Effekter av gjødselvatning under høsting i bringebær

Like dokumenter
Gjødslingsforsøk i bringebær

Gjødsling og optimalisering av høstklima for jordbær. Anita Sønsteby, Nina Opstad m.fl.

PRESISJONSGJØDSLING TIL SOLBÆR KLIMASOL:

Viktige sortseigenskapar for bær til industri. Arnfinn Nes

PLANTEFYSIOLOGISKE REAKSJONER I SOLBÆR

Fagdag/kurs bringebær Kvæfjord, Bodø og Mosjøen 17-19/ Jan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder

Delrapport Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta. Borkenes den Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland v/ Ingrid Myrstad

BRINGEBÆRPLANTA VEKST OG UTVIKLING. Anita Sønsteby

BRINGEBÆRPLANTA VEKST OG UTVIKLING. Anita Sønsteby

KLIMASOL nytt solbærprosjekt Hva håper vi å oppnå i prosjektet, og hva skal gjøres i 2013

Rips og stikkelsbær for frisk konsum

Bringebærsesongen 2018

Sortsprøving i jordbær 2004

Delrapport Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta. Borkenes den Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland v/ Ingrid Myrstad

Blackcurrant and og Redcurrent

Delrapport Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta. Borkenes den Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland v/ Ingrid Myrstad

Sortsprøving i bringebær

Gjødsling i jordbær Forsøk i Florence JØRN HASLESTAD Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen

«Stikkelsbær til friskkonsum som delikatessebær»

Jordbærplanta. Bygning og bæremåte, vekst og utvikling. Anita Sønsteby Bioforsk

Gjødsling Gaute Myren 1

Gjødslingsstrategi i høsthvete - Til mat og fôr. Norsk Landbruksrådgiving Øst

Klimastyring og plantekvalitet Tidlegproduksjon av jordbær i Rogaland

Potet januar. Planteanalyser. hjelpemiddel for gjødsling i vekstsesongen. Siri Abrahamsen

Jordbærsorter. Flair Rumba Saga Sonsation Salsa - Faith Sussette Magnus - Malwina - Favori Murano

Fast og flytende gjødsel i økologisk fruktproduksjon

Korn februar. Gjødslingsstrategi i høsthvete - Til mat og fôr. Jan Stabbetorp Norsk Landbruksrådgiving Øst

Næringsforsyning i frukt

Bringebær i tunnel. Foreløbige resultater fra det 4 årige prosjektet. Se rapporter på Dan Haunstrup Christensen 1

Tilpasset gjødsling til nye bringebærsorter Fertilization adjusted to new red raspberry cultivars

Optimal høgde og plantettleik ved produksjon av bringebær i veksthus Åge Jørgensen, Bioforsk Særheim Toppe-høgde friland

«Økologiske bringebær»

Utvida salgssesong for bær med klimaregulert dyrking Out of season berryproduction

Manipulering av plantemateriale for vinterproduksjon av jordbær Environmental manipulation of flowering and fruiting of the strawberry cv.

Vekstregulering og delt vårgjødsling i frøeng av engsvingel

Sluttrapport 2016 Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta

Norske jordbærplanter. hva er status

Nytt om sortar i bringebær

Resultat frå sortsforsøk i bringebær i Planteforsk Results from the cultivar trials in raspberry in Planteforsk

Solbær har stort kjølekrav for å bryte vinterkvila

Sorter av: Solbær ( forsøks resultater industri sorter ) Rips (sorter for frisk konsum ) Stikkelsbær (sorter for frisk konsum

Effekt av ulike tidspunkt for delgjødsling i Asterix og Innovator

Bringebær i tunnel. Resultater fra det 4 årige prosjektet. Rapporten vil være å finne på innen utgangen av mars

To etablert felt med gjødselvatning til eple. Det er gjort nødvendige tilpassingar for å få til forsøka.

