Saksbehandler: Elin Lunde Arkiv: REG Arkivsaksnr: 07/6262 Løpenummer: 28813/07. Utvalg Driftsstyret 30.08.2007 Planutvalget Bystyret



Like dokumenter
Saksbehandler: Elin Lunde Arkiv: REG 2819 Arkivsaksnr: 07/11913 Løpenummer: 779/08. Utvalg Planutvalg Planutvalg

Nedre Myra forslag til regulering 2. gangs behandling

Saksprotokoll - Bystyret Behandling: Vedtak: Kommuneplanutvalgets innstilling ble enstemmig godkjent.

Planbeskrivelse til detaljregulering for gnr. 47 bnr. 327 m/fl., Eigersund kommune

ARENDAL KOMMUNE. Kommuneplanutvalget Bystyret

Hausebergveien 11, 98/275 - detaljregulering. Offentlig ettersyn

Detaljreguleringsplan for Haugen - utlegging til offentlig ettersyn.

Utvalg Utvalgssak Møtedato. 2.gangs behandling - reguleringsplan Engsetåsen boligfelt

Representanten Robert Cornels Nordli fratrådte under behandlingen av denne saken.

Saksprotokoll. Saksprotokoll - Ludvig Musts veg 12, detaljregulering, sluttbehandling. Trondheim kommune

Detaljreguleringsforslag for Kirstens Have, 2. gangs behandling

Eidsvoll kommune Kommunal forvaltning

Detaljreguleringsplan for Brunsbykollen, Varteig - offentlig ettersyn

Representanten Peder Syrdalen, H, stilte spørsmål om hans habilitet i saken siden han er leder i Nedenes bydelssenter.

DETALJREGULERING FOR HIDRESKOG, DEL AV 060/010 ( ) - 1. GANGSBEHANDLING

Drangedal kommune. Saksgang Møtedato Saknr 1 Stedsutviklingkomite /13 2 Kommunestyret /13

Del av Erik Munks vei - forslag til detaljregulering - endelig behandling

Saksgang Møtedato Saknr 1 Utvalg for plan, miljø og teknikk /19

Saksbehandler: Elin Lunde Arkiv: REG Arkivsaksnr: 07/6820 Løpenummer: 12587/09. Utvalg Planutvalg Planutvalg

Detaljreguleringsplan for Hans Børstads vei 10-12, Greåker - Sluttbehandling

Detaljreguleringsplan for Grålum alle 2 / Tuneveien 97 - offentlig ettersyn

Saksbehandler: Anders Johansen Arkiv: PLAID 305 Arkivsaksnr.: 14/ Dato:

Forslag til endring av reguleringsplan for Granittlia - 1. gangsbehandling etter 12-10, 11 i plan- og bygningsloven

Behandles av: Møtedato: Utv. Saksnr: Planutvalget /15 Bystyret /15

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

Detaljreguleringsplan for Grålum allé 2 / Tuneveien 97 - sluttbehandling

Grønåsen detaljregulering, gbnr. 42/473 og 42/474 - sluttbehandling

Saksframlegg. Evje og Hornnes kommune

Utvalg Møtedato Saksnr. DET FASTE UTVALG FOR PLANSAKER /12 BYSTYRET /12

Eiendommen 25/24 er for lengst opphørt som egen driftsenhet og våningshuset leies ut.

SAKSFRAMLEGG OPPSTART AV PLANARBEID 0605_372 DETALJREGULERING FOR NY BOLIGTOMT PÅ ALMEMOEN

Pol. saksnr. Politisk utvalg Møtedato

Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 67/2014 Planutvalget

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

DETALJREGULERINGSPLAN

Ytrebygda Søreide, gnr 37, bnr 1 og 4 mfl. Haukeland Gartneri Ytrebygda, gnr. 37 bnr. 1, Haukeland Gartneri, Bjørkhaugen boligområde.

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Siv C. Westby Arkiv: BOKS REG.PLAN Arkivsaksnr.: 12/106

Saksframlegg. Sluttbehandling - Detaljregulering av Kilenesheia vest - felt B2 - Plan ID

Rødnes-Langestrand - Sluttbehandling for detaljregulering nr. T

DETALJREGULERING FURUBRINKEN GNR/BNR 81/41-1.GANGSBEHANDLING

Mindre endring av reguleringsplan for Brunlaskogen, del av Gbnr. 4044/1. - Vedtaksbehandling

SAKSFRAMLEGG. Saksb: Inger Narvestad Anda Arkiv: PLID / Dato:

Saksgang Møtedato Saknr 1 Utvalg for plan, miljø og teknikk /16

Merknadsbehandling og egengodkjenning av reguleringsplan og VAplan for Vikan Nord B14, gnr 92 bnr 1 mfl.

