Fylkesmannen i Vest-Agder Saksbehandler: Jørgen Sæbø Deres ref.: 10/00215-7 : 026, N00 Vår dato: 21.10.2010 Tlf.: 38 17 67 36 Vår ref.: 2010/4426 Arkivkode: 421.4 Vest-Agder fylkeskommune Postboks 517 Lund 4605 Kristiansand S Høringsuttalelse til regional plan for Kristiansandsregionen 2010 2050. Fylkesmannen i Vest-Agder mener det er svært positivt at kommunene har gått sammen om å lage en felles arealplan for Kristiansandsregionen. Fylkesmannen vil legge endelig vedtatt plan til grunn for alt planarbeid i regionen, og regner med at dette kan effektivisere samarbeidet med kommunene og øke forutsigbarheten for både offentlige og private aktører. Vi mener at planen vil gi viktige føringer for et mer bærekraftig utbyggingsmønster fram mot 2050, som blant annet kan bidra til å forebygge og begrense kostnader og ulemper ved framtidig klimatilpasninger. I lys av de utfordringer vi som samfunn står overfor i klimasammenheng, er det likevel grunn til å stille spørsmålet om planen er tilstrekkelig ambisiøs. Det er derfor helt avgjørende at hovedgrepene i planen ikke svekkes gjennom den endelige behandlingen. Fylkesmannen vil kreve at planen bringes inn for departementet dersom Kvarsteinsheia velges som utbyggingsområde Frikstad velges framfor Hamrevann som utbyggingsområde for boliger øst i Kristiansand regional planbestemmelse for Sørlandsparken Øst ikke vedtas i alternativ 1, med 15.000 m 2 som minstegrense for etablering Fylkesmannen gir følgende faglige råd Utbygging på dyrket mark på aksen Kvarstein Mosby Aukland Strai tas ut av planen i denne omgang. Hvis rådet ikke følges opp, tar Fylkesmannen forbehold om at det kan være aktuelt å reise innsigelse til hele eller deler av disse arealene i senere kommuneplanprosesser. Næringsareal i Timenesområdet tas ut av planen i denne omgang. Det bør arbeides videre med å avklare den langsiktige arealbruken i området. Hvis rådet ikke følges opp, tar Fylkesmannen forbehold om at det kan være aktuelt å reise innsigelse i hele eller deler av disse arealene i senere kommuneplanprosesser. Det bør arbeides videre med virkemidler for å ivareta hensynet til Kvadraturen og andre eksisterende sentre. Fylkesmannen tar forbehold om å kunne reise innsigelse til detaljutforming og konkret avgrensing av områder i senere kommuneplaner og reguleringsplaner dersom disse er i konflikt med viktige nasjonale interesser som Fylkesmannen skal ivareta. Besøksadr. Tordenskjoldsgate 65 E-post postmottak@fmva.no Postadr. Postboks 513 Lundsiden, 4605 Kristiansand Hjemmeside http://www.fylkesmannen.no/va Telefon 38 17 60 00 Telefaks 38 17 60 13 Org.nr. NO974 762 994 Bankgiro 7694.05.01381
Regional plan Kristiansandsregionen 2010 2050, pluss planbest. - høringsuttalelse. Side 2 av 9 Vi viser til oversendelse fra Vest-Agder Fylkeskommune av 25.06.2010. Vår høringsuttalelse omhandler både regional plan for Kristiansandsregionen 2010-2050 og regional planbestemmelse for lokalisering av handel og tjenesteyting. Begrepet innsigelse brukes ikke om regionplaner i ny planlov. I pbl 8-4, andre ledd, benyttes uttrykket at statlige statlig organ kan de kreve at saken bringes inn for departementet til avgjørelse. a) Fylkesmannens overordnede vurderinger Virkningene av planen Denne planen er den første regionale planen etter ny plan- og bygningslov som Fylkesmannen i Vest-Agder er involvert i. Vi har tro på arbeidet skal vise seg både viktig og nyttig, og har derfor brukt betydelige ressurser på å bidra til utarbeidelsen av planen. Vi mener en slik overordnet langsiktig plan for hele Knutepunkt Sørlandet kan effektivisere arbeidet med arealforvaltingen og gi økt forutsigbarhet for både offentlige og private aktører. Videre mener vi planen har mulighet til å bli et vendepunkt i utviklingen mot et mer bærekraftig mønster for arealbruk og transport på lang sikt. Regionplanen vil ikke bli direkte juridisk bindende, med unntak av planbestemmelsen om senterstruktur og handel. Føringene i planen vil likevel bli retningsgivende for arbeidet både i kommunene og regionale instansers utøvelse av myndighet. Det er vår forståelse at de løsningene som blir vedtatt i denne planen i all