Gjødselvatning. pr daa:

Verdiprøving i bygg og havre, Vekstsesongen Kornmøte Skjetlein 4. desember Jan-Eivind Kvam-Andersen Norsk Landbruksrådgiving Sør-Trøndelag

Etablering og gjødsling

Utregning av treets alder og høyde

Kartlegging av N-mineralisering. Prosjektrapport for 2013

Gjødslingsnormer og fosforgjødsling til poteter

N, K og Ca i plantesaft

4. 18 kg N (13,3 kg vår + 4,7 kg v/hypping) kg N (17,2 kg vår + 5,8 kg v/hypping) kg N (21 kg vår + 7 kg v/hypping

Jord- og Plantekultur 2010 / Bioforsk FOKUS 5 (1) Gjødsling. Frøavl. Foto: Lars T. Havstad

Bladgjødsling med bor og vekstregulering til frøeng av rødkløver

Nye forsøk med fokus på jord: A: Hva betyr jordtype for skallkvalitet? Eldrid Lein Molteberg, Bioforsk Øst Apelsvoll

Nitratmåling i blad - metode for å treffe. riktig N-gjødsling?

NITRAT I PLANTESAFT - KÅLROT. Av Eva Cecilie Gihle og Hanne Homb

Bringebærkurs. Del 2. Norsk Landbruks rådgiving Innlandet

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Næringsforsyning. Foto: Tove Sundgren

Blomsterknoppdanning og eplesorter i Norge

Friske bringebær i høstmørke hvordan produsere dem

YaraVita. Norgesfôr - 5. februar Ole Stampe

Gjødslingskonsepter i hvete

Kan nye sorter møte fremtidas krav? Kirsten Topp Potetforedler

Betydning av såtid og såmengde for planteutvikling og avlinger i høsthvete

BioforskFOKUS Vol. 3. Nr Delgjødslingsstrategi i rug. Bjørn Molteberg, Bernt Hoel og Hans Tandsæther

Soppbekjempelse i korn, forsøksresultater, bladanalyser og behandlingsstrategier

Klima i plasttunnelar ved økologisk dyrking av bringebær

Hva kan vi forvente av høstkornet til neste år?

Kurs i jordbærdyrking Dyrkingsomløpet. Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen

Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta

Høst- og vårgjødsling til timoteifrøeng i gjenleggsåret og første engår

Gjødsling til gulrot. Torgeir Tajet NLR Viken

Belgvekster. Foto: Unni Abrahamsen

Sikker frøforsyning av Litago og andre klimatilpassa norske sorter av hvitkløver (FrøavLitago) Lars T. Havstad, Korn og frøvekster NIBIO Landvik

Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Foto: Pia H. Thomsen

Epletreet. Vekst og utvikling, bygning og bæring. Anita Sønsteby Bioforsk

Vår- og delgjødsling til høsthvete

Gjødsling til økologisk bygg

Næringsforsyning til rett tid i økologiske eple. Eivind Vangdal, NIBIO Frukt og Grønt Ullensvang

Ribes. Mette Feten Graneng- rådgiver i hagebruk

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Morten Berntsen

Optimalisering av råvarer og teknikk for bedre kvalitet og redusert svinn under lagring av rotgrønnsaker

Naturgress fra vinterskade til spilleflate

onsdag 3. mars 2010 GA-FA VESTFOLD Torv og kvalitetssikring av torv Dekking av frø Røtter og næringsopptakn Valg av næringn

Storskalaforsøk nye eplesorterresultater

Biogjødsel til hvete 2017

Såtid og såmengde i høsthvete - betydning av varmesum etter etablering om høsten. Wendy M. Waalen & Unni Abrahamsen Korn

Smartere bringebær. Et innovasjons- og forskningsprosjekt. Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen m.fl.

