Saksliste: Selve fylkesstyremøtet starter 18. mai kl. 1200 med mat, og avsluttes 19. mai kl. 1200.

Saksliste: fst-sak 26/11 Godkjenning av protokoller - Øyvind fst-sak 27/11 Representasjoner - Vanja fst-sak 28/11 Aktuelt - Tore - Plan for organisasjonsutvikling m.m. - Etiske retningslinjer i Utdanningsforbundet - lokallagsledersamling 19.-20. mai fst-sak 29/11 Nytt fra lokallag - Kari fst-sak 30/11 Nytt fra HT - Anders fst-sak 31/11 Aktuelle saker og utfordringer i barnehagesektoren - Synnøve fst-sak 32/11 Tariff 2011 mellomoppgjøret - Tore fst-sak 33/11 Nemndskjennelsen SFS2201 - v/ Synnøve Thomassen fst-sak 34/11 Regjeringens ungdomsskolemelding orientering v/ Kari Lium og Eskil Hovland fst-sak 35/11 Lærerutdanning trinn 8.-13. v/ Eskil Hovland og Sissel B. Henriksen fst-sak 36/11 Skoleringsplan høst 2011 v/ Kari Lium fst-sak 37/11 Årsmøte 2012 - organisasjonsutvikling og sammensetning v/ Tore og Øyvind fst-sak 38/11 Kvalitetssystemer i barnehagen Synnøve fst-sak 39/11 Pensjonisttreff 2011 - Kari fst-sak 40/11 Neste møte - Øyvind Selve fylkesstyremøtet starter 18. mai kl. 1200 med mat, og avsluttes 19. mai kl. 1200. Møteledere: Forslag Synnøve Thomassen og Sissel Gaup

SAKSFREMLEGG UTDANNINGSFORBUNDET FINNMARK 10.05. 2011 Organ Saksnr Sakstittel Saksbehandler Møtedato Fylkesstyret 26/11 Godkjenning av protokoller ØRo 18.-19. mai 2011 Fst-sak 26/11 Godkjenning av protokoller Dokumenter: Utkast til protokoll 02/11 fra fylkesstyremøtet 5.-6. april. Protokoll 6/10 fra møte i arbeidsutvalget 6. april 2011. Protokoll 7/11 fra møte i arbeidsutvalget 28. april 2011. Innstilling til vedtak: Utkast til protokoll 02/11 fra fylkesstyremøtet 5.-6. april 2011 godkjennes som fylkesstyrets protokoll. Protokoll 6/11 fra møte i arbeidsutvalget 6. april 2011 tas til orientering. Vedtakene godkjennes. Protokoll 7/11 fra møte i arbeidsutvalget 28. april 2011 tas til orientering. Vedtakene godkjennes.

SAKSFREMLEGG UTDANNINGSFORBUNDET FINNMARK 12.05. 2011 Organ Saksnr Sakstittel Saksbehandler Møtedato Fylkesstyret 27/11 Representasjoner VYü 18.-19.05.11 Fst-sak 27/11 REPRESENTASJONER Dato: Kurs/seminar: Deltakere. a 4.-5.4. SEK 1811 Norsk 2011 Etnisk mangfold Oslo Elisa Viitamaa og Mette J. Eira b 5.-6.4. Kurs UH-sektoren Olav Tveiterås Hurtigruta Bodø-Tromsø c 7.4. Møte med Finnmark fylkeskommune Vadsø Anders Nybø og Sissel B. Henriksen d 12.4. SEK 1611 Tariff Tore Olaussen og Kari Lium Oslo e 12.4. Ledersamling FFK Vadsø Anders Nybø og Sissel B. Henriksen f 13.4. Fylkesledermøte Tore Olaussen Oslo g 13.4. Dialogkonferanse, arr. Mental helse Synnøve Thomassen Alta h 4.5. Nordkalotten, EU og Interreg Synnøve Thomassen Tromsø i 4.-5.5. SEK 1911 Utdanningspolitisk konferanse om Eskil Hoholm Hovland ungdomstrinnet Oslo j 5.5. Møte i gruppa Svart Økonomi Knut Einar Kristensen Kirkenes k 5.-6.5. Nord-Norgekonferansen for barnehagesektoren Synnøve Thomassen Tromsø l 9.-10.5. SEK 2011 Likestilling/diskriminering Hurdalsjøen Rune Andersen og Kenneth Nygaard m 12.5 Møte i Administrasjonsutvalget FFK Vadsø Anders Nybø og Sissel B. Henriksen Innstilling til vedtak: Referatene a) m) tas til orientering.

