STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR HAMAR. Evaluering og revisjon 2003-2010. Plan 2011-2020

1 Kommunestyrets vedtak 01.06.2011 STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR HAMAR Evaluering og revisjon 2003-2010 Plan 2011-2020 Hamar kommune Komité for næring og kultur 2011

2 Noen forkortelser benyttet i dokumentet: HaRR - Hamar-regionen Reiseliv BA HH / HiH - Høgskolen i Hedmark HOA - Hamar Olympiske Anlegg AS Hovedstadsregionen - Oslo/Akershus HrU - Hamarregionen Utvikling (Hamar, Stange, Løten) IN - Innovasjon Norge Innlandet - Hedmark og Oppland fylker KDP - Kommunedelplan NTP - Nasjonal Transportplan Regionen/Hamarregionen - Løten, Hamar, Ringsaker og Stange kommuner SMAT - Fylkesdelplan for Samordnet Miljø-, Areal- og Transportplanlegging i Hamarregionen SNP1 - Strategisk Næringsplan for Hamar og Stange 2003 SNP2 - Pågående planrevisjon for Hamar SSB - Statistisk Sentralbyrå UMB - Universitetet for miljø- og biovitenskap (Ås) ØF - Østlandsforskning ØF1 - ØF-rapport 09/2009: Befolkning, næringsliv og attraktivitet i Hamar ØF2 - ØF-rapport 02/2010: Hamars rolle som regionsenter

3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 BAKGRUNN OG MANDAT 1.1 Strategisk Næringsplan 2003 1.2 Behov for evaluering - nytt mandat 2 SAMMENDRAG 3 PROSESS - KOMITÉENS ARBEID MED MANDATET 3.1 Forberedende arbeid i komitéen - ekstern utredning 3.2 Eksterne kontakter 3.3 Seminar/høring 3.4 Forholdet til kommuneplanen 4 ØSTLANDSFORSKNINGS ANALYSER 2009 OG 2010 - HOVEDFUNN 4.1 Oppdraget 4.2 ØF-Rapport 09/2009: Befolkning, næringsliv og attraktivitet i Hamar 4.3 ØF-Rapport 02/2010: Hamars rolle som regionsenter 5 VURDERING OG EVALUERING AV MÅLOPPNÅELSE - Strategisk Næringsplan 2003 5.1 Om å vurdere måloppnåelse 5.2 Hvorfor vi valgte De Sju Pilarer som evalueringstema - Regional Utviklingsanalyse 2002 5.2.1 Økt befolknings- og næringslivsvekst gjennom utflytting fra Oslo-området 5.2.2 Hurtigere kommunikasjoner mot hovedstadsområdet og Gardermoen 5.2.3 Utvikling mot Innlandshovedstad og regionsenter 5.2.4 Urbanisering og fortetting av Hamar sentrum 5.2.5 Utvikling av næringsklynger og etablererkultur 5.2.6 Utdanningssenter og studentby 5.2.7 Utvikling av et dynamisk og utadrettet image 6 KOMMUNEN OG VIRKEMIDDELAPPARATET 6.1 Innledning - intervjuer med samarbeidsparter 6.2 Generell vurdering 6.3 Intervjuresultater 7 HAMAR MOT 2020 - MÅL OG TILTAK 7.1 Vekst - hvilken vekst? 7.2 Hamar - opprykk til øverste vekstdivisjon? 7.3 Sju pilarer

4 7.3.1 Pilar 1: Økt befolknings- og næringslivsvekst gjennom utflytting fra Oslo-området 7.3.1.1 Målgrupper og prioriteringer 7.3.1.2 Uten innvandring stopper Hamar - en helhetlig innvandringspolitikk 7.3.1.3 Bygg reis deg! - Arealer og tomter 7.3.2 Pilar 2: Hurtigere kommunikasjon mot hovedstadsområdet og Gardermoen 7.3.3 Pilar 3: Utvikling mot Innlandshovedstad og regionsenter 7.3.3.1 Vekst og fall - Hamar som administrasjonssentrum 7.3.3.2 Grenser - Fra region til enhet 7.3.4 Pilar 4: Urbanisering og fortetting av Hamar sentrum 7.3.4.1 Kremmere i sentrum - Handelsbyen 7.3.5 Pilar 5: Utvikling av næringsklynger og etablererkultur 7.3.5.1 Hva skal vi leve av? - Utvikling av næringsklynger 7.3.5.2 Entreprenørskap 7.3.6 Pilar 6: Utdanningssenter og studentby 7.3.6.1 Fra høgskole til universitet? 7.3.7 Pilar 7: Utvikling av et dynamisk og utadrettet image 7.4 To nye pilarer 7.4.1 Pilar 8: Kultur 7.4.2 Pilar 9: Hamar kommune - organisering og kompetanse 7.4.2.1 Generelt 7.4.2.2 Internasjonaliseringen 8 KOMMUNENS EIERSKAP 8.1 Oversikt over eierskap (relatert næringsutvikling) 8.2 Ulike roller i eierskapet 8.3 Grenser for det kommunale eierskapet? 8.4 Enhetlig styring og rapportering? 9 GJENNOMFØRINGSPLAN 9.1 Målgrupper og prioriteringer 9.2 Uten innvandring stopper Norge - en helhetlig innvandringspolitikk 9.3 Bygg reis deg - arealer og tomter 9.4 Hurtigere kommunikasjoner mot hovedstaden og Gardermoen 9.5 Grenser - fra region til enhet 9.6 Urbanisering og fortetting av sentrum 9.7 Entreprenørskap 9.8 Utdanningssenter og studentby 9.9 Utvikling av et dynamisk og utadrettet image 9.10 Hamar kommune - organisering og kompetanse 9.11 Virkemiddelapparatet 9.12 Evaluering VEDLEGG: Østlandsforskning - Sammendrag av rapporter 09/2009 og 02/2010 (25 s.)

5 1. BAKGRUNN OG MANDAT 1.1 Strategisk Næringsplan 2003 Strategisk Næringsplan for Hamar og Stange kommuner ( SNP1 ) ble utarbeidet 2002-2003 og behandlet i Hamar formannskap 20.08.03, sak F.0165/03. Planen ble tatt til etterretning og vedtatt lagt til grunn for kommuneplanen. Plandokumentene omfattet en Regional Næringsanalyse utarbeidet av Agenda Utredning og Utvikling as ved cand.oecon. Erik Holmelin og en ppt-presentasjon bestående av planforutsetninger, grunnlagsdata, oppsummering av strategiske vurderinger og prosjektliste. Datagrunnlaget omfattet for det meste hele Hamar-regionen, dette gjaldt også en rekke målformuleringer, bl. a. for befolknings- og sysselsettingsutvikling. Det ble også utarbeidet en Regional landbruksanalyse (våren 2003) slik at Strategisk Næringsplan for Hamar og Stange også omfattet landbruket. Dette ble gjennomført som en egen prosess i regi av landbrukskontorene i Hamar og Stange. Landbruksadministrasjonen er nå omorganisert med felles regionalt kontor lokalisert på Blæstad, for Løten, Hamar og Stange. Planens strategiske del ble presentert gjennom de sju pilarer. Særlig fikk konseptet en bosettingsbasert næringsutvikling bred tilslutning politisk. Konseptet ble førende for viktige deler av kommuneplanen 2005. For nærmere omtale av SNP1 se kap. 5. 1.2 Behov for evaluering - nytt mandat Ved oppnevning av ny komité for næring og kultur i 2007 ble det forutsatt at én av oppgavene ble en evaluering/revisjon av næringsplanen. Formannskapet vedtok enstemmig slikt mandat for oppgaven under sak F.236/08: 1. Komité for næring og kultur skal evaluere Regional Utviklingsanalyse og Strategisk Næringsplan fra 2002/2003 og vurdere i hvilken grad mål er nådd og betydningen av senere endringer i rammevilkårene og strukturer for næringsutviklingen i regionen. 2. Med utgangspunkt i evalueringen skal komiteen utarbeide forslag til hovedmålene i kommunens næringspolitikk herunder arbeidsdelingen mellom kommunen, HRU, Kunnskapsparken og eventuelt andre. Komiteen anmodes om å se sitt arbeid ut over Hamar kommunes geografiske grenser. 3. Komiteen gjennomfører som fase 1 en delutredning med forslag til hvordan dette arbeidet skal føres videre. Forslaget forutsettes behandlet av formannskap og kommunestyre. 4. Hamar formannskap forutsetter at komiteen i sitt videre arbeid ivaretar planprogrammet for kommuneplanarbeidet 2008 2020.