Delt N-gjødsling til byggsorter

Bladgjødsel og biostimulanter til knollselleri til lagring

Sortsprøving i bringebær

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jord-, klima og miljø

Gjødsling, vekstregulering og soppbekjempelse

TUNNELDYRKING I SØTKIRSEBÆR V/ Wenche Rundsag Høgetveit

YaraVita bladgjødsling Oppdatering og anbefalinger Ole Stampe, 4. februar 2014

Resultater fra Nitratprosjektet Siri Abrahamsen

Bringebærsesongen 2014

Industriproduksjon av ribes solbær, stikkelsbær og rips. Sigrid Mogan

Gjødsling og bladgjødsling gjennom insektnett i kålrot på Toten

Transkript:

Effekter av gjødselvatning under høsting i bringebær Nina Opstad, Anita Sønsteby, Hans Gunnar Espelien, Unni M. Roos Bioforsk Øst Apelsvoll Bærseminar Spidsbergseter 17.mars 2012

Bioforsk Øst Apelsvoll

1. Årssyklus, fenologi, blomsterknoppdanning 2. Bringebær langskudd i potter 2011 Avling og bærkvalitet Bladanalyser 3. Forsøk med bringebær i tunell 2009-2011 Avling og bærstørrelse Blad- og jordanalyser Drivingsforsøk

1) Årssyklus bringebær VINTER VÅR HØST SOMMER

Williams 1959 Bringebær ( Glen Ample ): danner blomster når temperaturen er under 12-15 o C, uavhengig av daglengden = 25. august i Sør- og Nord-Norge

6 3 2

Skuddhøyde, lateral lengde og avlingspotensial Sønsteby, Myrheim, Heiberg & Heide 2009 Carew, Gillespie, White, Wainwright, Brennan & Battey 2000 Hvordan påvirker næringstilførsel sommer og høst vekst, avling, bærstørrelse og bærkvalitet?

Tørrstoffakkumulering i bringebær ( Titan ) gjennom vekstsesongen Floricane budbreak Full bloom Peak harvest Primocanes Roots Floricanes Fruit (Fernandez & Pritts 1994)

2) Bringebær langskudd i potter 2011 (BringInn, RFF Vest 2011-2013) Bringebær langskudd

Gjødselvatning med 3 gjødselrater under driving og bærmodning i Glen Ample 6 ledd a 3 x 3 langskudd i potter Start driving uke 18 (2. mai) i 7,5 L potter Lavt Lt = 0,8 ms cm -1, Standard Lt = 1,5 ms cm -1, Høgt Lt = 3,0 ms cm -1 Gjødselvatning til avrenning daglig eller ved behov med Calcinit/ Rød Superba 50/50 Gjødslingstidspunkt i forhold til 3 fenofaser: Vekststart beg. blomstr. Blomstr. 1. modne bær Bærmodning Ledd 16 / 5 13/6 14/6-10/7 11/7 26/9 1 Lav Lav Standard 2 Høg Høg Standard 3 Standard Standard Standard 4 Standard Standard Lav 5 standard Standard Høg 6 Lav Høg Standard Dager fra start driving: Temp.sum (døgngrader): vekststart: 14 1. åpne blomst: 43 1. modne bær: 70 vekststart: 140 1. åpne blomst: 500 1. moden bær: 900

Avling og bærstørrelse etter ulike gjødslingsstrategier under driving 3,0 14 Akkumulert avling Bærstørrelse 2,5 12 10 2,0 kg/ langskudd 1,5 gram/bær 8 6 1,0 0,5 0,0 lav-lav-standard høg-høg-standard standard- standard-standard standard-standard- lav standard-standard-høg lav-høg- standard 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10111213141516171819202122232425262728 Høsting nr 4 2 0 lav-lav-høg høg-høg-standard standard- standard-standard standard-standard- lav standard-standard-høg lav-høg- standard 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10111213141516171819202122232425262728 Høsting nr Høsting 3 ganger per uke

Gjennomsnittlig bærstørrelse og avling per langskudd Driving-blomstring-modning Gjennomsnittlig bærstørrelse Totalt antall bær Totalavling (g) 1 lav-lav-standard 7,64 312 2 379 2 høg-høg-standard 7,17 340 2 513 3 standard- standard-standard 7,36 318 2 428 4 standard-standard- lav 7,17 367 2 619 5 standard-standard-høg 7,34 373 2 812 6 lav-høg- standard 7,39 349 2 690

