E-CO Energi Skal kua melkes eller slaktes? Hans Erik Horn Adm.dir. E-CO Energi 18. november 2003 1
Dette er kua Ca. 200 kraftselskaper og reguleringsforeninger med til sammen 740 kraftverk Midlere årsproduksjon: 118 TWh Midlere forbruk: 126 TWh Markedsverdi på produksjonsanlegg: ca. 200 mrd Markedsverdi nett ca 80 mrd 18.000 ansatte i hele næringen Distriktsnæring 2
Energinæringen melker godt 90 000 80 000 Millioner kroner 70 000 60 000 50 000 40 000 30 000 20 000 10 000 Driftsinntekter Reultat etter skatt 0 1997 1998 1999 20003 2001 2002 Kilde: SSB og Energi 3
Næringen bidro i 2002 med 29 mrd. til samfunnet. Middel spot 20 øre/kwh 18 Mill. 000 kr. 16 000 14 000 12 000 10 000 8 000 6 000 4 000 2 000 0 Grunnrente Ca 1 MIA Stat (forbruk) Stat (selskap) Vertskomm./fylke Eierkomm. Utbytte Renter ansv.lån Grunnrenteskatt Inntektsskatt Konsesjonskraft Konsesjonsavgift Naturressursskatt eiendomsskatt elavgift mva (nto) Kilde: EBL, anslag 2002 4
Så hvordan slår dette systemet ut? Kilde: SSB 5
Fordeling av skatteinntekter 2002 Er LVK-kommuner i en særstilling? Gjennomsnittlig kommuneinntekt pr. innbygger: NOK 54 000 52 000 50 000 48 000 46 000 44 000 42 000 52 461 46 003 46 551 Alle kommuner LVK-kommuner Eierkommuner Kilde: SSB og EBL 6
Steller vi pent med kua? 7
Melker godt, men gir vi kua godt stell? Produksjonsanlegg 4 500 4 000 3 500 3 000 2 500 2 000 1 500 1 000 Historisk lavt investeringsnivå Hva skyldes dette? Hvor lenge kan dette vedvare? Reinvestering 1 øre/kwh tilsvarer ca 1 MIA/år Nyinvestering 2% per år tilsvarer 4 MIA/år 500 0 1981 1983 1985 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 2001 Kilde: SSB 8
Reinvesteringsbehov på nettsiden? Store nettinvesteringer på 70-tallet Levetid vs. pålitelighet? Reinvesteringsbehov? Re-investment profile 300,0 250,0 200,0 150,0 100,0 50,0 0,0 9 1920 1925 1930 1935 1940 1945 1950 1955 1960 1965 1970 1975 1980 1985 1990 1995 2000 2005 2010 2015 2020 2025 2030 2035 2002 2004 Mio. kr.? Kilde: PA Consulting
Gjør vi det vi sier? Millioner kroner 9000 8500 8000 7500 7000 6500 6000 5500 5000 4500 Investeringer totalt i kraftforsyningen - inkluderer også overføringsanlegg Faktiske investeringer siste 15 år ligger med få unntak under antatt behov ved årets begynnelse Hva skyldes dette? Hvor lenge kan dette vedvare? 4000 3500 3000 2500 2000 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 Antatt ved årets start Gjennomført Kilde: SSB 10
Hva er igjen til selskapene? 11
Resultatene er bra men hva er igjen til bonden? 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 Figur 1. Kapitalavkastning i industri og kraftproduksjon. 1990-2000. Prosent. 0,0-5,0 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 Konsumvarer Annen industri Treforedling Kjemiske råvarer Metaller Verksted Kraftsektoren Kilde: SSB Avkastningen i kraftsektoren har bedret seg noe de senere år, med 6,2 % i 2001 og 6,3% i 2002. Kilde: Pareto Securities 12
Skatt og EK-avkastning i % av verdijustert egenkapital for produksjon 18,0 % 16,0 % 14,0 % I % av egenkapital 12,0 % 10,0 % 8,0 % 6,0 % Avkastning Ingen sikring: EKavkastning etter EK etter skatt skatt Samlet Ingen sikring: skatt Samlet i % av EK skatt i % av EK 4,0 % 2,0 % 0,0 % 12 18 21 24 30 35 Øre pr. KWh Kilde: E-CO 13
Samme, men 50 % prissikret til lav pris 18,0 % 16,0 % 14,0 % I % av egenkapital 12,0 % 10,0 % 8,0 % 6,0 % 4,0 % Ingen Avkastning sikring: EK etter avkastning EK skatt etter skatt Ingen Samlet sikring: skatt i % Samlet av EK skatt i % av EK Sikring: Avkastning EK etter skatt Sikring: Samlet skatt i % av EK 2,0 % 0,0 % 12 18 21 24 30 35 Øre pr. KWh Kilde: E-CO 14
Faresignaler Er vi tjent med et skattesystem som fører til kortsiktige disposisjoner? Kritikk ved kraftmangel og høye priser Redusert eierinteresse og investeringer gjennom 10 år. Nye arbeidsplasser og potensiell utviklingsområder løses ikke ut Energikompetansen forsvinner, verdiskapningen svinner, nyskapning stopper opp. Norge har kraftunderskudd (i normalår). Vi burde og kunne ha vært leverandør nr. 1 av forurensingsfri kraft! Nasjonal strategi? 15
Konsekvenser av overmelking Lavere investeringer i ny kraft => Vi skyver problemet foran oss Verdien av norske kraftverk presses ned Norske verkeiere sitter igjen med 70 øre/kwh mindre i verdi Norsk skatt favoriserer utenlandske konkurrenter Våre eiermiljøer svekkes ved lav avkastning 16
Skatt gjør forskjellen 17,5 % 15,0 % 12,5 % 10,0 % 7,5 %? 5,0 % 2,5 % 0,0 % 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Avkastning før skatt og konsesjonsbaserte ordninger Eiers avkastningskrav etter skatt Avkastning etter skatt Risikofri rente etter skatt Kilde ECON/E-CO 17
Vi vil ha nok melk, og vi vil ha god kvalitet og lav pris! Tiltak som på kort sikt kan få fart på investeringene: Investeringsincentiver, f.eks: Aksept for direkte kostnadsføring av opprustningstiltak. Kan optimalisere produksjonskapasiteten, og stimulere til investeringer som kan øke produksjonskapasiteten med 3 TWh. Bedre avkastning til eierne Samordne og redusere grunnrenteskatt på selskapsnivå. Gir bruk av negativ grunnrente nå. Opprustninger blir gjennomført. Lavere politisk risiko, stabile rammebetingelser 18
Stabile og bedre rammevilkår: Dagen skattesystem er en blanding av gammelt og nytt Kraftnæringen ber om å få et enklere system som er er mer harmonisert med Norden. Mål: Skape forutsigbarhet og stabilitet Utløse et betydelig energipotensial Gir ny energi til en viktig næring for at næringen skal gi ny energi til samfunnet 19
Skal kua melkes eller selges? 20
Aller helst: En melkeku i storform! 21