Endring av detaljreguleringsplan for Rådhusveien 7 - offentlig ettersyn

Saksbehandler: Roy Vindvik Arkiv: REG Arkivsaksnr: 08/10830 Løpenummer: 48573/09. Utvalg Planutvalg Planutvalg Bystyret

Utvalg Møtedato Utvalgssak Planutvalget /16. Arkivsak ID 15/4762 Saksbehandler Linnea Kvinge Karlsen

Detaljreguleringsplan for kvartal Sluttbehandling

Saksbehandler: Katarzyna Komorek Arkivsaksnr.:10/ Arkiv: REG 0501

1. Innledning. 2. Bakgrunn for saken. 3. Planstatus

Saksprotokoll. Tittel: Saksprotokoll: Detaljregulering av Uglavegen 72, 77 C og 79, sluttbehandling

Saksgang Saksnr Møtedato Teknisk utvalg 17/ Kommunestyret 17/

Planforslag for Fluet, 2.gangsbehandling

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN

Reguleringsplan for Nye Stenklevvei 3 REGULERINGSPLAN FOR NYE STENKLEVVEI 3 ARENDAL KOMMUNE PLANBESKRIVELSE

DETALJREGULERING FOR EIENDOM VED KIRKERUDVEIEN, GNR. 80, BNR Utvalg Møtedato Saksnr. DET FASTE UTVALG FOR PLANSAKER

Saksframlegg. Førstegangsbehandling - detaljregulering av Vedderheia nord, felt B21 - Plan ID

Saksframlegg. Detaljregulering for Vammaveien 129, gnr/bnr 55/8, Plan-ID

Saksgang Møtedato Saknr 1 Utvalg for plan, miljø og teknikk /19

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Espen Skagen Arkiv: PLAN Arkivsaken.: 16/3096

Saksprotokoll. Saksprotokoll: Lund Østre, gnr/bnr 177/717 m.fl., detaljregulering, gang- og sykkelveg, saksfremlegg sluttbehandling

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/488 Saksbehandler: Ingeborg Fønstelien. Formannskapet

Saksframlegg. Evje og Hornnes kommune

PLAN : DETALJREGULERING FOR FORTETTING I GAMLE ÅSLANDSVEGEN 22, KVERNALAND

SPIKKELIA DETALJREGULERINGSPLAN

Fana, Gnr 40, Bnr 180, Nedre Smøråsvegen, Reguleringsplan. Arealplan-ID FAGNOTAT 2. GANGS BEHANDLING

Planbeskrivelse til detaljregulering for Gamle Åslandsvegen 22, Time

Saksframlegg. Mindre endring av områdereguleringsplan for Nedre Daleheia - Plan ID

Forslag til reguleringsplan for Torsbusenteret, 2. gangs behandling

Detaljregulering for område mellom Juvelvegen og Topasvegen Plan

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

Sluttbehandling av detaljregulering for Brekka, Kjerringøy

Saksgang Saksnr Møtedato Teknisk utvalg 14/

Pol. saksnr. Politisk utvalg Møtedato

Reguleringsplan for Gjøla boligfelt, andre gangs behandling

Saksgang Møtedato Saknr 1 Utvalg for plan, miljø og teknikk /17 2 Bystyret /17

Tromsø kommune Rådmannen

Saksprotokoll. Utvalg: Kommunestyret Møtedato: Arkivsak: 03/ /04 Arkiv: PLA 184 Sak: 0031/04

FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR DEL AV GLOMEN

Detaljregulering, KR, Møllenhofveien 23. Orientering om oppstartsmøte etter plan- og bygningslovens 12-8.

Saksprotokoll. 5. Planmyndigheten vurderer at reguleringsplanforslaget ikke strider mot naturmangfoldslovens 7 og dens prinsipper i 8 til 12.

Reguleringsplan for "Brøttet": - politisk behandling av råd gitt i oppstartsmøte (etter PBL 12-8)

SAKSFRAMLEGG. Utv.sak nr. / R REGULERINGSPLAN MED REGULERINGSBESTEMMELSER FOR ET BOLIGOMRÅDE VED ISRANDVEIEN

PLAN GANGS BEHANDLING

Saksnr. Utvalg Møtedato 002/17 Formannskap /17 Kommunestyret

STRAND KOMMUNE Møtebok

Saksprotokoll. Tittel: Saksprotokoll - Detaljregulering av Bryns vei 7, r , sluttbehandling

Saksgang Saksnr Møtedato Teknisk utvalg 18/

Forslag til reguleringsplan for Liebakk - 1.gangsbehandling

Endring av reguleringsplan for: Granittlia - politisk behandling av råd gitt i oppstartsmøte (etter PBL 12-8)

«Navn» «Adresse» «Postnr» «Poststed» Bergen,

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

Planbeskrivelse. Detaljreguleringsplan for Livold boligfelt I Lindesnes kommune

GJERDRUM KOMMUNE SAKSPROTOKOLL MED SAKSFRAMLEGG. Utv.saksnr Utvalg Møtedato 33/17 Formannskapet /17 Kommunestyret

Utvalgssak SAMLET SAKSFREMSTILLING - REGULERINGSPLAN - BRUERVEIEN 41 - GNR 107 BNR 7

REGULERINGSPLAN FOR KONGSLI GRAN KOMMUNE Nordbohus HLV AS

Forslag til regulering for Bråten - 2. gangs behandling

Tlf: e-post: v/ellen M L Sines Tlf.: e-post:

BOLIGOMRÅDE PÅ TORVMOEN

Transkript:

Utvalg Driftsstyret 30.08.2007 Planutvalget Bystyret FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN DEL AV JONSVOLD 2. GANGS BEHANDLING A B C D F Sammendrag Bakgrunn for saken Merknader med administrasjonens kommentarer Rådmannens vurdering og konklusjon Rådmannens forslag til vedtak Bilag i saken: T 1 Oversiktskart T 2 Forslag til plankart, revidert 31.10.07 T 3 Forslag til bestemmelser, revidert 11.09.07 T 4 Forslag til illustrasjonsplan, dat. 20.03.07 T 5 Planbeskrivelse, dat. 20.03.07./. 6 Saksliste A På vegne av grunneier Bjørn Knut Bratteland fremmer Asplan Viak As forslag til reguleringsplan for et mindre areal på Jonsvold. B 2 B1 B 3 B 4 Side 1

Formålet med reguleringen er å legge til rette for oppføring av 3 nye eneboliger. Planforslaget inkluderer et post/renovasjonsområde, et lekeområde samt vei. I tillegg omfatter planen en eksisterende bolig. Det foreslåtte planområdet er lagt ut til boligformål i kommuneplanen, og er en fortetting av et etablert boligfelt. Planforslaget er revidert i hht. Driftsstyrets vedtak ved utlegging til offentlig ettersyn. Det er kommet inn 6 merknader til planforslaget i løpet av høringsfasen. Planforslaget anbefales vedtatt. B Kort om planforslaget: Geografisk avgrensning: Det foreslåtte planområdet ligger på vestsiden av Tromøya i skråningen mot Galtesund. Planområdet avgrenses i hovedsak av Brattekleiv boligområde og skogsområde mot øst og den kommunale veien på Jonsvold mot vest. En av de foreslåtte boligene vil bli liggende mellom den kommunale veien og fylkesvei 191. Denne tomten omfattes av Kommunedelplan for bevaring. Det foreslåtte planområdet er på ca. 5 daa, er uregulert og utlagt til boligformål i Kommuneplanens arealdel for 2007-2013. Bebyggelse: Illustrasjonsplan datert 20.03.07 skal legges til grunn for utbygging og opparbeiding av området. Planen gir ellers ingen særlige føringer for utforming av bygningene annet enn å stille krav til saltak. Planen legger vekt på å bevare og utnytte det naturlige terrenget og i minst mulig grad bearbeide terrenget mellom bebyggelsen og den kommunale veien. Alle tomtene vil få gode sol- og utsiktsforhold. C Kommunal behandling av planforslaget: Planarbeidet ble kunngjort igangsatt 10.10.2006, i samsvar med Plan- og bygningslovens 27-1. Reguleringsforslaget ble 1. gangs behandlet av driftsstyret 30.08.2007, hvor følgende ble enstemmig vedtatt: Driftsstyret (det faste utvalg for plansaker) i Arendal kommune vedtar i hht. pbl. 25-1. pkt. 2, å legge forslag til reguleringsplan for Jonsvold med plankart og bestemmelser rev. 21.05.07, ut til offentlig ettersyn under forutsetning av at reguleringsbestemmelsene suppleres med følgende: 2.2. Skråninger og forstøtningsmurer skal ha et enhetlig preg. Forstøtningsmurer skal bygges opp av natursten eller kles med dette. Skråninger skal jordkles og beplantes. 2.3. Kollene på eiendom B2 og B3 skal bevares. 3.4. Bygningene skal ha mønetak. 8.1. Felles atkomst TF1 skal være ferdig opparbeidet når boligen i område B2 tas i bruk. Fl 1 skal være ferdig opparbeidet med lekeapparater når den første av Side 2

