Helse i plan Kurs i samfunnsmedisin 6.september Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver Fylkesmannen i Aust-Agder

Transkript

1 Helse i plan Kurs i samfunnsmedisin 6.september 2012 Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver Fylkesmannen i Aust-Agder

2 INNHOLD: Folkehelsedefinisjon, nytt lovverk og forskrift. Fylkesmannens rolle. Nasjonale forventninger til helse i plan. Barn og unge og planlegging, konkrete eksempler. Gruppeoppgave.

3 Det store folkehelsearbeidet: Velferdssamfunnet. Sikkerhet for arbeid, inntekt og bolig, rent vann, trygg mat, tilgang til natur, sosial tilhørighet osv.

4 Det lille folkehelsearbeidet: Arbeid rettet mot de viktigste helsefaglige utfordringer. Fysisk aktivitet, overvekt, tobakksbruk, ernæring, alkohol og annen rus. Satsingsområder for folkehelsearbeidet i Norge: Fysisk aktivitet Tobakk Ernæring Psykisk helse Rus Sosial ulikhet i helse

5 1. Formål Den nye folkehelseloven: Formålet med denne loven er å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevner sosiale helseforskjeller. Folkehelsearbeidet skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse. Loven skal legge til rette for et langsiktig og systematisk folkehelsearbeid.

6 Den nye loven stiller krav til: Oversikt over helsetilstanden i befolkningen og påvirkningsfaktorer. Politisk forankring av mål og strategier. Iverksetting av nødvendige tiltak. Involvering av alle kommunale sektorer. Ansvaret ligger til kommunen som sådan, ikke bare helsetjenestene. Dette er en samfunns-lov, ikke en helselov.

7 6. Mål og planlegging Oversikten etter 5 annet ledd skal inngå som grunnlag for arbeidet med kommunens planstrategi. En drøfting av kommunens folkehelseutfordringer bør inngå i strategien, jf. plan- og bygningsloven 10-1.

8

9 Helse- og omsorgstjenesteloven paragraf 3-3 -Kommunen skal ved ytelse av helse- og omsorgstjenester fremme helse og søke å forebygge sykdom, skade og sosiale problemer. Dette skal blant annet skje ved opplysning, råd og veiledning. -Helse- og omsorgstjenestene skal bidra i kommunens folkehelsearbeid, herunder til oversikten over helsetilstand og påvirkningsfaktorer etter folkehelseloven 5. -Helse- og omsorgstjenesten skal arbeide for at det blir satt i verk velferds- og aktivitetstiltak for barn, eldre og funksjonshemmede og andre som har behov for det.

10 Forskrift om oversikt over folkehelsen 3 Krav til oversiktens innhold Oversikten skal omfatte opplysninger om og vurderinger av: a) befolkningssammensetning b) oppvekst- og levekårsforhold c) fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø d) skader og ulykker e) helserelatert atferd og f) helsetilstand. Med oppvekst- og levekårsforhold menes for eksempel økonomiske vilkår, bo- og arbeidsforhold og utdanningsforhold. Med helserelatert atferd menes for eksempel fysisk aktivitet, ernæring, bruk av tobakk og rusmidler.

11 Fylkesmannens oppdrag: Fylkesmennene har i oppdrag fra Helsedirektoratet: å formidle nasjonal folkehelsepolitikk gjøre den nye folkehelseloven kjent vurdere kommunale og regionale planer i henhold til plan- og bygningsloven og folkehelseloven. I år skal vi se særlig etter om kommunene har en drøfting av sine folkehelseutfordringer i planstrategien.

12 «FOLKEHELSE OG KOMMUNEPLANLEGGING Moment- og tipsliste IS-0333» Listen skal sikre at temaet folkehelse blir ivaretatt i kommunal planstrategi og den videre planprosessen. Inneholder følgende tema: Arbeidsdeltagelse, utdanning, inntekt, boligforhold, sosial tilhørighet og tilgjengelighet, planlegging av lovpålagte tjenester, ytre miljøfaktorer og individuell helseadferd.

13

14

15

16

17 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Publikasjonskode: T-1497 Ett av seks temaer er «Helse, livskvalitet og oppvekstmiljø»

18 Helse, livskvalitet og oppvekstmiljø Regjeringen forventer at: fylkeskommunene og kommunene har oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de faktorer som kan virke inn på denne. Folkehelseutfordringene inngår som grunnlag i arbeidet med regionale og kommunale planstrategier. fylkeskommunene og kommunene gjennom planleggingen styrker faktorer som bidrar positivt til folkehelsen, og svekker forhold som kan ha negative helsevirkninger. Planlegging etter plan- og bygningsloven er en viktig del av fylkenes og kommunenes folkehelsearbeid, og god planlegging bidrar til å utjevne sosiale helseforskjeller. utfordringer som følger av endringer i alderssammensetning og helsetilstand i befolkningen, blant annet som følge av en større andel eldre, inngår i arbeidet med regionale og kommunale planstrategier.