hovedsak kan og skal iverksettes og gjøres bindende gjennom de enkelte kommuneplaner. Det må forventes at forslag i vesentlig strid med regionplanen vil bli møtt med innsigelse. Den svært ulike tidshorisonten mellom regionplan og kommuneplan tilsier imidlertid at det ofte kan og bør gå flere kommuneplanperioder før de ulike utbyggingsområder med mer tas inn i kommuneplanene. Fylkesmannens ansvarsområder i sammenheng med planen Den viktigste nasjonale føringen for dette planarbeidet synes å være de rikspolititiske retningslinjene for samordnet areal og transportplanlegging (Rundskriv T-5/93). Hovedpunktet i regionplanen er å avklare framtidige utbyggingsretninger og transportakser på et overordnet nivå. På dette strategiske nivået er de interesser Fylkesmannen skal ivareta klima, jordvern og biologisk mangfold/friluftsliv. Forholdet mellom hensyn til klima, naturmangfold og jordvern Planen tar i samsvar med retningslinjene som utgangspunkt at alle tre hensyn skal ivaretas. Ved konflikt mellom klimavennlig utbygging og arealvern må hensynene avveies ut fra en konkret vurdering. Ønsket om tett utbygging skaper betydelige konflikter med jordvernet også på dette plannivået. De mest konfliktfylte forslagene i planen med hensyn til biologisk mangfold og friluftsliv er utbygging på Kvarsteinheia og på Frikstad. Prinsippet om tett utbygging er uansett som et utgangspunkt ønskelig for å møte alle disse tre hensynene, og Fylkesmannen åpnet ved oppstart for at det var aktuelt å la andre hensyn vike noe for klimahensynet dersom helheten i planforslaget ble god. Hensyn til naturmangfold I planprosessen har fylkesmannen og kommunene bidratt med tilgjenglige miljødata som bakgrunnsmateriale for arealmessige valg som gjøres i planen. Spesielle verdier som skal tas hensyn til i arealplanleggingen er viktige naturtyper og spesielle artsforekomster. Det er
Regional plan Kristiansandsregionen 2010 2050, pluss planbest. - høringsuttalelse. Side 3 av 9 spesielt i området Frikstad konflikten er størst mellom mulig utbygging og naturmangfold. Generelt vil arealdisponeringen i den videre kommunale planlegging måtte ta inn hensyn til naturmangfoldet, og dette gjelder også innenfor regionplanens byggeområder og næringsområder. Håndteringen av jordvernet i planprosessen og i planforslaget Ved oppstart av planarbeidet signaliserte Fylkesmannen at vi ønsket ekstra sterkt langsiktig jordvern i Tveit og i Søgne/Songdalen, og at øvrige dyrkede arealer skulle ha normalt vern som i dag. I tillegg gav vi uttrykk for at tanken om en hovedakse for utbygging langs toglinjen mellom Kristiansand og Vennesla var så interessant i et klimaperspektiv, at vi ikke allerede i starten ville gå mot å utrede denne, ut fra et isolert jordvernhensyn. Planprosessen har imidlertid avklart at det er aksen øst-vest som blir hovedforslaget i planen. De faglige utredningene har vist at det er begrensede arealer som er egnet for tett utbygging i aksen nord-sør, og de få som er aktuelle for utbygging er stort sett dyrket mark. Vi har hele tiden forutsatt svært tung utbygging med bolig, ev. kontor og service, rundt et sett av planlagte stoppested for tog/buss i begge kommunene som vilkår for å kunne ta i bruk dyrket mark. Det har ikke vært vesentlig politisk støtte til dette som et langsiktig hovedalternativ. Uten en slik prioritering er det usikkert om det vil være mulig å få en tilstrekkelig tung utbygging til at jordvernet kan vike. Alternativet med konsentrert utbygging rundt Vennesla sentrum, og en rask kollektivtransport til byen kan da ha mange fordeler, i alle fall på en mellomlang sikt. Det er naturlig fra Fylkesmannens synspunkt at alle jordarealene i tog-aksen likebehandles, og at man tar bort utbygging på dyrket mark både på Strai, Mosby og Kvarstein fra regionplanen. Arealene får da normalt jordvern i regionplanen, men ikke hensynssone. Eventuelle forslag om mindre utbygging må da tas opp i kommuneplanene på normal måte. Ny vurdering av tog-satsing og mer omfattende bygging må eventuelt tas opp ved framtidig revidering av regionplanen. Denne konklusjonen ble varslet til rådmannsutvalgets behandling av planen i april i