boligene B2- B4 tas i bruk. D Merknader innkommet i høringsfasen: Det kom inn 6 merknader i løpet av høringsfasen, hvorav 1 merknad representerer flere naboer. Merknadene blir gjengitt og kommentert nedenunder. Naboene fremfører mange av de samme argumentene. Disse vil bli kommentert samlet etter gjengivelse av den siste nabomerknaden. De individuelle merknadene vil bli kommentert under hver især. John Arne Midtbø, (206/191) brev dat. 14.09.07: 1. Anfører at en bygning på B4 med et møne på kote 47 slik reguleringsplanen legger opp til, vil bli 9-10 m høy over nåværende bakkenivå. Dette vil føre til verditap på hans eiendom fordi tomt B4 vil få direkte innsyn til hans sydlige og vestlige side, samt hage. Innsynet blir forsterket ved at nivåforskjellen mellom husene gjør at B4 får et innsyn ovenfra. Husets høyde vil også medføre skygge for hans morgensol. 2. For å bevare områdets særpreg må fjellskrenten på hans egen tomts vestside beholdes som fjellskrent og ikke bli en gråsteinsmur. 3. En utbygging av B4 slik planen legger opp til vil ødelegge områdets særpreg. Det er i dag god luft mellom husene, men et hus på B4 vil komme svært nær nabohuset. 4. Høyden og plasseringen som angis for tomt B4 vil føre til at huset blir et blikkfang fra vest og i innseilingen til Arendal. Viser til fylkesmannens skriv av 24.10.06 i sak nr. 2006/5890/OSK: En bør blant annet søke løsninger som hindrer at ny bebyggelse medfører silhuettvirkning, og som sikrer at ny bebyggelse plasseres og utformes etter de premisser landskapet legger. A-A fylkeskommune, Arealdel, skriver også dette i brev dat. 20.11.06: Reguleringsarbeidet må og ta omsyn til krav som er sett til estetikk og landskapsomsyn i planlegginga. 5. Forventer at Bratteland påviser grensene for planområdet. 6. Anfører at reguleringsplanen setter begrensninger for videre utbygging av Jonsvold og lurer derfor på om det kan forstås slik hen at det ikke er ønskelig med fortetting av bebyggelsen på Jonsvold andre steder enn der det nå reguleres? Midtbø ser det som en fordel om hele området blir regulert og viser til rådmannens uttalelser i saksfremlegget til offentlig høring: Rådmannen mener det er positivt med fortetting.. Rådmannens vurdering er at området egner seg til boligutbygging. 7. Videre viser Midtbø til flere utsagn i administrasjonens saksfremlegg til 1. gangsbehandling, som han har følgende spørsmål til: - Blir lekeplassen, fellesområdet, innenfor det foreslåtte planområdet et privat fellesområde for husene B1 til B4? - Er eksisterende vei til B1 er kommunal? - Hvilke følger får utsagnet Det forventes at det planlegges trygg adkomst til og fra planområdet til bla. barnehage, skole og idrettsanlegg, for Jonsvoldveien? Side 3

- Den regulerte veien er 3 meter bred med 2 meter sideområde, vil resten av veien reguleres på samme måte, og hvilke følger vil dette få? Viser til en samtale med Terje Espeland i avdeling for infrastruktur i kommunen, som han stilte spørsmålet om på hvilket grunnlag kommunen kunne påberope seg at Jonsvoldveien er kommunal. Mitbø har enda ikke fått svar. Midtbø hevder at Jonsvoldveien er i dårlig stand, at det ikke er gjort ordentlig grunnarbeid på veien og at den derfor vil bli fort slitt med økt belastning. 8. Til sist påpeker han feil i reguleringsplanen. Flere av bildene som er brukt som informasjon er misvisende da de er tatt fra andre steder enn det som oppgis, garasje som tilhører hus B1 er ikke med i kartet og reguleringsplaninformasjon som ble oppgitt skulle ligge på internett under offentlig ettersyn, ble ikke med en gang lagt ut på kommunens hjemmeside. Administrasjonens kommentar: 1. For tomt B4 gir planen begrensninger på tillatt høyde på bygningen på maks 9,25 m til møne og ikke over kote 47. En eventuell bolig som overstiger kravet om 9,25 m målt fra gjennomsnittlig terreng til møne, vil være i strid med planen. Selve utformingen av boligen i forhold til plassering i terreng, høyde, innsyn, estetikk osv. er vurderinger som vil bli ivaretatt på ordinær måte ved byggesaksbehandlingen. Umiddelbart synes det lite trolig at en bygning på B4 vil skygge for morgensolen til Midtbø da det er over 20 meter mellom byggegrensen for tomt B4 og Midtbøs hus. I tillegg står det i dag store trær her, som man må anta hindrer noe for et eventuelt innsyn på Midtbøs tomt. Trærne rager antakelig høyere enn en bygning på vel 9 meter. 2. Nevnte fjellskrent på Midtbøs tomt vil ikke bli berørt av planen. 3. Kommenteres under felleskommentarer for naboene. 4. Vedrørende silhuettvirkning for en eventuell bolig på B4 mener administrasjonen at det ikke vil bli noe problem her, da tomten ligger i et skrånende terreng som stiger i bakkant. 5. Planområdet er avgrenset, reguleringen vil forholde seg til eksisterende grenser. 6. Kommenteres under felleskommentarer for naboene. 7. Avkjørsel til B1 er privat. Øvrige merknader kommenteres samlet under felleskommentarer for naboene. 8. Informasjon om feil i reguleringsplanen tas til etterretning, men har ikke påvirket administrasjonens vurdering av planen. Administrasjonen beklager at planforslaget ikke ble lagt ut på internett med en gang planen ble lagt ut på høring. Planen ble imidlertid lagt ut like etter. Dokumenter ble oversendt i papirform. Pål Christensen på vegne av Inger Emilie Andersen; gnr. 206, bnr: 179, 296 i brev dat. 24.09.07 : 1. Andersen motsetter seg det foreliggende planforslaget. 2. Tomt B4 er utlagt til bevaringsområde i kommunedelplanen og Andersen mener at reguleringsbestemmelsene bryter med bestemmelsene i kommunedelplanen. Andersen motsetter seg videre at bolig på B4 kobles sammen med hennes bolig. Hun mener at kartgrunnlaget er feil og at det ikke er riktig at hennes bolig ligger 1 meter innenfor utbyggers Side 4

