"What works? - for hvem og hvorfor? Nye styringsformer og kunnskapskilder i (sam)spill" Skolelederdagen 14.10.16 Sølvi Mausethagen solvi.mausethagen@hioa.no
15.10.2016
Bruk av elevresultater i kommuner og skoler (2014-2018) Forskningsrådets FINNUT-program Deltakere: Sølvi Mausethagen (HiOA) Tine S. Prøitz (HSN) Guri Skedsmo (UiO) Tre delprosjekter: A: Mapping local practices of data use B: Characteristics of data use practices within schools C: Data use in a governance perspective
Fokus og forskningsspørsmål i prosjektet Økning i tilgjengelig informasjon om elevers læringsresultater for kommuner, skoleledere og lærere i forhold til elevresultater, men vi har lite kunnskap om hvordan denne type data brukes Vi forsøker å få mer kunnskap om: hva slags resultater kommunale ledere, skoleledere og lærere tar i bruk for hvilke formål, samt hvordan de tar dem i bruk hva slags interaksjoner og ansvarliggjøringsprosesser som etableres som følge av resultatstyringen hva slags læring og utvikling som foregår når resultatene tas i bruk og hvilke betingelser som kan ligge til grunn for utviklingsarbeidet Vi undersøker praksiser rundt bruk av data i form av nasjonale prøver karakterer
Design Longitudinelt design Litteraturgjennomgang (engelsk, tysk, skandinavisk) Mixed-methods: Dokumentanalyse Observasjoner av arenaer hvor resultater diskuteres Intervjuer (lærere, skoleledere, kommunalt ansvarlige) Spørreundersøkelse (lærere, skoleledere, kommunalt ansvarlige) Registerdata
Tre kvalitative case (1) Anker skole ligger i en kommune som har et kvalitetssystem utviklet over tid. Det gjennomføres lokale prøver og kommunen har utviklet systemer for oppfølging av skolenes resultater. Anker ungdomsskole er en stor, urban 8-10 skole. (2) Enger skole er lokalisert i en kommune som de siste årene har etablert flere rutiner for resultatoppfølging. Det innebærer blant annet definerte kvalitetsindikatorer, samt forsterket ansvarliggjøring av skoleleder og lærere. Enger ungdomsskole er en rural, liten skole. (3) Murer skole ligger i en kommune med hittil få etablerte rutiner for ansvarliggjøring. Det er begrensede krav til rapportering av elevresultater til kommunen. Murer ungdomsskole er en semi-urban, stor 8-10 skole. 15.10.2016
Resultatmøter som en ny organisasjonsrutine Det etableres nye organisasjonsrutiner som følge av tilgangen til elevresultater (både innad på skolen og mellom skoler) Resultatmøtene er interessante fordi de: (1) Representerer et konkret tilfelle av «databruk»: systematisk bruk av elevdata inviterer til bruk av ulike («nye») kunnskapskilder (2) Representerer den doble funksjonen knyttet til nasjonale prøver og kan dermed belyse spenninger mellom kontroll og læring (3) Representerer arenaer der abstrakt kunnskap (som kommer i et statistisk språk) må kobles til praktisk lærerarbeid
15.10.2016
Aktualiserer spørsmål om kunnskapsbase Abstrakte (og delvis nye) kunnskapskilder (ofte presentert i et statistisk og generalisert språk) og ofte forsterket med et «styrings-/ledelsesspråk» - møter lærernes mer situasjonsavhengige, og erfaringsbaserte språk «Knowing that» and «knowing how» forholdet mellom teori og praksis Ulike elementer i profesjoners kunnskapsbase er relatert til hverandre fordi det er den spesifikke og praktiske karakteren ved oppgaven som bestemmer hva slags kunnskapskilder som er relevante å knytte sammen Et behov for rekontekstualisering av (abstrakt) kunnskap: meningsskaping og (kritisk) diskusjon rundt eksisterende så vel som ny kunnskap 15.10.2016 GRIMEN, 2008; RYLE, 1949; LINELL, 2008; GUILE, 2010: HERMANSEN & MAUSETHAGEN, 2016; MAUSETHAGEN & SMEBY, KOMMER
Lærernes bruk av ulike kunnskapskilder 8 % 27 % 35 % 30 % Utprøvd erfaring/fagdidaktikk Kontekstuell/relasjonell kjennskap Data/statistikk Forskning 15.10.2016