år. Fylkesmannen aksepterer at noe jordbruksareal utnyttes til sentrumsformål som foreslått i planen både ved Tangvall, Nodeland og eventuelt på Moseidmoen, forutsatt at helheten i planen blir god. Hvorvidt det er riktig å la jordvernet vike i Timenesområdet er vanskelig å vurdere. Fylkesmannen vil ikke avvise at dette kan vise seg riktig å gjøre på lengre sikt, men vi mener det må arbeides videre med en helhetlig utredning for bruk og vern av hele området før endelig avgjørelse kan tas. Vi legger uansett til grunn at utbygging her ligger et stykke fram i tid. b) Vurdering av anbefalt strategi og arealbruk (kap. 8-10 i planen) Utbyggingsstruktur Fylkesmannen slutter seg til planens hovedgrep med å satse på å utvikle arealer innenfor eksisterende tettstedstruktur med særlig fokus på å utvikle og styrke eksisterende sentre. Vi er enige i at utbygging utover dette i hovedsak bør konsentreres om aksene øst-vest fra Lillesand til Søgne (med armer til Kjevik og Birkeland). Vi mener at resultatet av planarbeidet og den vekt jordvernet i dag tillegges i nasjonale føringer, bør utbygging i aksen nord-sør fra Vennesla til Kristiansand vurderes nærmere, og ev. skyves ut i tid.
Regional plan Kristiansandsregionen 2010 2050, pluss planbest. - høringsuttalelse. Side 4 av 9 Kollektivtransport Fylkesmannen mener også planens strategi for kollektivtransport med bussmetro og regionalt stamnett er god. Å utvikle kollektivtransporten er viktig for at innbyggerne skal kunne ta miljøvennlige transportvalg. Styrking av eksisterende sentre Fylkesmannen er enig i at det er viktig å styrke eksisterende sentre, slik planen legger opp til. Når det gjelder forholdet mellom Sørlandsparken og Kvadraturen mener vi er det særlig viktig å opprettholde og styrke Kvadraturen som regionens hovedsenter. Konsentrasjon om eksisterende sentre innebærer også at det er viktig å vedta en regional planbestemmelse som sikrer arealer for framtidige store etableringer. Gjøres dette slik som foreslått i Sørlandsparken Øst, vil dette sikre muligheten for etablering av en plasskrevende virksomhet når dette kan bli aktuelt en gang i framtiden. En ytterligere tilrettelegging for virksomheter lignende de vi allerede i dag finner i sørlandsparken vil bidra til ytterligere utarming av de eksisterende sentre i Kristiansand og regionen for øvrig. Strategi for den enkelte kommune Med de unntak som følger av våre merknader på andre punkt, slutter Fylkesmannen seg til det som er lagt til grunn som strategi for den enkelte kommune. Retningslinjer Retningslinjene må følges opp i videre planlegging dersom regionplanen skal får den tilsiktede virkning. Under punkt pkt.1.4 bør en vurdere å ta med følgende tillegg: - og at disse mulighetene er utnyttet før en tar i bruk jordbruksarealer. Under punkt 2.1 bør en vurdere å ta med følgende: Det bør settes rekkefølgekrav for å få til ønsket utvikling. Vi mener tetthetskravene for utbygging som er satt opp er på et fornuftig nivå og at de er en nødvendig del av planen. Punkt 5.2, sykkel, gir retningslinje for etablering av regionalt sykkelveinett. Sykkel er et svært miljø- og helsemessig gunstig transportalternativ. Tilrettelegging for sykkeltransport bør prioriteres høyt. Under kollektivtrafikk står det at veiholder skal sikre høyest mulig fremføringshastighet i kollektivtrafikkens regionale stamnett. Det kunne også under sykkel tas inn noe om fremkommelighet. Det bør legges opp til god utforming av sykkelveier som gir god framkommelighet og lite ulykker. Det kunne også vært retningslinje om tilrettelegging for gangtrafikk som alternativ til biltrafikk, og om skille av gående og syklende på strekninger med stor sykkel og gangtrafikk. Regional planbestemmelse Planbestemmelsen om senterstruktur og handel er juridisk bindende, mens øvrige retningslinjer ikke er det. Den regionale planbestemmelsen bør derfor ikke være et punkt under retningslinjene, men et sideordnet punkt eller eget kapittel for å markere at det er en bindende bestemmelse. Fylkesmannen mener bestemmelsen som er lagt fram er god, og viktige for å nå målene med planen. Bestemmelsen bør være lik i regionen og i helst i hele Agder.