6 2. SAMMENDRAG Denne planrevisjonen bygger på første versjon av Strategisk Næringsplan for Hamar og Stange, vedtatt i 2003. Som grunnlag for revisjonen har Østlandsforskning gjennomført to undersøkelser på oppdrag fra Hamar kommune, med spesifikasjoner og i tett samarbeid med komiteen. Rapportene fra Østlandsforskning (Delrapport 1: Befolkning, næringsliv og attraktivitet i Hamar, Delrapport 2: Hamars rolle som regionsenter) utgjør det faglige grunnlaget for komiteens planrevisjon. Det er for øvrig første gang Hamar kommune har gjennomført en slik systematisk undersøkelse (delrapport 1) av befolknings- og sysselsettingsutviklingen gjennom en bestemt tidsperiode. Hovedkonklusjonene i rapportene er tatt inn i denne rapporten (kap. 4, 5og 7). Rapportene kan bestilles fra Østlandsforskning eller lastes ned fra deres nettsider: www.ostforsk.no Her finner interesserte også et sammendrag godt og dekkende - av rapportene. Leserveiledning: - Kap. 3 gir en fremstilling av komiteens arbeid med denne saken, og forholdet til kommuneplanen som nå er vedtatt.. - Kap. 4: Her blir det redegjort for hovedfunnene i de to delrapportene fra Østlandsforskning. Dette gir et viktig grunnlag for revisjonsarbeidet. - Kap 5: En vurdering av grad av måloppnåelse relatert til de syv hovedpilarene som var bærende for SNP1. Vurderingene baseres på funnene gjengitt i ØF-rapportene. - Kap. 6: Gir en beskrivelse og vurdering av virkemiddelapparatet og Hamar kommunes relasjon til dette: Hamarregionen Utvikling, Hamarregionen Reiseliv, Hedmark Kunnskapspark, Innovasjon Norge, Hedmark fylkeskommune, Høgskolen i Hedmark - Kap. 7: Vurdering av hver av de 7 pilarene, med konkretisering og prioritering av mål og tiltak innenfor hver av disse. To nye pilarer introduseres: Kultur og kommuneadministrasjonen styrking av samfunnsutviklerrollen - Kap. 8: Beskriver og introduserer noen utfordringer knyttet til kommunens eierskap. - Kap. 9: Gjennomføringsplan beskrivelse av tiltak som sikrer oppfølging og realisering av mål og prioriteringer nedfelt i SNP2. I dette sammendraget vil vi fremheve de mest sentrale forslagene i denne reviderte planen:

7 Struktur: Planen bygger på en videreføring av de syv pilarene som var bærende for SNP1: 1. Økt befolknings- og næringslivsvekst gjennom utflytting fra Oslo-området. 2. Hurtigere kommunikasjoner mot hovedstadsområdet og Gardermoen. 3. Utvikling mot innlandshovedstad og regionsenter. 4. Urbanisering og fortetting av Hamar sentrum. 5. Utvikling av næringsklynger og etablererkulturer. 6. Utdanningssenter og studentby. 7. Utvikling av et dynamisk og utadrettet image. I tillegg har vi innført to nye pilarer: 8. Kultur 9. Hamar kommune organisering og kompetanse SNP1, vedtatt i 2003, var den første strategiske næringsplan for Hamar kommune. Østlandsforsknings arbeid dokumenterer sentrale utviklingstrekk i Hamar og regionen de siste ti årene, og gir oss et godt og nødvendig grunnlag for å revidere planen. Komiteen har lagt vekt på sterkere konkretisering av mål, tiltak og prioriteringer. Videre har vi gjennomført en intervjurunde med ulike aktører og samarbeidspartnere innenfor næringsutvikling, og på grunnlag av dette fremmet anbefalinger om endringer på dette feltet. Kommuneplanens visjon: Hamar skal være sentrum for det mest attraktive boområdet i Innlandet. Hovedmål for Strategisk næringsplan: Hamar skal framstå som en næringsvennlig kommune og fremme etablering og utvikling av bedrifter. Hamar skal sikre nødvendig infrastruktur for næringslivet. Befolkningsvekst 1% pr. år i planperioden dvs. ca. 31.500 innbyggere i nåværende Hamar i 2020.

8 Dette betyr: Hamar kommune skal bidra til et utdanningstilbud som tilpasses næringslivets behov. I rekruttering av nye innbyggere prioritere tiltak rettet inn mot mennesker i yrkesaktiv alder, særlig aldersgruppene 30-45 år. Utarbeide en helhetlig plan for innvandrings- og integreringspolitikk, med sikte på full sysselsetting. Sterkere prioritering av boligplanlegging og bygging. Iverksette arbeidet for kommunesammenslåing på Hedmarken. Kommuneadministrasjonen må organisatorisk og kompetansemessig sterkere vektlegge rollen som samfunnsutvikler. Kommunen må klargjøre samarbeidsrelasjoner, bestillinger og forventninger til de ulike institusjonene som representerer virkemiddelapparatet, med særlig vekt på relasjonene til HrU og HaRR. Kommunens administrasjon må tydeliggjøre og plassere ansvaret for næringsutvikling og oppfølgingen av de ulike aktørene på dette feltet. Hamar kommune skal ikke konkurrere med næringslivet på ikke-strategiske områder. I oppfølgingen av dette kommer komiteen med noen hovedanbefalinger:

9 Anbefalinger: Utarbeide integreringsmelding med vekt på sysselsetting. Tett politisk oppfølging av Nasjonal Transportplan og videre langsiktige kommunikasjonsplaner, også aksen øst-vest (Elverum-Hamar-Gjøvik-Raufoss). Organisere i samarbeid med regionskommunene og utrede kommunesammenslåing. Sentrumsutvikling i Hamar: fullt trykk. Studentby: Helhetlig prosjekt der vi definerer vertskapsrollen. Samlet strategi for å styrke samspillet mellom kultur/kreativitet og næringsutvikling. Kommuneadministrasjonen: Utviklingsprosjekt som styrker kommunen som nærings- og samfunnsutvikler og samtidig ivaretar nye utfordringer fra kommunens internasjonale relasjoner, jf. strategiplanen for internasjonalt samarbeid. Mer bevisst bruk av deleid virkemiddelapparat (HrU, HaRR) og styrking av samarbeidsrelasjoner til øvrige aktører. Forankring av ansvar for næringsutvikling i administrasjonen. Vi viser for øvrig til den skisserte gjennomføringsplanen (kap. 9).

