Vurdering for læring og Ny GIV Sogndal 30. oktober 2012. Egil Weider Hartberg, Høgskolen i Lillehammer

Like dokumenter
Ny GIV 2011/2012, 1. samling. Egil Weider Hartberg, Høgskolen i Lillehammer

Grunnleggende prinsipper i læringsfremmende vurdering 21. September Egil Weider Hartberg

Ny GIV, februar Egil Weider Hartberg, Høgskolen i Lillehammer

Vurdering for læring i norskfaget. Egil Weider Hartberg, Høgskolen i Lillehammer

Ny GIV - påbygging norsk. Egil Weider Hartberg, Høgskolen i Lillehammer

Ny GIV 2012/2013, 1. samling. Egil Weider Hartberg, Høgskolen i Lillehammer

Kompetanseutvikling og behovet for sammenheng mellom ulike satsinger i skolen. Egil Weider Hartberg, Høgskolen i Lillehammer

Feedback og vurdering som fremmer elevenes kompetanseutvikling Stavanger, 19. februar Egil Weider Hartberg, Høgskolen i Lillehammer

Ny GIV, februar Egil Weider Hartberg, Høgskolen i Lillehammer

Ny GIV, april Egil Weider Hartberg, Høgskolen i Lillehammer

UiU ressurslærersamling pulje 2

Vurdering og kompetanse Gardermoen, 26. September Egil Weider Hartberg, Senter for livslang læring, Høgskolen i Lillehammer

Ny GIV Akershus fylkeskommune v/ Line Tyrdal

Mål Elevene forstår underveis hva de skal mestre til slutt

Ny GIV og andre satsningsområder i skolen. Egil Hartberg, HiL 12. mars Værnes

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring

v/ Line Tyrdal

Oppstartsamling pulje 5 i Oppland

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger

UiU ressurslærersamling pulje 4

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring

v/ Line Tyrdal

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring

Ny giv v/ Line Tyrdal

Ny GIV, februar Egil Weider Hartberg, Høgskolen i Lillehammer

Vurdering for læring

Vurdering FOR læring- tilbakemeldinger og framovermeldinger

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring

Vurdering som virkemiddel i utviklingen av selvregulert læring. Egil Weider Hartberg, Høgskolen i Lillehammer

UiU ressurslærersamling pulje 3

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring

VURDERING FOR LÆRING. Norges Toppidrettsgymnas Lillehammer. Leiv Martin Thorvaldsen Helene Nesje-Haugli. Privat videregående skole

UiU ressurslærersamling pulje 3

Mål for dagen: Bekrefte/bevisstgjøre god praksis i kollegasamarbeid og veiledning

Vurdering for læring og Hospitering v/heidi Amundsen, prosjektleder VFL Hedmark Fylkeskommune 1. Kort om prosjektet VFL, og hvordan organiseringen i

Standpunktvurdering Nord-Trøndelag 11. november Egil Weider Hartberg, Høgskolen i Lillehammer

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring

Regionsamling, Nea. Vurdering for læring. Erfaringer fra Malvik kommune. Malvik kommune

Hva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING

Tau ungdomsskole SLIK VIL VI HA DET HOS OSS! Vår visjon: Læring og trivsel for alle!

Vurdering for læring. Viggja Oppvekstsenter

Vurdering for læring - framovermeldinger

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne:

Mål Elevene forstår underveis hva de skal mestre i etterkant av læringen

Læringsfremmende respons Vurdering for læring

Vurdering FOR læring. Fra mål og kriterier til refleksjon og læring. Line Tyrdal. 24.september

Fagdag om standpunktvurdering Vestfold Heidi Paulsen og Trude Saltvedt, Udir

Vurdering av ferdigheter og kompetanse Akershus fylkeskommune 24.oktober Jarl Inge Wærness

LEKSEHJELP OG LÆRINGSSTØTTENDE ARBEID

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING

Mål, kjennetegn og kriterier. Ida Large Udir

MUNTLIG EKSAMEN - OG LITT OM VEIEN DIT

Det første prinsippet for god underveisvurdering - regelverk, læreplaner og begreper

VURDERING I SKOLEN 08. oktober Vegard Meland Senter for livslang læring Høgskolen i Lillehammer

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det

Vurdering. Anne-Gunn Svorkmo og Svein H. Torkildsen

NyGIV konsekvenser i skolen. Edvard Odberg NAFO-konferanse, Halden Prosjektleder NyGIV Halden og Aremark