eiendom. Bebyggelse på B4 vil få betydelig innsyn til hennes veranda, soverom, stue og skjermede hage. 3. Plankartet viser at det skal anlegges kjøreadkomst i planområdets sydøstre hjørne i området mot Andersens eiendom bnr. 296, og at eksisterende vei skal utvides. Andersen anser dette som uheldig fordi terrenget heller så mye at sne vil bli brøytet ned mot hennes garasje. Hun vil heller ikke frivillig avstå grunn til veiutvidelse, dette må eventuelt gjennomføres ved ekspropriasjon. Adkomstveien til B4 må derfor kunne føres frem langs den regulerte veien nordfra. 4. Videre vises det til skylddeling i 1939, hvor det samtidig ble bestemt av bnr. 179 har rett til å anlegge vei ned mot hovedveien sammen med eventuelle andre oppsittere. Denne veien er forutsatt å skulle gå gjennom reguleringsområdet B4. Nytt brev vedr. eiendomsgrenser av 9.11.07: Informerer om at det er kommet til enighet mellom Andersen og utbygger Bratteland vedr. eiendomsgrenser. Andersens bolig ligger innenfor egen eiendomsgrense. Administrasjonens kommentar: 1. Det er forståelig at Andersen har anfektelser når det gjelder tilrettelegging av boligtomt på B4. Det er selvfølgelig stor forskjell mellom å ha et naturterreng og trær som nabo og en bolig med beboere. Imidlertid er det administrasjonens vurdering at tomten er mulig å benytte til boligbebyggelse. 2. Bygningens utforming i forhold til overordnete planer, detaljert tilpasning til nærmljøet, vindusplassering, terasser, innsyn og plassering i terrenget og lignende er momenter som vil bli ivaretatt under byggesaksbehandlingen. Kartgrunnlaget var antakelig feil og partene er kommet til enighet om eiendomsgrensen. 3. Jonsvold veien skal ikke utvides men planen legger opp til at noe av Andersen tomt er regulert som sideareal til vei. Dette får ingen praktiske følger for Andersens tomt. Vedr. merknader om måking av vei, snenedfall osv. så kan ikke administrasjonen se at forholdene blir endret. Dersom B4 måker sin avkjørsel skal sneen måkes til egen tomt. For øvrig er dette forhold av privatrettslig karakter som ikke sorterer under plan og bygningslovens lovverk. 4. Dette er privatrettslige forhold som ligger utenfor planmyndighetens ansvarsområde. Men en slik rett er gyldig selv om en tomt blir regulert til bolig. Brev fra div. naboer Inger Lise Thorstensen (206/166), Wolfgang A. Lindenburger (206/235), Kari H. & Lars Kullerud (206/152,598), Liv Olsen (206/180), Christian Frodesen & Hilde Reinum (206/542, 543), Emmy & Valter Hagerup (206/167), Finn Thorstensen (206/167), Torgeir Midtbø (206/8, mfl.) John E. M. Arnevik (206/191), Georg Frik Andersen (206/110) for Inger E. Andersen (206/179,296) Ingrid S. & Jostein Nordhus (206/212) Ingrid & Olav Arnevik (206/298 m.fl), Sølvi & Kristoffer Ellefsen (206/109), dat. 26.09.07: Jonsvold: Side 5

