Barnehagen i samfunnet Emnekode: MBV115_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for førskolelærerutdanning Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 1 semester Semester eksamen/vurdering: Høst Undervisningsspråk:!sprak-NB! Fagpersoner - Marit Alvestad (Emneansvarlig og faglærer) - Torill Vist (Faglærer) - Åse Dagmar Knaben (Faglærer) - Ove Bergersen (Faglærer) Introduksjon Et tema i dette emnet er nyere og historiske samfunnsperspektiver på barn og barndom. Institusjonalisert barndom i en flerkulturell kontekst, samt internasjonale og globale perspektiver står sentralt. Det flerkulturelle aspektet, sosialisering, estetikk og språk i vid forstand problematiseres og granskes kritisk. Barns hverdagsliv og læring og ulike læringskulturer i barnehagen knyttes særlig til det flerkulturelle aspektet og til språklige og estetiske læringsprosesser. Emnet vil også behandle den forhandling som skjer i barnehagen i tilknytning til ulike etiske og estetiske aktiviteter og auditive og visuelle uttrykksformer. I dette første kurset inngår en introduksjonsdel med tematikk knyttet til det å være masterstudent. Læringsutbytte KUNNSKAP Etter deltakelse i emnet skal kandidaten ha avansert kunnskap om: barn, barndom og barnehage i historisk og internasjonalt perspektiv språklæring, sosialisering og kunst og kultur i et flerkulturelt perspektiv barns språklige, estetiske og etiske læreprosesser i et samfunns- og barndomsperspektiv barns språklige og estetiske interaksjoner FERDIGHETER Etter deltakelse i emnet skal kandidatene ha utviklet følgende ferdigheter: kritisk analysere og vurdere hvordan man kan beskrive, forstå og utvikle barns språklige side 1
MBV115_1 - Barnehagen i samfunnet og estetiske interaksjoner reflektere kritisk rundt estetisk og etisk deltakelse og tilstedeværelse i interaksjoner i barnehagen kritisk analysere vilkår for å legge til rette for at samspillet omkring språk og tekst i barnehagen utvider barnas tekstkompetanse, særlig med tanke på de tospråklige barnas forutsetninger GENERELL KOMPETANSE Etter deltakelse i emnet skal kandidatene kunne: kritisk analysere og forholde seg til vilkår for og dilemmaer med barnehagens ulike læringskulturer i relasjon til kursets aktuelle temaer analysere og vurdere juridiske rammer og viktige grunnlagsdokumenter kritisk analysere og vurdere aktuelle faglige problemstillinger og dilemmaer opp mot samfunnets rammer og forskning og praksis på feltet Arbeidsformer Det legges vekt på varierte arbeidsformer som seminar, forelesninger, faglige diskusjoner individuelle litteraturstudier og refleksjon over andres og egne skriftlige tekster og presentasjoner. Studiet er organisert som samlinger med arbeidsmåter som krever høy grad av aktiv deltakelse og refleksjon. Samlingene er derfor obligatoriske. Forkunnskapskrav Ingen Eksamen/vurdering Vekt Individuell hjemmeoppgave 1/1 Hjelpemidler Avsluttende prøving består av en individuell hjemmeoppgave. Oppgaven skal ha et omfang på 5000 ord (+/- 10 %). Oppgaven vurderes med bestått ikke bestått. Arbeidskrav må være godkjent for å få endelig karakter i emnet. Vilkår for å gå opp til eksamen/vurdering Hjemmeoppgave og obligatorisk fremmøte Studentene skal levere en individuell skriftlig hjemmeoppgave. Oppgaven skal ha et omfang på 2500 ord (+/- 10 %). Som del av skriveprosessen leser studenter hverandres oppgaver og gir side 2
muntlig respons i et oppgaveseminar. Oppgaven vurderes med bestått/ikke bestått. Det er krav om 80 % tilstedeværelse i obligatorisk undervisning. Åpen for M-BAHAV-D Emneevaluering Studentevaluering skjer både fortløpende og i form av en sluttevaluering. Litteratur Totalt: 1142 s. Aukrust, V. G. (2007). "Røverkjøp" og "bra kjøp": om språk og leseforståelse i et utviklingsperspektiv. I I. Bråten, (red.). Leseforståelse: Lesing i kunnskapssamfunnet - teori og praksis. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. 17 s. Aukrust, V. G. (2007). Minoritetsspråklige barn og lesing hvordan kan barnehagen og skolens begynnerundervisning legge til rette for leseforståelse? I I. Bråten, (red.). Leseforståelse: Lesing i kunnskapssamfunnet - teori og praksis. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. 17 s. Austring B, D., & Sørensen, M. (2006). Æstetik og læring. København: Hans Reitzels Forlag (kap.1,2,5,6,7). 106 s. Bjørkvold, R. (2005). Det musiske mennesket. Oslo: Freidig forlag. (s. 29 129). 100 s. Buckingham, D. (2011). The material child. Growing up in consumer culture. Cambridge: Polity press, kap. 1, 19 s. Corsaro, W. (2009). Peer Culture. I J. Qvortrup, W. Corsaro & M-S Hong (red.), The Palgrave handbook of childhood studies (301-315). New York: Palgrave Macmillan. 