2 Representasjoner pkt A) Fylkesstyrerepresentanter som har vært oppnevnt til kurs, konferanser, andre aktiviteter på vegne av fylkeslaget, bes gi kort skriftlig tilbakemelding til fylkesstyremøtets sak Representasjoner. Navn: Elisa Viitamaa Deltatt på: SEK1811 Norsk 2011/Etnisk mangfold Dato: 4.-5. april 2011 Hovedbudskap: - Etnisk mangfold i skolene er en utfordring, men kan også være en berikelse. Må brukes i undervisningen! - Man må ikke være redd for å fremheve forskjellene heller forklare hvorfor det er sånn. - Man må sette inn tiltak tidligst mulig tidlig innsats. - Man må ikke sy puter under armene på minoritetsspråklige elevene: realistiske krav og deretter rettigheter. I tillegg viktig å formidle fra oppdraget: - Ta med i diskusjon om flerkulturell samfunn: situasjonen for samisk og kvensk i Nord- Norge Problemstilling å diskutere i fylkesstyret: - Holdnings skapende/endrende arbeid inkludering av minoritetsspråklige barn, ung og voksen i samfunnet. Hvordan kan skolene/barnehagene være med på det? Begrunnelse for evt. å reise egen sak i fylkesstyremøte: Representasjoner pkt A) Fylkesstyrerepresentanter som har vært oppnevnt til kurs, konferanser, andre aktiviteter på vegne av fylkeslaget, bes gi kort skriftlig tilbakemelding til fylkesstyremøtets sak Representasjoner. Navn: Mette Julianne Eira Deltatt på: SEK 1811 Norsk2011/Etnisk mangfold, Oslo Dato: 04-05.04.11 Hovedbudskap: 04.04 - Opplæringstilbudet til minoritetsspråklige barn, unge og voksne, utfordringer og tiltak: Tidlig innsats, lære andre språket, flerspråklig, kompetansebehov, innføringstilb. Til nykomne, digitale læringsresursser, - Flere språk flere muligheter - Vinje kommune; integreringen blitt suksess - Tidlig innsats - Tospråklige og andre lærere i samarbeid om opplæringen for flerspråklige elever: 5%