Sluttregistrering 3. oktober (Gjennomsnitt per langskudd) Antall knopper med blomst Gjødselvatning Driving-blomstring-modning Ant knopper i kvile Antall vegetative knopper Totalt antall knopper Total laterallengde 1 lav-lav-standard 7 5 20 32 752 39 26 Gjennomsnittlig lengde på bærende lateraler Antall kart ved forsøksslutt 2 høg-høg-standard 6 7 20 33 891 46 82 3 standard- standard-standard 8 6 19 32 772 42 13 4 standard-standard- lav 8 3 20 30 770 39 32 5 standard-standard-høg 6 8 19 33 810 42 47 6 lav-høg- standard 7 5 22 33 911 42 45

Bladanalyser 11/7 (1. høsting) (øverste 2-3 fullt utvikla blad på bærende skudd) Gjødselvatning Driving-blomstring-modning N (2,8-3,2?) P (0,2-0,3?) K (1,2-1,8?) 1 lav-lav-standard 2,48 0,25 1,04 2 høg-høg-standard 3,30 0,25 1,25 3 standard- standard-standard 2,84 0,26 1,19 4 standard-standard- lav 2,84 0,26 1,19 5 standard-standard-høg 2,84 0,26 1,19 6 lav-høg- standard 3,27 0,26 1,31

Bærkvalitet ved ulike gjødslingsstrategier ved driving av langskudd 0,6 Farge 11 Oppløst tørrstoff 0,5 10,5 0,4 10 Farge (515nm) 0,3 0,2 lav-lav-standard høg-høg-standard standard- standard-standard standard-standard- lav Brix ( o Bx) 9,5 9 0,1 standard-standard-høg 8,5 lav-høg- standard 0 29 30 31 32 Uke no 8 29 30 31 32 Uke no Høsteuke 2-5

Bærkvalitet ved ulike gjødslingsstrategier ved driving av langskudd 5,0 4,5 4,0 Sukker/syre 3 2,5 %syre sukker/yure 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 syre (%) 2 1,5 1 0,5 lav-lav-standard standard- standard-standard standard-standard-høg høg-høg-standard standard-standard- lav lav-høg- standard 0,0 29 30 31 32 Uke no Signifikante forskjeller mellom gjødslingsledd for syre og ph Signifikante forskjeller mellom uke for alle egenskaper 0 29 30 31 32 Uke no

Mineralanalyser bær (mikro + makro) høsteuke 5 (litt før avlingstoppen) Gjødselvatning driving-blomstring-modning % ppm N P K Ca Mg Mn Zn B Fe 1 lav-lav-standard 1,3 0,2 1,4 0,1 0,2 14,7 20,0 15,0 47,0 2 høg-høg-standard 1,3 0,2 1,4 0,1 0,2 15,7 26,7 16,0 67,0 3 standard- standard-standard 1,3 0,3 1,4 0,1 0,2 14,3 21,0 15,7 60,7 4 standard-standard- lav 1,2 0,2 1,4 0,1 0,2 13,7 27,3 14,3 55,3 5 standard-standard-høg 1,4 0,3 1,5 0,1 0,2 15,7 23,7 16,7 54,0 6 lav-høg- standard 1,3 0,2 1,4 0,1 0,2 15,7 27,0 15,3 53,7

F1 F2 F3 F4 F5 =Generelt større forskjeller i bærkvalitet mellom tid i sesongen enn mellom gjødslingsstrategier Modningsgrad og ytre og indre kvalitet: Bær med 5 ulike modningsgrader (F1-F5) ble høstet til samme tid 1 og 8 dager etter høsting: analysert for sukker og syre vurdert for utseende og smak (BAMAs smakspanel) Jon Anders Stavang, Bioforsk Vest/ RFF Vest

