økt effektivitet og kapasitet i planarbeid, saksbehandling og tilsyn Aktiv veiledning og oppfølgning av etablerere og bedrifter i utviklingsfase 32
- Koordinert innsats mellom aktørene Markedsføre mulighetene for etablering og videreutvikling i kommunen - Utnytte veksten i Kongsbergregionen og samarbeidet i regionen - Tilgjengelige arealer, virkemidler, kapital, bosteder m.m. 33
7 Vedlegg. 7.1 Disposisjon for handlingsplan med tiltak. For å sikre en mest mulig effektiv måloppnåelse og utvikling på hvert av satsningsområdene bør det velges den eller de kombinasjoner av arbeidsformer som er mest egnet, til enhver tid. Næringsarbeidet kan blant annet skje i form av å: Forberede og sette på dagsorden Politisk tilstedeværelse, lobbyisme og politiske vedtak Administrativ samling og prioritering Prosjektrettet arbeid, evt. i interkommunalt / regionalt samarbeid Programgjennomføring (et sett av flere prosjekter parallelt / i planlagt rekkefølge) Strategisk samarbeid, partnerskap, arena- og nettverksbygging Informasjon, planlegging, gjøre seg tilgjengelig for innspill/råd Interkommunalt plansamarbeid Ta utgangspunktet i forslagene fra de ulike sektorene/delene hva prioriteres først!? Handling/tiltak som skal bidra til / sikre at målene kommunen setter seg, kan nås. Se målformuleringer under kapittel 6. Merknad: I forbindelse med utarbeidelse av næringsplanens handlingsdel ønsker vi særskilt innspill til konkrete tiltak som bør prioriteres i et 1-3 års perspektiv. Vi ønsker også innspill til videreføring av eksisterende satsninger/tiltak. Gruppering av tiltakene bør ta utgangspunkt i kap. 6. Eks under: Strategien: Utvikling innen basisnæringene: Mål: Vekst i produksjonen i naturbaserte næringer Tiltak: Ett vårkurs og ett høstkurs knyttet til generasjonsskifte i landbruket i 2012 Hensikt: Kompetanse om hvordan dette kan skje i praksis, og hvorfor det er viktig at det skjer mens ny generasjon er i investeringsfasen, kan bidra til tidligere generasjonsskifter. Arbeidsform: Prosjektrettet gjennomføring, og sette temaet på dagsorden Ansvarlig: NMK-avdelingen i samarbeid med Bondelaget og Viken Vurder om det er nødvendig med en supplerende beskrivelse av målet eller tiltaket, som forklarer hensikten (hvorfor dette er aktuelle mål / aktuelt tiltak). 34
7.3 Relevant statistikk. Folketallsutviklingen 1980-2011 Antall personer pr 1.1. 1980 1985 1990 1995 2000 2005 2009 2010 2011 Siste 31 år Nore og Uvdal 2 891 2 898 2 903 2 857 2 764 2 635 2 503 2 514 2 524-367 Rollag 1 454 1 448 1 454 1 479 1 492 1 441 1 418 1 390 1 382-72 Flesberg 2 554 2 517 2 552 2 533 2 491 2 517 2 544 2 578 2 592 38 Kongsberg 20 545 20 293 21 179 21 522 22 293 23 244 24 381 24 714 25 090 4 545 Hol 4 616 4 668 4 726 4 637 4 642 4 557 4 430 4 422 4 453-163 Sigdal 3 843 3 824 3 742 3 637 3 556 3 537 3 534 3 514 3 524-319 Buskerud 