Sjumilssteget på konferansen Tidlig innsats for god start Arendal 13.august 2013

Sjumilssteget på konferansen Tidlig innsats for god start Arendal 13.august 2013

Alvorlighet Krise/akutt Manifest problem Bekymring Magefølelse Innsats

Gode regler for sen intervensjon Stol aldri på magefølelsen vær sikker på at du sitter med et virkelig problem! Reagerer du tidligere, risikerer du å miste samarbeidet med barnet og de foresatte! Gjør ferdig det du er god til - før du trekker inn andre! Arbeidet mot mobbing skal foregå i skolen! Husk for all del å ivareta taushetsplikten! Vi snakker først med barna om vanskelige ting når de har fylt 7 år, for det står i loven! Send ikke melding til barneverntjenesten før du har opplysningsplikt!

Alvorlighet Krise/akutt Manifest problem Bekymring Mål for kommunal innsats Magefølelse Innsats

Den vanskelige kommunikasjonen Snakke til Snakke om Snakke med

Lærer PP rådgiver Det tverrfaglige møtet Helsesøster BUP Barnevern Lege

Høsten 2008 Ei arbeidsgruppe hos Fylkesmannen gjør store oppdagelser. Sjumilssteget - Bakteppet: Representanter fra ulike fagavdelinger i embetet ble utfordret til å finne en faglig strategi for å møte ei alvorlig utvikling blant barn og unge i Troms. Fylkesmannens oppgave var kort fortalt følgende; VI SKAL SØRGE FOR AT VI OG KOMMUNENE SER «HELE» UNGEN!»

Hva var det vi oppdaga? Å satse videre kun på basis av særlover fører ikke frem. Den lineære sektorvise rådgivninga fører ikke til at vi ser hele ungen» Vi hadde derfor behov for en overordnet legalitet for å «binde» tverretatlig innsats fra alle sektorer. Vi oppdaga at Barnekonvensjonen var den legaliteten vi hadde lett etter! Så oppdaga vi at konvensjonen i 2003 ble vedtatt som norsk lov!

Nye oppdagelser Vi oppdaga videre at konvensjonen har forrang (jfr. Art. 41) foran andre nasjonale lover og bestemmelser konvensjonen ikke bare gjelder «staten», men foreldre og verger, kommuner og alle ansatte som yter tjenester til barn og unge Artikkel 42 gir oss en plikt til å formidle kunnskap om konvensjonen videre til voksne og barn Øvrige artikler gir føringer for all barnerettet innsats uten at dette knyttes særskilt til skolen, barnehagen eller hjelpetjenester.

FNs barnekonvensjon- 3 deler Del 1 beskriver barnas rettigheter i 41 artikler (definisjoner, 4 gjennomgående artikler, krav til lovgivning, til aksept av foreldrenes funksjon, fødselsregistrering, vern mot å bli skilt fra foreldre mot deres vilje, barnebortføring, ytrings- og tankefrihet, om massemedias rolle, støtte til oppdragelse og omsorg, rett til hvile, fritid og kulturell utfoldelse, vern mot alle former for vold og utnytting, tortur og frihetsberøvelse, om adopsjon, om flyktningebarn, om barn i væpnet konflikt, om barn med funksjonsnedsettelser og rett til rehabilitering, retten til akseptabel levestandard, rett til utdanning og optimal helse, rent drikkevann, næringsrik mat, bekjempelse av miljøforurensing, respekt for etnisk tilhørighet, kultur og språk, vern mot narkotika, god behandling der barn anklages for straffbare forhold mv) Del 2 og 3 gir føringer for internasjonal iverksettelse og for kontrollordninger

FNs barnekomité uttaler 29. januar 2010: 10. MANGLENDE SAMORDNING Komiteen erkjenner at det kommunale selvstyret i Norge har stor verdi, men den er betenkt over at arbeidet for å få til bedre samordning mellom staten og kommunene, mellom kommunene innbyrdes og internt i kommunene ikke har vist seg effektivt, og at tjenestetilbudet, tilgangen til tjenestene og samordning av de ulike tjenestene, samt evnen til å tilpasse seg nye utfordringer, derfor ikke er garantert på sammenlignbart vis over hele landet. Komiteen merker seg med bekymring at det er stor variasjon i kommunenes implementering av barns rettigheter i tjenestene, både med hensyn til omfang av slike tjenester og innenfor hvilke rammer de ytes. Komiteen er også bekymret for at mangelen på samordning skal føre til at utsatte grupper av barn, hvis rettigheter har en tendens til å bli neglisjert, blir offer for mangler i implementering av deres rettigheter.