Sukkerinnhald Utsjånad* ) 11 8.0 % sukker 10 9 8 7 6 5 F1 F2 F3 F4 F5 7.0 6.0 5.0 4.0 3.01 dag 2.08 dagar 1.0 0.0 F1 F2 F3 F4 F5 Dag 1 Dag 8 Farge ved hausting Farge ved hausting Syreinnhald Smak * ) 3.5 7.0 3 6.0 2.5 5.0 % syre 2 1.5 1 0.5 0 F1 F2 F3 F4 F5 4.0 3.0 Dag 1 2.0 Dag 8 1.0 0.0 F1 F2 F3 F4 F5 Dag 1 Dag 8 Farge ved hausting Farge ved hausting Økende modningsgrad Økende modningsgrad * ) Vurdert av Bamas smakspanel

3) Tidspunkt for gjødslingsavslutning til bringebær i tunell på Apelsvoll (260 moh) Hvordan påvirker næringstilførsel sommer/ høst vekst, avling, bærstørrelse og overvintring?

3) Tidspunkt for gjødslingsavslutning til bringebær i tunell på Apelsvoll Glen Ample plantet 2009, høstet 2010 og 2011 16 skudd radm -1 tynnet til 10 skudd radm -1 om våren. 50 skudd/rute. Toppet 160 cm om høsten 5 behandlinger, 3 gjentak: 1. Gjødselvatning avsluttes 15. Juli 2. Gjødselvatning avbrutt 15. Juli, gjødselvatning med Calcinit fra 15. august til 1. Oktober, Lt 2,0. 3. Gjødselvatning avbrutt 15. Juli, gjødselvatning med Rød Superba fra 15. august til 1. oktober, Lt 2,0. 4. Gjødselvatning avbrutt 15. Juli, gjødselvatning med Calcinit + Rød Superba fra 15. august til 1. oktober, Lt 2,0. 5. Kontinuerlig gjødselvatning fram til 1. Oktober med Calcinit + Rød Superba, Lt 2,0

19/7 2011

Fenologiske registreringer bringebær i tunell på Apelsvoll 2010 2011 Bryting 5. mai 23. april 1. åpne blomst 20. juni 12. juni 1. høsting 23. august 19. august Bladfall??

Bringebær i tunell 2010 og 2011: salgbar avling (g/ skudd) 1400 Accumulated yield 2010 1400 Accumulated yield 2011 1200 1200 1000 1000 Yield floricane -1 (gram) 800 600 Yield floricane -1 (gram) 800 600 400 200 0 21.7. 28.7. 4.8. 11.8. 18.8. 25.8. Date 400 -> 15/7 -> 15/7 + Calc 15/8-1/10 -> 15/7 + RS 15/8-1/10 200 -> 15/7 + Calc & RS 15/8-1/10 Cont -> 1/10 Annet hvert år 0 19.7. 26.7. 2.8. 9.8. 16.8. 23.8. Date Ikke signifikante forskjeller i avlingsmengde

Bringebær i tunell 2010 og 2011: råtne bær (g/ skudd) Akkumulert mengde råtne bær/ skudd (gram) 30 25 20 15 10 5 Råtne bær 2010 -> 15/7 -> 15/7 + Calc 15/8-1/10 -> 15/7 + RS 15/8-1/10 -> 15/7 + Calc & RS 15/8-1/10 Cont -> 1/10 Akkumulert mengde råtne bær/ skudd (gram) 25 20 15 10 5 Råtne bær 2011 -> 15/7 -> 15/7 + Calc 15/8-1/10 -> 15/7 + RS 15/8-1/10 -> 15/7 + Calc & RS 15/8-1/10 Cont -> 1/10 Annet hvert år 0 23.7. 30.7. 6.8. 13.8. 20.8. 27.8. Dato 2010 0 19.7. 26.7. 2.8. 9.8. 16.8. 23.8. Dato 2011

