Samling 08 og 09. mars 2011

Ass. Utdanningssjef AA

GRIMSTAD, 8. MARS 2011 OPPLÆRINGSKONTOR PÅ AGDER OVERORDNET KVALITETSSYSTEM

ALLE LÆRLINGENE PÅ AGDER: GJENNOMFØRER PÅ PLANLAGT TID BLIR GODT MOTTATT I BEDRIFTEN OG OPPLEVER AT EN ER VELKOMMEN OG INKLUDERT-TRIVES-FOKUS PÅ HMS MØTER EN STOLT, TRYGG OG MOTIVERT INSTRUKTØR SOM HAR FOKUS PÅ MÅLENE I LÆREPLANEN MOTTAR EN PLAN FOR GJENNOMFØRING AV OPPLÆRINGEN I LÆREBEDRIFTEN-SLIK NÅR VI MÅLENE HOS OSS? DOKUMENTERER OG EGENVURDERER SIN EGEN OPPLÆRING OG UTVIKLING INSTRUKTØREN GIR VURDERING UNDERVIEIS- LÆRLINGENE FÅR STADIG NOE Å STREKKE SEG ETTER INSTRUKTØRENE GJENNOMFØRER HALVÅRIGE VURDERINGER - LÆRLINGENE FÅR STADIG NOE Å STREKKE SEG ETTER AVLEGGER FAG/SVENNEPRØVE MED GODT RESULTAT

HVORDAN KOMME DIT AT ALLE LÆRLINGER OPPLEVER DETTE? ROLLER, ANSVAR OG LOVVERK? SYSTEMATIKK?

Overordnet kvalitetssystem for videregående opplæring i Agder

Sikre at rettigheter etter opplæringsloven blir oppfylt Formål Hovedvekt på utvikling Alle elever, lærlinger, lærekandidater som er i stand til det skal gjennomføre vgo med vitnemål/ kompetansebevis som anerkjennes for videre studier eller arbeidsliv

Lovgrunnlag Opplæringsloven 13-10 Forsvarlig system 4-7 Internkontroll i den enkelte lærebedrift

13.10 ANSVARSOMFANG...Fylkeskommunen har ansvaret for at kravet i opplæringslova og forskriften til opplæringslova blir oppfylte......fylkeskommunen skal ha et forsvarlig system for vurdering av om krava i opplæringslova og forskriften til opplæringslova blir oppfyllt...fylkeskommunen skal som en del av oppfølginsansvaret utarbeide en årlig rapport om tilstanden knyttet til læringsmiljø, læringsutbytte,gjennomføring...kompetanse

4-7 Internkontroll i den enkelte lærebedrift Lærebedrifta skal ha intern kvalitetssikring, slik at lærlingen eller lærekandidaten får opplæring i samsvar med lova her og forskrifta til denne. En eller flere representanter for arbeidstakerne skal sammen med den eller de faglige lederne jevnlig se til at lærebedriften følger pliktene etter opplæringslova med forskrift. Lærebedrifta skal årlig rapportere til fylkeskommunen om opplæringa av lærlinger og lærekandidater.

Ansvar Staten har ansvar for det nasjonale kvalitetssystemet. Tilsynet utføres av fylkesmannen Fylkestinget Fylkesutdanningssjef/Fagopplæringssjef Rektor Bedriftsleder og opplæringskontor

Styringsområder og indikatorer Styringsområder Indikatorer L o v k r a v Læringsmiljø Gjennomføring Læringsutbytte Ledelse og kompetanse Hentet fra: Elevundersøkelsen Lærlingundersøkelsen Personalundersøkelsen Full kompetanse Delkompetanse Frafall Tilgjengelige læreplasser Standpunktkarakter Eksamenskarakter Karakterutvikling Fag-/svenne- /kompetanseprøver Å r s r a p p o r T i l s t a n d s r a p p o r t

GJENNOMFØRING FORMIDLING/INNTAK HEVINGER TILGJENGELIGE LÆREPLASSER FAG/SVENNEPRØVER AVLAGT KOMPETANSEPRØVER AVLAGT Tiltak: - sørge for avleggelse av fag/svenne-og kompetanseprøver - redusere hevinger økt tilrettelegging - rekruttere flere læreplasser - tidlig formidling