RETNINGSLINJER FOR VURDERING

Kjennetegn på måloppnåelse ikke så vanskelig som en skulle tro. Grete Sevje

Vurdering FOR læring Charlotte Duesund

Vurdering for læring. John Vinge. Pedagogdagene Norges musikkhøgskole

Underveisvurdering og VFL

Tilbakemeldinger som fremmer læring 2017

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter

Fremovermelding. Diologkonferansen Stord Tjalve Gj. Madsen

Bedre vurderingspraksis og skolelederes ansvar

Innhold: Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving og klasseledelse. Grunnleggende ferdigheter i LK06 og læreplanforståelse

Hvordan vurdere kompetanse? Forholdet mellom kompetansemål og grunnleggende ferdigheter

En av kjernekompetansene. Gjenkjenne god pedagogisk praksis og veilede lærerne til å bli bedre

Vurdering for læring. John Vinge, Norges musikkhøgskole. Kulturskoledagene Øst, Larvik

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

Underveisvurdering og utvikling av elevenes læringsmiljø. Nils Ole Nilsen førstelektor Høgskolen i Bodø

INNHOLD. Satsingsområde: Klasseledelse. Grunnleggende ferdigheter i LK06. Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving.

Fagdag om standpunktvurdering Møre og Romsdal. Trude Saltvedt og Heidi Paulsen, Udir

Kjennetegn på måloppnåelse - en del av lærerens vurderingskompetanse

Femte samling for pulje 1

Vurdering for læring i kroppsøving. Lars H. Eide Norges idrettshøgskole, 24. april 2013

ELEVINVOLVERING- FRA VURDERING TIL LÆRING

Overgang fra videregående opplæring til universitet/høgskole - UHRs undersøkelse

Vurdering; fra vurdering for læring til eksamen med praktisk innslag i arbeidslivsfaget. trine.gustafson@aschehoug.no

FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN

Revidert august 2015 RETNINGSLINJER FOR INDIVIDUELL VURDERING HAUGESUND TOPPIDRETTSGYMNAS

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat

Mal for vurderingsbidrag

INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET?

Mal for vurderingsbidrag

KVALITETS- OG UTVIKLINGSMELDING KJELDÅS SKOLE

Vurdering modul 1 og 2. Prosjektleder Yngvild Ziener Nilsen

VURDERING FOR LÆRING I MATEMATIKK

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Vurdering av ferdigheter og kompetanse Akershus fylkeskommune 24.oktober Jarl Inge Wærness

Høring - læreplaner i fremmedspråk

Prosjekt bedre vurderingspraksis: - på vei mot nasjonale kjennetegn?

PROSJEKTPLAN «VURDERING FOR LÆRING» MOELV UNGDOMSSKOLE

Fra forskrift til klasserom Fagsamling om standpunktvurdering og lokalt læreplanarbeid Lillehammer hotell, 20. og 21. oktober

Kunnskapsløftet. Den europeiske språkpermen

Tilbakemeldinger og framovermeldinger, god underveisvurdering i praksis. Akershus,

Grødem skole1-10.trinn, Randaberg kommune. NyGIV, Mariann Straume, Grødem skole

Transkript:

Vurdering for læring og Ny GIV Sogndal 30. oktober 2012 Egil Weider Hartberg, Høgskolen i Lillehammer

Avgjørende for læring og kompetanseutvikling i fag 1. At eleven/lærlingen arbeider hardt og mye 2. og fokuserer på det som er viktig i faget 3. på en lærerik måte

Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either positive or negative (Hattie and Timperley, 2007)

Om påknapper og avknapper i vurderingsarbeidet Langsiktig mål Du treffer påknappene i enhver undervisnings- og vurderingssituasjon med alle elever.

Om påknapper og avknapper i vurderingsarbeidet Langsiktig mål Du treffer påknappene i enhver undervisnings- og vurderingssituasjon med alle elever. Kortsiktig mål Du skal kunne forklare noen av vurderingens viktigste påknapper - til en kollega KUNNSKAP HANDLING

Aktuelle læringstilnærminger A) Følge med på alt som blir sagt B) Følge med på det meste, men også la tankene vandre til muligheter i egen undervisningspraksis C) Følge nøye med for å lete etter det som ikke kommer til fungere med egne elever (eventuelt lete etter skrivebordsteori som ikke kan omsettes i praksis) D) Hviske jevnlig med en ved siden av

Alle elever må oppleve: å mestre å komme videre å medvirke å bli satt krav til å bli trodd på å bli sett (faglig)

