Utredning og vurdering av om halvårskarakterer bør utgjøre en bestemt prosentandel av standpunktkarakteren, jf. oppdragsbrev 18-14 1. Innledning Utdanningsdirektoratet skal, i henhold til oppdragsbrev 18-14 fra Kunnskapsdepartementet, vurdere og foreslå endringer i regelverket som skal gjøre sammenhengen mellom underveisvurdering og standpunktkarakteren tydeligere. Endringene skal gi lærerne mulighet til å legge større vekt på vurderingene som elevene får underveis når de fastsetter standpunktkarakteren i faget. Formålet med endringene er å motivere elevene til jevn innsats gjennom hele året, og minske arbeidsbyrden for lærere rett før standpunktkarakterene fastsettes. Kunnskapsdepartementet har bedt oss om å beholde prinsippet om at elever skal ha mulighet til å forbedre kompetansen sin gjennom opplæringstiden i faget. Vi har fått i oppdrag å utrede og vurdere flere alternativ, og alle skal innebære at resultatet av underveisvurderingen skal utgjøre en større del av lærerens grunnlag for å fastsette standpunktkarakterer enn i dag. Denne utredningen må leses i lys av forslag til høringsnotatet om fraværsgrense i videregående skole, forslag til høringsnotat om sammenhengen mellom underveisvurdering og standpunktkarakterer og forslag til høringsnotatet om en generell gjennomgang av forskrift til opplæringsloven kapittel 3 og 4 og forskrift til privatskoleloven kapittel 3.Vi viser også til høringsnotatenes vedlegg med forslag til forskriftsendringer med merknader. I oppdragsbrevet er vi spesielt bedt om å utrede og vurdere om halvårsvurdering med karakter bør utgjøre en bestemt prosentandel av standpunktkarakteren. Det vises til høringsnotatet om sammenhengen mellom underveisvurdering og standpunktkarakter, hvor en kortfattet vurdering av et slikt alternativ fremkommer. I det følgende begrunner vi nærmere hvorfor vi ikke anbefaler en slik løsning. 2. Oppsummerende konklusjoner Utdanningsdirektoratet har vurdert om den siste halvårsvurderingen med karakter bør utgjøre en bestemt prosentandel av standpunktkarakteren, slik Kunnskapsdepartementet ber om i oppdragsbrevet. Vi foreslår ikke en slik løsning av flere grunner. Én av grunnene til at vi ikke vil foreslå en slik modell er at den vil endre hva standpunktkarakteren er et uttrykk for. I dag skal standpunktkarakterer uttrykke den kompetansen eleven har når opplæringen i et fag er over. En ordning hvor underveisvurderingen skal utgjøre en bestemt andel av standpunktkarakteren gjør at den Postadresse: Postboks 9359 Grønland, 0135 OSLO Besøksadresser: Schweigaards gate 15 B, Oslo Britveien 4, Molde Parkgata 36, Hamar Telefon: +47 23 30 12 00 Telefaks: +47 23 30 12 99 E-post: post@utdanningsdirektoratet.no Internett: www.utdanningsdirektoratet.no Org.nr.: NO 970 018 131 Bankgiro: 7694 05 10879 IBAN: NO8876940510879 BIC/SWIFT DNBANOKK
Side 2 av 6 blir et utydelig uttrykk for sluttkompetansen. Det er etter direktoratets vurdering uheldig når elever skal bruke sine vitnemål i videre utdannings- og arbeidsliv. En annen viktig årsak til at vi ikke vil foreslå dette er læreplanenes innretning i Kunnskapsløftet. De fleste kompetansemål er utformet slik at eleven ved å jobbe med ett kompetansemål kan utvikle kompetanse i andre kompetansemål i et annet hovedområde. Det er derfor vanskelig å definere når opplæringen i kompetansemålet er avsluttet. Hvert fag er forskjellig, og det varierer i hvor stor grad det er sammenheng mellom kompetansemål og hovedområder i den enkelte læreplan. De ulike fagenes egenart gjør det vanskelig å sette en felles nasjonalt bestemt prosentandel som halvårskarakteren skulle vektes inn i standpunktkarakteren med. Videre kan en slik ordning ta fra elever motivasjonen til å forbedre seg det siste halvåret. Den vil også skape utfordringer for elever som av ulike årsaker ikke får karakter (IV) i forbindelse med siste halvårsvurdering. Med en slik ordning, må det utredes om og eventuelt hvordan IV skulle vært vektet inn i standpunktkarakteren, eller om IV automatisk vil frata eleven mulighet til å få standpunktkarakter. Elever som allerede halvveis i opplæringsåret vet at de ikke får standpunktkarakter, vil antakelig være lite motivert til å fullføre opplæringen i faget. En nasjonalt bestemt prosentandel vil dessuten begrense lærernes faglige skjønn og kunne påvirke det lokale handlingsrommet på en uheldig måte. Det er et viktig prinsipp i Kunnskapsløftet at skoler og lærere skal kunne legge opp opplæringen på forskjellige måter. 