tilsyn med kommunenes folkehelsearbeid

tilsyn med kommunenes folkehelsearbeid

Definisjoner Folkehelse er et felles begrep for befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg i befolkningen Folkehelsearbeid er samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel, forebygger psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, eller beskytter mot helsetrusler samt arbeid for en jevnere fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen

Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ikrafttredelse 01.01.2012 Kapitteloversikt: Kapittel 1. Innledende bestemmelser ( 1-3) Kapittel 2. Kommunens ansvar ( 4-7) Kapittel 3. Miljørettet helsevern ( 8-19) Kapittel 4. Fylkeskommunens ansvar ( 20-21) Kapittel 5. Statlige myndigheters ansvar ( 22-25) Kapittel 6. Samarbeid, beredskap, internkontroll, tilsyn mv. ( 26-35)

Hva er en lov? Demokratiske minimumsplikter- og rettigheter, basert på grunnleggende verdier (formålsparagrafen) Er tuftet på relevant forskning, og er resultat av omfattende utredning og medvirkning! Ivaretakelse av rettssikkerhets- og helserelaterte minstekrav

Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Formålet med denne loven er å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevner sosiale helseforskjeller. Folkehelsearbeidet skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse. Loven skal sikre at kommuner, fylkeskommuner og statlige helsemyndigheter setter i verk tiltak og samordner sin virksomhet i folkehelsearbeidet på en forsvarlig måte. Loven skal legge til rette for et langsiktig og systematisk folkehelsearbeid.

Hovedelementer i ny folkehelselov Ansvaret for folkehelsearbeidet er lagt til kommunen som sådan (kommuneperspektiv, ikke helsetjenesteperspektiv) Mål og strategier for folkehelsearbeidet skal forankres politisk Folkehelsepolitikken skal forankres i planprosessene etter planog bygningsloven Kommunens ansvar for å ha oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer er videreført og tydeliggjort Statlige og regionale myndigheter skal legge til rette for nøkkeldata/styringsdata for kommunen Kommunen må handle i forhold til de lokale utfordringene og skal benytte de virkemidler den har

Folkehelseloven - bygger på fem gjennomgående prinsipper Utjevning - Utjevning av sosiale helseforskjeller, dvs. rettferdig fordeling av helse i befolkningen, er en viktig del av folkehelsearbeidet. Helse i alt vi gjør - helse i alle politikkområder Bærekraftig utvikling - Innebærer at befolkningens helsetilstand er et viktig mål for samfunnets utvikling og at helsen er en grunnleggende ressurs for å sikre samfunnets bærekraft. Føre-var-prinsippet - Ved normering er det tilstrekkelig å ta utgangspunkt i sannsynlighet, og ikke vitenskapelig sikkerhet, når usikkerheten kan føre til fare for helseskade. Medvirkning empowerment - individers og lokalmiljøers makt til å påvirke beslutninger som angår deres helse (se også plan- og bygningsloven).

Fylkesmannens oppgaver 23. Fylkesmannens ansvar Fylkesmannen skal bidra til å iverksette nasjonal politikk på folkehelseområdet og være pådriver for kunnskapsbasert folkehelsearbeid på lokalt og regionalt nivå, blant annet gjennom råd og veiledning til kommuner og fylkeskommuner. 31. Statlig tilsyn med lov om folkehelsearbeid Fylkesmannen skal føre tilsyn med lovligheten av kommunens og fylkeskommunens oppfyllelse av plikter pålagt i eller i medhold av 4 til 9, 20, 21 og 27 til 30 i loven her.

Utviklingsarbeid Kvalitetsutvikling Regelverk

Folkehelsearbeidet i Sør- Trøndelaganno 2014 Fylkesmannen har et tett samarbeid med Sør- Trøndelag fylkeskommune i folkehelsearbeidet Fylkeskommunen har et koordineringsansvar i samarbeid med kommunene jf. Folkehelseloven