3 jobber som tospråklige lærere, lærersamarbeidet i smal forstand og i vid forstand og kommunikasjon på forskjellige steder. - Filosofering med barn og barns språkutvikling - Etnisk mangfold og inkludering i Bredtvedt barnehage 05.04 - Noen tanker etter konferansen på mandag 04.04 - Innstilling til AP:s integreringsutvalg v/ Hadia Tajik: Fellesskolen: tidlig innsats, språklig kartlegging av 4 åringer, språkstøtte, gratis kjernetid, sommerskole, (helhetlig skoledag). Elevsammensetning: Skolestart, ikke dominerende språkgrupper, skolekretser, når nye skoler skal bygges, vedtak om særskilt norskopplæring, ekstra ressurs til skoler m/flere enn 25% minoritetsspråklige. Morsmål: skal tilbŧs de som er så svake i norsk at de ikke kan følge vanlig undervisning, skal bygge opp under norskundervisning, (ikke betydning for urbefolkning). Flerspråklighet: Utvide tredjespråk til å omfatte flere verdensspråk, gradvis gjøre det mulig å velge morsmål som fjerdespråk. Særskilt norske/mottaksklasser: Mål: få gode nok ferdigheter i norsk til å raskt bli en del av ordinær undervisning. Frafall fra vgs.: Gode generelle tiltak; Ny giv, tidlig innsats, lovfestet rett til læreplass, samfunnskontrakt m/arb.livets parter, det offentlige må ta mer ansvar. Noen spesifikke: Mentorprog. rundt elever som står i fare - Østbergutvalget noen dilemmaer: info om demmes arbeid. Mange barn, unge og voksne får ikke det opplæringstilbudet de har krav på. - NOU 2010:7 Mangfold og mestring Hva sier Utdanningsforbundet - Sammen for livet v/ Evy-Ann Erikse I tillegg viktig å formidle fra oppdraget: Problemstilling å diskutere i fylkesstyret: Begrunnelse for evt. å reise egen sak i fylkesstyremøte: Representasjoner pkt C) Navn: Anders Nybø Deltatt på: Første møte av "Revidering av lønnspolitiskplan" i FFK Dato: 7.4.2011 Hovedbudskap: Innledende møte av revideringen av lønnspolitisk plan i FFK. I tillegg viktig å formidle fra oppdraget: Sissel og jeg er med i gruppa fra Utdanningsforbundet, men Sissel er med i en liten gruppe i gruppa som skal lage bl.a. questback for kartlegging blant ledere og tillitsvalgte. Problemstilling å diskutere i fylkesstyret: Eventuelle erfaring fra arbeid med lønnspolitiske planer tas imot. Begrunnelse for evt. å reise egen sak i fylkesstyremøte: Eventuelt at dette kan være et svært forsømt område for mange av lokallagene.

4 Representasjoner pkt D) Navn: Tore Olaussen og Kari Lium Deltatt på: SEK16/11: Tariff 2011 Dato: 12.april Hovedbudskap: - Rammebetingelsene foran oppgjøret legitimerer reallønnsforbedringer - Våre grupper ble IKKE lønnsvinnere i 2010, heller, til tross for de grep man gjorde da (kompetanseforhandlingene, egne opprykksdatoer osv) - Utfordringer i nemndsarbeidet etter brudda i 2010; mer vanskelig å få KS til å presse kommunene nå - Det viktigste arbeidet man kan gjøre lokalt for å unngå brudd, er å legge stor vekt på og mye arbeidet i det lønnspolitiske drøftingsmøtet - I tillegg viktig å formidle fra oppdraget: - Noe info om bruddet i SFS 2201 Problemstilling å diskutere i fylkesstyret: Begrunnelse for evt. å reise egen sak i fylkesstyremøte: Representasjoner pkt E) Navn: Anders Nybø Deltatt på: Ledersamling FFK, dag 1 samt offisiell middag Dato: 12.4.2011 Hovedbudskap: Innføring av ny arbeidsgiverstrategi "Jobber med mening" i FFK. På vegne av det hovedtillitsvalgte og for organisasjonene fremla jeg PP-presentasjon om vårt syn på medbestemmelse og den nye arbeidsgiverstrategien. I tillegg viktig å formidle fra oppdraget: Sissel og jeg var sammen med de andre HT i FFK invitert på ledelseskurs. Vi var med på førte dagen. Den var preget av et ledelsesyn ikke i samsvar med den nye arbeidsgiverstrategien. Noe som medførte et åpent brev fra de hovedtillitsvalgte til Fylkesordfører (kom også ut i media). Problemstilling å diskutere i fylkesstyret: Ledelsesfilosofi og utøvelse av denne: medbestemmelse og drøfting med arbeidsgiver - vil sentral bistand knyttet til "opplæring" av sjefer i fylkesadm i lov- og avtaleverk hjelpe??? Begrunnelse for evt. å reise egen sak i fylkesstyremøte: Eventuelt at dette kan være et svært vanskelig område for mange av lokallagene. Representasjoner pkt G) Fylkesstyrerepresentanter som har vært oppnevnt til kurs, konferanser, andre aktiviteter på vegne av fylkeslaget, bes gi kort skriftlig tilbakemelding til fylkesstyremøtets sak Representasjoner. Navn: Synnøve Thomassen Deltatt på: Dialogkonferansen 2011; Unge på vei utdanning, arbeid og psykisk helse (I regi av Helsedirektoratet og Mental Helse)