Vi tok Barnekonvensjonen i bruk!!!!! Det ble (i 2009) gjort et utplukk av 10 artikler Artiklene ble knyttet til 7 steg som var forenlig med områdene som vi ønsket å fokusere Det ble utviklet en analysemodell der vi gjennom a) disseksjon av relevante artikler b) et sett av kontrollspørsmål og et c) opplegg for tverretatlige prosesser - ønsket å få kommunene til å beskrive nåsituasjonen. Følger kommunen din barnekonvensjonen?

Sjumilssteget for barnets beste Steg 1: Medbestemmelse (art. 12) Steg 2: God omsorg (art. 18, 26 og 27) Steg 3: Særskilt vern og støtte (art. 20, jf 25) Steg 4: Vern mot overgrep (art. 19, jf 34 og 36) Steg 5: Fullverdig liv (art. 23, jf 2) Steg 6: God helse (art. 24) Steg 7: God utdanning (art. 28, 29, 30 og 31)

Selvhjelpspakken Et dokument som beskriver metodikk knyttet til anvendelse av Barnekonvensjonen i fylkesmannsembetet og i kommunene. En bruksanvisning på konkretisering av konvensjonsartikler, på utarbeiding av kontrollspørsmål og oppsett av kommuneanalyser. En bruksanvisning på bearbeiding og bruk av kommunesvar med tanke på ulike tiltak Et nytt verktøy for embetenes samordning av rådog veiledningsarbeid.

Barnekonvensjonens art. 12 Alder/ modenhet Selvbestemmelse Medbestemmelse Medvirkning Påvirknings -mulighet

Steg 1 (artikkel 12)

Artikkel 12 ordlyd 1. Partene skal garantere et barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter, retten til fritt å gi uttrykk for disse synspunkter i alle forhold som vedrører barnet, og tillegge barnets synspunkter behørig vekt i samsvar med dets alder og modenhet. 2. For dette formål skal barnet særlig gis anledning til å bli hørt i enhver rettslig og administrativ saksbehandling som angår barnet, enten direkte eller gjennom en representant eller et egnet organ, på en måte som er i samsvar med saksbehandlingsreglene i nasjonal rett.

Kontrollspørsmål 2012 steg 1 1. Hvilke organer og systemer har kommunen etablert der barn kan utøve medbestemmelse hvem foreslår saker og hvilke saker behandles der? 2. Hvordan sikrer kommunen opplæring knyttet til Ungdomsråd eller andre organisasjoner som barn deltar i? 3. Hvordan sikrer kommunen at barn as interesser etter plan og bygningslovens samfunnsdel og arealdel, eller rundt konkrete planer som angår barn? 4. På hvilken måte sikrer kommunen at barn blir hørt når kommunen tar avgjørelser som angår den personlig? 5. Hvordan kan kommunen sikre at barnas rett til medbestemmelse blir reell?

Virkemidler forøvrig Kompetansetiltak i ulike former med fokus på det som fremmer eller hemmer tidlig intervensjon Økonomiske virkemidler (skjønnsmidler) Introduksjon av og spredning av gode modeller for tverretatlig og tverrfaglig samarbeid (herunder «det tverrfaglig møte» i Lenvik kommune) Fokus rettet mot 4 ulike målgrupper En informasjonsstrategi, herunder utvikling av og bruk av egen hjemmeside og facebookside

Dep/ dir

Nasjonal spredning/pilotering Sjumilssteget i Troms har mottatt økonomisk støtte fra BLD, Helsedirektoratet og Arbeids- og velferdsdirektoratet. Nasjonal pilotering gjelder perioden 01.07.12 30.06.14 etter en oppsatt fremdriftsplan. I perioden skal alle embeter bistås med å bruke Sjumilssteget eller elementer av satsingen i eget råd- og veiledningsarbeid basert på konvensjonen Arbeidet skal bl.a. knyttes til veilederen «Selvhjelpspakken»

