Norsk oljeøkonomi i en verden i endring Sentralbanksjef Øystein Olsen, Sogndal 7. mars
Ubalanser i verdenshandelen Driftsbalansen. Prosent av verdens BNP. 1,,5 Vestlige økonomier Fremvoksende økonomier 1,,5,, -,5 -,5-1, 2 22 24 26 28 21-1, 2
Portugal Hellas Spania USA UK Italia Japan Tyskland Kina Driftsbalansen Prosent av BNP. Gjennomsnitt 1999-211 4, 2,, -2, -4, -6, -8, -1, 4 2-2 -4-6 -8-1 3
Renter på 1-års statsobligasjoner 7 6 5 4 Prosent. 1. januar 2 29. februar 212 7 6 5 4 3 2 1 USA Tyskland Frankrike Norge 3 2 1 2 22 24 26 28 21 212 * Den vertikale svarte streken markerer mai 21 Kilde: Bloomberg 4
Fra finanskrise til gjeldskrise Rentedifferanse mot Tyskland Prosentenheter. 1. januar 27 5. mars 212 Påslag i pengemarkedet Prosentenheter. 5-dagers glidende gjennomsnitt 1. januar 27 5. mars 212 4 35 3 25 2 15 1 Hellas Irland Portugal Spania Italia 4 35 3 25 2 15 1 4 3 2 1 USD (LIBOR) EURIBOR NIBOR 4 3 2 1 5 5 Kilder: Bloomberg, Thomson Reuters og Norges Bank 5
Hva nå Europa? Finanskrisens trilemma Fortsatt stor usikkerhet i markedene Flere land gjennomfører betydelige innstramminger Bankene bygger ned sine balanser Høy offentlig gjeld Tiltak i EU Ny avtale: krav om strengere budsjettkontroll, stabiliseringsfondet og lån til IMF 3 års lån fra ECB til banksektoren (LTRO) Enighet om redningspakke til Hellas Uro i finansmarkedene Økte tap - lavere avkastning Dyrere og tregere finansiering Lav økonomisk vekst 6
Vekstutsiktene er svekket siden i høst Anslag på BNP-vekst i 212. Prosent Euroområdet: Økt risiko for ny resesjon 1 8 Anslag PPR 3/11 OECD Nomura 1 8 USA: Utsikter til moderat vekst, men stor usikkerhet Fremvoksende økonomier: Påvirkes av svakere eksportetterspørsel og uro i finansmarkedene. Reverserer innstramminger 6 4 2 JPMorgan IMF 6 4 2-2 Handelsp. Euroområdet USA Kina -2 Kilder: OECD, Nomura, J.P. Morgan og Norges Bank 7
Statens pensjonsfond utland - NBIM 8
Norges Bank Investment Management 278 ansatte fra 25 nasjoner. Kontorer i Oslo, New York, London, Shanghai og Singapore Oslo London New York Shanghai Singapore Vi investerer i land som er farget blått på kartet 9
Referanseindeks for Statens pensjonsfond utland Strategisk refereranseindeks Aksjer 6 % Obligasjoner 35 % Fast eiendom 5 % Amerika og Afrika 35 % Europa 5 % Asia og Oceania 15 % Amerika og Afrika 35 % Europa 6 % Asia og Oceania 5 % 1
Veivalg for investeringene Regional fordeling / redusere overvekten i Europa
Veivalg for investeringene Regional fordeling / redusere overvekten i Europa BNP-vekter for statsgjeld
Veivalg for investeringene Regional fordeling / redusere overvekten i Europa BNP-vekter for statsgjeld Rebalansering
Veivalg for investeringene Regional fordeling / redusere overvekten i Europa BNP-vekter for statsgjeld Rebalansering Aktivafordeling
Oljen og norsk økonomi 15
To typer virkninger Prosent av BNP. 197-211 25 25 2 Petroleumsrente Ressursbruk i petroleumssektoren 2 15 15 1 1 5 5 197 1975 198 1985 199 1995 2 25 21 Kilde: Statistisk sentralbyrå 16
Konjunkturimpulser fra petroleumsvirksomheten I prosent av trend-bnp for Fastlands-Norge. 1985-211 Konjunkturpåvirkningen fra oljeinntektene går gjennom finanspolitikken. For det meste motsykliske. 6 4 2 Strukturelt budsjettoverskudd Etterspørsel fra petroleumsvirksomheten1) Produksjonsgap 2) 6 4 2 Etterspørselsimpulsene fra petroleumssektoren har i hovedsak vært prosykliske. -2-4 -6-8 198519881991199419972232629-2 -4-6 -8 1) Avvik fra trend 2) Produksjonsgapet (nivå) måler den prosentvise forskjellen mellom BNP og anslått potensielt BNP for Fastlands-Norge Kilder: Finansdepartementet, Statistisk sentralbyrå og Norges Bank 17
Petroleumsinvesteringene er høye 15 15 12 12 9 9 6 6 3 3 1992 1995 1998 21 24 27 21 213 18
Todeling i industrien Sesongjustert. Faste 29-priser. Milliarder kroner. 28 Bruttoprodukt i verkstedindustrien (v.a) 1 28 Bruttoprodukt i verkstedindustrien Bruttoprodukt i annen industri 28 24 Etterspørsel fra petroleumssektoren (h.a) 75 24 24 2 2 2 5 16 16 16 12 2 24 28 212 25 12 2 24 28 212 12 Kilde: Statistisk sentralbyrå 19
Petroleumsformuen optimal forvaltning Bruken av inntektene må skilles fra opptjeningen Et hovedformål med Oljefondet: Skjerme norsk økonomi for svingende oljeinntekter Handlingsregelen: skal sørge for en jevn innfasing av oljeinntektene i økonomien 2
Oljefondet en integrert del av statsbudsjettet Avkastning på fondskapitalen Inntekter Fond Oljeinntekter Overføring for å dekke det oljekorrigerte underskuddet Statsbudsjettet Utgifter 21
Avkastningen blir viktigere fremover Milliarder 212-kroner 9 9 8 7 25 prosent endring i oljeprisen 8 7 6 5 1 prosentpoeng endring i avkastningen 6 5 4 4 3 3 2 2 1 1 21-211 22-23
Gunstig tidspunkt for overgang til 3 prosent Strukturelt oljekorrigert underskudd. Milliarder 212 -kroner 14 12 1 8 6 4 2 Historisk underskudd 4 % 3 % 21 24 27 21 213 14 12 1 8 6 4 2 23
Norsk oljeøkonomi i en verden i endring Sentralbanksjef Øystein Olsen, Sogndal 7. mars