3. Direktoratets vurderinger Læreplanenes innretning og betydning for elevenes læring Læreplanene for fag i Kunnskapsløftet består av formål, hovedområder, timetall, grunnleggende ferdigheter og kompetansemål, og beskriver sluttvurderingsordningen i faget. Elevene skal kunne nå kompetansemålene, men med ulik grad av måloppnåelse. Et bærende prinsipp i Kunnskapsløftet er lokal handlefrihet til å velge lærestoff, arbeidsmåter og hvordan opplæringen skal legges opp for at elevene skal nå kompetansen som er beskrevet i læreplanene. Det betyr at læreren legger opp progresjonen i opplæringen lokalt, og tilpasser opplæringen til elevene slik at de får best mulig læringsutbytte. Formålet med faget er beskrevet i alle læreplaner for fag. Formålet med faget beskriver fagets stilling i samfunnet og begrunner hvorfor faget er i skolen. Formålet med faget gir også hjelp til å forstå hva samlet kompetanse i faget er. Det er den samlede kompetansen (dei samla kompetansemåla) i faget som danner grunnlaget for standpunktkarakteren. Kompetansemålene i læreplanene for fag beskriver hva elevene skal kunne etter endt opplæring på utvalgte årstrinn. Kompetanse i Kunnskapsløftet er beskrevet som evnen til å løse oppgaver og mestre komplekse utfordringer. Elevene viser kompetanse i konkrete situasjoner ved å bruke kunnskaper og ferdigheter til å løse oppgaver. 1 Det er vanlig at kompetansemålene beskriver kompetanse som i praksis betyr at kunnskaper og ferdigheter 1 Retningslinjer for utarbeiding av læreplaner i Kunnskapsløftet 2012
Side 3 av 6 skal anvendes og brukes i kombinasjon. Skolen har et lokalt handlingsrom til å organisere opplæringen på ulike måter for at elevene skal kunne nå kompetansen som er beskrevet i læreplanene for fag. Regelverket må derfor ta høyde for ulik organisering og praksis. Læreplanene i Kunnskapsløftet er laget med utgangspunkt i at de ulike hovedområdene skal sees i sammenheng. Elever kan utvikle kompetanse innenfor flere kompetansemål eller hovedområder samtidig. 2 Ved å jobbe med en del av faget kan eleven utvikle større kompetanse i andre deler av faget. Skolen må derfor legge opp opplæringen, slik at elevene får mulighet til å forstå sammenhenger på tvers av hovedområder og utvikle samlet kompetanse i faget. Læreplanens betydning for fastsetting av standpunktkarakterer I vurderingen av elevenes kompetanse når standpunktkarakteren skal fastsettes er det nødvendig å ha en mer overordnet tilnærming til kompetanse i fag enn å vurdere eleven i hvert enkelt kompetansemål. En standpunktkarakter skal fastsettes etter en skjønnsmessig vurdering av elevens kompetanse i faget ved slutten av opplæringen. For å ivareta dette prinsippet uten bruk av omfattende sluttprøver i hvert fag kan for eksempel mappevurdering, bruk av logg eller andre metoder være et alternativ. Til støtte for lærere som skal fastsette standpunktkarakterer på 10. trinn, er det utarbeidet veiledende kjennetegn på måloppnåelse på nasjonalt nivå. Disse er utviklet på tvers av kompetansemål og hovedområder. Kjennetegnene beskriver samlet kompetanse etter endt opplæring på 10. trinn i de gjennomgående fagene, og skal og skal bidra til en relevant og likeverdig vurdering på tvers av skoler og kommuner. Underveisvurdering har relevans for standpunktvurdering fordi læreren gjennom underveisvurdering får