Folkehelsearbeidet i Sør- Trøndelag Folkehelse gis prioritet som en viktig del av Samhandlingsreformen- og arbeidet koordineres i samarbeid med det såkalte «fylkesgrepet» Arbeidet i «fylkesgrepet» koordineres av KS i samarbeid med fylkesmannen, fylkeskommunen og St Olavs hospital Fylkesmannen er i dialogmøter med ordførere og rådmenn hvert år hvor bruken av skjønnsmidler til folkehelsetiltak diskuteres Det sendes ut årlige brev fra fylkesmannen (januar- februar) til kommuner om fylkets innsatsområder innen folkehelse Fokus på lovforståelse/myndighetskrav og forankringsprosesser har stått sentralt de siste årene i folkehelsearbeidet Flere nettverk er opprettet som en del av fylkets folkehelsearbeid. ( fysaknettverk, ledernettverk, styringsdatanettverk, kompetansenettverk ) Både fylkeskommunen og fylkesmannen har stort fokus på folkehelse i dialogen med kommunene i forhold til kommunal plansammenheng

Tilsyn I folkehelseloven møter vi to typer tilsyn : Kommunens tilsyn med virksomheter som er lokalisert i kommunen, inkludert egen virksomhet Fylkesmannens tilsyn med kommuner og fylkeskommuner

Definisjon og hensikt Definisjon Tilsyn er myndighetenes utadrettede virksomhet for å påse at lover og forskrifter etterleves. Hensikten er å oppnå best mulige tjenester innenfor det området det føres tilsyn på og ivareta rettssikkerheten for enkeltindivider

Landsomfattende tilsyn i 2014 - Ut fra en samlet vurdering har Statens helsetilsyn besluttet at tilsynet skal omfatte Kommunens plikt til løpende å holde oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne Kommunens ansvar for å legge til grunn resultater av det løpende oversiktsarbeidet ved vurdering av tiltak som kan virke inn på folkehelsen Videre skal tilsynet ha et styringsperspektiv. Det betyr at det skal undersøkes om kommunen gjennom sin styring og ledelse internkontroll sikrer at lov- og forskriftsbestemmelser på tilsynsområdet overholdes.

Fundament 1, Plan- og bygningsloven 3-1. Oppgaver og hensyn i planlegging etter loven a) sette mål for den fysiske, miljømessige, økonomiske, sosiale og kulturelle utviklingen i kommuner og regioner, avklare samfunnsmessige behov og oppgaver, og angi hvordan oppgavene kan løses b) sikre jordressursene, kvaliteter i landskapet og vern av verdifulle landskap og kulturmiljøer c) sikre naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv

Fundament 1, Plan- og bygningsloven d) legge til rette for god forming av bygde omgivelser, gode bomiljøer og gode oppvekst- og levekår i alle deler av landet e) fremme befolkningens helse og motvirke sosiale helseforskjeller, samt bidra til å forebygge kriminalitet f) ta klimahensyn gjennom løsninger for energiforsyning og transport g) fremme samfunnssikkerhet ved å forebygge risiko for tap av liv, skade på helse, miljø og viktig infrastruktur, materielle verdier mv.

Fundament 2 - Folkehelseloven 5 «Kommunen skal ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne» med sikte på å: fremme helse forebygge sykdom

Forskrift om oversikt over folkehelsen 3 Oversikten skal omfatte opplysninger om og vurderinger av: a. Befolkningssammensetning b. Oppvekst- og levekårsforhold c. Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø d. Skader og ulykker e. Helserelatert adferd f. Helsetilstand

Fundament 2 - Folkehelseloven 27 Kommunen skal ha nødvendig samfunnsmedisinsk kompetanse for å ivareta oppgaver etter loven For: Epidemiologisk analyse Hastekompetanse Annet Kan gjøres i samarbeid med andre.

Samfunnsmedisinsk kompetanse Folkehelsearbeidet må sikres nødvendig fagkompetanse slik at folkehelseutfordringen identifiseres Nødvendig samfunnsmedisinsk kompetanse til å ivareta oppgaver etter folkehelseloven Medfører at det vil være mange ulike faggrupper i tillegg til kommunelegen som til sammen bidrar til kommunens samlede samfunnsmedisinske kompetanse. Eks., plan-, areal og analysekompetanse, helsesøstre, miljøteknikere, fysioterapeuter, m.m Ragnar Hermstad 20

Fundament 2 Folkehelseloven 30 om internkontroll Kommuner og fylkeskommuner skal føre internkontroll for å sikre at krav fastsatt i eller i medhold av folkehelseloven overholdes. Helse- og omsorgsdepartementet anbefaler at dette integreres som en del av kommunens og fylkeskommunens generelle styrings- og kvalitetssystem. o Ivaretas gjennom generell virksomhetsstyring o Prioritere områder og aktiviteter med størst risiko o Regelverket er tilstrekkelig kjent o Oppgavene er definert o De som skal utføre oppgavene har nødvendig kompetanse o Rutiner for forbedring dersom oppgavene ikke ivaretas o Administrasjonssjefen har ansvar ved avvik