10 3. PROSESS - KOMITÉENS ARBEID MED MANDATET 3.1. Forberedende arbeid i komitéen - ekstern utredning Komitéen tok opp temaet om en revisjon av strategisk næringsplan i møte 29. april 2008. Komitéens forslag til mandat ble vedtatt i møte 10. juni, og formannskapet fulgte opp med sitt vedtak 25. juni 2008. Tor Inge Martinsen ble valgt til saksordfører, og saken har vært tema på de fleste komitémøter siden da. Det var en samlet oppfatning i komiteen at Hamar trengte en oppdatering av sitt plangrunnlag innenfor det tiåret som var forløpt siden arbeidet med forrige plan startet, særlig når det gjaldt befolkningsutvikling og sysselsetting. Konseptet bosettingsbasert næringsutvikling trengte også en evaluering - kunne utviklingen siden 2000 bekrefte at dette var en riktig strategi -? Et oppdrag til et analyseinstitutt ble utformet og lagt ut på Doffin. Østlandsforskning vant oppdraget i konkurranse med tre andre ledende institutter. Oppdragsprofilen ble: et faglig underlag for komiteens egen vurdering av gjeldende næringsplan og de nye hovedmål for kommunens næringspolitikk, med følgende hovedpunkter: 1. Analyse og vurdering av befolknings- og næringsutviklingen i Hamar og Hamarregionen siden 2000. 2. Tidligere (siste 10 år) gjennomførte analyser for området, med konklusjoner. 3. Hamar og regionens plassering m.h.t. indikatorer for attraktivitet, jf. ulike attraksjonsbarometre. 4. Beskrivelse og nærmere analyse av mulige næringsklynger i regionen. 5. Vurdere den kreative klasses forekomst i Hamar og regionen. 6. Vurdere Hamars rolle som regionsenter. Østlandsforskning leverte sin Delrapport 1 Befolkning, næringsliv og attraktivitet i Hamar, i juni 2009. Denne omfatter pkt. 1-3 ovenfor. Delrapport 2 Hamars rolle som regionsenter ble levert i januar 2010. Oppdragets regionale perspektiv har gitt muligheter for å nytte resultatene i det regionale utviklingsarbeidet, eventuelt i regi av regionrådet. Materialet blir også stilt til rådighet for de andre regionskommunene. Dette har gitt grunnlag for et skjønnstilskudd fra fylkesmannen som spesielt har bidratt til finansieringen av delrapport 2. 3.2. Eksterne kontakter Komiteen, bestående av Tor Inge Martinsen (komitéleder og saksordfører for saken), Sigrid Friis Ruud, Gunnar Brox Haugen, Jan Wibe, Eva Arnseth, Edel Hoelstad og Willy Fauchald, har under behandlingen vært på befaring i Stavangerregionen og i Larvik kommune og hatt høringsmøter med bedrifter og institusjoner av betydning for næringslivet i Hamar. Komiteen reiste på befaring i Stavangerregionen 18. og 19. november 2008 og møtte Stavangerregionen Næringsutvikling, Næringsforeningen i Stavanger-regionen, Ipark Stavanger (innovasjonsparken på Ullandhaug) og Stavanger Europeisk Kulturhovedstad 2008.

11 Komiteen besøkte Larvik 30.09 og 01.10.2010 og hadde møter med politisk og administrativ ledelse, besøkte Bølgen kulturhus, Sliperiet (Hammerdalen), Arena Larvik, Link Larvik AS, Opplev Larvik AS og Farris Bad. Komiteen har bl.a. hatt møter med Sparebanken Hedmark, Norsk Tipping, Innovasjon Norge Hedmark, Fabelaktiv, Eidsiva energi, Biohuset/Høgskolen i Hedmark, Studentsamskipnaden i Hedmark, HrU, HOA, Kunstbanken og Hedmark Teater. Saksordfører og sekretær har i tillegg møtt enkeltpersoner og bedrifter med tema strategisk næringsplan, bl.a. GENO, Høgskolens avd. for landbruks- og naturfag, Manpower, Oktan as, Clutch Media, Biometric Games og Tumbleweed. I arbeidet med mandatets tema virkemiddelapparatet intervjuet komiteen fylkeskommunens seksjon for Næring og nyskaping, Innovasjon Norge Hedmark, Hedmark Kunnskapspark AS, Hamarregionen Reiseliv BA, Høgskolen/Campus Hamar og næringssjefen i Ringsaker, i tillegg til Hamarregionen Utvikling. 3.3. Seminarer/høring I oktober 2009 avviklet Hamarregionen Utvikling et frokostmøte der Østlandsforsknings Morten Ørbeck redegjorde for ØFs arbeide til da. Et 20-talls bedrifter og representanter for regionkommunene deltok. I november 2009 ble det avholdt seminar med utvalgte innledere fra næringsliv, presse og engasjert konsulent (Agenda) fra 2002/3. ØFs Morten Ørbeck har også oppsummert sine funn som innledning til kommunestyrets temamøte om ny kommuneplan i april 2010. 27.09 2010 ble det igjen avholdt møte med næringslivsledere i regi av HrU der saksordfører og sekretær presenterte planutkastet og noterte innspill. 3.4. Forholdet til kommuneplanen Kommuneplan for Hamar 2010-2022 (Samfunnsdelen) ble vedtatt av kommunestyret i september 2010. Komiteen har gitt sine innspill, mye basert på ØFs rapporter for evalueringen av næringsplanen. Det har vært et tett samarbeid med teamet for kommuneplanleggingen undervegs, og komiteen har hatt felles møter med Arbeidsutvalget for plansaker (ansvarlig for kommuneplanprosessen) og Kommuneutviklingskomiteen (ansvarlig bl. a. for prosjektet Sentrumsinitiativet). Kommuneplanens hovedmål når det gjelder befolkning og næringsutvikling samsvarer i hovedsak med næringsplanens. Komiteen konstaterer med tilfredshet at allerede før dens utkast til ny revidert strategisk næringsplan er levert, er sentrale poenger i ØFs analyserapporter lagt til grunn både i faglige utredninger og komitéarbeide og i kommuneplanarbeidet.

