Vurderingsordningen i de videregående steinerskolene med tilleggsdokumenter Innhold

Transkript

1 Vurderingsordningen i de videregående steinerskolene med tilleggsdokumenter Innhold 1. Vurdering i steinerskolenes videregående trinn Årsoppgaven i steinerskolene, formål og perspektiv, kompetansemål og vurdering Formål og perspektiv Hovedområder Kompetansemål i faget Vurdering Retningslinjer for vurdering av årsoppgavene i steinerskolene Formaliteter i vurdering av årsoppgavene: Kvalitetssikring av vurdering i de videregående steinerskolene Krysskontroll av utvalgte fag hvert år Kontroll av vurderingspraksis mellom intern og ekstern sensor til årsoppgaver og fordypningsoppgaver Generelle nivåkriterier for karaktersetting i videregående steinerskoler Kontinuering og forbedring av karakterer, offentlig privatistordning Fag til erstatning og forbedring av eksisterende fag: Nye fag som gir tilleggspoeng:... 7

2 1. Vurdering i steinerskolenes videregående trinn. De vurderingsformer som benyttes i steinerskolen er en integrert del av pedagogikken. De bygger på prinsippet om fullt samsvar mellom undervisningens metode, faglige innhold og mange delmål på den ene side, og det resultat som nedfelles i sluttvurderingen. Formålet med vurderingen er å stimulere til læring og bevisstgjøre faglige utfordringer underveis i læringsprosessene, samtidig som eleven anspores til økende innsikt i egen utvikling og understøttes i sin tro på egne evner og muligheter. Underveisvurderingene skal sikre åpenhet og forutsigbarhet og brukes som et redskap til tilpasset opplæring. Den skal også gi uttrykk for det faglige nivå eleven til en hver tid har oppnådd. Utdannelse og oppdragelse til frihet innebærer utvikling av evnen til egenvurdering, både faglig, sosialt og praktisk. Evnen til egenvurdering øves på en bevisst måte gjennom alle skoleårene. Den egne, frie vurderingsevnen som er målet på de høyeste klassetrinnene, blir en evne til å bevisstgjøre begrunnelsene for egne valg. Sluttvurderingen skal gi et bilde som stemmer med elevens selvforståelse. Steinerskolene er eksamensfrie skoler, og sluttvurderingen inneholder kun standpunktvurderinger. Her følger en kortfattet oversikt over vurderingspraksisen på videregående trinn. 1. Uformell, muntlig vurdering Løpende dialog mellom lærer og elev knyttet til elevens aktivitet fra time til time. 2. Vurdering av innleverte arbeider, skriftlige oppgaver og prøver Den enkelte faglærer gir vurdering av elevens faglige resultater i forhold til mål og kriterier, i tillegg til råd til videre arbeid. Dette er også grunnlaget for evt. tilrettelegging av undervisningen. 3. Elevsamtaler og konferansetimer evt. med foresatte Samtalene skal legge vekt på følgende elementer: Faglig utvikling i forhold til læreplanens mål. Sosial utvikling i forhold til orden og adferd. Individuell utvikling i forhold til elevens egne mål. Det skal dokumenteres at samtalene er holdt, og evt. avtaler skal formuleres skriftlig og underskrives av elev og lærer. 4. Halvårsvurderinger Det gis en vurdering med karakter av elevens faglige nivå midt i skoleåret og på slutten av hvert år. I tillegg kan det utstedes et skriftlig vitnesbyrd ved slutten av hvert skoleår. Hovedhensiktene med dette er å gi eleven tilbakemelding på faglig nivå og konkrete råd for hva eleven bør vektlegge i hvert fag videre. 5. Sluttvurdering Ved avsluttet videregående skole utsteder skolen et vitnemål med karakterer i alle fag gitt på høyeste nivå.