5 Dato: 13.april 2011 i Alta Hovedbudskap: Gi kunnskap om tema for Verdensdagen for psykisk helse 2011 Unge på vei utdanning, arbeid og psykisk helse, og om psykisk helse generelt sett fra brukersida. Lynkurs og kick-off for ulike likeverdige aktørers/samarbeidspartneres ideutveksling og planlegging av arrangementer lokalt fram mot markeringa av dagen. Årets kampanje har som mål å bidra til økt kunnskap om forebyggende arbeid og helsefremmende tiltak som kan bidra til at flere unge fullfører skole og utdanning eller kommer seg inn på arbeidsmarkedet. Grunnlaget for yrkeskarriere og deltakelse på arbeidsmarkedet legges allerede i grunnskolen. Når psykiske helseproblemer rammer i ung alder mister unge tiden de skulle brukt til å tilegne seg kompetanse for et liv i arbeid, på sykdom og ekskludering. Undersøkelser fra fylkene, bl.a. Hedmark, viser at 97% av arbeidsgivere forventer min. gjennomført videregående utdanning. I tillegg viktig å formidle fra oppdraget: Arbeidslivstelefonen i april 2002 åpnet Mental Helse Norge i tett samarbeid med Arbeidstilsynet en telefontjeneste for arbeidslivet. Etter tre år ble prosjektet vurdert som så vellykket at det ble en permanent tjeneste over statsbudsjettet fra 1. januar 2005. A-telefonen skal være et supplement til andre hjelpeinstanser som finnes i arbeidslivet. Målsetting med rådgivinga telefonen gir: Hindre at folk blir syke eller utstøtes fra arbeidslivet. Arbeidslinja ser ut til å ha festa grepet som et bærende element i dagens samfunn. Arbeidslinja er vedtatt og offisiell politikk (også)i Norge, og formidles ukritisk av ulike aktører i den offentlige debatten også av tunge aktører innen fagbevegelsen. Det stilles i svært beskjeden grad grunnleggende og prinsippielle spørsmål rundt ideologien og menneskesynet arbeidslinja bygger på. Problemstilling å diskutere i fylkesstyret: Dersom Utdanningsforbundet ikke har en tradisjon ift å markere FNs årlige Verdensdag for psykisk helse bør forbundet engasjere seg i dette framover? Hvilke typer markeringer kunne i så fall være aktuelle å bidra med/delta i, fra vår side? På fylkesplan-/lokalplan? Begrunnelse for evt. å reise egen sak i fylkesstyremøte: Representasjoner pkt H) Fylkesstyrerepresentanter som har vært oppnevnt til kurs, konferanser, andre aktiviteter på vegne av fylkeslaget, bes gi kort skriftlig tilbakemelding til fylkesstyremøtets sak Representasjoner. Navn: Synnøve Thomassen Deltatt på: Konferansen Nordkalotten, EU og Interreg (i regi av Nei til EU) Dato: 04. mai 2011 i Tromsø Hovedbudskap: INTERREG Hva det er: EU-program for grenseoverskridende regionalt samarbeid (omfatter i utgangspunktet naboregioner som er delt av nasjonale grenser innenfor EU, men tilgrensende land kan være med mot å dekke kostnadene sjøl). Formålet med programmene er å sikre økonomisk og sosial utvikling og integrasjon over landegrensene i bestemte regioner, gjennom regionalt samarbeid. Det inngår også et samisk delprogram, som på norsk side strekker seg ned til Hedmark fylke. Hva ordningen kan brukes til og hvordan den faktisk er brukt: Gjennomgang av (undreveis-) evalueringer av ulike pågående og avsluttede programmer. Aktuelle forskningsspørsmål ift norsk deltakelse: Påvirkning på nasjonal politikk og norsk regional politikk (endring av politisk innhold og politiske prosesser), læringseffekter, demokratiperspektivet? Hvor pengene kommer fra: Norge har deltatt og deltar i ulike programmer (årlige kostnader 200 mill. kr. statlige midler + like mye i matchingsmidler). Troms fylkeskommune er forvaltningsenhet og sekretariat for norske statsmidler til Interreg IVA Nord-programmet.