12 4. ØSTLANDSFORSKNINGS ANALYSER 2009 OG 2010 - HOVEDFUNN 4.1 Oppdraget Det vises til kap. 3.1 der oppdragets ordlyd er gjengitt i 6 punkter. Som det framgår var hovedhensikten med oppdraget å legge grunnlaget for kommunens evaluering av næringsplanen fra 2003 og de (nye) tanker om kommunens rolle og tilnærming i næringsutviklingen som var presentert der. 4.2 ØF-Rapport 09/2009: Befolkning, næringsliv og attraktivitet i Hamar Rapporten stiller fire hovedspørsmål: 1. I hvilken grad har Hamar nådd sine mål om befolknings- og sysselsettingsvekst? 2. Hva er realistiske målsettinger for befolknings- og sysselsettingsveksten framover? 3. Hva menes med bosettingsbasert utvikling, og i hvilken grad har Hamar lykkes? 4. Hva sier det foreliggende materialet om Hamar som regionsenter? Ad 1: I hvilken grad har Hamar nådd sine mål om befolknings- og sysselsettingsvekst? - Befolkningsutviklingen i Hamar 2000-2010 er innenfor kommuneplanens mål (+0,7%/år), mens utviklingen i regionen ligger noe lavere (+0,5%). Befolkningsveksten har vært sterkere enn i øvrige mjøsbyer og alle hedmarkskommuner unntatt Elverum og har endog aksellerert til dato med en vekst i 2010 på 1,1%. - Det er tilflytting som sørger for befolkningsvekst. Hamar og Løten har hatt fødselsunderskudd. Utviklingen i regionen er svakere enn på landsbasis. - Sysselsettingsveksten i Hamar har vært sterkere enn målsatt i næringsplanen; nærmere 130% arbeidsplassdekning og stor innpendling (18.931 arbeidsplasser i Hamar sammenholdt med 14.365 sysselsatte bosatt i kommunen (2008)). - 50% av arbeidsplassene i Hamar er besatt av personer bosatt utenfor kommunen. - Betydelig netto utpendling fra regionen sett under ett. Ad 2: Hva er realistiske målsettinger for befolknings- og sysselsettingsveksten framover? - Målsettinger om vekst i befolkning og sysselsetting gjør kommunen helt avhengig av innflytting/innvandring av arbeidskraft. - Om alle flyttestrømmer stanser, vil kommunen få 5.000 færre innbyggere i 2030 enn i SSBs standardalternativ middels vekst i fødsels- og flyttetilbøyelighet. - Den faktiske utvikling de siste 10 år har vært bedre enn standardalternativet middels vekst, men det blir mindre realistisk å oppnå tilsvarende vekst fremover (veksten i 2010 var for øvrig 1,1%). Ad 3: Hva menes med bosettingsbasert utvikling, og i hvilken grad har Hamar lykkes? - Bosettingsbasert utvikling forutsetter: - - satsing på infrastruktur og pendlingsmuligheter - - bostedet som attraksjonskraft; gode tilflyttingsmuligheter

13 - - tilrettelegging for et medfølgende næringsliv. - Hamar lå 2000-2007 på 52. plass blant 430 kommuner mht. tilflytting. - Sysselsettingsutviklingen i Hamar 2000-2007 er sterkere enn for landet under ett (13% mot 10%). Ad 4: Hva sier det foreliggende materialet om Hamar som regionsenter? - Hamarregionen er en funksjonell region, dvs. at Hamar som regionsenter har evnet å trekke med seg de øvrige kommunene i regionen med hensyn til befolkningsvekst og sysselsetting. Dette i større grad enn de øvrige byregioner rundt Mjøsa, og i klar motsetning til Elverum/Sør-Østerdalregionen, der veksten bare har skjedd i regionsenteret. 4.3 ØF-Rapport 02/2010: Hamars rolle som regionsenter. Rapportens hovedtema er: 1. Identifisere, analysere og beskrive næringsklynger og yrkesklynger i regionen. 2. Vurdere om begrepet den kreative klassen (R. Florida) kan identifiseres m.h.t. innhold og betydning i Hamar-regionen. 3. Vurdere Hamars rolle som regionsenter og Hamarregionens rolle som motor i utviklingen i Innlandet. Ad 1: Identifisere, analysere og beskrive næringsklynger og yrkesklynger i regionen. Rapporten har ikke ambisjon om å gjøre en fullstendig klyngeanalyse, men tar utgangspunkt i overrepresentasjon og spesialisering i næringslivet i regionen. - Hamar har en spesialisering og konsentrasjon innen post- og telekommunikasjoner, finansiell tjenesteyting og kulturell tjenesteyting og sport. - Spesielt i Ringsaker finner vi en sterk overrepresentasjon innen næringsmiddelindustri og trelast- og trevareindustri. - Mens tradisjonelle og råvarebaserte næringer som trevare og næringsmiddelindustri har hatt en klar sysselsettingsreduksjon, større enn på landsbasis, viser særlig finansiell tjenesteyting sterk vekst, noe som indikerer et sterkt og dynamisk finansielt næringsmiljø i Hamar. - Også kulturell tjenesteyting og bioteknologibasert virksomhet viser noen sterke miljøer i Hamar, men er vanskelig å dokumentere statistisk. Sektoren Kulturell tjenesteyting har økt betydelig på landsbasis (40% siden 2000), noe mindre i Hamar (30%), som likevel er betydelig. En viktig del av segmentet er Norsk Tippings virksomheter. Ad 2: Vurdere om begrepet den kreative klassen (R. Florida) kan identifiseres m.h.t. innhold og betydning i Hamarregionen. Floridas tese er at talentfulle, nysgjerrige og kreative mennesker er den viktigste driveren i økonomien. Men for at disse skal tiltrekkes og trives, trengs en rekke stedsspesifikke kvaliteter. ØFs oppdrag var å bedømme eventuelt omfang og utvikling av en slik klasse i Hamar: - Hamar scorer nesten overraskende bra både når det gjelder andel kreativ klasse i befolkningen og hvilke tilbud som finnes av kultur og opplevelser. - Hamar ligger helt i toppen blant byene på Østlandet. - I intervjuene med aktuelle representanter scorer Hamar høyt som et kvalitativt godt sted å bo.

14 - Alt i alt finnes det i Hamar et godt grunnlag for en strategi basert på Floridas ideer. Ad 3: Vurdere Hamars rolle som regionsenter og Hamarregionens rolle som motor i utviklingen i Innlandet. I vurderingen av Hamars rolle som regionsenter ble det forutsatt belyst både rollen som regionsenter i Hamarregionen, forholdet til det øvrige Innlandet og til Stor-Oslos bo- og arbeidsmarkedsregion. - Analysene av pendlingsmønstre, varehandel og kulturtilbud viser at Hamarregionen er en funksjonell region med Hamar som regionsenter. I tillegg til å være fylkeshovedstad viser rapporten at i den grad Innlandet har en administrativ hovedstad så er det Hamar. - Kommunene i Hamarregionen har klart høyere pendling til Hamar enn til noen andre regionsentre, men basert på pendlingstall for Innlandet (Hedmark + Oppland) har verken Hamar eller noen annen innlandsby en tilsvarende rolle som Innlandshovedstad. - Varehandelsomsetningen i Hamar regnet pr. innbygger ligger godt over de øvrige varehandelssentra i Innlandet. Hamars andel av samlet omsetning i mjøsregionen og Elverum er stigende, men Elverum har økt relativt mer. - Rapporten peker på mulighetene for - og argumenterer for - regionforstørring gjennom bevisst satsing ikke bare nord-syd (mot Oslo-området), men øst-vest langs aksen Elverum-Hamar-Gjøvik-Raufoss, bl.a. gjennom infrastrukturtiltak (veg/kommunikasjonsutbygging). Et Sammendrag av Østlandsforsknings to rapporter, hentet fra ØF-Rapport 02/2010 legges ved dette dokumentet (25 s.) (Vedlegg).