3 Noen skoler gir en skriftlig oppsummering av de tre skoleårene i et skriftlig avgangsvitnesbyrd. Dette har ingen formell status, men er ment som en utdypning av karakterene som er oppnådd. De videregående steinerskolene følger kap. 3 i forskrift til privatskoleloven: Individuell vurdering i grunnskoler og i videregående opplæring med unntak av som gjelder eksamen. 2. Årsoppgaven i steinerskolene, formål og perspektiv, kompetansemål og vurdering. 2.1 Formål og perspektiv Årsoppgaven inngår som en del av læreplanen for steinerskolens videregående trinn ved de skoler som følger allment programområde. Fra primo mars i 2. klasse til primo mars i 3. klasse utarbeider eleven en individuelt, fritt valgt årsoppgave som et avsluttende fordypningsarbeid. Ved begynnelsen av arbeidet leverer eleven en oversikt med foreløpig tittel samt en kort disposisjon og inngår en skriftlig avtale med skolen. Eleven får tildelt en veileder ved skolen. Arbeidet med oppgaven utføres i stor utstrekning utenfor den ordinære timeplanen og må derfor i hovedsak betraktes som et selvstudium. I valg av tema står elevene fritt, men skolen skal godkjenne valget. Oppgaven skal ha både en teoretisk og en praktisk-kunstnerisk del, og det stilles minstekrav til delenes innhold og utforming, men eleven avgjør selv hvordan den innbyrdes vektleggingen av disse delene skal være. Hensikten er at eleven kommer inn i en prosess der arbeidet med de to delene gjensidig utdyper hverandre. Når oppgavene blir levert inn i begynnelsen av mars i 3. klasse, blir oppgavene stilt ut, og hver elev gir en muntlig presentasjon av sitt arbeid ved et offentlig arrangement på skolen. Årsoppgaven er ikke først og fremst en faglig prøve, men representerer i stor utstrekning en lærings- og modningsprosess. Mange elever gir seg i kast med ukjente utfordringer både av praktisk og teoretisk art. De skal gjøre seg kjent med et tema, lære teknikker og finne strukturer, noe som igjen benyttes som grunnlag både for en praktisk-kunstnerisk og en teoretisk bearbeidelse med alt hva det innebærer av studieteknikk, tidsplanlegging, kildebruk, problemformulering, begrepsdefinering og materialvalg og praktisk utførelse. Siden elevene ennå ikke kan regnes som studenter, må besvarelsen ha rom for personlig engasjement, samtidig som det skal stilles klare krav til objektivitet. 2.2 Hovedområder Bearbeidelse av oppgavens teoretiske del Bearbeidelse av oppgavens praktisk-kunstneriske del

4 2.3 Kompetansemål i faget Teoretisk del: Gjennom arbeidet med oppgaven skal elevene kunne skaffe seg oversikt og velge ut relevant stoff og kildemateriale formulere en relevant problemstilling i forhold til det aktuelle stoffet og forholde seg konsekvent til den i det videre arbeid finne frem til de vesentlige elementene i stoffet sette opp en klar og gjennomtenkt oppgavedisposisjon foreta nødvendige begrepsdefinisjoner og forholde seg til dem i arbeidet med stoffet fremstille stoffet med en klar og korrekt språkbruk drøfte ulike spørsmål på en balansert måte opparbeide selvstendighet i forhold til bearbeidelsen av stoffet behandle kildene og dokumentere kildebruken på en klar og konsekvent måte presentere oppgavens innhold muntlig etablere et fruktbart forhold mellom den teoretiske og praktisk-kunstneriske bearbeidelsen av stoffet planlegge gjennomføringen av oppgaven og disponere tiden på en fornuftig måte nyttiggjøre seg veiledning under hele arbeidsprosessen på en fruktbar måte vurdere i hvilken grad oppgavens to deler utfyller hverandre Praktisk-kunstnerisk del Gjennom arbeidet med oppgaven skal elevene kunne tilegne seg nødvendige teknikker og faglige arbeidsmåter tilegne seg grunnleggende struktur- og materialforståelse tilegne seg en forståelse av sammenhengen mellom de ulike elementene i arbeidsprosessen sette opp et forsvarlig overslag over kostnader og behovet for nødvendige materialer fullføre det planlagte prosjektet på en forsvarlig måte beskrive den gjennomgåtte arbeidsprosessen på en presis måte utforme og presentere den teoretiske delen på en kunstnerisk relevant og hensiktsmessig måte 2.4 Vurdering Årsoppgaven vurderes av både intern og ekstern sensorer. Vurderingen gjøres på grunnlag av kompetansemålene som er beskrevet over, og følger retningslinjene for vurdering av årsoppgaver i steinerskolene.

5 3. Retningslinjer for vurdering av årsoppgavene i steinerskolene. Årsoppgavene vurderes av eksterne sensorer. Skolene har en gruppe sensorer som brukes flere år, og har bygget seg opp en kompetanse i å vurdere årsoppgavene. Hvis emnet en elev har valgt krever en spesiell kompetanse for å få en rettferdig vurdering, kan det hentes inn en egen sensor eksternt for dette. Hver sensor skal, så langt det lar seg gjøre, vurdere minst to oppgaver. Det velges også interne sensorer som skal være lærere ved skolen i den aktuelle avgangsklassen. Det blir hvert år holdt et sensormøte før oppgavene leveres ut til sensor. Her går skolen gjennom læreplanen for årsoppgaven, eksempler på tidligere vurderinger og ser på tidligere leverte oppgaver, og besvarer eventuelle spørsmål. På møtet deles det ut eksempler på tidligere vurderinger av oppgaver på ulikt faglig nivå, det deles ut kopi av læreplanen med kompetansemål og kopi av de generelle nivåkriteriene. Det avholdes også et sensormøte for de interne sensorene. Dette kan det for noen skoler være hensiktsmessig å gjøre felles for interne og eksterne sensorer Ekstern sensor skriver en skriftlig vurdering av oppgaven, og setter en karakter. Intern sensor setter karakter og begrunner denne skriftlig. Hvis det er sprik i vurderingene mellom intern og ekstern sensor skal de to sensorene snakke sammen. Hvis de ikke kommer til enighet, vil oppgaven sendes til ny sensur. Det vil da oppnevnes ny ekstern og intern sensor. Skolene rapporterer resultatene fra sensurene til Steinerskoleforbundet, slik at forbundet får en oversikt over resultatene. Det skal rapporteres hvilke karakterer som er gitt, og om det var sprik i noen av vurderingene og hvilke tiltak som er gjort i forhold til spriket. Det nevnes også at elevene får utdelt den samme informasjonen som sensorene får når de velger oppgaven. 3.1 Formaliteter i vurdering av årsoppgavene: Vurderingen av årsoppgaven skal inneholde: Oppgavens tittel Elevens navn Dato og årstall for levering Hvor eleven har lagt hovedvekten, og evt. avgrensinger i emnet Antall tekstsider Innbinding og layout Bilder og illustrasjoner Om det er benyttet korrekte kildehenvisninger Beskrivelse av den praktisk/kunstneriske delen Omfanget på loggboken, hvis den foreligger Den muntlige fremførelsen