Regional plan Kristiansandsregionen 2010 2050, pluss planbest. - høringsuttalelse. Side 5 av 9 Etableringen av Sørlandsparken, og den omfattende handelsvirksomheten som finnes der har åpenbart medført en betydelig vekst i biltrafikken, og en svekkelse av andre sentre i regionen. Vi ser nå at også Kvadraturen i Kristiansand lider under denne konkurransen. Arealutnyttelsen i Sørlandsparken er ikke høy, og det er et betydelig potensial for å kunne fortette dette området. Handelsanalysen som er gjort viser en tydelig overkapasitet for handel i regionen. Vi mener derfor at de arealene og føringene som er lagt inn i planen vil være nok til å dekke behovet. Regional planbestemmelse for Sørlandsparken Øst er fremmet to alternativer. Vi mener at alternativ 1, med 15.000 m 2 som minstegrense for etablering bør velges. Dette vil begrense utbyggingen her, styrke Kvadraturen i Kristiansand samt andre sentre i regionen, og sikre at en har ledige arealer dersom et handelskonsept som må ha stort areal vil etablere seg i regionen. For Brennåsen-Rosseland er det også fremmet to alternativer, et med økt handel innenfor dagens arealplaner, og et som ikke åpner for mer handel enn det som er der i dag. Mulighetene for å styrke Nodeland sentrum vil være større dersom en ikke åpner for mer handel på Brennåsen-Rosseland, og vil være mest i tråd med målet om å styrke eksisterende sentre. Det vil antakelig også få noe virkning for Tangvall. Etter analysene vil imidlertid økt handel på Brennåsen-Rosseland begrense transportarbeidet samlet sett, ved at det blir færre som reiser til Kvadraturen og Sørlandsparken for å handle. Det er fra handelsaktører større vilje til å etablere seg på Brennåsen-Rosseland enn på Nodeland, og det er dermed større muligheter for å øke handelen i nedre del av Songdalen dersom en åpner for mer handel på Brennåsen-Rosseland. Vi mener at alternativ 2 uten økt handel på Brennåsen-Rosseland er mest i tråd med planens formål. Vi vil imidlertid akseptere at alternativ 1 velges, forutsatt at etableringen skjer innenfor det areal som går fram av planforslaget. Stamnett for kollektivtransport Stamnett for kollektivtransport vises i to alternativer for aksen Vennesla Kristiansand sentrum. Fylkesmannen mener den framtidige hovedtraséen må ligge på vestsida av Otra, og at vegsystemet må utvikles med tanke på dette. Det er her det bor mest folk i dag, og muligheten er størst for å legge til rette for økt boligbebyggelse i framtida. Toget går også på denne traséen. Vi mener dette også er mest gunstig for den kollektivtrafikk som følger riksvei 9 og betjener nordre deler av regionen og Setesdal. Etter planens retningslinjer skal vegholder sikre høyest mulig fremføringshastighet i kollektivtrafikkens regionale stamnett, og disse investeringene bør gå til den vestre linjen. Hvis det i tillegg er formålstjenlig å supplere med bussruter eller lignende på østsiden har vi ikke motforestillinger mot dette. Kvarsteinheia I høringsutkastet vises Kvarsteinheia som et av alternativene for utbygging sør i Vennesla. Forslaget innebærer etablering av en ny bilbasert satellitt, og er slik i åpenbar motstrid med hovedprinsippene i planen. Det er stor høydeforskjell mellom heia og dalen her, noe som gjør det lite sannsynlig at få vil gå og sykle til og fra området. Området kan heller ikke bli stort nok til at en kan få kollektivbetjening. Det vil derfor bli et helt bilavhengig område. Det ligger også i et regionalt viktig friluftsområde. Dersom Kvarsteinheia settes av til boligbygging i planen krever Fylkesmannen at planen bringes inn for departementet.