LÆRINGSMILJØ lærlingeundersøkelsen iverksette forbedringer Innfri 4-7 må levere på dette Tiltak: - sørge for høy svarprosent på lærlingeundersøkelsen - etablere intern kvalitetsikring i tråd med 4-7 - utarbeide intern plan for opplæringen - slik når vi målene i vår bedrift? ( 4-8) - skape trygge og stolte instruktører som drar lærlingene gjennom læreplanen for faget og gjennomfører vurdering etter lov og forskrift ( forskriftens kap. 3) - stadig sette i gang forbedringstiltak for å nå nye mål

LÆRINGSUTBYTTE RESULATER FAG/SVENNEPRØVER/ KOMPETANSEPRØVER Tiltak: - Gode planer for opplæringen ( 4-8) - Årlig egenvurdering som lærebedrift - Underveisvurdering/halvårige vurderinger ( forskriftens kap.3) - Vurderingskompetanse hos instruktørene

KOMPETANSE INSTRUKTØRKOMPETANSE OPPFØLGING/UTVIKLING AV INSTRUKTØRER STOLTE OG TRYGGE INSTRUKTØRER Tiltak: - dyrke instruktørene - prioritere igangsetting av instruktørkurs - alle må gjennomføre instruktørkurs

NYTT ÅRSHJUL: -RAPPORTERING INN TIL FYLKESOMMUNEN- SENHØSTES -SAMARBEIDSSAMTALER I SLUTTEN AV ÅRET-OPPFØLGING AV RAPPORTEN-SETTE NYE MÅL Utvalgte tema.instruktørkompetanse, kvalitetssystem, planer for opplæringa, ansvarsforholdet mellom kontor og lærebedrift m.m... -LÆRLINGEUNDERSØKELSE ANNET HVERT ÅR -FYLKESKOMMUNEN RAPPORTERER ÅRLIG TIL POLITIKERNE

SAMARBEIDSSAMTALEN Dialog om forventninger Fylkeskommunen Lærebedrift/OK Dialog om praksis og resultater

LEVER PÅ KRAV TIL LÆREBEDRIFTER/OPPLÆRINGSKONTOR PÅ AGDER..100% FOR LÆRLINGENES UTVIKLING SPØR OM VEILEDNING LYKKE TIL.

Grunnleggende prosess for utvikling System Hvor er vi? Standardisering Hvor skal vi? Korrigering Drift Plan Hva gjør vi? Felles forståelse Analyse Evaluering Utprøvning Begrep Kompetanse Informasjon Trening

System for styring og oppfølging Årshjul Regionplan Agder Økonomiplan Årsbudsjett Årsrapport Tilstandsrapport Driftsutviklingssamtale/ styringsdialog/ samarbeidssamtaler Årskontrakt/ oppdragsbrev og virksomhetsplan/ krav til lærebedrifter og opplæringskontor

Vest-Agder fylkeskommune en drivkraft for utvikling Arly Hauge fylkesutdanningssjef folkestyre kompetanse - samarbeid

Det gode livet:

Utdanning:

Stabilt, høyt frafall

Sysselsetting etter utdanningsnivå som andel av totalt antall sysselsatte 70 % Utdanning under videregående opplæring og ukjent utdanning Videregående opplæring allmennfag og økonomiske og administrative fag 60 % 50 % Videregående opplæring fag- og yrkesfag Høyere utdanning lavere grad Høyere utdanning høyere grad 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Kilde: SSB, 2010

Marginalisering i arbeidsmarkedet

Ferdigheter fra grunnskolen har svært stor betydning for gjennomføringen av vgo

Gjennomføring 2004-2009 6% 4% 14% Fullført og bestått I opplæring 6. året 5% 71% Fullført, men ikke bestått Grunnkompetanse Drop out

UTFORDRINGER ETTER KUNNSKAPSLØFTET Kvalitetssikring av opplæringen. Rekruttering av nye lærebedrifter. Tilbud til de som ikke får læreplass.