6 Den teoretiske oppgaven bør minimum ha et omfang som tilsvarer tjue maskinskrevne sider i tillegg til formalia som innholdsfortegnelse og kildehenvisninger etc. Det bør også være et kapittel om prosessen av det praktisk/kunstneriske arbeidet der det er relevant. Er hovedvekten lagt på den praktisk/kunstneriske delen må det foreligge en logg som beskriver prosessen fra idé til ferdig resultat. Det må dessuten foreligge en teoretisk del om temaet, men denne kan være kortere enn for oppgaver der hovedvekten er på den teoretiske delen. Sensor gir en skriftlig vurdering av oppgaven på om lag en halv side og gir en tallkarakter. Den skriftlige vurderingen skal samsvare med karakteren som er gitt. Vurderingen skal gjøres på grunnlag av alle kompetansemålene, den totale måloppnåelsen legges til grunn for vurderingen. 4. Kvalitetssikring av vurdering i de videregående steinerskolene. Kvalitetssikring av vurdering i de videregående steinerskolene består av følgende: 4.1 Krysskontroll av utvalgte fag hvert år. Det utnevnes en gruppe bestående av faglærere på noen skoler innenfor det aktuelle faget som får ansvaret for å finne en metode for å kontrollere vurderingspraksisene i sitt fag. Hensikten med kontrollene er ikke å se elevenes faglige nivå, men å se om lærerne på tvers av skolene vurderer på samme måte. Gruppen vil også vurdere faginnhold og nivå sett i forhold til læreplanens krav. Resultatene av krysskontrollen skal sendes Steinerskoleforbundet. Hvis det viser seg at det er sprik i vurderingene som kan tilskrives ulik vurderingspraksis i skolene vil Steinerskoleforbundet sørge for at skolene gir opplæring til sine faglærere. 4.2 Kontroll av vurderingspraksis mellom intern og ekstern sensor til årsoppgaver og fordypningsoppgaver. Skolene skal ha interne sensorer som skal vurdere årsoppgavene/fordypningsoppgavene i tillegg til de eksterne sensorene. Hver ekstern sensor skal vurdere minst to oppgaver, det samme gjelder de interne sensorene. De interne sensorene skal være lærere ved skolen i den aktuelle avgangsklassen. På denne måten får skolens lærere sammenlignet sine vurderinger med de eksterne vurderingene, og får dermed også kontrollert om det er noen forskjeller i vurderingskulturen eksternt og internt. Resultatene av den årlige sensureringen skal rapporteres til Steinerskoleforbundet. Hvis det viser seg at det er sprik i vurderingene, som kan tilskrives ulik vurderingspraksis i skolen, vil Steinerskoleforbundet sørge for at skolen gir opplæring til sine faglærere.

7 5. Generelle nivåkriterier for karaktersetting i videregående steinerskoler Steinerskolene følger forskriftenes 3-4 og de beskrivelsene som fremgår der. 6. Kontinuering og forbedring av karakterer, offentlig privatistordning. Steinerskoleforbundet har satt opp følgendeliste over fag som kan anses som likeverdige i steinerskolens læreplan og kunnskapsløftet, dvs. hvilke fag en elev må ta for å erstatte eller forbedre fag fra steinerskolen. Listen omfatter fag fra Kunnskapsløftet og steinerskolenes læreplan. 6.1 Fag til erstatning og forbedring av eksisterende fag: Når elever tar likeverdige fag etter ovenstående liste til erstatning for eller forbedring av fag i Steinerskolen, skal faget føres med karakter på vitnemål fra steinerskolen, med kunnskapsløftets fagkode og karakteren inngår i beregningen av karakterpoeng. Hvis disse fagene er tatt innenfor ordinær tid vil elevene kunne få førstegangsvitnemål. 6.2 Nye fag som gir tilleggspoeng: Elever som tar fag som utløser språk- og realfagspoeng, vil få karakterene i disse fagene regnet med i beregningen av skolepoengene, i tråd med reglene for søkere fra offentlig videregående skole. Hvis disse fagene er tatt innenfor ordinær tid vil elevene kunne få førstegangsvitnemål. Elevene kan ikke ta fag i andre sammenhenger enn dette, og få dem regnet inn i karaktergjennomsnittet. Se vedlagte liste over fag som er likeverdige.