Fundament 3 Kommunal planstrategi «Formålet er å klargjøre hvilke planoppgaver kommunen bør starte opp eller videreføre for å legge til rette for en ønsket utvikling i kommunen. ( ) Arbeidet med kommunal planstrategi vil gi en bedre og mer systematisk vurdering av kommunens planbehov slik at kommunen bedre kan møte de aktuelle utfordringene innen samfunn og miljø.» Veileder: http://www.regjeringen.no/pages/17299458/t-1494.pdf Kommuneplanens samfunnsdel grunnlag for sektorenes planlegging «Gjennom arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel skal kommunen vektlegge viktige utfordringer knyttet til samfunnsutvikling og synliggjøre de strategiske valg kommunen tar. Spesielt viktig er dette for sentrale samfunnsforhold som folkehelse, barn og unge, integrering, næringspolitikk m.m.» Veileder: http://www.regjeringen.no/pages/37859260/t-1492.pdf

Fundament 4 Nasjonale forventninger til kommunenes planlegging Kap 8: Helse, livskvalitet og oppvekstmiljø Regjeringen forventer at: Kommunene har oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de faktorer som kan virke inn på denne. Folkehelseutfordringene inngår som grunnlag i arbeidet med kommunale planstrategier. Kommunene gjennom planleggingen styrker faktorer som bidrar positivt til folkehelsen, og svekker forhold som kan ha negative helsevirkninger. Planlegging etter plan- og bygningsloven er en viktig del av kommunes folkehelsearbeid, og god planlegging bidrar til å utjevne sosiale helseforskjeller. Kommunene legger til rette for fysisk aktivitet for hele befolkningen, blant annet ved å sikre grønne områder som er lett tilgjengelige og tilrettelagt for friluftslivsaktiviteter, idrett, lek og avkobling, og som er fri for forurensning og støy. Friluftslivets arealbehov ivaretas i planleggingen.

Fundamentet 4 forts. Kommunene tar hensyn til barn og unges oppvekstmiljø i planleggingen og sørger for involvering i planprosessene. Kommunal planlegging bidrar til universell utforming av omgivelser og bygninger. Lokalisering av ulike funksjoner sees i sammenheng slik at ferdsel og adkomst blir enklest mulig, og utformingen av områder og bebyggelse legger til rette for tilgjengelighet for alle brukergrupper. Nye miljø- og helseulemper i form av forurensning, støy, radon eller økt ulykkesrisiko forebygges ved planlegging av ny boligbebyggelse, institusjoner, næringsvirksomhet og infrastruktur, og at eksisterende problemer samtidig forsøkes fjernet eller redusert. Kilde: http://www.regjeringen.no/pages/16723462/nasjonale_forventninger_planleg ging_240611.pdf

Fundament 5 Tilgjengelige data Folkehelseprofiler Folkehelseinstituttet Kunnskapsbase for tiltak Helsedirektoratet Fylkeskommunale og kommunal u.s., statistikk og internrevisjoner (mest på barn og unge, mindre på voksne/eldre) Tilsyn med folkehelsearbeidet i kommunene

Folkehelsearbeid alles «eiendom» angår hele kommunen og alle dens etater

Systematisk folkehelsearbeid Det nye regelverket angir en arbeidsform for folkehelsearbeidet, og bestemmelsene er tilpasset plan- og bygningsloven. Det systematiske folkehelsearbeidet er illustrert gjennom figuren nedenfor.

Landsomfattende tilsyn i 2014 Systemrevisjon Midtre Gauldal kommune 26. og 27. mai Trondheim kommune 5. og 6. juni Egenvurdering/stikkprøve Melhus kommune Malvik kommune Skaun kommune Klæbu kommune innen 19. mai

Tilsynsteam Rådgiver Linda Svanholm Rådgiver Laila Marie Sorte Stedfortredende fylkeslege Ragnar Hermstad Seniorrådgiver Ingrid Karin Hegvold o o Observatør i Midtre Gauldal: Seniorrådgiver Jan-Erik Andersen Observatør i Trondheim: Underdirektør Oddveig Kipperberg