Kvalitetdsokumentene 7 dokumenter med 124 nummererte forhold som skal følges opp. Anvendes disse i praksis? Målsettinger i strateginotat fra 1999. Innen 4 år skal: 1. Samtlige lærebedrifter skulle ha på plass et kvalitetssystem som sikrer og dokumenterer at opplæringen er i tråd med gjeldende styringsdokumenter. 2. Fylkeskommunen skal ha utviklet et system som gjør det mulig å føre tilsyn med opplæringen i bedriftene.

Søkere som ikke har fått læreplass 1.9. I dag er det svak oppfølging og manglende tilbud til de som ikke får læreplass. En del klager. Tar tak i dette i år ifm satsningen Ny Giv. Egen sak om tiltak for bedre formidling under arbeid.

Bedriftsbesøk i 2011 Målsetting: 5% av medlemsbedriftene i opplæringskonto. Besøk til alle enkeltstående. Besøk til tidligere lærebedrifter. Verving av nye lærebedrifter.

Samarbeidssamtalene med opplæringskontorene Punkter for 2011: Lærlingundersøkelsen Bruk av ekstra midler til bedr formidling. Hva ønsker opplæringskontoret? Opplæringskontorets planer for instruktøropplæring. Hvilken bistand ønskes fra fylkeskommunen? Kvalitetsdokumentene, er de hensiktsmessige? Rapportering til fylkeskommunen iflg 4-7. Arbeidsavtaler for lærlinger, dokumentasjon

KVALITETSSIKRING AV OPPLÆRINGEN I BEDRIFT Hvordan kan vi forsikre oss om at lærlingene får den kvaliteten i opplæringen som de har krav på? Gjennomgang av hevinger og stryk i samarbeidssamtalene. Svikt må få konsekvenser. Enkelt rapporteringssystem. Manglende rapportering må ha konsekvenser. Vesentlig at kvalitetsdokumentene blir anvendt.

Fag- og yrkesopplæringen: ny struktur tradisjonelle mønstre? Forskningsrådets konferanse om Utdanning2020 og forskningsbehov i fag- og yrkesopplæring 8.april 2010

Lyktes R94 på dette området? Økningen i antall læreplasser på rundt 60 prosent Andelen av læreplassene som tilfalt ungdom under 20 år økte kraftig Slik sett lyktes man i stor grad i å kople lærlingordningen til skolen, og strukturere overgangene fra utdanning til arbeid

Nye læreplasser 1973-2007 20000 18000 16000 14000 12000 10000 8000 6000 4000 2000 0 1973 1975 1977 1979 1981 1983 1985 1987 1989 1991 1993 1996 1998 2000 2002 2004 2006

40000 Lærlinger aldersgruppert 35000 30000 25000 20000 15000 Under 20 Over 20 10000 5000 0 1995 2002 2003 2004 2005 2006 2007

Alder for avleggelse av videregående eksamen studieforberedende og fagprøve yrkesfaglig 35000 30000 25000 20000 15000 10000 5000 0 19 20 21 22 23 24-28 29-38 39-48 49-58

Nye lærekontrakter 1970-2007 fordelt 8000 på 3 kategorier 7000 6000 5000 4000 3000 Håndverksfag Industrifag Andre fag 2000 1000 0 1970 1980 1990 2000 2010

Sysselsatte og lærlinger 17-19 år (registerdata) Antall lærlinger under 20 år femdoblet fra 1994-2008 Lærlingordningen har styrket seg der den var sterk Problemer med å skaffe seg fotfeste på nye områder Det ufaglærte ungdomsarbeidsmarkedet har økt nesten like mye som lærlingordningen for de under 20 Sysselsatte Lærlinger Lærling-andel Totalt 17-19 år 35845 21294 59 % Industri og bergverk 4475 3862 86 % Bygg og anlegg 8094 8015 99 % Detaljhandel 4343 492 11 % Hotell og restaurant 2631 1146 44 % Helse og sosial 2792 2114 76 % Totalt for fem sektorer 22335 15629 70 %