15 5. VURDERING OG EVALUERING AV MÅLOPPNÅELSE Strategisk næringsplan 2003 5.1 Om å vurdere måloppnåelse Samfunnsplanlegging på overordnet nivå dreier seg gjerne om utviklingsmål som planmyndigheten bare i begrenset grad kan styre. Virkeligheten kan sørge for at kommunen oppnår - eller mislykkes med - sine mål uten å ha særlig stor innflytelse på utviklingen (f. eks. folketall, bedriftsetableringer). Ofte dreier det seg likevel om et samspill av faktorer, hvor kommunen nok har herredømme over i det minste noen av premissene. Det er et hovedpoeng for vår evaluering at vi for det første skaffer til veie data om den faktiske utviklingen, dernest vurderer graden av måloppnåelse, for så å ta stilling til en justering/endring av mål og midler som i realistisk grad er innen kommunens rekkevidde. Samspill er likevel en forutsetning for enhver måloppnåelse. En næringsplan involverer så mange aktører i samfunnet at godt samspill er en avgjørende forutsetning for et godt resultat. Nettopp derfor er det viktig for kommunen å være bevisst i prioritering av tiltak. Kommunens holdninger og initiativ er nøkkelen til et slikt samspill. 5.2 Hvorfor vi valgte De Sju Pilarer som evalueringstema - Regional Utviklingsanalyse 2002 Næringssamarbeidet Hamar Stange fikk i 2001 i oppdrag å legge grunnlag for en strategisk næringsplan for de to kommunene i etterkant av åpningen av hovedflyplassen på Gardermoen i 1998. Avtale om oppdrag ble inngått med Agenda Utredning & utvikling as i Sandvika og med cand.oecon. Erik Holmelin som prosessleder. Arbeidet ble organisert i en arbeids-/styringsgruppe med representanter fra regionens næringsliv, kommunene Hamar, Løten og Stange og politisk ledelse i Hamar og Stange, og med næringssamarbeidet som sekretariat. Regional Utviklingsanalyse ble lagt fram i april 2002 og la grunnlag for nytenkning i arbeidet med næringsutvikling.: Ikke bare Hamar og Stange kommuner, men hele Hamar-regionen ble omfattet av analyse- og strategiarbeidet: det funksjonelle byområdet, på tvers av kommunegrensene. Vekt på analyse av Hamar-regionens status og utviklingstrekk, målt opp mot tunge utviklingstrekk i en større region (hovedstads/østlandsområdet). Jakten på det gode bosted - boligdrevet næringsutvikling. Kamp om næringskompetansen: attraktive bostedskommuner er vinnere. Utviklingsstrategiene ble samlet i Sju pilarer for utvikling : Den fremlagte næringsplanen fra 2003 (SNP1) baserte seg på Regional Utviklingsanalyse 2002. Analysen trekker opp en utviklingsstrategi for Hamar og Hamarregionen som ble konkretisert i De sju pilarer : 1. Økt befolknings- og næringslivsvekst gjennom utflytting fra Oslo-området. 2. Hurtigere kommunikasjoner mot hovedstadsområdet og Gardermoen. 3. Utvikling mot innlandshovedstad og regionsenter. 4. Urbanisering og fortetting av Hamar sentrum.

16 5. Utvikling av næringsklynger og etablererkulturer. 6. Utdanningssenter og studentby. 7. Utvikling av et dynamisk og utadrettet image. Disse strategiene ble videreført i Kommuneplanen av 2005. 5.2.1. Økt befolknings- og næringslivsvekst gjennom utflytting fra Oslo-området. SNP1 la opp til en vekst for regionen på 0,6% pr. år, mens målet i Hamars kommuneplan 2005-2016 ble satt til 0,5-1,0% vekst pr. år. Målene ble basert på en utvikling gjennom 90-tallet på ca 0,3% pr. år. Faktisk utvikling for regionen 2000-2009 ble snaut 0,5% vekst pr. år (4,3% totalt), mens Hamar kommunes befolkning vokste 9,1%, mer enn 0,7% pr. år. 2000 2009 Befolkningsmålet (vekst i folketallet) ble faktisk oppfylt med god margin. Næringsplanens mål om økt innflytting fra Oslo-området kan også synes oppfylt idet Oslo er største tilflyttingskommune etter regionskommunene. Men flyttebalansen med Oslo er negativ for kommunen (-376 de siste 5 år). Dette bør likevel ikke forhindre at intensjonen med økt tilflytting fra Oslo - økt vekst i tallet på arbeidsplasser og utvikling generelt - er oppnådd, selv om dette er størrelser som bare lar seg måle på lang sikt. Det ligger likevel interessante tendenser i flyttetall og utvikling i pendlingen, som kanskje bekrefter at utviklingen går rett vei. Hamar har et høyt tall på (nye) innflyttere, samtidig som tallet på pendlere til Oslo-området har gått litt tilbake i siste periode. Dette synes å ha sammenheng med arbeidsplassveksten i Hamar. Men innflytterne har fått en annen sammensetning enn før: 2/3 kommer fra utlandet, av disse igjen halvparten fra ikke-europeisk område. Dette peker bl.a. på arbeidsplassvekstens rolle som magnet, og hva det vil kunne bety å få en konjunkturnedgang med redusert sysselsetting til følge. 2000 2009 Sysselsettingen har økt mer enn forventet. Regionens arbeidsplassdekning har riktignok ikke økt og ligger fortsatt på ca. 93%. Men Hamars overdekning av arbeidsplasser er forsterket. Dette bidrar til at nær 50% av de som jobber i Hamar bor utenfor kommunen, hovedsaklig i omegnskommunene. Samtidig jobber 35% av kommunens egne sysselsatte utenfor Hamar. Med en fortsatt underdekning av arbeidsplasser regionalt (93%), er det klart at målsettingen om økt antall arbeidsplasser er viktig. Men ØF stiller spørsmål ved å ha et mål som full dekning for regionen idet dette kommer i konflikt med et mål om bosteds- (og pendlingsbasert) næringsutvikling! For Hamar som kommune og regionsentrum er det svært tilfredsstillende at det er vekst også i privat virksomhet, med en spennende utvikling i ulike urbane bransjer (som finansiell tjenesteyting og informasjonsteknologi). Samlet for regionen er likevel utviklingen for svak og ligger noe etter landsgjennomsnittet.

17 2000 2009 Oppsummering og konklusjon for pilar 1: Befolkningsmålet er mer enn oppfylt i perioden. Hamar er nr. 2 etter Elverum i Innlandet. Men aldersstruktur og fødselsunderskudd trekker utviklingen noe ned sammenlignet med Norge. Det er stor flyttetilbøyelighet, og 60% er nykommere til byen (som det er viktig å ta vare på!). Sysselsettingsmålet er også mer enn oppfylt. Samtidig har pendlingen til Oslo og Akershus gått litt tilbake i siste del av perioden. Veksten i Hamar når det gjelder nye arbeidsplasser er sterkere enn det øvrige Innland og i landet for øvrig. Hamar har spesielt sterk vekst innen finansiell og forretningsmessig tjenesteyting, og veksten har vært sterkere i privat enn i offentlig sektor. Veksten i tallet på arbeidsplasser i Hamar er sterkere enn befolkningsutviklingen. Kommunen har et uutnyttet potensial m.h.t. bosetting i forhold til sysselsettingsveksten! Mål for befolkning og sysselsetting er helt avhengig av innflytting og innvandring (2/3 av innflytterne kommer fra utlandet). Mye vil i fremtiden avhenge av kommunens integreringspolitikk. Utfordringene her forsterkes betydelig som følge av utviklingen i aldersstrukturen, der Hamar er ugunstig stilt sammenlignet med resten av Innlandet. 5.2.2. Hurtigere kommunikasjoner mot hovedstadsområdet og Gardermoen 2000 2009 Etter 2000 har det skjedd lite med infrastrukturen mot Oslo med unntak av oppgraderingen av E6 (Romerike 11 km og Stange 12 km firefelts veg). Vedtatt Nasjonal Transportplan 2010-2019: I hele planperioden vil det bli foretatt store investeringer både i riksveger og jernbane i korridor 6 mellom Oslo og Trondheim. De største satsingene er utbygging av Dovrebanen mellom Eidsvoll og Hamar, samt utbygging av E6 nord for Gardermoen og i Gudbrandsdalen. Sitatet fra Nasjonal Transportplan 2010-2019 viser at pilar 2 likevel er på vei til å oppfylles. Men bare delvis. Det foregår en parsellvis utbygging: Veg- og baneutbyggingen nord for Kolomoen er ikke i boks, dvs. at Hamar by foreløpig ikke er inne i planene. Men forutsatt en 20% økning i rammene vil strekningen på E6 nord for Kolomoen kunne påbegynnes etter 2014. Men bompengeandelen er høy. Regionen må videreføre det politiske presset for å få raskest mulig fullføring av veg- og baneplaner. Dette gjelder helt fram til Mjøsbrua for E6 og til Hamar for