Regional plan Kristiansandsregionen 2010 2050, pluss planbest. - høringsuttalelse. Side 6 av 9 Kvarsteinsletta Mosby Aukland Strai Her er det foreslått utbygging på områder som omfatter totalt 579 da dyrka jord og betydelig eksisterende bebyggelse. Områdene ligger gunstig til i forhold til kollektivaksen Vennesla Kristiansand. Det er vår oppfatning at planarbeidets resultat tilsier at man ikke åpner for utbygging på disse arealene nå, jf. drøftingen i avsnitt a) foran. Hamrevann Frikstad Det er lagt ut to store alternative boligområder/utbyggingsretninger i østre del av Kristiansand kommune, Hamrevann og Frikstad. Alternativet Hamrevann kommer gunstig ut når det gjelder CO2- utslipp og reiseavstand. Det vil være også være det mest gunstige alternativet med tanke på å få til et godt kollektivtilbud. Det er en viss konflikt med friluftsliv, men det vil det også være på Frikstad. Det foreligger nå nye registreringer av biologisk mangfold i Frikstadområdet som bekrefter at konflikten med hensyn til biologisk mangfold er betydelig større her enn i Hamrevannområdet. Det er også noe konflikt med jordbruk og kulturlandskap i Frikstadområdet, mens det ikke er slike konflikter i Hamrevannområdet. Vi mener totalt sett at Hamrevann kommer klart bedre ut i forhold til planens målsettinger og at dette bør velges som hovedalternativ. Dersom alternativet Frikstad velges vil Fylkesmannen kreve at planen bringes inn til departementet. Timenes Som det går fram av drøftingen i avsnitt a) foran, mener vi at forslaget om å legge ut Timenes nord til næringsarealer ikke er tilstrekkelig modent til å kunne aksepteres nå. Vi kan i denne sammenheng også vise til begrunnelsen i vår nylig avgitte uttalelse til kommuneplan for Kristiansand, der vi reiste innsigelse til næringsareal på Timenes. Dersom alle gårdstun på Timenes nord bygges ned vil det ikke være noe driftssenter som jordene på sørsida av E18 skal drives fra. Det kan eventuelt bygges nye på sørsida. Det blir imidlertid forholdsvis lite jord igjen på brukene, slik at det antakelig ikke blir grunnlag for driftsenheter som er store nok til å være drivverdige. Vi mener også at det kan være mulig å legge inn mer næringsareal nord for Timeneskrysset mot Lauvåsen og Hamrevann. Det er som nevnt også mulig å utnytte arealene innenfor Sørlandsparken bedre. c) Kommentarer til de øvrige delene i plandokumentet Vi kommenterer kun de avsnitt vi har merknader til. Kap. 6: Forutsetninger Arealbehov til næring For næringsarealer er det laget en rapport som konkluderer med at det totalt sett er nok næringsarealer i regionen i denne perioden. Vi mener også at en del eksisterende næringsarealer kan utnyttes bedre. Det er imidlertid ikke alle arealer som egner seg for alle typer virksomheter. Det er i planen lagt opp til at arbeidskraftintensive virksomheter og virksomheter med stort publikumsbesøk bør legges langs kollektivakse. Det er derfor lagt inn
Regional plan Kristiansandsregionen 2010 2050, pluss planbest. - høringsuttalelse. Side 7 av 9 noe nye næringsarealer i slike områder. Etter KU del 2 er det lagt inn i alt 6486 da nye næringsarealer. Dersom en trekker fra arealer på Støleheia og Glamsland som er betegnet som reserveareal er det 3277 da. Vi mener dette er for mye og at noen av de mest konfliktfylte av disse arealene bør tas ut. Noen kan kanskje i tekstdelen settes opp som aktuelle å vurdere ved seinere revisjoner. Kap 7: Kart og analyser: Konsekvensanalyser Fylkesmannen mener samlet sett at det er gjort et godt arbeid med konsekvensutredningene, og at de gir et tilstrekkelig beslutningsgrunnlag på dette overordnede plannivået. Vi mener likevel at det burde ha vært en bedre samlet vurdering av de totale virkningene av endringene i arealbruk som planen