214 571 218 537 224 700 228 498 236 811 243 491 254 634 257 673 261 110 46 539 Norge 4 092 340 4 134 353 4 233 116 4 348 410 4 478 497 4 606 363 4 799 252 4 858 199 4 920 305 827 965 Endring, i % 1980 1985 1990 1995 2000 2009 2010 2011 Siste 31 år Nore og Uvdal 0,2 % 0,2 % -1,6 % -3,3 % -4,7 % -5,0 % 0,4 % 0,4 % -12,7 % Rollag -0,4 % 0,4 % 1,7 % 0,9 % -3,4 % -1,6 % -2,0 % -0,6 % -5,0 % Flesberg -1,4 % 1,4 % -0,7 % -1,7 % 1,0 % 1,1 % 1,3 % 0,5 % 1,5 % Kongsberg -1,2 % 4,4 % 1,6 % 3,6 % 4,3 % 4,9 % 1,4 % 1,5 % 22,1 % Hol 1,1 % 1,2 % -1,9 % 0,1 % -1,8 % -2,8 % -0,2 % 0,7 % -3,5 % Sigdal -0,5 % -2,1 % -2,8 % -2,2 % -0,5 % -0,1 % -0,6 % 0,3 % -8,3 % Buskerud 1,8 % 2,8 % 1,7 % 3,6 % 2,8 % 4,6 % 1,2 % 1,3 % 21,7 % Norge 1,0 % 2,4 % 2,7 % 3,0 % 2,9 % 4,2 % 1,2 % 1,3 % 20,2 % 35
Utvikling knyttet til aldersfordelingen, bearbeidet fra SSB-tabeller. Endringer 2001 2010 Endring i antall i hver gruppe Aldersfordeling 0-19 20-66 67 og > Sum 01 0-19 20-66 67 og > Sum 10 0-19 20-66 67 og > Sum endring Nore og Uvdal 691 1 517 547 2 755 601 1 447 466 2 514-90 -70-81 -241 Rollag 358 858 274 1 490 326 804 260 1 390-32 -54-14 -100 Flesberg 644 1 496 395 2 535 645 1 538 395 2 578 1 42 0 43 Kongsberg 5 382 14 049 3 053 22 484 5 992 15 463 3 259 24 714 610 1 414 206 2 230 Hol 1 125 2 784 756 4 665 1 000 2 728 694 4 422-125 -56-62 -243 Sigdal 825 2 066 673 3 564 824 2 092 598 3 514-1 26-75 -50 Buskerud 59 574 145 572 33 687 238 833 64 174 159 016 34 483 257 673 4 600 13 444 796 18 840 Andel og endringer i % 2001 2010 Andelen av total endring Aldersfordeling 0-19 20-66 67 og > Sum 01 0-19 20-66 67 og > Sum 10 0-19 20-66 67 og > Sum endring Nore og Uvdal 25 % 55 % 20 % 100 % 24 % 58 % 19 % 100 % 37 % 29 % 34 % 100 % Rollag 24 % 58 % 18 % 100 % 23 % 58 % 19 % 100 % 32 % 54 % 14 % 100 % Flesberg 25 % 59 % 16 % 100 % 25 % 60 % 15 % 100 % 2 % 98 % 0 % 100 % Kongsberg 24 % 62 % 14 % 100 % 24 % 63 % 13 % 100 % 27 % 63 % 9 % 100 % Hol 25 % 61 % 14 % 100 % 23 % 62 % 16 % 100 % 51 % 23 % 26 % 100 % Sigdal 23 % 58 % 19 % 100 % 23 % 60 % 17 % 100 % 2 % -52 % 150 % 100 % Buskerud 25 % 61 % 14 % 100 % 25 % 62 % 13 % 100 % 24 % 71 % 4 % 100 % Antall kvinner pr 100 menn. 36
Pr år 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Nore og Uvdal 94 92 90 85 91 95 95 100 97 100 Andelen 67 år og eldre pr 1.1.2010 Rollag 101 96 98 91 92 99 92 86 94 98 Flesberg 91 93 93 94 97 97 101 98 92 91 Kongsberg 91 90 90 91 92 93 92 90 89 88 Hol 10 105 109 108 112 108 112 105 99 95 Sigdal 88 89 87 91 90 92 96 96 95 96 Buskerud 96 96 97 97 98 99 98 97 97 97 Norge 96 97 97 97 97 98 97 97 96 96 37