Sjumilsstegsmodellen i andre fylker Fylkesmannen i Nordland startet arbeidet etter Sjumilsstegsmodellen gjennom satsingen «Vårres unga vårres framtid» i fylkets 44 kommuner Fylkesmannen i Sogn og Fjordane driver nå Sjumilssteget metodisk overfor alle sine kommuner. http://www.tilbesteforbarnogunge.no/hoved.aspx?m=47081 I tillegg er det enkeltkommuner i landet som anvender modellen Totalt har ca 100 kommuner ved utgangen av året 2012 gjennomført egenanalyser med basis i barnekonvensjonen Buskerud, Vest-Agder, Nord-Trøndelag, Rogaland, Telemark og Fnnmark har fått presentasjoner av opplegget. Det er nå gjort avtaler med Oslo/Akershus, Aust-Agder og Østfold med tanke på opplegg for høsten 2013.

Sjumilssteget og folkehelsearbeidet Folkehelsemeldingen 2013 sier: «Det viktigste vi kan gjøre for å styrke folkehelsearbeidet er å legge til rette for at hensynet til befolkningens helse ivaretas på tvers av sektorer.» Meld. St. 34 (201-2-2013) Folkehelsemeldingen

Folkehelsearbeidet i kommunen Skole Teknisk Barnehage Næring Bolig Kultur Miljø Landbruk Samferdsel Helsesektor

Sjumilssteget og folkehelsearbeidet Folkehelsearbeidet er ikke en helsesektorvirksomhet. Folkehelseloven, samhandlingsreformen og mange andre nye virkemidler har økt fokuset på at kommunene må ta hensyn til befolkningens helse. Folkehelsearbeid er blitt et politikkområde.

Krav til oversikt over helsetilstanden Kommunene må lage en skriftlig oversikt over helsetilstanden og faktorer som påvirker helsen. Kommunene må utvikle langsiktige mål og strategier for befolkningens helse, knyttet til overordnet kommunal planlegging. Kommunene må iverksette relevante tiltak.

Krav om oversikt over helsetilstanden finnes i 1. Folkehelseloven (1. januar 2012) 2. Folkehelseforskriften med merknader (28. juni 2012) 3. Veileder til folkehelseforskriften kommer snart

To krav til kommunene når det gjelder oversikten over helsetilstanden 1. Oversikt utarbeides skriftlig hvert 4. år, og inngår som grunnlag for kommunal planstrategi (første gang i 2012, neste gang i 2016) 2. Løpende oversikt over befolkningens helse og påvirkningsfaktorer for helse (for å fange opp endringer)

Oversikt over helsetilstanden i befolkningen Folkehelseloven sier i 5: Kommunen skal ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. Oversikten skal blant annet baseres på: a) opplysninger som statlige helsemyndigheter og fylkeskommunen gjør tilgjengelig etter 20 og 25, b) kunnskap fra de kommunale helse- og omsorgstjenestene, jf. helse- og omsorgstjenesteloven 3-3 c) kunnskap om faktorer og utviklingstrekk i miljø og lokalsamfunn som kan ha innvirkning på befolkningens helse. Oversikten skal være skriftlig og identifisere folkehelseutfordringene i kommunen, herunder vurdere konsekvenser og årsaksforhold. Kommunen skal særlig være oppmerksom på trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale eller helsemessige problemer eller sosiale helseforskjeller. Departementet kan gi nærmere forskrifter om krav til kommunens oversikt.

Tilsyn med folkehelseloven Gjennomføres i 2013 i Troms, Sør-Trøndelag, Vest-Agder og Østfold. Stor vekt på at oversikten over helsetilstanden er i tråd med lov og forskrift. Landsomfattende tilsyn i 2014.

Sjumilssteget: Kommuneanalysen 2012 Kommunens egenrapporterte status for barn og unge: Medbestemmelse God omsorg Særskilt vern og støtte Vern mot vold og overgrep Fullverdig liv God helse God utdanning - et stort og viktig materiale!

Kommuneanalysen hva så? En gjennomført kommuneanalyse i Sjumilssteget = Et godt påbegynt arbeid med oversikt over barn og unges helse, trivsel og velferd.