6 Dette alene dreier seg om ca. 10 mill. kr. årlig ut 2013. Pengene inngår i de statlige overføringer til regionale utviklingsprogram (RUP). Midler i Interreg IVA Nord kan gis til aktører i Nordland, Troms og Finnmark til grenseoverskridende prosjektsamarbeid med aktører i Norrbotten/Vesterbotten i Sverige og/eller Lappland/Østerbotten i Finland. Regjeringa anser internasjonalt regionalpolitisk samarbeid for å være viktig for å sikre norske interesser, bl.a. i forbindelse med revisjon av EUs regionalpolitikk, statsstøtteregelverk og EU-utvidelse. Man har derfor valgt å delta i EUs Interregprogram, som et viktig bidrag til europapolitikken. Videre mener man at Norge, gjennom dette samarbeidet og erfaringsutveksling med andre land og regioner i Europa, kan få impulser til videreutvikling av egen regionalpolitikk, styrke fylkeskommunen som regional utviklingsaktør og stimulere til næringsutvikling i distriktene. Tanken om (grenseoverskridende) samarbeid er grunnleggende god, men må vi ta omveien om EU? - Deltakelse i programmene og tildelingsform - først og fremst blitt en embetsverksak - Politisk innflytelse og styring - store pengesummer fordeles med minimal politisk styring - Byråkratiserende modell/arbeidsmåter Kampen om kommunene bør bli en viktig kamp, og må settes på dagsorden bl.a. til høstens valg (reell innbyggerflytelse, demokratiske avgjørelse, folkemakt der folk bor). I tillegg viktig å formidle fra oppdraget: Problemstilling å diskutere i fylkesstyret: Begrunnelse for evt. å reise egen sak i fylkesstyremøte: Representasjoner pkt I Navn: Eskil Hoholm Hovland og Kari Lium Deltatt på: Konferanse om ungdomstrinnet og SEK 19/11 om ungdomstrinnet (og meldinga) Dato: 4.-5. mai Hovedbudskap: - økt valgfrihet gjennom innføring av valgfag og større fleksibilitet (lokale faglige prioriteringer og fleksibilitet i fag- og timefordelinga) - bedre klasseledelse - mer praktisk tilnærming i alle fag - fortsatt fokus på bedre opplæring i lesing og regning - meldinga følges opp av midler til en gjennomføringsstrategi med bl.a skolebasert program for klasseledelse - meldingas målsettinger ligger nært opp til vår utdanningspolitikk I tillegg viktig å formidle fra oppdraget: - tidsperspektiv for tiltaka er det sagt lite om - alt var ikke bedre før; ungdomsforskning tyder på at alt er bedre nå; mindre mobbing, mindre kriminalitet, ungdom har tettere tilknytning til familie og nærmiljø, har mer utdanningsmotivasjon, trives bedre på skolen. MEN: 15 % er i faresonen, 5 % er på mange måter en ut-gruppe - ressursutfordringer - fra den tida hver ungdomsskoleklasse ble tildelt 47, uketimer! - Det kommer til å koste; o kompetanseheving o økt lærertetthet og mindre grupper o midler til læremidler og eksterne aktiviteter o praktisk og teoretisk læring i alle fag