14 s. Cunningham, H. (1996). Barn og barndom fra middelalder til moderne tid. Oslo: Ad Notam Gyldendal, (s. 181 198). 17 s. James, A., Jenks, C., & Prout, A. (1999). Den teoretiske barndom. København: Gyldendal, (s. 9-34, 55-142, 174-205). 133 s. Johansson, E. (2009). Doing the right thing: A moral concern from the perspectives of young preschool children. I D. Berthelsen, J. Brownlee & E. Johansson, Participatory Learning in The Early Years. Research and Pedagogy (s.44-60). New York: Routledge. 26 s. Johansson, J.E. (2007). Familj, natur och fabrik, verkstad eller laboratorium vart går barnehagepedagogiken i dag? I T. Moser & M. Röthle (red.). Ny rammeplan ny barnehagepedagogikk? Oslo: Universitetsforlaget. 16 s. side 3
MBV115_1 - Barnehagen i samfunnet Johansson, J. E. (2010). Från pedagogik till ekonomi? Några kommentarer till kunskapsproduktionen i barnehagen. Nordisk barnehageforskning, 3 (3) 227-231. 4 s. Johansson, J-E. (2010). Special issue Research on children under three - Reports from 7 countries. International Journal of Early childhood 42 (2). 20 s. Johansson, J-E. (2004). Friedrich Wilhelm August Fröbel: Fritt tänkande och samhandlande barn. I K. Steinsholt & L. Løvlie (red.). Pedagogikkens mange ansikter. Oslo: Universitetsforlaget. 13 s. Kampmann, J. (2003). Barndomssociologi fra marginaliseret provokatør til mainstream leverandør. Dansk sociologi,14(2). (s. 79-93). 14 s. Kibsgaard, S., & Husby, O. (2009). Norsk som andrespråk: Barnehage og barnetrinn. Oslo: Universitetsforlaget. (Hele boka unntatt kap. 5.) 139 s. Korsvold, T. (2008). Barn og barndom i velferdsstatens småbarnspolitikk. Oslo: Universitetsforlaget. (s. 13-38, 237-253 ). 41 s. Kunnskapsdepartementet. (2010). Mangfold og mestring: Flerspråklige barn, unge og voksne i opplæringssystemet. (Norges offentlige utredninger [NOU] 2010:7). Barnehage og andre tilbud i førskolealder. Kap.7. (s. 89 131.). Oslo: Departementet. 42 s. Liseth, M.S., Myrstad, A., Sverdrup, T. (red) (2011). Møter i bevegelse. Å improvisere med de yngste barna. Bergen: Fagbokforlaget. (kap 1,3,4.). 55 s. Löfdahl, A., & Hägglund, S. (in press) Diversity in Preschool: Defusing and maintaining differences. Accepted for publication 2012 in Australasian Journal of Early Childhood. 15 s. Matre, S. (2000). Samtalar mellom barn. Om utforsking, formidling og leik i dialogar. Oslo: Det norske samlaget. (Kap. 1 6 og Oppsummering fra s. 185.). 130 s. Markström, A-M., & Simonsson, M. (2011). Constructions of Girls in Preschool Parent Teacher Conferences. International Journal of Early Childhood, 43(1), 23 41. 18 s. Melberg, J. (2012). Det tospråklige barnets tekst: som impuls i estetisk praksis i barnehagen. I T. Vist & M. Alvestad: Læringskulturer i barnehagen. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. 21 s. Moss, P. (2007). Bringing politics into the nursery: early childhood education as a democratic practice. European Early childhood Education Research Journal 15(1), s 5-20. 15 s. Månsson, A. (2010). Becoming a preschool child: Subjectification in toddlers during their introduction to preschool, from a gender perspective. International Journal of Early Childhood, 43(1), 7-22. 15 s. Ochs, E., Solomon, O., & Sterponi, L. (2005). Limitations and transformations of habitus in Child- Directed Communication. Discourse Studies, 7(4-5), 547-583. doi: 10.1177/1461445605054406 (28 s.) Otterstad, A. M. (2009). Språkets ambivalens og subjektets meningskonstruksjoner. I K. E. Fajersson, Karlsson, A. A Becher,. & A. M. Otterstad, (red.). Grip sjansene!: Profesjonskompetanse, barn og kulturelt mangfold. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. 28 s. side 4
Palludan, C. (2009). En tidlig barndom med perspektiver. Nordisk barnehageforskning, 2(1), 27-38. 11 s. Penn, H. (2007). Unequal childhoods. London: Routledge. (kap. s. 45-65) 20 s. Rossholt, N. (2006). Inscribing the body: Black, White and gender in early childhood education and complexity. Australian Research in Early Childhood Education, 13(1), 112-124, 14 s. Vandenbroeck, M. (2007). Beyond anti-bias education: changing conceptions of diversity and equity in european early childhood education. European Early Childhood Research Journal. 1, 21-34. 12 s. Vold, T. (2010). Barnelitteraturens fortellinger om hvithet. I Kaldestad og Vold (red.). Årboka litteratur for barn og unge. Oslo: Norsk barnebokinstitutt/samlaget. 18 s. Østrem, S. (2005). Hvordan ivareta det svake subjektets perspektiv? Kulturoverskridende verdier i et flerkulturelt samfunn. Barn 3. (kap. 7-25) 18 s. side 5