kunnskap om elevens faglige ståsted og progresjon. Fordi kompetansemålene i et fag beskriver ulike områder elevene skal mestre, krever det at læreren bruker varierte vurderingsmåter. For eksempel vil det i deler av et fag være relevant å bruke en skriftlig vurderingsform, mens dette ikke er relevant i forhold til andre kompetansemål i faget. Lærerens observasjon av elevene, samtaler og dialog gir også læreren informasjon om elevens faglige ståsted og progresjon. I standpunktvurderingen stilles elevene ovenfor likeverdige faglige krav, kompetansemålene i faget. Skolen står fritt til å legge opp opplæringen på ulike måter. Det er mange måter å gjøre det på. Eksempler på to vanlige, men ulike tilnærminger til opplæringen i fag er å 1) undervise i kompetansemål på tvers av fagets hovedområder helt fra starten av, eller å 2) gi opplæring i ett og ett hovedområde. Den første tilnærmingen trener elevene i å se fagets ulike deler i sammenheng helt fra begynnelsen av opplæringen. Læreren legger opp til at elevene må anvende kunnskapen og ferdighetene sine i stadig mer komplekse og sammensatte oppgaver. Den andre tilnærmingen gir elevene mulighet til å binde lærestoffet fra flere hovedområder sammen mot slutten av opplæringen. Begge tilnærmingene er innenfor rammene av regelverket, men prosessen rundt fastsetting av standpunktkarakterer er ulik. Når elevene utvikler kompetanse innenfor enkelte kompetansemål eller hovedområder, kan de samtidig utvikle kompetanse innenfor andre kompetansemål og hovedområder. Elevene 2 Retningslinjer for utarbeiding av læreplaner i Kunnskapsløftet 2012
Side 4 av 6 har i tillegg ulik progresjon i sin læring. Å avslutte deler av faget halvveis i opplæringen kan derfor gi dårligere muligheter for modning og refleksjon. Det gir også dårligere muligheter for at elevene skal kunne oppdage sammenhenger i faget og kan innby til læring på et overflatisk nivå. Forskning har blant annet pekt på at dybdelæring øker muligheten for at elevene kan bruke sin forståelse til problemløsning i nye og ukjente sammenhenger 3. Det er derfor viktig at halvårsvurderingen ikke utelukker muligheten for at elever kan videreutvikle kompetansen sin fram til standpunktvurdering, og at det tas høyde for den faglige utviklingen som har skjedd fra halvårsvurderingen til standpunktkarakteren. Halvårsvurdering og standpunktkarakterer Formålet med halvårsvurderingen er å gi elevene informasjon om utvikling i faget og gi veiledning om hvordan elevene kan forbedre kompetansen sin. Halvårsvurderingen skal baseres på de samlede kompetansemålene i faget, og læreren skal ta utgangspunkt i hva som er forventet på tidspunktet for vurderingen. Det betyr at karakteren som fastsettes i forbindelse med halvårsvurderingen, skal gi uttrykk for den kompetansen eleven har oppnådd ut i fra det som er forventet på tidspunktet for vurderingen. Et eksempel er at elever kan få toppkarakterer på 8. trinn, selv om de ikke har den kompetansen som beskrives i kompetansemålene på 10. trinn. Dette er ikke nytt med Kunnskapsløftet. Det betyr at karakterer i underveisvurderingen og standpunktkarakterer er vanskelige å sammenligne. To sluttvurderingsperioder Dersom siste halvårsvurdering med karakter skal utgjøre en bestemt andel av standpunktkarakteren, åpnes det for å fordele sluttvurderingen over to perioder. Formålet med halvårsvurdering vil da ikke lenger bare være å fremme læring, men også være en del av standpunktkarakteren. Presset på læreren til å gi gode halvårskarakterer kan dermed øke. Forhandlingen om karakterer, som lærere forteller at enkelte elever og foreldre utsetter dem for 4, kan forplante seg til halvårsvurderingen, fordi denne i så fall vil tillegges mye større formell vekt enn tidligere. I fag som avsluttes etter ett år, gjennomføres halvårsvurderingen på et tidspunkt der elevene er midtveis i opplæringen. En ordning hvor halvårskarakteren utgjør en