18 jernbanens del. Men hit når dobbeltsporet først i 2024 skal en tro NTP 2010-2019. Er det bra nok? Det kreves betydelig regional politisk påvirkning for å opprettholde tempo i utbyggingen av infrastrukturen mellom Oslo-området og Hamarregionen. SNP1 orienterte seg lite mot øst-vest aksen Elverum-Hamar-Gjøvik-Raufoss. Aksen omfatter det industrielle tyngdepunktet i Innlandet og med tilsvarende befolknings- og næringsmessig tyngde for øvrig, ikke minst målt ved pendling og handlereiser, er det her et opplagt potensial for nye strategiske valg. Også her gir Hamars geografiske posisjon betydelige fordeler. Opprusting av rv. 25 Hamar-Ånestad(-Elverum) framstår som et svært aktuelt alternativ: dette vil bidra til en regionforstørring som hele innlandet vil dra nytte av. Ved en tenkt utbygging av motorvegstandard på denne aksen kommer 200.000 mennesker innenfor 1 times reiseavstand fra Hamar. 2000 2009 Oppsummering og konklusjon for pilar 2: Godt begynt er bare halvt fullendt! Utbygging av veg og bane må opprioriteres i forhold til målene i NTP2010-2019. Utviklingen etter utbyggingen på 90-tallet økte tallet på arbeidsreiser og samhandling generelt melllom regionen og hovedstadsområdet. Hamar må også se på muligheten for regionforstørring gjennom mer målrettede tiltak langs øst-vest aksen Elverum-Hamar-Gjøvik/Raufoss. Spesielt må ikke rv. 25 Hamar-Ånestad bli liggende igjen som en flaskehals etter hvert som E6 og rv.3 bygges ut. I et lengre perspektiv må videre tilknytningen til Gjøvik/Raufoss nøye vurderes. Aksetenkningen i Innlandet må ikke bli et enten-eller, men et både-og. 5.2.3. Utvikling mot Innlandshovedstad og regionsenter Innlandshovedstaden som begrep og utviklingsmål ble tatt inn i kommuneplanen 2005-16. Særlig de politiske miljøene i naboregionenes byer oppfatter utspillet som kontroversielt og provoserende, men samtidig er det - uansett - en betydelig reell meningsforskjell om lokalisering av viktige offentlige institusjoner i innlandet. Denne regionale uenigheten ville være der uavhengig av Hamars begrepsbruk. Samtidig synes næringslivets holdning å være noe mer avslappet. For den strategiske næringsplanen bør det være avgjørende hvordan grunnlaget for å kunne kalles Innlandshovedstad faktisk er. ØF konstaterer at Hamar da ligger best an, hvis begrepet overhode skal brukes. Dette grunngis med to forhold: Den administrative hovedstad i Innlandet er Hamar (basert på lokalisering av en rekke offentlige og private hovedseter for Innlandet, eventuelt også større regionale eller nasjonale enheter). Hamar har en tydelig rolle som regionalt og nasjonalt administrativt senter (institusjoner med funksjon ut over regionen). Dette gjelder også viktige bransjer i næringslivet, f. eks. bank og finans.

19 Hamars status som hovedstad i egen region, målt ved pendlingsmønstre, handel og kulturtilbud, er klart sterkest. Veksten i arbeidsplasser har vært større i Hamar enn i regionkommunene og naboregionene, med tydeligere positiv effekt på sysselsettingen i hele Hamarregionen sammenlignet med naboregioner. Den tilsvarende samhandlingen med hele Innlandet er likevel mye mindre tydelig, og her skårer Lillehammer bedre enn Hamar. Et annet moment av stor viktighet er at det ikke uten videre er samsvar mellom tallene på bordet og folks mentale oppfatninger. Det er ikke sikkert folk flest rundt i Innlandet oppfatter Hamar som Byen selv om tallene tilsier det. Dette er momenter av betydning for valg av strategi i det videre arbeid. 2000 2009 Oppsummering og konklusjon for pilar 3: Hamar har en tydelig rolle som regionalt og nasjonalt administrativt senter (institusjoner med funksjon ut over regionen). Hamarregionen er i større grad enn andre regioner i Innlandet en funksjonell (integrert) region befolknings- og sysselsettingsmessig. Varehandelen i Hamar har de siste fem år sett et oppsving og økt mer enn i nabobyene. Samferdselsinfrastruktur har gjort og vil i enda større grad gjøre Hamar mest sentral i forhold til både hovedstadsområdet og regioner øst, nord og vest for byen. Innlandshovedstad er en rangering som gir seg selv, dersom den faktiske utvikling på viktige områder tilsier det. Det er en status som ikke kan vedtas, men oppnås gjennom en naturlig utvikling. Hamar er den by i Innlandet som kommer nærmest opp til dette. 5.2.4 Urbanisering og fortetting av Hamar sentrum Etter statlig initiativ og en betydelig regional prosess ble Fylkesdelplan for samordnet miljø-, areal- og transport i Hamarregionen, SMAT, vedtatt i 2001. En betydelig konsekvens for Hamar var fortettingskravet for bolig/næringsutbygging, i særlig grad fortetting i sentrum. Bl.a. en rekkefølgebestemmelse om fortetting før omdisponering av (dyrket) mark. Regionalanalysen 2002 og SNP1 tilla sentrumsutvikling i Hamar stor vekt, om enn fra en litt annen synsvinkel:

20 Utvikling av Hamar sentrum Utbyggingsmønsteret i Hamar-regionen er for spredt. Videre utvikling bør skje i og rundt Hamar sentrum Hamar sentrum bør fortettes, større næringsbygg med leiligheter på toppen Bygg Hamar Brygge, utnytt sjøfronten og demp jernbanes barrièreeffekt mot Mjøsa Bygg nytt sentrumsnært handelssenter, og følg opp med kafèer, utesteder og kulturtilbud Ta bykjernen i bruk, - bli liten storby (Regional Utviklingsanalyse s. 38) Kommunedelplan for Strandsonen (2003) med forslag om 260.000 m² utbyggingsareal ble en sentral del av kommunens oppfølging av SMAT. Et flerårig kontaktarbeid mellom kommunen, Hamar Sentrumsforening og Hamar Gårdeierforening ble gjenopplivet og satt i system av formannskapet i 2005 under navnet Sentrumsinitiativet. Dette var en direkte oppfølging av SNP1. Sentrumsutvikling har således stått på det kommunale sakskartet i årevis. Men hva er oppnådd? Byutvikling i Hamar Den regionale utviklingsanalysen hadde som mål en urbanisering av Hamar sentrum, og oppbygging av et dynamisk og utviklingspreget image. Noe har skjedd, men det litt trauste preget er der fortsatt. Dynamikken mangler. Samtidig blir det dynamiske utviklingspreget stadig mer viktig for en by for å tiltrekke seg den attraktive og kompetanserike arbeidskraften. Så hva har Hamar tenkt å gjøre med det? (Erik Holmelin, Agenda, på vårt planseminar 24.11.09) Hvis Holmelins analyse er riktig, gjenstår fortsatt å se effekten av mange små og store planer og tiltak i Sentrum. Men mye er på gang: 2000 2009: Koigen friområde er et stjerneeksempel på positiv byutvikling.. Tiltaket peker fram mot hva en realisering av Strandsoneplanen kan bety. Det er videre vedtatt lokalisering av kulturhus ved Stortorget. Opprusting og fornyelse av Stortorget. Nylig vedtatt veg- og trafikkplan innebærer en ny funksjon for bl. a. Strandgata, med større vekt på miljøet.