3.2: Formålet med vurdering Undervegsvurdering skal brukast som ein reiskap i læreprosessen, som grunnlag for tilpassa opplæring og bidra til at eleven aukar kompetansen sin i faget = VEKST Sluttvurdering (standpunkt og eksamen) skal gi informasjon om kompetansen til eleven ved avslutninga av opplæringa i faget = RETTFERDIGHET

Læringslabyrinten MÅL

Kierkegaard, 1864: Hvis det i sandhet skal lykkes at føre et bestemt menneske hen til et bestemt sted, må man først og fremst passe på at finde ham hvor han er og begynne der. Dette er hemligheten i al hjelpekunst. Enhver der ikke kan det, han er selv i inbildning når han mener at kunne hjelpe en anden. For i sandhed at kunne hjælpe en anden må jeg forstå mer end han men dog først og fremst forstå det han forstår. Når jeg ikke gjør det, da hjælper min merforståelse ham slet ikke.

Tre prinsippområder Roller Tidspunkt Innhold

3 ulike tidsspenn for faglig læring Det korte (enkeltøkta: detaljer) Det mellomlange (noen uker: emner) Det lange (hele fagløpet)

Tradisjon?? Aug sept okt nov des jan Emne 1 Prøve Vurdering Emne 2 Prøve Vurdering Emne 3 Prøve Vurdering Emne 4 Prøve Vurdering

LK06 - hovedintensjon Å sette elever/lærlinger/lærekandidater i stand til å kunne møte og løse komplekse utfordringer og oppgaver i - videre utdanning - yrkesliv - samfunnsliv - på det personlige plan Klarer vi å holde fokus på dette i det daglige vurderingsarbeidet?

Hva er det aller viktigste i faget engelsk?

Hva er det aller viktigste i faget engelsk? Å kunne skrive Å kunne snakke (samhandling og produksjon) Å kunne forstå (lese og lytte) Har vi dette i sikte når enkelttimen planlegges?

Læringskurver i mellomlangt og Enkeltemner langt perspektiv Ferdigheter/kompetanse

Underveisvurdering i emner Enkeltemner Ferdigheter/kompetanse

Underveisvurdering i det lange løp Enkeltemner Ferdigheter/kompetanse

Deliberate practice Panic zone Learning zone Comfort zone Source: Colvin, 2009

Hvordan oppfatter elevene lærerens rolle i vurderingsarbeidet?

Læreren som dommer Enkeltemner Ferdigheter/kompetanse

Læreren som trener og dommer Enkeltemner Ferdigheter/kompetanse

Læreren som trener Enkeltemner og dommer Ferdigheter/kompetanse

Et grunnleggende prinsipp er at eleven skal ha mulighet til å forbedre kompetansen sin gjennom hele opplæringsperioden. [L]æreren må begynne å tenke på sluttvurderingen allerede i starten av opplæringen. Det innebærer blant annet å synliggjøre på et tidlig tidspunkt hva som kjennetegner kompetansen som kreves for å få de ulike standpunktkarakterene. Fra udir-brosjyre februar 2010

Viktigste på-knapp: Utvikling! Hvilken vurderingstilnærming skal vi da velge? - Normorientert eller - Målorientert eller - Individorientert?

Halvårlig vurdering og samtale Enkeltemner Ferdigheter/kompetanse

VURDERING på 80-tallet

Klasse 1a 79/80 Norsk m/ skriftforming: Andrè greier seg bra i norsk muntlig og i norsk skriftlig Matematikk: Han greier seg også bra i matematikk Andre fag: Og dette gjelder også i de øvrige fag

Klasse 2a 80/81 Norsk m/skriftforming: Andrè greier seg fortsatt bra i norsk muntlig og i norsk skriftlig Matematikk: Han greier seg også bra i matematikk Andre fag: Og dette gjelder også i de øvrige fag

Klasse 6c 84/85 Kristendomskunnskap: Meget aktiv i timene. Viser stor interesse Norsk m/skriftforming: Andrè er en levende utøver av det norske språk, gjennom diktskriving, lesing, samtaler og ikke minst dramatisering. Han har virkelig en stor evne til å levendegjøre sitt morsmål. Han kan skrive meget godt og har en lett penn. Han har vært litt ustabil i det siste. Dette merkes spes. i rettskriving. Skriften: bra. Matematikk: Andrè viser god forståelse i matematikk, men han kan være unøyaktig og litt lettvint. Føring er bra.