Aldersfordeling, antall og i % av befolkningen Pr. 1.1.2010 Aldersfordeling 0-5 6-12 13-15 16-19 20-44 45-66 67-79 80 og > Totalt Nore og Uvdal 134 213 115 139 692 755 282 184 2 514 Rollag 70 128 57 71 348 456 156 104 1 390 Flesberg 170 262 86 127 743 795 249 146 2 578 Kongsberg 1 827 2 053 927 1 185 8 319 7 144 2 145 1 114 24 714 Hol 256 374 136 234 1 375 1 353 423 271 4 422 Sigdal 214 303 135 172 1 006 1 086 338 260 3 514 Buskerud 18 600 22 413 9 951 13 210 84 609 74 407 22 481 12 002 257 673 Andel, i % av total 0-5 6-12 13-15 16-19 20-44 45-66 67-79 80 og > Totalt Nore og Uvdal 5,3 % 8,5 % 4,6 % 5,5 % 27,5 % 30,0 % 11,2 % 7,3 % 100,0 % Rollag 5,0 % 9,2 % 4,1 % 5,1 % 25,0 % 32,8 % 11,2 % 7,5 % 100,0 % Flesberg 6,6 % 10,2 % 3,3 % 4,9 % 28,8 % 30,8 % 9,7 % 5,7 % 100,0 % Kongsberg 7,4 % 8,3 % 3,8 % 4,8 % 33,7 % 28,9 % 8,7 % 4,5 % 100,0 % Hol 5,8 % 8,5 % 3,1 % 5,3 % 31,1 % 30,6 % 9,6 % 6,1 % 100,0 % Sigdal 6,1 % 8,6 % 3,8 % 4,9 % 28,6 % 30,9 % 9,6 % 7,4 % 100,0 % Buskerud 7,2 % 8,7 % 3,9 % 5,1 % 32,8 % 28,9 % 8,7 % 4,7 % 100,0 % 38
Antall med utenlandsk statsborgerskap, land mv pr 1.1.2010 Statsborgerskap Europa Afrika Asia Nord- Amerika Sør- og mellom Amerika Oseania Uoppgitt/ statsløse I alt Nore og Uvdal 95-6 3 - - - 104 Rollag 32-3 - - - - 35 Flesberg 65 4 12 5-3 - 89 Kongsberg 1106 141 437 68 68 9 5 1834 Hol 375 20 40 10 4 3-452 Sigdal 91 5 7 - - - - 103 Buskerud 12429 1472 4059 412 354 71 174 18971 Andel med utenlands statsborgerskap Nore og Uvdal 4,1 % Kongsberg 7,4 % Buskerud 7,4 % 39
Antall innbyggere med utenlandsk statsborgerskap pr 1000 innbyggere, pr 1.1.2010. 40
Arbeidsledighet, i % Pr år 2008 2009 Begge kjønn Menn Kvinner Begge kjønn Menn Kvinner Nore og Uvdal 1,0 1,3 0,7 1,8 2,6 0,9 Rollag 1,2 1,5 0,9 3,6 5,0 2,1 Flesberg 1,0 1,2 0,8 2,0 2,4 1,5 Kongsberg 1,3 1,1 1,6 2,0 2,1 1,9 Hol 0,7 0,9 0,5 1,8 2,3 1,2 Sigdal 0,7 0,6 0,9 1,3 1,3 1,2 Buskerud 1,8 1,7 1,9 2,5 2,9 2,1 41
Inntektsutvikling og sammenlikning med gjennomsnittlig arbeidstaker i Kongsberg. Gjennomsnittlig bruttoinntekt etter kommune, kjønn og tid Endring i prosent 1995 1999 2001 95-99 95-01 2008 0604 Kongsberg Endring fra 2001 Andel lønn 2008 jf Kbg Andel lønn 2001 jf Kbg I alt 176 100 234 100 278 900 33 % 58 % 365 500 31 % 100 % 100 % menn 228 000 302 700 369 300 33 % 62 % kvinner 125 700 167 100 190 300 33 % 51 % 0631 Flesberg I alt 153 500 203 900 250 000 33 % 63 % 317 200 27 % 87 % 90 % menn 194 000 259 400 326 800 34 % 68 % kvinner 110 800 146 500 169 300 32 % 53 % 0632 Rollag I alt 153 600 192 500 214 400 25 % 40 % 306 400 43 % 84 % 77 % menn 187 100 229 600 253 300 23 % 35 % kvinner 120 500 154 900 175 300 29 % 45 % 0633 Nore og Uvdal I alt 141 300 178 300 198 800 26 % 41 % 286 800 44 % 78 % 71 % menn 175 400 217 200 236 600 24 % 35 % kvinner 107 600 140 500 161 000 31 % 50 % 42