21 Prosjektet Sentrumsinitiativet er i gang med å legge felles strategier og organisering for kommunen og aktørene i sentrum. Det kan likevel ikke nektes for at større utbygging av varehandel, eventuelt i kombinasjon med liten gjennomføringsevne/-mulighet når det gjelder en del planer, har bidratt sitt til at særlig den tradisjonelt viktigste betydningen av bysentret: handel og samferdsel, har blitt lidende gjennom de siste planperioder. En konklusjon synes å være at Sentrumsutviklingens rolle som strategisk grep i SNP1 var riktig, men gjennomføring av tiltak har trukket for mye ut og har vært altfor lite samordnet i forhold til Hamar sentrums viktige rolle som regionsenter. ØF-analysene påpeker bysentrums betydelige arbeidsplasskonsentrasjon for innpendlere fra regionen og faktisk også fra Oslo/Akershus. Det er typisk urbane næringer som vokser, forretningsmessig tjenesteyting er igjen et eksempel, noe som utfordrer plan- og samferdselstiltak (regulering, parkering, kollektivtilbud, trafikksentra). Også kultur/opplevelsesnæringer vokser og er et typisk urbant trekk. Nytt kulturhus bør åpenbart bli en enorm stimulans for dagliglivet i sentrum, i tillegg til sine primære brukergrupper. Parallelt med dette ser vi behovet for steder å være for kreative miljøer som hører med i en by som følger opp Den kreative klasse. Ferske undersøkelser i de 13 største byene i Norge viser at publikums forventninger til byenes utvikling sannsynligvis er langt mer radikale og fordrer mer bærekraftig og langsiktig politikk på områder som samferdsel, varehandel, grønne lunger/bomiljø m.m.enn de fleste av bykommunene har evnet å gjennomføre. Nærheten til hovedflyplassen og hovedstadsområdet blir ytterligere en stor utfordring ved bane- og vegutbyggingen som er på gang. Denne må møtes offensivt, både m.h.t. arealplanlegging (jf. bl. a. Strandsonen, Stortorget, Vangsvegen) og infrastrukturtiltak innen transport, reiseliv og eiendomsdrift. Varehandelen har økt mer i Hamar siden 2000 enn i de øvrige byene i Innlandet, samtidig som sentrumskjernens andel av detaljhandelen har gått relativt mye tilbake. I flere ti-år har Hamar og Gjøvik ligget i tet mht. detaljhandelsomsetning i Innlandet. På 90-tallet lå samlet detaljhandelsvolum de fleste år under Gjøviks, men er nå i størrelsesorden 10% høyere. Fortsatt vokser Ringsaker prosentvis mest, men fra et langt lavere nivå. Dette er et godt utgangspunkt for tiltak som kan revitalisere bl. a. sentrumshandelen i Hamar. Et kraftfullt Sentrum uten en førende handelsvirksomhet er ikke realistisk. Denne erfaringen har mange norske byer gjort. Men det må legges til rette, også av og blant de næringsdrivende selv og eiendomsaktørene. Under prosjekt Sentrumsinitiativet har en samlet disse aktørene i et samarbeid med kommunen, men det må konstateres at framdriften p.t. er svakere enn ønskelig. Kommende større planer for byutvikling ved Stadion og i Strandsonen, og i tilknytning til nytt kulturhus, en fornyelse av Stortorget og utvikling av Nestlé-eiendommen, bør likevel gi Sentrum en uvurderlig sjanse til igjen å komme på offensiven. Men det fordrer at aktørene kan enes om felles mål og midler.

22 Status 2010: oppsummering og konklusjon for pilar 4: Et vitalt by- og regionsentrum er et av Hamars viktigste bidrag til en nødvendige næringsmessig utvikling av Hamarregionen. Mange viktige planer og tiltak i og nær sentrum, både i kommunal/offentlig regi og privat, har trukket ut og er koordinert for dårlig. Bærekraftig sentrumsutvikling i Hamar fordrer en sterk kommunal besluttsomhet. Bedre koordinering av offentlige roller og initiativ med framsynte private aktører tvinger seg fram. Men kommunen må sannsynligvis selv aksle ledertrøya. Hamars økte andel av regional varehandel og urban arbeidsplassutvikling viser et potensial for sentrumsutvikling som langt fra er fullt utnyttet. Ny samferdselsinfrastruktur for bane og veg gir nye muligheter, men også utfordringer på arealsiden (samferdsel, bolig, næring). Fortetting i sentrum må inkludere boliginitiativ som når flere enn de grupper en tradisjonelt har nådd de senere år. 5.2.5 Utvikling av næringsklynger og etablererkultur SNP1 pekte spesielt på bioteknologi og høyteknologisk trevareproduksjon. Det ble vurdert som avgjørende å se hele regionen under ett. I ØFs delrapport er 8 ulike klyngesamarbeid, på litt forskjellig grunnlag, konkret omtalt for Hamarregionen. Av SNP1 s forslag til klyngesatsinger, er Trehusklyngen Innlandet positivt omtalt; et prosjekt som også HrU tar aktivt del i. Klyngen av høykompetente bedrifter innen anvendt bioteknologi og avlsarbeid er i sterk framgang, men som nettverk mer uavklart. Dette nettverksarbeidet utvikler imidlertid nå nye former, med en utvidet rolle for høgskolen (utvikling av et forskningssenter). Klyngebedriftene jobber bl. a. med produktutvikling som kan gi grunnlag for betydelig ekspansjon på oversjøiske markeder. - Satsingen på Biohus fra 2004 gir et godt uttrykk for kombinert offentlig og privat initiativ til fordel for aktørene i denne klyngen. Og Hamar kommune har gjennom medstifteransvar for Stiftelsen BioInn og økonomisk bidrag til høgskolens masterprogram bidratt med kapital for å styrke klyngeutviklingen. Det er forventninger til kommunens videre rolle i klyngens utviklingsarbeide. Næringsklynger defineres på ulike måter, og bedrifter deltar i ulike nettverk, også ut over de to som er nevnt. På samme tid kan en summere opp bransjer med overrepresentasjon av ansatte i Hamar, uten at en kan definere dette som næringsklynger. Bioenergi, spill/opplevelsesproduksjon og forretnings-/finansiell tjenesteyting kan nevnes. I disse bransjer gir bedriftene hverandre næring gjennom et fellesskap mht. tilgang på kompetanse og marked. Spill/opplevelsesproduksjon har omfattet et etablerermiljø med røtter i Hedmark Kunnskapspark (prosjektet Digitale medier ), høgskolen og Norsk Tipping, bl. a. Som medeier i Hedmark Kunnskapspark er det naturlig at kommunen bidrar til ytterligere vekstvilkår for slik klyngedannelse, gjennom f.eks. lokaler/samlokalisering, finansiering og videreutvikling av nettverk. I spørsmålet om valg av partnere for kommunen når det gjelder lokal og regional tilrettelegging for innovasjon, er det nok bionæringene og den moderne kunnskapsbaserte opplevelsesnæringen, bl. a. basert på studietilbud i digitale medier og inkubatorvirksomheten, som børe være i Hamars fokus. Et godt eksempel er kommunens initiativ og medvirkning til etablering av Biohus og den videre utvikling av Nestlé-anlegget.