Kommuneanalysen hva så? Analysen avdekker ressurser og utfordringer som kommunen må følge opp i sitt løpende arbeid: Oversikt over helsetilstanden Kommunal planstrategi Kommuneplanens samfunnsdel Tema-, sektor- eller delplaner Søknader om tilskudd

Kommunal planlegging Kommunal planstrategi: «Formålet er å klargjøre hvilke planoppgaver kommunen bør starte opp eller videreføre for å legge til rette for en ønsket utvikling i kommunen. ( ) Arbeidet med kommunal planstrategi vil gi en bedre og mer systematisk vurdering av kommunens planbehov slik at kommunen bedre kan møte de aktuelle utfordringene.» Veileder: http://www.regjeringen.no/pages/17299458/t-1494.pdf Kommuneplanens samfunnsdel «Gjennom arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel skal kommunen vektlegge viktige utfordringer knyttet til samfunnsutvikling og synliggjøre de strategiske valg kommunen tar. Spesielt viktig er dette for sentrale samfunnsforhold som folkehelse, barn og unge, integrering, næringspolitikk m.m.» Veileder: http://www.regjeringen.no/pages/37859260/t-1492.pdf Temaplaner, delplaner, sektorplaner

Fra «Selvhjelpspakken» Paralleller mellom oppfølging av folkehelseloven og satsing på Sjumilssteget: Kommunen må: Skaffe seg oversikt over helsetilstanden, og de faktorene som påvirker helsen. Finne ut hva som er de viktigste utfordringene å ta tak i. Fastsette mål og strategier for de endringene man ønsker å få til. Iverksette tiltak, fortrinnsvis basert på dokumentert kunnskap om hva som har effekt. Organisering: Reell medvirkning fra de det gjelder Det må settes av ressurser (personell, tid og økonomi) Tverrsektoriell innsats Nær kobling til kommunal planlegging (kommunal planstrategi, kommuneplanens samfunnsdel, evt. kommunedelplaner Forankring og ledelse på politisk og administrativt ledernivå

Tilskuddsordninger Kommuneanalysen 2012, oversikten over helsetilstanden og kommunens overordnede planer viser hvilke utfordringer kommunen har. Er dette utgangspunktet når kommunen søker Fylkesmannen om tilskuddsmidler? Aktuelle tilskuddsordninger: Rus Psykisk helse Abort og uønskede svangerskap Kompetanseløftet Investeringstilskudd Frisklivssentraler Boligsosialt arbeid Barnefattigdom osv. osv.

Kommuneanalysen 2012 Kommuneplanlegging Oversikt over helsetilstanden Tilskuddsmidler

Nasjonale forventninger til kommunenes planlegging Kap. 8: Helse, livskvalitet og oppvekstmiljø (1) Regjeringen forventer at: Kommunene har oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de faktorer som kan virke inn på denne. Folkehelseutfordringene inngår som grunnlag i arbeidet med kommunale planstrategier. Kommunene gjennom planleggingen styrker faktorer som bidrar positivt til folkehelsen, og svekker forhold som kan ha negative helsevirkninger. Planlegging etter plan- og bygningsloven er en viktig del av kommunes folkehelsearbeid, og god planlegging bidrar til å utjevne sosiale helseforskjeller. Kommunene legger til rette for fysisk aktivitet for hele befolkningen, blant annet ved å sikre grønne områder som er lett tilgjengelige og tilrettelagt for friluftslivsaktiviteter, idrett, lek og avkobling, og som er fri for forurensning og støy. Friluftslivets arealbehov ivaretas i planleggingen.

Nasjonale forventninger til kommunenes planlegging Kap. 8: Helse, livskvalitet og oppvekstmiljø (2) Regjeringen forventer at: Kommunene tar hensyn til barn og unges oppvekstmiljø i planleggingen og sørger for involvering i planprosessene. Kommunal planlegging bidrar til universell utforming av omgivelser og bygninger. Lokalisering av ulike funksjoner sees i sammenheng slik at ferdsel og adkomst blir enklest mulig, og utformingen av områder og bebyggelse legger til rette for tilgjengelighet for alle brukergrupper. Nye miljø- og helseulemper i form av forurensning, støy, radon eller økt ulykkesrisiko forebygges ved planlegging av ny boligbebyggelse, institusjoner, næringsvirksomhet og infrastruktur, og at eksisterende problemer samtidig forsøkes fjernet eller redusert. Kilde: http://www.regjeringen.no/pages/16723462/nasjonale_forventninger_planlegging_240611.pdf

www.sjumilssteget.no www.facebook.com/sjumilssteget