19 fylkeskommunene og kommunene gjennom planleggingen legger til rette for faktorer som bidrar til å fremme psykisk helse. fylkeskommunene og kommunene legger til rette for fysisk aktivitet for hele befolkningen, blant annet ved å sikre grønne områder som er lett tilgjengelige og tilrettelagt for friluftsliv, idrett, lek og avkobling, og som er fri for forurensning og støy. Friluftslivets arealbehov ivaretas i planleggingen.

20 kommunene samarbeider med grunneierorganisasjoner og idretts- og friluftslivsorganisasjoner i planleggingen slik at landbruksarealer og -virksomheter i større grad kan bli tatt i bruk for å fremme folkehelsen. fylkeskommunene og kommunene tar hensyn til barn og unges oppvekstmiljø i planleggingen og sørger for involvering i planprosessene.

21 regional og kommunal planlegging bidrar til universell utforming av omgivelser og bygninger. Lokalisering av ulike funksjoner ses i sammenheng slik at ferdsel og atkomst blir enklest mulig, og utforming av områder og bebyggelse legger til rette for tilgjengelighet for alle brukergrupper. nye miljø- og helseulemper i form av forurensning, støy, radon eller økt ulykkesrisiko forebygges ved planlegging av ny boligbebyggelse, institusjoner, næringsvirksomhet og infrastruktur, og at eksisterende problemer samtidig forsøkes fjernet eller redusert.

22 Rikspolitiske retningslinjer for å ivareta barn og unges interesser i planleggingen. De sterkeste nasjonale føringene når det gjelder planlegging finner vi i Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planlegging, som er hjemlet i 3-5 i plan- og bygningsloven. Etter 3-3 tredje ledd i plan- og bygningsloven skal kommunestyret sørge for å etablere en særskilt ordning for å ivareta barn og unges interesser i planleggingen. Det er opp til kommunestyret hvordan den særskilte ordningen skal organiseres, men kommunen må dokumentere at den har en slik ordning og hvordan den er organisert. Som det går frem av Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unge i planleggingen, og Rundskriv T-2/08 Om barn og planlegging, har fylkeskommunen og fylkesmannen et ansvar for å veilede kommunen slik at de ivaretar barn og unges interesser i planleggingen.

23 5. Krav til fysisk utforming a. Arealer og anlegg som skal brukes av barn og unge skal være sikret mot forurensning, støy, trafikkfare og annen helsefare. b. I nærmiljøet skal det finnes arealer hvor barn kan utfolde seg og skape sitt eget lekemiljø. Dette forutsetter blant annet at arealene: - er store nok og egner seg for lek og opphold - gir muligheter for ulike typer lek på ulike årstider - kan brukes av ulike aldersgrupper, og gir muligheter for samhandling mellom barn, unge og voksne. c. Kommunene skal avsette tilstrekkelige, store nok og egnet areal til barnehager. d. Ved omdisponering av arealer som i planer er avsatt til fellesareal eller friområde som er i bruk eller er egnet for lek, skal det skaffes fullverdig erstatning. Erstatning skal også skaffes ved utbygging eller omdisponering av uregulert areal som barn bruker som lekeareal, eller dersom omdisponering av areal egnet for lek fører til at de hensyn som er nevnt i punkt b ovenfor, for å møte dagens eller framtidens behov ikke blir oppfylt.

24 Ved å bruke de rikspolitiske retningslinjer godt kan vi som ønsker sterkere fokus på folkehelse i plan få; Oppmerksomhet rettet mot «menneskene» i fysisk planlegging (tilrettelegges det godt for alle barn og unge, er det ofte godt tilrettelagt for alle; gang- og sykkelveier, stier, nærturområder, sosiale møteplasser, sikring mot ulike helsefarer, gode nærmiljø osv.) Mulighet for medvirkning fra befolkningen (barnehager og skoler, ungdomsråd, barnetråkk-registrering osv.) Arena for helse-arbeidere og plan-arbeidere å jobbe sammen. Arena for å bringe inn både skriftlig og muntlig innspill til beslutningstakere. Mulighet for regionale og statlige myndigheter å reise innsigelse.

25 Eksempel 1: Skytebaneanlegg i nærheten av ridesenter -Eksisterende ridesenter med variert tilbud. -Stort behov for areal til skytebaneanlegg. -Støy- og trafikksikkerhetskonflikt. -Innsigelse fra fylkesmannen blir reist, fordi saken ikke anses for å være godt nok opplyst, kommunelegen og barnas representant må ha saken forelagt til vurdering. -Innsigelse frafalt når deres uttalelser forelå og det ikke forekom helseskadelig virksomhet. Saken måtte behandles lokalt. -Ulike interesser som måtte veies mot hverandre. -Politikerne vedtar å ikke anlegge skytebaneanlegg her.