23 Ungt Entreprenørskap er en landsomfattende organisasjon med en fylkesvis organisering som arbeider i samvirke med skoleverket, lokale bedrifter og institusjoner. Formålet er å legge til rette for elevbedrifter, som lærer elevene kunnskap om etablering og drift av små bedrifter. Tiltaket er internasjonalt og jevnt over en stor suksess i de fleste europeiske land; de beste virksomhetene får delta i mesterskap opp til Europamesterskap. Lokalt skjer hovedaktivitetene på videregåendenivå, men ungdomsskolen kan spille en viktig rolle. Den er gjerne et grunntrinn i arbeidet; jo tidligere en kommer inn, jo bedre. Landbruksnæringen er i mindre grad tema for denne evalueringen, men bøndene i Hamar har etter hvert utviklet tilleggsnæringer som peker frem mot en betydelig integrering med turisme, friluftsliv og opplevelser: gårdsturisme, matopplevelser og ikke minst hestehold. Hest i Hamar er på veg til å bli et begrep og en betydelig tilleggsnæring, på ulikt vis, i Vangsbygda. 2000 2009 Oppsummering og konklusjon for pilar 5: Hamarregionen har små, men faglig sterke klynger og klyngekimer, spesielt med røtter i landbruks- og skogsnæringen. Biotek-miljøet med utspring i avlsorganisasjonene Geno og Norsvin karakteriseres som Hedmarks juvel i forskningssammenheng. Hamar sentrum rommer et vel utviklet miljø for forretnings- og finansiell tjenesteyting. Kunnskapsparken Hedmark med tilknytning til høgskolen m. fl. har etablert gode gründermiljøer innen biobasert produksjon, spill- og opplevelsesproduksjon, basert på digitale medier. Kommunen, i samarbeid med HrU og virkemiddelapparatet, må utøve en rolle som tilrettelegger; dette kan skje gjennom finansiell bistand (næringsfond), lokaler for næringsvirksomhet (grunnlag for miljøer ) og bistå med nettverk, m.m. Bidra til at disse bransjer blir en tydelig del av Hamars profil. 5.2.6 Utdanningssenter og studentby Høgskolene i Innlandet har ca 10.000 studenter og 1.000 ansatte, av disse hhv. 1.700 og 200 i Campus Hamar. Høgskoletilbudet i Hedmark er geografisk og faglig mer fragmentert enn i Oppland. Dette har likevel vært en styrke for de lokalsamfunn der tilbudene er lokalisert, men representerer samtidig en utfordring for høgskolen når det gjelder organisering og drift, bl. a. studenttilgang og rekruttering av kompetansepersonell. Høgskolen i Hedmark sin faglige profil har betydd god tilgang på kompetent arbeidskraft til offentlig sektor i Innlandet. Samtidig må det likevel sies at studietilbudet i Hamar har hatt begrenset faglig interesse når det gjelder rekrutteringen til næringslivet i regionen. Men det finnes avgjort nyanser: innen naturvitenskap er Blæstad-miljøet, nå i Biohuset, integrert i et spennende klyngearbeid med bl. a. biobasert næringsliv i regionen, herunder avlsbedriftene, i samarbeid med UMB Ås. Spill- og opplevelsesproduksjon næres av studier i design, spill og medier. Fremstående krefter innenfor den tradisjonsrike lærerutdanningen skaper oppmerksomhet om studiestedet og trekker betydelige mengder studenter og fagfolk til studier og konferanser i området. Her er det mye å

24 gripe fatt i for kommunen: Campus Hamar som studiested, Campus Hamar og høgskolen som bidragsyter til samfunnsutvikling, og - ikke minst - Campus Hamar som del av regionsenteret Hamar. En går litt nærmere inn på dette i kap. 6 om mål og tiltak. Prosjektet Studentbyen Hamar var en oppfølging av SNP1 i årene 2003-06. Finansiering og kapasitet ble organisert av Næringssamarbeidet Hamar Stange i et samarbeid med sentrumsforeningen, høgskolen og enkeltbedrifter. Også folkehøyskolene (Hedmarktoppen og Toneheim) og Studentsamskipnaden i Hedmark var involvert. Prosjektet ble stort sett veldig godt mottatt blant studentene (spesielt innrettet som velkomstprosjekt for nye studenter). Det er tatt til orde for en re-start av Studentbyen Hamar, men foreløpig har dette strandet på finansiering og kapasitet. Som et velkomstprosjekt for nye studenter bør imidlertid et slikt prosjekt bare være en del av et større og mer helhetlig engasjement fra kommunen og byen overfor Campus Hamar og Høgskolen generelt. Dette kommer vi tilbake til i kap. 6. Tiltaket bør gjerne omfatte folkehøyskolene, som er en viktig kulturfaktor i byen. Videregående skoleverk er godt representert i kommunen. Nye Katta - Hamar Katedralskole - opplever fylkets største elevsøkning. De videregående skolene gjør det godt i de årlige konkurransene for elevbedrifter. Dette gir et grunnlag for større grad av entreprenørskap blant unge mennesker og utfordrer kommunen tilsvarende på tilrettelegging. De videregående skolene har også et partnerskapssamarbeid med Høgskolen i Hedmark/Campus Hamar. Vikinglaugets trainee-ordning er blitt en betydelig suksess, der kommunen deltar. Ordningen tiltrekker og bidrar til å beholde høyt kvalifisert ungdom til private og offentlige virksomheter i Innlandet. Utdanningstilbudet i Hamar og regionen har også en annen viktig funksjon. De bidrar til å kvalifisere og rekruttere fagfolk som sikrer kvalitet på offentlige tjenester til innbyggerne. 2000 2009 Oppsummering og konklusjon for pilar 6: Høgskolemiljøet i Hamar holder god faglig standard, også nasjonalt. Fagprofilen for Campus Hamar har likevel tradisjonelt vært mindre interessant for næringslivet. Høgskolen betraktes som et middels attraktivt studiested. Søkningen til de viktige lærerstudiene er av flere grunner moderat. På bakgrunn av aktuelle problemstillinger innen høgskolens faglige og arealmessige utfordringer i Hamar de siste ti-år bør kommunen legge opp til et bredt samarbeid, der det areal-/planmessige, høgskolen som kulturfaktor i bred forstand, og Campus Hamar som viktig bestanddel av by- og regionsentere fokuseres. Denne tilnærmingen bør videreføres gjennom prosjekt Studentbyen Hamar til et mer helhetlig bidrag til Innlandsuniversitetet (SNP1 foreslo å satse sterkere på en filialstatus overfor Universitetet i Oslo).