Hva er resultatet av KLstrukturendringene? Elvene velger som før - bedriftene er i samme situasjon som før Konkurranse om de attraktive fagene de andre får ikke lærlinger under den nye strukturen heller Overgangen til påbygning til studiekompetanse øker. Størst i tjenestefagene i helse og sosial, og i service og samferdsel Elevenes gjennomføring viser foreløpig få tegn til bedring Håndverksfagene, som har 40 prosent av læreplassene, er sterkt misfornøyde med de brede programmene Ingen har evaluert den faglige kvaliteten i de nye kursene

Et standardisert yrkesutdanningssystem mot et heterogent arbeidsliv R94 har hatt effekt i de sektorene hvor vi hadde en lærlingordning I andre områder reproduseres i stor grad tradisjonelle mønstre Det ufaglærte arbeidsmarkedet vokser parallelt med lærlingordningen for de under 20 år De områdene man ikke får til lærlingordningen avgir også flest til påbygning til generell studiekompetanse Læreplasstilgangen fortsatt konjunkturavhengig Frafallet mellom 2. og 3.år er tett knyttet til tilgangen på læreplasser

Fagopplæring i Norge Staten-Kunnskapsdep-Utdanningsdirektoratet Fylkeskommunen Samarbeidsrådet for yrkesopplæring (SRY) Partene, lærer/elevorg, skoleeiere, to dept. Ni faglige råd, et for hvert utdanningsprogram - trepart Videregående skoler Yrkesopplæringsnemnda Lærebedrifter

Samarbeidsrådet for yrkesopplæring (SRY) Fra mandatet til SRY SRY er et samarbeidsråd for partene i arbeidslivet og utdanningsmyndighetene. SRY skal bidra til å utvikle felles rammer og strategier for fag- og yrkesopplæringen som ivaretar den enkeltes, virksomhetenes og samfunnets behov for kompetanse. SRY skal bidra til samarbeid mellom aktuelle aktører for fag- og yrkesopplæringen nasjonalt, regionalt og lokalt mellom bransjer og sektorer.

Oppgaver framover for perioden fram til 2012 Frem til nå har arbeidet i SRY vært preget av implementeringen av Kunnskapsløftet. SRY vil nå ha et større fokus på rammevilkårene for fag- og yrkesopplæringen. SRY har valgt følgende fokusområder for sin periode: Forskning og dokumentasjon Kvalitetsutvikling Frafall. Vedtatt 28 okt: SRY vil prioritere tre nye oppgaver i tillegg: 1: Tilpasse tilbudsstrukturen til partenes behov 2: Tilpasse læreplanene til arbeidslivets behov 3: Yrkesrette opplæringen

Kunnskapsløftet, Hvordan går det? mai 2010. Basert på oppsummeringen fra fellesmøtet mellom ledere og nestledere i SRY og faglige råd foreslår SRY følgende hovedpunkter som innspill til Kunnskapsdepartementet: 1. Det anbefales at det tilrettelegges for bedre samarbeid skole arbeidsliv regionalt. Dette kan for eksempel gjøres ved at det stimuleres til å etablere samarbeids- og utviklingsarenaer for fag- og yrkesopplæringen regionalt. 2. For å sikre tilstrekkelig søkning og læreplasser anbefales det at det avsettes midler til profilering av fag- og yrkesopplæringen. 3. Som et ledd i å heve kvaliteten i fag- og yrkesopplæringen anbefales det i å tilrettelegge for styrking av lærere og instruktørers kompetanse. Spesielt vil vi anbefale hospiteringsordninger. 4. Det anbefales at alle elever som ikke får læreplass etter Vg2, får rett til to års yrkesfaglig opplæring, jf NOU-2008: 18 Fagopplæring i framtida.