Utvikling i dyretall og foretak i perioden 2000-2010 i Nore og Uvdal kommune. Tekst 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Antall mjølkekyr 512 469 437 444 407 357 339 312 305 267 261 Antall ammekyr 66 59 60 70 86 90 128 132 149 157 219 Antall purker 7 12 11 12 11 0 0 0 1 3 Antall slaktegris 29 137 89 135 89 61 27 28 29 32 34 Antall søyer 4877 4807 4784 4875 4781 4752 4548 4125 3930 3997 3732 Antall mjølkegeiter 26 23 0 0 0 0 0 0 0 0 Antall verpehøner 205 319 261 143 148 148 225 235 235 262 113 Antall slaktekyllinger 3 11 8 6 13 3 Ant ender, kalkuner og gjess 0 16 7 2 0 0 0 0 3 0 3 Antall foretak mjølkekyr 55 50 47 45 40 38 36 31 29 25 24 Antall foretak ammekyr 14 12 12 13 14 17 23 23 23 26 30 Antall foretak purker 1 2 1 1 1 0 0 0 1 1 0 Antall foretak slaktegris 2 5 5 4 4 3 3 2 2 2 2 Antall foretak søyer 97 97 93 90 85 85 82 76 71 70 67 Antall foretak mjølkegeiter 1 1 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Antall foretak verpehøner 16 19 19 15 14 10 10 6 7 8 7 Antall foretak slaktekyllinger 1 1 0 0 0 0 1 0 1 1 1 Antall foretak ender, kalkuner og gjess 0 1 1 1 0 0 0 0 1 0 1 Kilde: Fylkesmannen i Buskerud / Statens landbruksforvaltning 43
Utvikling fra 2000 til 2010, førstehåndsverdi jordbruket i mill.kr uten tilskudd Kommune 2000 2010 2000-2010, endringer i mill.kr 2000-2010, endringer i % Husdyrprod. Planteprod. Sum Andel Husdyrprod. Planteprod. Sum Andel Endring husdyrprod. Endring planteprod Endring sum Endring husdyrprod. Endring planteprod. Sum Buskerud 341 626 967 100 % 314 646 960 100 % -27 20-7 -8 % 3 % -1 % 0602 DRAMMEN 12 14 26 3 % 6 10 17 2 % -6-4 -9-50 % -29 % -35 % 0604 KONGSBERG 20 42 62 6 % 21 35 56 6 % 1-7 -6 5 % -17 % -10 % 0605 RINGERIKE 31 75 106 11 % 37 78 115 12 % 6 3 9 19 % 4 % 8 % 0612 HOLE 6 29 36 4 % 6 49 55 6 % 0 20 19 0 % 69 % 53 % 0615 FLÅ 3 6 9 1 % 1 4 6 1 % -2-2 -3-67 % -33 % -33 % 0616 NES 15 12 27 3 % 11 12 24 2 % -4 0-3 -27 % 0 % -11 % 0617 GOL 26 17 43 4 % 25 18 44 5 % -1 1 1-4 % 6 % 2 % 0618 HEMSEDAL 26 16 42 4 % 27 17 44 5 % 1 1 2 4 % 6 % 5 % 0619 ÅL 35 27 61 6 % 32 31 63 7 % -3 4 2-9 % 15 % 3 % 0620 HOL 15 13 29 3 % 14 15 29 3 % -1 2 0-7 % 15 % 0 % 0621 SIGDAL 19 29 48 5 % 19 28 47 5 % 0-1 -1 0 % -3 % -2 % 0622 KRØDSHERAD 4 13 16 2 % 3 16 19 2 % -1 3 3-25 % 23 % 19 % 0623 MODUM 29 47 76 8 % 24 48 72 8 % -5 1-4 -17 % 2 % -5 % 0624 ØVRE EIKER 25 68 93 10 % 26 61 87 9 % 1-7 -6 4 % -10 % -6 % 0625 NEDRE EIKER 3 14 18 2 % 6 13 18 2 % 3-1 0 100 % -7 % 0 % 0626 LIER 23 129 152 16 % 19 147 167 17 % -4 18 15-17 % 14 % 10 % 0627 RØYKEN 12 25 37 4 % 6 19 26 3 % -6-6 -11-50 % -24 % -30 % 0628 HURUM 4 17 21 2 % 4 15 19 2 % 0-2 -2 0 % -12 % -10 % 0631 FLESBERG 5 10 15 2 % 1 9 10 1 % -4-1 -5-80 % -10 % -33 % 0632 ROLLAG 7 9 16 2 % 8 8 16 2 % 1-1 0 14 % -11 % 0 % 0633 NORE OG UVDAL 21 15 36 4 % 14 14 28 3 % -7-1 -8-33 % -7 % -22 % Kilde: Fylkesmannen i Buskerud / Statens landbruksforvaltning Endring sum 44