Tre prinsippområder Roller Tidspunkt Innhold

Den største forglemmelsen i skolen: Å fortelle elevene hvor de skal

If you don t know where you re going - Any road will take you there (George Harrison)

Målformulering Hva er best? Å vite hvordan internasjonalt arbeid drives gjennom FN. Å lære hvordan internasjonalt arbeid drives gjennom FN. Å kunne forklare hvordan internasjonalt arbeid drives gjennom FN. Å kunne drøfte hvordan internasjonalt arbeid drives gjennom FN. Å kjenne til hvordan internasjonalt arbeid drives gjennom FN.

Verb i LK 06 (eksempler): Bruke et begrep Vise sammenhenger Presentere Skape fortellinger Skildre Drøfte Fortelle Sammenlikne Registere Beskrive Samtale Vise eksempler på Gjøre greie for Forklare Line Tyrdal 27.04.10

Hva mangler? Huske Vite Gjenfortelle Kjenne til Lære

Taksonomi Nivå Høyt Kunnskapsmål (kognitive) Vurdering: Bedømme, drøfte, kritisere, avgjøre i forhold til indre/ytre kriterier Syntese: Generalisere, organisere, oppsummere, trekke konklusjoner Analyse: Dele opp, identifisere, sammenlikne, undersøke Anvendelse: Fortolke, tilpasse, overføre, kunne bruke Lavt Forståelse: Forklare, tolke, vise til forskjeller, likheter og særtrekk Faktakunnskap: Gjengi, beskrive, definere, regne opp

Sluttprøve Hva er samsara, trisanara og aryasatya? Når levde Buddha og hva var hans opprinnelige navn? Nevn de fire hellige sannheter. Osv Osv Osv Osv

eller Forklar særpreget ved buddhisme og buddhistisk tro, og sammenlikn livstolkningen med andre religioner.?

- CO2-innholdet i atmosfæren varierer med årstida. Når på året er innholdet størst, og når er det minst? - Hva slags menneskelige aktiviteter kan føre til en økning i temperaturen på jorda? - Hvorfor sier vi at fossile energikilder ikke er fornybare? - Hvor mye antar man at gjennomsnittstemperaturen vil stige fra 1990 til 2100 som følge av menneskeskapte klimagasser? - Osv - Osv eller - Forklar hva drivhuseffekt er og gjør rede for og analyser hvordan menneskelig aktivitet endrer energibalansen i atmosfæren.

Underveisvurdering i selve emnet må foregå i starten, midtveis eller en viss tid før emnet avsluttes. Hvordan overlever læreren? Flervalgsprøver Levering av utkast Egenvurdering Hverandrevurdering Film: Hasle skole Mindre rettferdighetsarbeid på slutten av emnet?

Kriterier / Kjennetegn på måloppnåelse Skal hjelpe elevene med å skjønne hvor de skal Deler opp ulne, kompliserte og sammensatte mål i konkrete størrelser Film: Brobygging Pass på: - Skal være støttesystem, ikke mål i seg selv - En analytisk tilnærming til læring kan gi instrumentalisme

Virkemidler for helhetsbalanse Å bruke modeller og eksempler på gode prestasjoner? Dynamisk vurderingssystem?

Tre prinsippområder Roller Tidspunkt Innhold - Målorientert - Ros og Råd

Ros og råd For å fremme læring må vurderingen: Ha fokus på positive elementer ved prestasjonen og forbedring fra tidligere prestasjon (ROS) Ha fokus på hva som kreves av forbedringer i fremtidige prestasjoner (RÅD) Ha fokus på hvordan man kan sette forbedringene ut i livet (Feedback is useless unless the students are able to do something with it (Black & Wiliam, 2006)

Hva var bra? Hvorfor? - - - - - - Hva kan bli bedre? Hvordan? -

Konkrete og gangbare skritt Vurderingen skal hjelpe til å redusere gapet fram mot full måloppnåelse. Gapet må mates!

Vygotskij Utnytte elevens nærmeste utviklingssone: Det han kan oppnå alene ZPD Det han kan oppnå under voksen veiledning eller sammen med medelever

Etter feedback skal eleven vite: 1) Hvor skal jeg? 2) Hvor er jeg? 3) Hva er neste skritt? 4) Hvordan skal jeg komme dit?

Fokus på vekst og mål: Balansen mellom ros og råd kommer av seg selv Fokus på rettferdighet, dokumentasjon og prøver: Umulig å balansere ros og råd

Tre prinsippområder Roller Tidspunkt Innhold

Eksempel til etterfølgelse?