Prosjekt til fordypning. Prosjekt til fordypning - Innhold og organisering av faget. "SRY er bekymret for implementeringen av faget prosjekt til fordypning og har fattet følgende vedtak: 1. SRY anbefaler Utdanningsdirektoratet i nært samarbeid med arbeidslivets parter å utarbeide en veiledning av innhold og organisering av prosjekt til fordypning. 2. 2. SRY anbefaler Utdanningsdirektoratet å be forskningsmiljøene se spesielt på rammebetingelsene i skolen for implementering av prosjekt til fordypning, og betydningen rammebetingelsene har for samarbeid mellom skole og arbeidsliv. 3. 3. SRY ber Utdanningsdirektoratet ta initiativ overfor aktuelle utdanningsinstitusjoner for å inkludere prosjekt til fordypning og samarbeid mellom skole og arbeidsliv i rektor og rådgiverutdanningen. 4. SRY ber Utdanningsdirektoratet ta initiativ til regionale samlinger med fokus på fylkeskommunens ansvar for gjennomføring av faget prosjekt til fordypning. Sentrale målgrupper er fylkeskommunene, yrkesopplæringsnemndene, skoler og virksomheter.

Noen viktige prinsipielle problemstillinger behandlet 25. februar i SRY Konsentrering av Vg1 (å kunne bruke ett lærefag som arena for å fylle kompetansemålene i læreplanene) Utredes av Udir i samarbeid med Fagl Råd. Opprettelse av nasjonale eller regionale opplæringssentra for noen av fagene fordeler og ulemper/økonomi. Utredes i samarbeid med Fylkeskomm. Og Faglige råd, Mulighet for fordypningsmoduler i noen av lærefagene (i læreplanen for Vg3) Ja til prinsippet. Der det er behov i flg Fagl Råd.

Noen viktige oppgaver som ligger foran oss Gjennomgående dokumentasjon, Forsøk i gang i høst. Tilbudsstrukturen, dele opp Vg1 og/eller Vg2? Læreplanene, behov for endringer? Kryssløp eller ikke? Yrkesretting av Fellesfag OG Felles Programfag. Praksisbrevet eller ikke?

Analyse av fagopplæring Agder LÆRINGSlaben v/yngve Lindvig

Litt om oss Etablert i 2001 90% ansatteid 27 ansatte med høy faglig kompetanse Dataineniører Lang erfaring fra analyse, HR og ledelse Med skolefaglig bakgrunn Arbeider på tvers av landet og i Danmark

Noen oppdragsgivere / samarbeidspartnere: Kunnskapsdepartementet Utdanningsdirektoratet Kommunaldepartementet Finansdepartementet 15 Fylkeskommuner 12 av de 15 største kommunene i Norge (70 andre kommuner) Universitetet i Oslo BI IMTEC Kommunenes Sentralforbund Arbeidsforskningsinstituttet Høgskolen på Lillehammer YS Posten ISS Peppes Burger King UMOE Mandal ASPLAN Jordan Jotun 10 fylker har PULS, 4 i dialog om anskaffelse

Antall læreplasser Fullført læretid % bestått svenneprøve

Hva kjennetegner en god instruktør?

Kjennetegn ved utviklingsarbeid Sett lyset Hardt arbeid Ledelse som er nær kjerneoppgavene Forvirring Avventning Tid

Endringsprosessen System Hvor er vi? Standardisering Hvor skal vi? Korrigering Drift Definering Hva gjør vi? Felles forståelse Analyse Evaluering Utprøving Plan Kompetanse Informasjon Trening

5 steg: Ta utgangspunkt i målene Vurder kvalitet Analyser situasjon Formuler tiltak Følg opp tiltak

Factor Fravær av mobbing Motiverende lærere Sosial trivsel Interesse for å lære Q314 Er du interessert i å lære på skolen?,013 -,010 -,053,687 Q315 Gjør du leksene dine?,035 -,018,050,646 Q317 Hvor godt liker du skolearbeidet? -,030,130 -,105,631 Q392 Forteller lærerne deg hva du bør gjøre for at du skal bli bedre i fagene? Q394 Hvor ofte forteller lærerne deg hva du bør gjøre for at du skal bli bedre i fagene?,013,842,001 -,057 -,045,757,036 -,098 Q438 fra læreren?,096,448 -,086,187 Q516 Har lærerne forklart hvordan elevene kan være med på å bestemme hvordan dere skal arbeide med fagene? -,002,493,001,087 Q307 Trives du godt på skolen?,001,030 -,667,242 Q308 Trives du sammen med elevene i gruppa/klassen din?,009,000 -,797,009 Q309 Trives du i friminuttene/fritimene? -,020 -,017 -,796,004 Q311 Hvor mange gode venner har du på skolen?,032,001 -,545 -,077 Q479 Er du blitt mobbet på skolen de siste månedene?,846,009 -,109 -,123 Q483 elever i gruppa/klassen?,861 -,001 -,095 -,127 Q484 andre elever på skolen?,837 -,031 -,043 -,061 Q485 en eller flere lærere?,672,087,037,070 Q486 andre voksne på skolen?,710,013,061,050 Q488 Har du selv vært med på å mobbe en eller flere elever på skolen de siste månedene?,543 -,062,058,136 Extraction Method: Maximum Likelihood. Rotation Method: Oblimin with Kaiser Normalization. a Rotation converged in 5 iterations.