medfører, jf. forskrift om konsekvensutredning 9. Noen nøkkeltall fra konsekvensanalysene er oppsummert i kapittel 10.3 i planen. Det går her fram at planen gir reduserte klimautslipp fra ny utbygging med nærmere 70% per nye innbygger, sammenliknet med alternative utbyggingsstrategier. Planen foreslår samlet å legge ut til ny utbygging totalt 16.352 da skog/friluftsområder, 2.688 da kulturlandskapsområder og hele 1.734 da dyrka jord. En samlet konsekvensvurdering kunne vært knyttet til dette punktet. Handlingsprogram for gjennomføring. I plandokumentet står det et punkt om at Lillesand og Kristiansand kommuner i felleskap skal utarbeide en kommunedelplan for Sørlandsparken, Dyreparken og Sørlandsparken øst, samt felles parkeringsvedtekter for Sørlandsparken og Sørlandsparken Øst. Dette punktet skal etter vedtak i forbindelse med utlegging av planen ikke være med i handlingsprogrammet. Fylkesmannen mener det bør arbeides videre for å finne ut hvilke virkemidler, utover den regionale planbestemmelsen, som må til for å ivareta hensynet til Kvadraturen og andre eksisterende sentre. d) Er planen tilstrekkelig ambisiøs med hensyn til klimautfordringene? De klimaendringene som vi i følge FNs klimapanel står overfor er potensielt en eksistensiell trussel med mulighet for svært alvorlige globale konsekvenser. På noe lengre sikt vil det kreves store endringer i måten vi produserer og konsumerer varer og tjenester på, selv om gjennomføringen vil kunne skje gradvis og over lang tid. Kostnader og ulemper ved dette vil bare øke jo lenger vi utsetter tilpasningene. Det er en utfordring å konkretisere hva dette bør bety for den regionale planen i dag. Et bredt forlik i Stortinget har vedtatt at Norge skal være klimanøytralt i 2020. Det vi med stor sannsynlighet kan si, er at en effektiv klimapolitikk i framtida vil innebære betydelige endringer i energibruken i samfunnet, sannsynligvis gjennom en kombinasjon av sterkt økte relative priser og begrensninger i tilgangen. Utfordringen blir da å utvikle arealbruken i regionen vår slik at det blir mulig å tilpasse seg til en slik situasjon i framtida hvis og når det blir nødvendig, inkludert tiltak som ikke oppfattes som aktuelle i dag.
Regional plan Kristiansandsregionen 2010 2050, pluss planbest. - høringsuttalelse. Side 8 av 9 Planens hovedgrep er i tråd med dette, siden tett utbygging i akser stemmer overens med en mulig framtidig radikalt økt satsing på kollektiv transport, sykkel- og gangtrafikk og vannbåren varme. Det er imidlertid verdt å merke seg at planen forutsetter, uten noen grunnleggende drøfting, at en fortsatt meget sterk vekst i folketall, handel og forbruk kan vare ved i tiårene framover til 2050. Som eksempel er det i hovedsak lagt til grunn 7,5 % kollektivandel i utredningen om lokaltog. Ved en sterk satsing på lokaltog bør en kunne regne med en langt høyere andel. Fylkesmannen i Vest-Agder mener at planen er et vesentlig skritt i riktig retning, men at den ikke går spesielt langt. Det er helt avgjørende at hovedgrepene i planen ikke blir svekket gjennom behandlingen som gjenstår. I så fall vil vi måtte vurdere å bringe planen inn for departementet. Med hilsen Dag Petter Sødal e.f. landbruksdirektør Ørnulf Haraldstad fung. miljøverndirektør
Regional plan Kristiansandsregionen 2010 2050, pluss planbest. - høringsuttalelse. Side 9 av 9 Kopi til: Søgne kommune Postboks 1051 4682 Søgne Iveland kommune 4724 Iveland Birkenes kommune Kommunehuset 4760 Birkeland Vennesla kommune Postboks 25 4701 Vennesla Lillesand kommune Østregate 2 4790 Lillesand Fylkesmannen i Aust-Agder Postboks 788 Stoa 4809 Arendal Aust-Agder fylkeskommune Pb. 788 Stoa 4809 Arendal Kristiansand kommune Postboks 417 Lund 4604 Kristiansand S Songdalen kommune Postboks 53 4685 Nodeland