Gjennomsiktighet - alle vet hva som vurderes, hvordan det skal vurderes og hvorfor det vurderes slik

Metarefleksjon

Alltid egenvurdering?

En sannhet som man oppdager med sine egne øyne, om den enn er ufullkommen, er verdt ti sannheter som man får fra andre, for foruten å øke ens erkjennelse, har den også økt ens evne til å se Fridtjof Nansen, vitenskapsmann og polfarer

Krav til egenvurdering Må skilles fra prestasjon Eleven må ha eierskap til egne meninger + de andre prinsippområdene - Innhold (målorientering, ros+råd) - Tidspunkt (underveis)

Tell me and I will forget Show me and I will remember Involve me and I will understand Step back and I will act Chinese proverb cited in Korthagen et al. Linking Practice and Theory, The Pedagogy of Realistic Teacher Education, 2001, p 32

Tre prinsippområder Roller (involvere elevene) Tidspunkt (Underveis) Innhold (Målorientert, ros og råd) Du skal kunne forklare noen av vurderingens viktigste påknapper - til en kollega

Om påknapper og avknapper i vurderingsarbeidet Langsiktig mål Du treffer påknappene i enhver undervisnings- og vurderingssituasjon med alle elever. HANDLING Kortsiktig mål Du skal kunne forklare noen av vurderingens viktigste påknapper - til en Ny GIVkollega KUNNSKAP

Hvorfor fungerer Ny GIV?

Hvordan passer kunnskapen om Ny GIV sammen med andre satsninger på bedre opplæring (klasseledelse, vurdering for læring, læringsstrategier osv)?

Rapport fra NOVA november 2011 Flertallet av NY GIV-elever opplever at de har blitt bedre på skolen Halvparten sier at motivasjonen for skolearbeid har økt Lærerne: Tiltaket kom for seint i skoleløpet

Karakterutvikling 8 fag Ny GIV-elever vs samme elevgruppe andre skoler: Begge grupper har framgang (0,10 0,15) Ny GIV-elever best i matematikk Likt i norsk, naturfag og engelsk skriftlig Ny GIV-elever dårligere i RLE, samfunnsfag og engelsk muntlig OBS: Betydelig bedre for de som hadde Ny GIV mer enn 13 uker

Opplevd utbytte Lærerne har større tro på meg 80 % Lærerne er flinkere til å forklare 79 % Jeg er mer aktiv 78 % Lærerne krever at jeg jobber hardere 43 % Jeg har fått mer lyst til å jobbe med skolearbeid 48 % Jeg har ikke fått noe ut av det 29 %

Sammenfattet Lav karakterutvikling Høy motivasjonsutvikling Hva er viktigst for å fullføre og bestå vgs?

Ulike kjennetegn på god opplæring - Psykologi (motivasjon) - Klasseledelse - Vurdering - Regning - Lesing - Læringsteori/forskning

Alle elever må oppleve: å mestre å komme videre å medvirke å bli satt krav til å bli trodd på å bli sett

Klasseledelse Læreren må: Forstå sitt lederansvar og klassen som et sosialt system Ha en positiv og støttende relasjon til hver enkelt elev Etablere god læringskultur og et læringsfellesskap Etablere struktur, regler og rutiner Ha tydelige forventninger til elevene Motivere elevene

Vurdering for læring Roller Tidspunkt Innhold

Prinsipper for god regneopplæring Sett klare mål, og form undervisningen deretter Vær bevisst i valg av oppgaver Varier mellom arbeid i hel klasse, grupper og individuelt Ta utgangspunkt i noe elevene kan eller kjenner fra før Bruk det matematiske språket aktivt Benytt hjelpemidler slik at de fremmer læring og kreativitet

Lesing Elevene må ha: mål/intensjoner for lesingen aktive forkunnskaper forventninger til teksten spesifikke leseinstruksjoner mulighet/krav til å stoppe opp underveis for å systematisere og for å sjekke forståelse

How people learn (Bransford m.fl. 2001) Elevene kommer til den nye kunnskapen med forforståelser Elevene må forstå i en helhetlig ramme - organisere kunnskapen på en måte som muliggjør gjentakelser og ny informasjon Elevene må lære å ta kontroll over sin egen læring ved å definere læringsmål og overvåke progresjonen i retning av dem.

Kan dette oppsummeres?

Avgjørende for læring og kompetanseutvikling i fag 1. At eleven arbeider hardt og mye 2. og fokuserer på det som er viktig i faget 3. på en lærerik måte

Lykke til! egil.hartberg@hil.no www.hil.no/skole