Tre viktige prinsipper 1. O,3 regelen 2. Som du spør får du svar 3. En analyse av kvalitet må bygge på en analyse av sammenheng

Hva er en signifikant forskjell i gjennomsnitt Signifikansen i vurderingen av forskjellen mellom to gjennomsnittstall er videre avhengig av størrelsen på de to utvalgene som sammenlignes. En vanlig rettesnor er at når vi ser på store utvalg, for eksempel alle bedrifter i Norge eller alle bedrifter i et fylke, og sammenligner resultater på ett område eller enkeltspørsmål, er det sannsynlig at en gjennomsnittlig forskjell på mer enn 0,3 på en skala fra 1 til 5, er signifikant, det vil si at forskjellen bør være over 0,3 før funnet kan anses som holdbart. Hvis vi ser på mindre utvalg, for eksempel to opplæringskontor er det sannsynlig at en gjennomsnittlig forskjell på mer en 0,3 utgjør en signifikant forskjell.

Skalaer Er du interessert i å lære på skolen Trives du a. med skolearbeidet?

Grenseverdiene er regnet ut gjennom et representativt utvalg, på bakgrunn av fem faktorer Referansepunkt: Hva måles? Spredning: Stor eller liten? Sammenheng: Hva henger faktoren sammen med? Sammenligning på tvers av utvalg: Normering. Resultat: Det elevene faktisk svarer.

Kriterier: Høy verdi Grønn Middels til høy verdi Gul + Middels til lav verdi Gul - Lav verdi Rød Hva er grunnen til at vi har svart slik? Kan resultatene forklares med utgangspunkt i de forutsetninger vi har? Kan resultatene forklares med utgangspunkt i måten vi jobber på? Kan resultatene forklares med utgangspunkt i det vi ikke gjør?

Fagopplæringsportalen Fagopplæringsportalen er fylkeskommunenes portal for vurdering og utvikling av kvalitet i fagopplæringen. Dette er et verktøy som skal bidra til at fylkeskommunen, det enkelte opplæringskontor og lærebedriften styrer mot det som skal ha høy kvalitet i fagopplæringen. Det er ofte et problem at en henger seg opp i enkeltresultater og på den måten mister helheten av synet. Fagopplæringsportalen inneholder en kriteriebasert analyse av resultatene fra lærlingundersøkelsen. Verktøyet kan videre benyttes til å sette lokale mål, enten for opplæringskontoret eller for en bransje. Til disse målene kan det utarbeides lokale tiltak som en vurderer fremdriften på. Verktøyet henter informasjon fra flere kilder, for eksempel VIGO, lærlingundersøkelsen, elevundersøkelsen og instruktørundersøkelsen.

Levekårsindeksen: Samleindeksen uttrykker den gjennomsnittlige verdien på de sju indikatorene for levekårsproblemer og består av de sju enkeltindikatorene dødelighet, uføretrygd, attføringspenger, vold, arbeidsledige og overgangsstønad.