Tiltak / løsninger (prognostiske rammer) Kunnskapskilder Kategorier av løsninger Eksempler (som sagt av lærerne) Utprøvd erfaring / (fag)didaktikk Fagkunnskap / fagdidaktikk Vi vil fokusere på geometri, å bruke oppslagsbøker, bruke konkreter.. Vi kan la elevene lese høyt 15 minutter i begynnelsen av skoledagen. Jeg har funnet noen veldig gode tekster for lesing i andre fag. Vi må tørre å gå utenfor læreboka. Lesekurs Hvor mange vil delta på lesekurset? Bør vi ha et eget kurs for guttene? Det som er virkelig gøy er at jeg kan se fremgang etter bare noen uker med lesekurs, og også i elevenes motivasjon. Ekstra ressurser / støtte Vi ser at de to elevene trenger mer støtte, vi er bekymret for de 11 elevene på nivå 1 og 2 og føler at de vil være fint med ekstra støtte på disse elevene. Så dette er kanskje en klasse hvor den ekstra støtten kan bli brukt i klasserommet? Lærersamarbeid Vurderingskompetanse Vi er avhengig av godt samarbeid innenfor lærerteamet og mer samarbeid på tvers av lærerteamene Vi vurderer forskjellig og trenger flere situasjoner hvor vi vurderer det samme elevarbeidet Vi kan sende to elevtekster til en annen skole for kalibrering 15.10.2016
Kontekstuell/ relasjonell kunnskap Gruppere elever Samarbeid med foreldre Elevenes trygghet Simon arbeider bedre når han er alene enn sammen med de to andre elevene Det er en utfordring å ta elevene ut i grupper, vi trenger å bruke tid til å motivere elevene til å være med i gruppa Eleven leser ikke hjemme, jeg trenger å utfordre foreldrene til å støtte han mer Jeg er bekymret for Linn, vi må snakke med foreldrene, de har arbeidet hardt hjemme og mente at lesingen gikk bedre Hun opplever ikke er trygt læringsmiljø sammen med vennene sine, jeg må snakke med henne Hun bruker for mye energi på konflikter, vi må hjelpe henne med å finne ut at hun trenger å jobbe hardere for å oppnå bedre resultater De elevene kan ta prøven på ressurssenteret neste gang, de føler seg tryggere der enn i klasserommet Data / statistikk Forskning / «brokers» Videre testing Kalibrering Rapportere resultater Legitimering Ny praksis? I fjor retestet vi elevene og alle ble lei, hva skal vi gjør i år? Kan vi for eksempel gi elevene karakterer på retesten? Han skal ta Carlsten og spesialpedagogen vil følge han opp Vi må finne ut om det kan være dysleksi Jeg forstår ikke resultatet til Tom, han skårer lavt på STAS.. men det er vel derfor det er viktig å ha mange tester Har dere meldt inn alle resultatene enda? Jeg skal jobbe med dem i helgen. Det å jobbe med lignende oppgaver som de som kommer på prøven er også hva forsker X sier Hva med det vi hørte når vi besøkte Lesesenteret, at lesetreningen skal foregå innenfor klasserommet, hva tar vi med oss fra det? 15.10.2016
Utprøvd praksis/ (fag) didaktikk Diskusjoner av konkrete tiltak for å utvikle/forbedre praksis Kontekstuell/ relasjonell kunnskap Kollegaer Kunnskapskilder Data/statistikk Forskningsresultater Forskning fra «brokers» Bakgrunnskunnskap som trekkes inn i diskusjoner
Integrasjon av ulike kunnskapskilder En noe særegen kobling mellom utprøvde erfaringer og data/statistikk - it works Dokumentasjon fra tester og vurderingssituasjoner blir en viktig form for «evidens» for lærerne men representerer også kontinuitet? Forskning, og særlig knyttet til initiativ for endring av praksis, blir i relativt liten grad trukket inn mer utfordrende å rekontekstualisere! Interaksjonene bærer preg av at lærerne ikke vet hvilken handling de skal utføre, men at dette er noe de prøver ut (og dermed også hvilke elementer i kunnskapsbasen de skal bruke?) Integrasjon av kunnskapskilder blir viktig what works for whom and why? men utfordringer knyttet til (sam)spillet mellom nye kunnskapskilder og styringsformer - Prosess vs produkt den lokale ansvarliggjøringspraksisen spiller inn? - Elevfokus vs lærerfokus den lokale ansvarliggjøringspraksisen spiller inn? Hvordan få til de hensiktsmessige balansepunktene mellom styring og det å skape rom for læring hvor det stilles mer grunnleggende spørsmål til eksisternde praksis (versus mer kortsiktige løsninger)? Hva blir betydningen av profesjonsfellesskap i dette landskapet?
Takk for oppmerksomheten! solvi.mausethagen@hioa.no tine.proitz@hsn.no guri.skedsmo@ils.uio.no #datauseineducation hioa.no/prada