Er imot forslag til reguleringsplan fordi Jonsvold i alle år har vært et fredet boligområde uten fortettet bygningsmasse, hvilket også har bidratt til at Jonsvold er et populært turområde. Planen vil ødelegge stedets særpreg. Stiller spørsmål til hvorfor kommunen ikke har ønsket å regulere hele området samtidig, siden de tydeligvis ønsker området fortettet. Betyr foreliggende plan at eksisterende ubebygde områder kun blir lagt ut til friareal og låses for nye boligområder? Vei/trafikk: Påpeker at utbygger selv må avstå grunn til utvidelsen av vei Tk1, som er foreslått regulert til 3 m + 2 m i sideareal. Dersom en veiutvidelse vil berøre andre eiendommer, må utbygger tilegne seg grunnen enten ved kjøp eller ekspropriasjon. Mener at en vegutvidelse må ses i sammenheng med hele Jonsvold og evnt. fremtidig utbygging, og at en ny vei/adkomst derfor bør bli vurdert for å bedre trafikksikkerheten. Viser til utsagn om at det i nærmiljøet forventes trygg adkomst til og fra planområdet til bla barnehage, skole, idrettsanlegg og andre områder. Det er ikke 25 m frisikt som regulert ved avkjørsel Tf1. Utbygger bør derfor pålegges å senke bakken fra hans utkjørsel og langs eiendommen gnr. 206, bnr. 167 for å tilfredsstille kravene til frisikt. Krysset vil også få økt trafikk med den foreslåtte reguleringsplanen, blant annet fordi bolig på B2 kan få utleiemuligheter for flere personer med bil. I tillegg kan også eksisterende bolig B1 få flere leieboere. Den samme vegen skal også benyttes til ny leke- og ballplass og det må tas hensyn til små barn som skal benytte denne veien til og fra egen bolig. Ved de foreslåtte boligene B3 og B4 er det inntegnet utkjørsler i en bakke, som særlig om vinteren som vil medføre farlige situasjoner. Lekeplass: Naboene lurer på hvem som vil få tilgang til den regulerte lekeplassen, om det kun er barn i det regulerte området, eller om andre barn også får tilgang? Hvem har plikt til vedlikehold og andre kostnader med denne? Naboene mener det må pålegges de 4 nye boenhetene. Nye bygninger: Bestemmelsene om bygningenes høyder vil føre til at de nye husene vil rage høyt over eksisterende bebyggelse, og de vil ligge forholdsvis nært inntil eksisterende. Reguleringsplanen må spesifisere maksimum kotehøyde for møne på disse bygningene av hensyn til naboeiendommene. En utbygger må pålegges å ikke bygge i høyden på den lille tomten B4. Huset må ikke bli høyere enn Andersens hus (gnr. 206, bnr. 179) og det uttales at det er helt uakseptablet at hennes hus skal bygges sammen med et nytt hus bare for å få plass på tomten. Dette vil medføre verdiforringelse. Likeledes stiller de seg tvilende til at Andersens hus går innover ubyggers eiendom. Utbygger må bekoste grenseoppmåling. Det forutsettes at rådmannens forslag om saltak på B4 blir ivaretatt. Det må for all del ikke bli kubehus med terrasse på taket som foreslått. Det vil ødelegge hele området og virke svært skjemmende. De savner en uttalelse fra Aust-Agder fylkeskommune, fylkesrådmannen (v Thomas Hirsch) som de siste årene er kommet med omfattende pålegg i byggesaker, blant annet med krav om enhetlig byggestil i forhold til eksisterende boliger. De finner det ikke akspetabelt om myndighetene opererer med annen praksis om krav til utforming overfor denne utbygger. Side 6

Videre anføres at det må spesifiseres at kollene ikke blir utfylt eller planert og at disse må bevares som naturtomter. Høyspenning: Det går en høyspentledning gjennom planområdet. Dersom denne skal legges i bakken må utbygger pålegges å ta hele kostnaden som berører det regulerte området. Dersom veien skal utbygges slik planen tilsier, må en høyspentstolpe fjernes og det vil derfor være naturlig å legge høyspenten i jord langs eiendommen B1. Andre merknader: Den foreslåtte utbyggingen vil også berøre dyrelivet i området. Blant annet går det rådyrtrekk gjennom planområdet og der hvor det er foreslått bygninger og lekeplass er det en paddedam. For øvrig peker naboene på mangelfull varsling av alle berørte parter og undrer seg over hvorfor Otrum ASA som ligger langt fra planområdet er varslet, mens ikke alle oppsitterne på Jonsvold som daglig bruker veien forbi planområdet er blitt det. Administrasjonens kommentar: Jonsvold: Administrasjonen finner det ikke videre sannsynlig at det er stor ferdsel i det arealet som nå søkes bebygd eller at det er store rekreasjonsverdier her. Ved befaring syntes området svært nedgrodd og ufremkommelig, med mange trær, mye buskvekster, gress, råtne trestammer og døde grener, samt et forholdsvis kupert terreng. Øvrige merknader blir kommentert under felleskommentarer for naboene. Vei/trafikk: Det er regulert inn 4x 25 m frisikt i avkjørsel Tf1. Det er utbyggers ansvar å sørge for at dette kravet imøtekommes og overholdes. Administrasjonen anser ikke stigningen på hovedvei Tk1 å være så bratt at det medfører fare med de regulerte avkjørslene til B4 og B3. Frisiktsonene som foreslås regulert er i samsvar med kravene. Øvrige merknader kommenteres under felleskommentarer for naboene. Nye bygninger: Forslag til reguleringsplan ble i samsvar med ordinær planprosess, oversendt Aust-Agder fylkeskommune for uttalelse. Deres merknader blir gjengitt nedenunder. De momentene naboene viser til vedrører fylkeskommunens vurderinger ved byggesaker, for da vil merknadene være spesielt rettet mot bygningens utforming. Når det gjelder kollene, legger reguleringsplanen opp til at disse skal bevares i naturlig tilstand. Øvrige merknader kommenteres under felleskommentarer for naboene. Høyspenning: Side 7