Levekår Indeks Rogaland 3,5 Sogn og Fjordane 3,6 Akershus 4,1 Hordaland 4,2 Møre og Romsdal 4,5 Buskerud 4,7 Oppland 5,0 Sør-Trøndelag 5,2 Hele landet 5,5 Østfold 5,8 Hedmark 5,8 Nord-Trøndelag 5,8 Vest-Agder 6,0 Oslo 6,0 Telemark 6,5 Vestfold 6,8 Nordland 6,9 Aust-Agder 7,1 Troms 7,4 Finnmark-Finnmárku 8,5

Indeks Rogaland 3,5 Sogn og Fjordane 3,6 Akershus 4,1 Hordaland 4,2 Møre og Romsdal 4,5 Buskerud 4,7 Oppland 5,0 Sør-Trøndelag 5,2 Hele landet 5,5 Østfold 5,8 Hedmark 5,8 Nord-Trøndelag 5,8 Vest-Agder 6,0 Oslo 6,0 Telemark 6,5 Vestfold 6,8 Nordland 6,9 Aust-Agder 7,1 Troms 7,4 Finnmark-Finnmárku 8,5

Hva er hovedgrunnene til at opplæring i bedrift noen ganger ikke fungerer?

Opplæring i bedrift

Oppfølging fra instruktør Op

Lærlingens medbestemmelse

Læreplanbruk

Læremidler

Opplæringskontor

Hva kjennetegner et godt opplæringskontor?

Endringsprosessen System Hvor er vi? Standardisering Hvor skal vi? Korrigering Drift Definering Hva gjør vi? Felles forståelse Analyse Evaluering Utprøving Plan Kompetanse Informasjon Trening

Det å sette SMARTE mål Spesifikt Et godt mål må være konkret og spesifikt formulert. Å få bedre resultater er ikke et spesifikt mål. Å forbedre eksamenskarakteren i norsk med 0,3 er derimot et meget spesifikt mål. Målbart Et mål som ikke er målbart er ikke så kvalitativt godt. Å sette som mål at man skal være verdens beste skole har kun en verdi dersom man samtidig kan definere absolutte kriterier på kvalitet. Et bedre mål kan derimot være alle pedagoger skal ha en observasjon fra en kollega eller leder pr. halvår. Akseptert Den ansatte må forstå og akseptere målet for at det skal ha en motiverende effekt. Å gi en ansatt mål som han eller hun oppfatter som urimelige kan være verre enn å ikke sette noen mål i det hele tatt. Videre må selvsagt målet være godkjent av overordnet. Realistisk Et urealistisk mål virker mot sin hensikt. Et mål skal være noe man må strekke seg etter, men hvis det ikke er realistisk å kunne oppnå målet vil det bare virke demotiverende. Tidsbestemt Det er viktig å sette konkrete krav til NÅR målet skal oppnås. Evaluere Er det mulig å sjekke ut om målet er nådd og det skal det være om man har vært S M A R T.

Oppgave 1 Beskriv hva opplæringskontoret/bedriften er god på. Bruk bare positive ord.

Oppgave 2 Beskriv det neste nivået opplæringskontoret/bedriften kan strekke seg etter. Bruk bare positive ord. Husk at dette ikke er fasiten. Hele opplæringskontoret/bedriften bør være med på å finne veien.

Endring tar tid Opplevelse av organisasjonen Initiering Iverksetting Institusjonalisering 1 år 2 år 3 år

VOKAL vurdering og kartlegging av læring VOKAL er et verktøy for den enkelte lærer og hvor intensjonen er å lette lærerens arbeid knyttet til oppfølgingen av den enkelte elev. Verktøyet gir lærer og ledelse rask tilgang til informasjon om den enkelte elevs ståsted i de forskjellige fag. VOKAL benyttes til å registrere resultater fra både nasjonale kartleggingsprøver og forskjellige lokale kartlegginger. Systemet er svært fleksibelt og vil støtte alle kjente kartleggingsprøver. I tillegg til å håndtere kartleggingsprøver håndterer systemet også lærervurdering i fag.

Personalportal System for medarbeiderundersøkelser

Attraktivitet

Mål og utviklingssamtale System for oppfølging av medarbeidere

Oppfølging av medarbeideren System rundt medarbeidersamtale

Kompetansekartleggin g System for kartlegging og utvikling av kompetanse

Kompetansenivå

Hyppighet

Viktighet

Foreldreundersøkelsen System for brukerundersøkelser blant foresatte

Evaluering av undervisning System for undervisningsevaluering

Gjennomstrømning 71% gjennom 5 i opplæring 6 strøket Ikke vurdering 14% falt fra