prosentandel av standpunktkarakteren, vil føre til at den kompetansen eleven viser halvveis i opplæringen kan få stor betydning i sluttvurderingen. Dette endrer hva standpunktkarakteren uttrykker og hva slags informasjon den skal gi til omverdenen. Elevenes motivasjon til å delta aktivt i opplæringen En større formell vektlegging av halvårsvurderingen i standpunktkarakterene kan støtte opp om elevens plikt til å delta aktivt i opplæringen. En slik ordning kan bidra til å øke elevenes motivasjon til å være tilstede i opplæringen og stimulere til en jevnere arbeidsinnsats gjennom hele året. 3 NOU 2014:7, s 35 4 NIFU 2014
Side 5 av 6 Samtidig kan elever risikere å miste faglig motivasjon eller selvtillit. Dette gjelder spesielt hvis halvårskarakteren får såpass stor vekt i grunnlaget for standpunktkarakteren at det vil være vanskelig å få endret karakteren mye i forhold til halvårsvurderingen. Det kan også være en fare for at elever i mindre grad velger å utfordre seg selv ved å gå løs på oppgaver som de ikke mestrer, fordi fokuset kan bli å få best mulig karakterer underveis. Elever kan dermed bli strategiske i valg av arbeidsoppgaver. I stedet for å konsentrere innsatsen om utforsking, prøving og feiling, kan elever trekke seg unna oppgaver de ikke mestrer, eller forsøke å skjule for læreren det de ikke kan. En slik ordning vil skape utfordringer for elever som av ulike årsaker ikke får karakter (IV) i forbindelse med siste halvårsvurdering. Spørsmålet er om eleven i slike tilfeller automatisk ikke får standpunktkarakter i faget. Et alternativ er at en eventuell IV vektes inn i standpunktkarakteren med 0. Det frarådes da et slikt alternativ fører til at standpunktkarakteren ikke lenger er et uttrykk for elevens kompetansenivå. Begge varianter vil antakelig føre til at elevens motivasjon for å være på skolen etter jul blir lav eller uteblir. Det kan innføres unntaksordninger eller åpnes for skjønnsmessige vurderinger, men da risikerer man at hensikten med en slik ordning blir borte. Det er derfor ikke entydig hvilke konsekvenser en prosentvekting av siste halvårskarakter får for opplæringen og hvordan det kan påvirke elevenes læring. Det er klagerett på standpunktkarakterer Det kan klages på en standpunktkarakter, jf. Forskriften 5-1. det kan også klages på enkeltvedtak om ikke å sette standpunktkarakter, jf. 3-18, jf. kap. 5. Dersom halvårskarakteren skulle utgjøre en formell del av standpunktkarakterer, for eksempel en bestemt prosentandel, bør det tas stilling til om siste halvårsvurdering med karakter også bør gi klagerett. Dette vil kunne utløse nye klagerettigheter for halvårsvurderingen, og medføre ekstra administrative oppgaver for skolene og for klageinstansene utover det som allerede er knyttet til ordinær klagebehandling. Halvårskarakteren bør ikke utgjøre en bestemt prosentandel av standpunktkarakteren Etter Utdanningsdirektoratets vurdering er det en del uheldige sider ved å innføre en generell ordning om at halvårsvurderingen med karakter skal utgjøre en bestemt andel av standpunktkarakteren. Det er ikke forenlig med innretningen i læreplanene for fag å innføre avsluttende vurderinger underveis i opplæringen. En slik ordning vil også endre hva standpunktkarakteren er et uttrykk for. Videre mener direktoratet at en slik ordning kan risikere å binde lærerne for mye i forhold til organisering, progresjon og muligheten for å tilpasse opplæringen til elevenes læringsbehov. Elever med IV i halvårsvurderingen, vil kunne miste motivasjonen dersom de ikke får sjansen til å rette opp forholdet. Et slikt alternativ samsvarer heller ikke med de nasjonalt utarbeidede veiledende kjennetegnene på måloppnåelse på 10. trinn, som skal støtte lærerne i standpunktvurderingen.
Det er derfor direktoratets vurdering at et alternativ med at siste halvårskarakter skal utgjøre en bestemt andel av standpunktkarakteren ikke bør innføres. Side 6 av 6