26 Eksempel 2: Nedbygging av ett sentralt plassert friområde -Formålet med reguleringsplanen er å legge til rette bygging av to eneboliger og opparbeidelse av en lekeplass på 200 kvm. Planområdet er på 1400 kvm og regulert til friområde i reguleringsplan fra I gjeldende kommuneplan er området vist som byggeområde. -Fylkesmannen reiser innsigelse til reguleringsplanen fordi de mener at planen er i strid med rikspolitiske retningslinjer for barn og unges interesser i planleggingen og at det innenfor gjeldende reguleringsplan ikke lar seg gjøre å skaffe tilveie fullverdig erstatning. -Problemstillingen knyttet til omdisponering av lekeareal i fortettingsområder er derfor prinsipiell.

27 Forts. -Saken oversendes Miljøverndepartementet som skriver: «Hensynet til barn og unge og deres behov for gode og aktivitetsfremmende utearealer skal tillegges stor vekt ved avveining av ulike interesser i planleggingen.» -Videre i konklusjonen: «En vellykket fortetting i by- og boligområder forutsetter at det er en variert sammensetning av friområder, lekearealer og møteplasser for barn, unge og voksne. Området, som er på 1400 kvm, er i dag regulert til friområde. Dersom et slikt område skal omdisponeres til utbygging, skal det kreves et fullverdig erstatningsareal. I denne saken er det foreslått en opparbeidet lekeplass på 200 kvm. Departementet mener at dette ikke ivaretar de litt større barnas behov for varierte og store nok lekearealer.» -Departementet stadfester ikke kommunestyrets vedtak.

28 Andre eksempler: Boligutbygging sjønært, med smal vei og kun få meter over ett sund til næringsareal. Barnetråkk-registering før planlegging av ny skole. Boligfelt nær vei uten fortau eller gang/sykkelvei og uten tilrettelegging for nærfriluftsliv.

29 Vi bør være oppmerksomme på følgende: Vær så tidlig som mulig med i planprosessen. Diskuter saker med flere og jobb tett sammen med planavdelingen. Vær tydelig skriftlig og muntlig ovenfor beslutningstakere. For at regionalt og statlig nivå skal være støttespillere, må sakene være godt (skriftlig) belyst.

30 Gruppeoppgave: Helseoversikt fra en eksempel- kommune

31 EKSEMPEL FRA EN KOMMUNE SOM HAR LAGET EN OVERSIKT OVER SINE FOLKEHELSEUTFORDRINGER: Følgende kartleggingsverktøy ble brukt: Folkehelseprofilen Nøkkeltall for helsesektoren HUNT-helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag Barnevekststudiet UngData (spørsmål om familie, skole, fysisk og psykisk helse, mobbing, fritid, organisasjoner, tobakk og rus og ulovlige aktiviteter) Kartlegging av helsetilstanden hos 75-åringer i kommunen Årlig rapport om status på læringsmiljø, mobbing, trivsel osv. på skolene Kartlegging av ulike indikatorer hos faggruppene innenfor NAV, rehabilitering, fastleger, skoler og barnehager, kreftsykepleier, kultur, miljørettet helsevern og kommunelegen

32 Følgende ble trukket frem som kommunens hovedutfordringer: 30 % av ungdommene er ikke fornøyd med helsa si og 30 % er fysisk inaktive. Det er økning i antall ungdommer som føler seg mobbet, 18 % føle seg trist eller deprimert. Helsesøstrene merker en økning av henvendelser fra stadig yngre (samspills-problemer i familien, mangel på følelse av mestring av skolehverdagen). Ungdom ligger litt over snittet i å drikke seg synlig beruset. Kostholdsvanene endrer seg til det dårligere med alderen og det er kjønnsforskjeller. Økning i overvekt hos barn i 2. klasse med 4 % fra

33 Fastlegene anslår at 40 % av konsultasjonene er livsstilsrelaterte, og spesialisthelsetjenesten kan ikke behandle/veilede alle disse. Høy andel personer over 80 år (de kartlagte over 75 år har god helse nå, men ønsker mer informasjon om hvordan fortsette å leve «selvstendig»). Reduksjon av antall personer i risikogruppa som tar influensavaksine. Det er sosiale helseforskjeller, ulikheter i levekår gir ulikheter i helse, forskjellene er størst mellom de som er innenfor eller utenfor arbeid og/eller utdanningsløp. Lavt frafall fra videregående skole i denne kommunen. Arbeidsledigheten er lav og antall uføretrygdede under 45 år er litt over landsgjennomsnittet. Det er mange sosiale møteplasser i sentrum av kommunen.

34 Gitt denne helseoversikten: Hvordan ville du grepet fatt i helseoversikten i egen kommune? Hvilke resultatmål bør en ha for at befolkningens helse i denne kommunen skal bli bedre? Hvilke tiltak bør settes inn?