Økologisk areal og økologisk karensareal, antall økologiske mjølkekyr og ammekyr pr kommune pr 2010 Kommune Økologisk areal Økologisk karensareal Økologiske mjølkekyr Økologiske ammekyr Antall mjølkekyr Antall ammekyr Dyrket jord i drift 0602 DRAMMEN 479 119 121 9353 0604 KONGSBERG 4335 1429 22 50 356 366 36493 0605 RINGERIKE 3286 853 8 10 114 797 72781 0612 HOLE 144 28 105 21650 0615 FLÅ 465 135 32 4958 0616 NES 282 202 46 15458 0617 GOL 3150 88 44 25 712 87 22928 0618 HEMSEDAL 2360 305 81 4 850 77 21145 0619 ÅL 1591 157 4 647 167 38978 0620 HOL 1652 31 35 4 255 46 18270 0621 SIGDAL 3337 441 38 58 246 411 32977 0622 KRØDSHERAD 1060 15 12 29 30 74 9342 0623 MODUM 5382 1841 74 371 737 51563 0624 ØVRE EIKER 1778 571 24 70 347 288 48379 0625 NEDRE EIKER 107 33 0 7954 0626 LIER 4993 935 30 156 322 437 37559 0627 RØYKEN 124 14003 0628 HURUM 293 1533 2 106 13052 0631 FLESBERG 1639 189 13 74 10324 0632 ROLLAG 671 65 24 13 108 172 8994 0633 NORE OG UVDAL 1393 15 21 11 261 219 17141 Kilde: Fylkesmannen i Buskerud / Statens landbruksforvaltning 45
Førstehåndsverdi av husdyr- og planteproduksjon 2010 i kommunene i 06 BUSKERUD Kommune Husdyrproduksjon Planteproduksjon Sum Andel Sum 314 646 960 100 % 0602 DRAMMEN 6 10 17 2 % 0604 KONGSBERG 21 35 56 6 % 0605 RINGERIKE 37 78 115 12 % 0612 HOLE 6 49 55 6 % 0615 FLÅ 1 4 6 1 % 0616 NES 11 12 24 2 % 0617 GOL 25 18 44 5 % 0618 HEMSEDAL 27 17 44 5 % 0619 ÅL 32 31 63 7 % 0620 HOL 14 15 29 3 % 0621 SIGDAL 19 28 47 5 % 0622 KRØDSHERAD 3 16 19 2 % 0623 MODUM 24 48 72 8 % 0624 ØVRE EIKER 26 61 87 9 % 0625 NEDRE EIKER 6 13 18 2 % 0626 LIER 19 147 167 17 % 0627 RØYKEN 6 19 26 3 % 0628 HURUM 4 15 19 2 % 0631 FLESBERG 1 9 10 1 % 0632 ROLLAG 8 8 16 2 % 0633 NORE OG UVDAL 14 14 28 3 % Kilde: Fylkesmannen i Buskerud / Statens landbruksforvaltning 46
Førstehåndsverdi av husdyr- og planteproduksjon 2000 i kommunene i 06 BUSKERUD Kommune Husdyrproduksjon Planteproduksjon Sum Andel Sum 341 626 967 100 % 0602 DRAMMEN 12 14 26 3 % 0604 KONGSBERG 20 42 62 6 % 0605 RINGERIKE 31 75 106 11 % 0612 HOLE 6 29 36 4 % 0615 FLÅ 3 6 9 1 % 0616 NES 15 12 27 3 % 0617 GOL 26 17 43 4 % 0618 HEMSEDAL 26 16 42 4 % 0619 ÅL 35 27 61 6 % 0620 HOL 15 13 29 3 % 0621 SIGDAL 19 29 48 5 % 0622 KRØDSHERAD 4 13 16 2 % 0623 MODUM 29 47 76 8 % 0624 ØVRE EIKER 25 68 93 10 % 0625 NEDRE EIKER 3 14 18 2 % 0626 LIER 23 129 152 16 % 0627 RØYKEN 12 25 37 4 % 0628 HURUM 4 17 21 2 % 0631 FLESBERG 5 10 15 2 % 0632 ROLLAG 7 9 16 2 % 0633 NORE OG UVDAL 21 15 36 4 % Kilde: Fylkesmannen i Buskerud / Statens landbruksforvaltning 47
Utvikling i skogavvirkning på virkestyper i Nore og Uvdal kommune i perioden 2000-2009 Kilde: Fylkesmannen i Buskerud / Statens landbruksforvaltning 48
Endret skogavvirkning i kommunene Nore og Uvdal i perioden 2000-2009 Kilde: Fylkesmannen i Buskerud / Statens landbruksforvaltning 49
Utvikling i total skogavvirkning i kommunene Nore og Uvdal, Rollag, Flesberg, Kongsberg i perioden 2000-2009 Kilde: Fylkesmannen i Buskerud / Statens landbruksforvaltning 50