Dersom en høyspentmast må fjernes ved etablering av avkjørsel for tomt B4 må dette bekostes av utbygger. For øvrig må alle beslutninger når det gjelder høyspentsnettet foretas av netteier. Andre merknader: Saksbehandler foretok en befaring med kommunens naturforvalter vedr. merknader om rådyrtråkk og paddedam. Det ble ikke funnet noen paddedam med liv eller vann, men det er mulig at vi fant spor av noe som i sin tid kunne ha vært en dam. Dette området var imidlertid neddynget med avfall og løskvister og for lengst tørret ut. Det ble heller ikke funnet spor av særlige rådyrtråkk, men rådyr ferdes for det meste overalt. Planområdet var ellers ganske ufremkommelig. Administrasjonen synes for øvrig det er synd at det ikke ble funnet en paddedam i planområdet, som det ellers hadde vært flott å integrere i lekeplass/friområdet. Ved oppstart av planarbeid skal dette i hht. pbl. 27-1.. så vidt mulig.. varsles grunneiere og rettighetshavere ved brev. Ellers skal melding om oppstart av planarbeid kunnkjøres i minst 2 aviser som er alminnelig lest på stedet Kommunen skal legge forholdene til rette for aktiv medvirkning fra de som bor i området eller driver næringsvirksomhet der. Alle naboene som er direkte berørt av planarbeidet, som grenser opp til reguleringsplangrensen har fått varsel ved brev. Det er beregnet at alle som mener seg berørt av planen blir varslet om dette via avisannonse. Otrum ASA er varslet som næringsaktør. Administrasjonens kommentarer på felles merknader: Vedr. bebyggelse på B4: Tomt B4 er forholdsvis liten, men er fullt mulig å bebygge og har gode bokvaliteter som flott utsikt og gode solforhold. Det er riktig at det kan bli tett mellom bolig på B4 og nabo Inger E. Andersens hus. Dette skyldes blant annet at Andersens hus ligger svært nær eiendomsgrensen. Men som nevnt vil detaljer i forhold til bygningers plassering osv. vurderes i byggesaksbehandlingen. Reguleringsplanen spesifiserer makimum kotehøyder for møne på ny bebyggelse. Bebyggelse på B4 skal ikke bygges sammen med Andersens bolig. Partene har kommet til enighet vedr.eiendomsgrensen mellom B4 og Andersen eiendom. Plankartet er justert i hht. denne grensen. Vedr. fortetting, eksisterende bygningsmiljø og evnt. Fremtidige begrensninger for utbygging i området: Kommunen kan vanskelig kreve at private grunneiere skal påta seg å bekoste regulering av områder som eies av andre. En vedtatt reguleringsplan betyr ikke at de gjenværende uregulerte og ubebygde områdene legges ut til friareal, og vil heller ikke begrense videre utbygging av Jonsvold. Status på uregulert areal endres ikke. Enhver står fritt til å fremme forslag til reguleringsplan, endring av planen eller av arealbruksformålet. Side 8

Jonsvold er et småhusområde sammensatt av nyere og eldre bebyggelse, og enhver utbygging vil selvfølgelig medføre endrede forhold for beboerne. Samtidig er den foreslåtte utnyttelsesgraden er for planområdet forholdsvis lav, og lavere enn utnyttelsesgraden på mange av de omkringliggende tomtene. Tomt B4 har en utnyttelsesgrad på 35% som er helt normalt. Det er flere små tomter i området som også er bebygd og andre boliger i området som ligger svært tett. Vedr. lekeplass : Lekeområde F11 er regulert til privat fellesområde og gjelder for de boenhetene planen omfatter. Lekeplassen vil derfor ikke generere økt biltrafikk. Den eneste tomten som ikke grenser opp til lekeplassen er B4, det er mulig å tenke seg en trygg, bilfri snarvei gjennom planområdet til lekeplassen for eventuelle barn her. Kostnadene for vedlikehold til lekeplassen og ballplassen fordeles mellom de samme boenhetene. Vedr. vei: Jonsvoldveien er kommunal og har i mange år vært driftet av kommunen. Men avdeling for infrastruktur i kommunen stiller seg ikke negativ til om beboerene i området ønsker å overta ansvaret og kostnadene for veien, med vedlikehold, brøyting og annet forefallende. Forslag til reguleringsplan omfatter kun halve kjørebanen i Jonsvold veien, unntatt ved tomt B4. Veien satt med sin nåværende veibredde og kurvatur. Det regulerte sidearealet får ingen praktiske konsekvenser for de berørte eiendommene. Når det gjelder en eventuell fremtidig utbygging på Jonsvold og vei for dimensjonering av dette, er det forhold som må tas opp ved en konkret utbygging. Resten av Jonsvoldveien kommer ikke til å bli regulert med det første. Avkjørselen Tf1 ligger slik den foreslås regulert i dag. Veien skal betjene en bolig og evnt. hybel mer enn dagens situasjon, altså 2 boenheter til sammen. Administrasjonen finner ikke avkjørselen optimal i forhold til trafikksikkerheten, men vår vurdering er likevel at den kan aksepteres i forhold til den minimale trafikken som faktisk skal bruke veien, i forhold til de store inngrepene endring av veien vil medføre. For adkomstveier med opptil 30 boenheter kan blandet trafikk aksepteres. For inntil 10 boliger kan gang- og sykkelvei aksepteres som kjøreadkomst. Jonsvoldveien betjener ca 20 boenheter. Smale veier (enfelts kjørevei) er å foretrekke av sikkerhetsmessige grunner, for å holde farten nede. Fylkesmannen, brev dat. 18.09.2007: Anfører at reguleringsformålet er i samsvar med kommuneplanen. Miljøvernavdelingen: Det er positivt at reguleringsformålet er i samsvar med kommuneplanen, men vil likevel påpeke at det i planprosessen bør søkes å sikre de nærliggende grøntområdene. Lnf- området som er tatt ut av planen bør derfor omfattes av Side 9