17/7 2011 Floricanes

19/7 2011 Floricanes + primocanes

Bringebær i tunell 2010 og 2011: bærstørrrelse (gram/ bær) 12 Berry size (gram berry -1 ) 2010 12 Berry size (gram berry -1 ) 2011 10 10 Berry size (gram berry -1 ) 8 6 4 Berry size (gram berry -1 ) 8 6 4 -> 15/7 -> 15/7 + Calc 15/8-1/10 2 2 -> 15/7 + RS 15/8-1/10 -> 15/7 + Calc & RS 15/8-1/10 Cont -> 1/10 0 21.7. 28.7. 4.8. 11.8. 18.8. 25.8. Date Annet hvert år 0 19.7. 26.7. 2.8. 9.8. 16.8. 23.8. Date

Bladprøver fra bringebær i tunell på Apelsvoll 2011 etter 3 sesonger med 5 gjødslingsstrategier 13/9 N (2,8-3,2) P (0,2-0,3) K (1,2-1,8) 1. Avsluttet 15. Juli 2,91 0,25 1,43 2. Avbrutt 15. Juli, gjødselvatning med Calcinit fra 15.8. - 1.10. Lt 2,0 3,25 0,25 1,38 3. Avbrutt 15. Juli, gjødselvatning med Rød Superba fra 15.8. - 1.10. Lt 2,0 3,30 0,27 1,82 4. Avbrutt 15. Juli, gjødselvatning med Calcinit + Rød Superba fra 15.8. til 1.10. Lt 2,0 3,20 0,24 1,86 5. Kontinuerlig fram til 1.10. med Calcinit + Rød Superba, Lt 2,0 3,13 0,26 1,67

13/9 Jordprøver fra bringebær i tunell på Apelsvoll 2011 etter 3 sesonger med 5 gjødslingsstrategier ph (5,5-6,5) NO 3 -N NH 4 -N N min 1. Avsluttet 15. Juli 5,6 1152 454 1606 2. Avbrutt 15. Juli, gjødselvatning med Calcinit fra 15.8. - 1.10. Lt 2,0 5,6 2193 400 2593 3. Avbrutt 15. Juli, gjødselvatning med Rød Superba fra 15.8. - 1.10. Lt 2,0 5,2 2505 236 2741 4. Avbrutt 15. Juli, gjødselvatning med Calcinit + Rød Superba fra 15.8. til 1.10. Lt 2,0 5,3 1731 204 1935 5. Kontinuerlig fram til 1.10. med Calcinit + Rød Superba, Lt 2,0 5,5 2588 356 2944

Drivingsforsøk februar-mars 2010 og -11 1. Calcinit + RS til 15.7. 2. Calcinit + RS til 15.7., Calcinit 15.8.-1.10. 3. Calcinit + RS til 15.7., RS 15.8.-1.10. 4. Calcinit + RS til 15.7., Calcinit + RS 15.8.-1.10. 5. Calcinit + RS til 1.10. 9/3 2010; 11 dager etter start driving ved 20 o C

Days from start forcing March 2 2011 at 20 o C to bud break. Bud 1-10 from the top 0 2 4 6 8 10 12 14 16 18 20 1 Serie1 2 3 4 5 6 7 8 Serie2 Serie3 Serie4 Serie5 Planter som ikke ble gjødslet etter 15.7. brukte flere dager frem til bryting ved driving ved 20 o C = mindre utsatt for frostskade om våren Ingen synlige forskjeller i tidspunkt for bryting eller blomstring mellom gjødslingsleddene på friland. 9 10 Ingen synlig vinterskade i feltet i 2011 eller -12

Oppsummering Det er mulig å påvirke vekst, avling og bærstørrelse i bringebær med presisjonsgjødsling Det er mange parallelle prosesser i planta, utfordrende å finne utviklingsstadier med optimal gjødslingseffektivitet i forhold til avling og bærstørrelse Indre kvalitet blir i liten grad påvirket av gjødsling under drivingen Gjødsling påvirker overvintring bl.a. ved å framskynde bryting etter mildværsperioder

Takk for meg!