planen og reguleres til grønt formål. Videre påpeker de at det er positivt å regulere fellesområde for lek inn mot grøntområdene. Landbruksavdelingen, Utdannings- og familieavdelingen, Sosial- og helseavdelingen og Fylkesberedskapssjefen har ingen merknader til planforslaget. Adminstrasjonens kommentar: Merknadene tas til etterretning. Lnf- området er ikke tatt med i planen. Aust-Agder Fylkeskommune, arealplan brev dat. 20.09.07: Fylkeskommunen har ingen merknader til planforslaget, men planavdelingen forutsetter at driftsstyrets vedtak med tilleggsbestemmelser blir tatt inn i de endelige reguleringsbestemmelsene. Administrasjonens kommentar: Tilleggsbestemmelsene fra Driftsstyrets vedtak er tatt med i de reviderte reguleringsbestemmelsene. Statens Vegvesen brev dat. 10.10.07: Anfører at planen ikke direkte berører deres ansvarsområde, men bemerker at frisiktsonene som er satt til 4 x 25 m i avkjørslene betinger svært lav kjørehastighet. Videre anføres det at fellesavkjørsel Tf1 har en uheldig skråvinkel på vei TK1 i forhold til sikkerheten. Avkjørsler anbefales vinklerett på hovedvei. Har utover dette ingen merknader til planforslaget. Administrasjonens kommentar: Avkjørsel Tfi er ikke tilfredsstillende utformet i forhold til sikt og stigningsforhold. Denne Avkjørselen ligger slik i dag, og administrasjonen har ikke stilt krav om at den skal endres blant annet på grunn av at en endring av veien vil medføre store inngrep i terrenget og fordi veien kun skal betjene en bolig mer enn dagens situasjon, altså 2 boenheter til sammen. Rådmannens vurdering og konklusjon: Universell utforming: Planforslaget tar ikke tatt stilling til dette. Bærekraftsperspektiv: Forslaget til reguleringsplan tar ikke stilling til dette. Men forslaget er en fortetting av et etablert boligområde, med eksisterende teknisk infrastruktur (vei, vann og avløp), og medfører således ingen nye store inngrep i terrenget. Grønnstrukturen bevares. Rikspolitiske retningslinjer, forhold for barn og unges oppvekstvilkår: Det er satt av et lekeplassareal med rikelig størrelse i forhold til kravet i de kommunale vedtektene til plan- og bygningsloven. Lekeplassen ligger i forbindelse med friareal og er skjermet fra hovedveier. Området ligger i gangavstand via lokalveinett og gang- og Side 10

sykkelvei (langs riksvei), alternativt via turveien fra Brattekleiv til Færvik, til barne- og ungdomsskolene og idrettshall på Roligheten. Det er kort avstand til bussforbindelse. Konklusjon: Forslag til reguleringsplan er revidert i hht. vedtak i Det faste utvalg for plansaker 30.08.2007. Det framlagte planforslaget viser en bebyggelsesstruktur omtrent identisk med planens omkringliggende områder. Forslag til reguleringsbestemmelser gir ingen særlige krav til bebyggelsens utforming, annet enn å presisere at den skal ha saltak. Dette fordi planen i utgangspunktet åpnet for flatt tak på den tomten som ligger i et bevaringsverdig område. Det er vesentlig at en bygning her forholder seg til omkringliggende bebyggelse. Rådmannen er positiv til fortettingen selv om tomt B4 kan synes noe knapp. Det er mange momenter å hensynta ved en utbygging av tomten, men dette er forhold som vil ivaretas gjennom behandling av en eventuell byggesak. I rådmannens vurdering gir reguleringsplanen et greit forslag til utbygging av området, og er i tråd med føringer gitt i overordnete planer. Driftsmessige konsekvenser av rådmannens forslag til vedtak: Planforslaget innebærer ingen driftsmessige konsekvenser for kommunen. Rådmannens forslag til vedtak: Det faste utvalget for plansaker i Arendal kommune (planutvalget) anbefaler bystyret å vedta følgende: Arendal bystyre vedtar, i medhold av plan- og bygningslovens 27-2, forslaget til reguleringsplan for Jonsvold med plankart sist revidert 31.10.07 og bestemmelser sist revidert 11.09.07 Rådmannen, dato Geir Skjæveland, 7. desember 2007. Side 11

Side 12

Saksprotokoll Utvalg: Bystyret Møtedato: 24.01.2008 Sak: 3/08 Arkivsak: 07/6262 Tittel: REGULERINGSPLAN DEL AV JONSVOLD Vedtak: Planutvalgets innstilling ble enstemmig godkjent. Følgende er dermed vedtatt: Arendal bystyre vedtar, i medhold av plan- og bygningslovens 27-2, forslaget til reguleringsplan for Jonsvold med plankart sist revidert 31.10.07 og bestemmelser sist revidert 11.09.07 Side 1