7 Problemstilling å diskutere i fylkesstyret: - se egen sak Begrunnelse for evt. å reise egen sak i fylkesstyremøte: - allerede gjort Representasjoner pkt J) Navn: Knut Einar Kristensen Deltatt på: Møte i SMSØ (samarbeid mot svart økonomi) Finnmark og møte med russiske representanter for organisasjoner tilsvarende LO og NHO i Murmansk oblat Møtet ble holdt i Kirkenes. Dato: 5. mai Hovedbudskap: - LO, NHO og skatteetaten har holdt årlige møter med tilsvarende organisasjoner på russisk side. I år deltok også YS (Ester Nilsen, skatteoppkrever Alta) og Unio (undertegnede). - Besøk på KIMEK hvor personalsjef redegjorde for tilsetting av 12 russere (ingeniører og sveisere). Problematikk i forhold til arbeidstillatelse for borgere utenfor EØS ble belyst. - Russerne forklarte hvordan lønnssystemet i Russland er bygget opp. - De polare virkemiddelordninger i Russland og Norge. - Skatteetaten i Norge forklarte modellen for Spleiselaget - Det var synd at skatteetaten i Murmansk ikke kunne komme. Det har antagelig noe med sentrale myndigheter å gjøre. - Viktig å bruke lokale tilretteleggere ved besøk fra Russland. (Russcom) Problemstilling å diskutere i fylkesstyret: - Møte med lærerorganisasjoner i nordvest-russland Begrunnelse for evt. å reise egen sak i fylkesstyremøte: - Vi har tidligere ønsket å gjenopprette kontakten med nordvest-russland og lærerorganisasjonene der for å prøve å få til møte. Hvis vi skal få dette til bør vi ha noen som praktisk kan bistå med gjennomføring da det er store forskjeller i kultur og kutyme. Vedlegg: program GRENSEREGIONALT TREPARTSAMARBEID I ARBEIDSLIVET I NORGE OG RUSSLAND program for møte den 5. mai 2011 Møtested: Rica Arctic Hotell Kirkenes Møteleder: Marit Helene Pedersen Buss med russiske deltakere ankommer Rica Arctic Hotell kl. 10:00 10:00 11:00 Innsjekking på hotellet og frokost i restauranten. 10:45 Åpning/Velkommen ved Helge O. Aune 11:15 Avreise fra hotellet til bedriftsbesøk. 14:00 Enkel lunsj på hotellet 14:30 Situasjonen i næringslivet i Finnmark og Murmansk. Innlegg ved Marit Helene Pedersen, Bjørn Johansen, Aleksander L. Pervoukhin, Oleg A. Kulya. 15:30 Norge som arbeidsplass for russere Arbeidskraftbehov i Nord-Norge regelverk og praktisk tilrettelegging v/ Marit Helene, Helge og SUA i Kirkenes

8 16:00 Hvordan er systemet for fastsettelse av lønn i Norge og Russland v/ representanter fra NHO, LO, SPP MO og Murmansk regional Trade Union 16:30 Hvordan bygges forståelsen og lojaliteten til samfunnet som et spleiselag? v/helge som viser tenkning og praktiske eksempler fra den norske Skatteetaten. ( DIALOG OG SPØRSMÅL ) 17:00 Praktisk informasjon til russere som ønsker å arbeide i Finnmark Hva finnes i dag og hvordan kan vi samarbeide om å nå disse med bedre informasjon i Murmansk? v/helge, SUA + representant fra Murmansk ( DIALOG OG SPØRSMÅL ) 17:30 Oppsummering tiltak på veien videre. Utnevne ansvarlig for møte i 2011 18:00 Slutt 19:00 Middag og dialog Representasjoner pkt K) Fylkesstyrerepresentanter som har vært oppnevnt til kurs, konferanser, andre aktiviteter på vegne av fylkeslaget, bes gi kort skriftlig tilbakemelding til fylkesstyremøtets sak Representasjoner. Navn: Synnøve Thomassen Deltatt på: Nord-Norgekonferansen (barnehagekonferansen) 2011; Under min ledelse (i regi av SEBU kompetanse) Dato: 05. og 06. mai 2011 i Tromsø Hovedbudskap: Begrepet god ledelse må settes under lupen - kvalitet og god ledelse på alle plan vil være en suksessfaktor i morgendagens barnehage. Hva er kvalitet, hva er god ledelse, og hva er pedagogisk ledelse (ingen gitte kriterier)? Fagutvikling eller ledelse? Ja takk, begge deler! Barnehagen er en i stor grad uregulert sektor, og sektorens styringsdokumenter ofte diffuse. Mange ulike aktører utenfor barnehagen, og uten barnehagefaglig kompetanse, vil definere barnehagens innhold og oppgaver. På spørsmål om hvem barnehagen er til for, vil en få forskjellige svar avhengig av hvem man spør, fordi interessene er ulike og ikke nødvendigvis sammenfallende. Ulike ledelsesnivå viktig å ha respekt for hverandres/de ulike roller. Ledelses og styringsutfordringer på de ulike nivå: - pedagogiske ledere -styrere - barnehageeiere (dobbeltrollen som både eier og godkjennings-/tilsynsmyndighet - krevende for mange å skille rollene) - barnehagemyndigheten sentralt og sektoren nasjonalt I tillegg viktig å formidle fra oppdraget: Nike Konsult A/S snakka varmt og lenge om: - barnehagen som bedrift da kan en ikke bare se på kompetanse - Nikes bedriftsutviklingsmodell - personalkostnader og kostnadseffektivisering - kartleggingsverktøy for måling av ressursutnyttelse og produktivitetsøkning - lederrollen, arbeidsledelse, samarbeid, teambygging (og kartleggingsverktøy for måling ) Problemstilling å diskutere i fylkesstyret: Hvilke grep kan vi ta for å få etablert et fungerende lederråd på fylkesplan? Begrunnelse for evt. å reise egen sak i fylkesstyremøte:

9 Representasjoner pkt L) Fylkesstyrerepresentanter som har vært oppnevnt til kurs, konferanser, andre aktiviteter på vegne av fylkeslaget, bes gi kort skriftlig tilbakemelding til fylkesstyremøtets sak Representasjoner. Navn: Kenneth Nygaard Deltatt på: SEK2011 Likestilling og diskriminering Dato: 9-10. mai 2011 Hovedbudskap: De viktigste foredragene var disse: aktivitets- og redegjørelsesplikten og Graverutvalgets innstilling av Ronald Craig, «Kvinner, menn og alle vi andre!» av transpersonen Sara Lund/Claes Schmidt, Likestilling i barnehagen av Anette Hoel, likestillingsarbeid i skolen av Liv Anne Støren (NIFU). PP-presentasjonene fra disse skal være lagt ut på intranettet. Craig ga en god oppsummering av hvordan likestilling skal fremmes i arbeidslivet, og at det er to ulike måter dette gjøres på - «klagebasert» diskrimineringsvern på den ene siden og arbeidsgivers aktivitets og redegjørelsesplikt. Det klagebaserte vernet har noen bakdeler, i og med at det ikke går an å klage på indirekte diskrimingering som er en følge av f.eks strukturelle sider ved arbeidslivets/arbeidsplassens organisering. (se pp-presentasjonene) Han mente for øvrig at ift diskriminering så bør man arbeide for å redusere RISIKOEN for diskriminering, ikke bare behandle saker som allerede har skjedd, altså jobbe på samme måte som ved HMS-arbeid Sara Lund ga et veldig godt og inspirerende «show» om hvordan det er å være annerledes, og ga mange fine perspektiver. Det hun/han sa er likevel litt vanskelig å skulle videreformidle siden det var av så pass spesiell art. Gjennomgangstemaer på fellesdiskusjoner og foredragene om likestillingsarbeid i barnehage og skole er hvordan skole og barnehage kan jobbe for å fremme likestilling. Anette Hoel pekte bl.a på manglende kunnskap og bevissthet blant barnehagepersonale rundt likestillingsarbeid. Hun pekte ut noen mulige veier iforhold til jobb med dette: satsing på utdanning og kompetanseheving ifm likestillingsarbeid i b-hage, behov for mer forskning på temaet, rekruttering av menn som et likestillingstiltak i barnehage. Det ble presisert av eventuelle klagesaker ift diskriminering skal behandles som en vanlig personalsak, altså at den først meldes inn til sektretariatet i Utdanningsforbundet. I tillegg viktig å formidle fra oppdraget: Det er positivt at fylkeslaget sender folk fra lokallagene på slike kurs/seminarer, og det var veldig interessant å være med på dette. Synes likevel det hadde vært gunstig om en av plassene var satt av til medlem fra fylkesstyret. Problemstilling å diskutere i fylkesstyret: Det som nok kunne blitt diskutert i fylkesstyret er hvordan UDF Finnmark konkret skal jobbe for større likestilling og mindre diskriminering i barnehage og skole. Begrunnelse for evt. å reise egen sak i fylkesstyremøte:

10 Representasjoner pkt M) Navn: Anders Nybø Deltatt på: Ekstraordinært administrasjonsutvalg Dato: 12.5.2011 Hovedbudskap: - Orienteringssak om brev fra fagforeningene I tillegg viktig å formidle fra oppdraget: - Fagforeningene har meldt inn at dette er så viktig at vi ønsker det som en egen sak i administrasjonsutvalget Problemstilling å diskutere i fylkesstyret: - Ledelsesfilosofi og utøvelse av denne Begrunnelse for evt. å reise egen sak i fylkesstyremøte: - Flere kommuner sliter nok med det samme

SAKSFREMLEGG UTDANNINGSFORBUNDET FINNMARK 05.05. 2011 Organ Saksnr Sakstittel Saksbehandler Møtedato Fylkesstyret 28/11 Aktuelt TOl 18-19.05.2011 Fst-sak 28/11 a) Profesjonsetikk, oppfølging av landsmøtevedtak (vedlagt) b) Organisasjonsutvikling helehetlig plan 2011-2012 (vedlagt) c) Lokallagssamling 19.-20. mai - planlegging a) Landsmøtet i 2009 vedtok i saken Morgendagens barnehage og skole at organisasjonen skulle utarbeide yrkesetiske retningslinjer. Som en oppfølging av landsmøtevedtaket er det kommet ut et temanotat (5/2011) Et blikk på lærerorganisasjoners profesjonsetikk. Temanotatet presenterer de andre nordiske lærerorganisasjoners etikk-plakater, den fra Ny-Zeeland og den deklarasjon som ble vedtatt av EI-kongressen i 2004. I alle de seks presentasjonene finner vi mange likheter. For eksempel: - Respekt for barn og unge (grunnleggende menneskerettigheter) - Lærerens autonomi - Samfunnsoppdraget - Forhold til kolleger, foresatte og samfunn Saken vil bli en debattsak i hele organisasjonen og den er satt på sakskartet til Representantskapet i juni. Vår første oppgave vil være å gjøre oss kjent med innholdet i temanotatet, videre å uttrykke verdier som er sentrale for våre profesjoner i Norge. b) Det er denne våren et oppfølgings rush fra landsmøtet i 2009. Noen eksempler: Vedtektene ble endret og strukturen ble endret. Vi har fem medlemsgrupper og kontaktforum. Status og sammensetning er ikke nedfelt i vedtektene. Fordeling av de fritt valgte representantene til Representantskapet er ikke vedtektsfestet. Skoleledernes posisjon. Arena for lederne? Voksenopplæring. Innholdet i voksenopplæringa har endret seg. Hvordan skal medlemmene ivaretas? Kvoteringsbestemmelsene. Flertallet av medlemmene er kvinner. Vi har en bestemmelse som 15 det skal tilstrebes en kvinneandel på minst50% i alle [ ] Saksfremlegg fylkesstyret Utdanningsforbundet Finnmark

2 Mange av våre medlemmer er tilsatt på arbeidsplasser som er interkommunale, regionalisert og plassert i flere fylker eller på annen måte faller utenfor den vanlige organisering som er tilpasset lokallag og fylkeslag. Et godt eksempel er BUF-etat i Nord- Norge. Tillitsvalgt/HT for disse medlemmene? c) Lokallagssamling 19.-20. mai siste planlegging PP-presentasjon Vedtak: Informasjonen tas til orientering. Det ble foretatt en siste gjennomgang av lokallagssamlingen 19.- 20. mai.

SAKSFREMLEGG UTDANNINGSFORBUNDET FINNMARK 10.05. 2011 Organ Saksnr Sakstittel Saksbehandler Møtedato Fylkesstyret 29/11 Nytt fra lokallag KLi 5.-6. april 2011 Fst-sak 29/11 Nytt fra lokallag Dokumenter: Tips-ark sendt lokallagskontaktene foran ringerunde Saksbeskrivelse: 5 av fylkesstyrets medlemmer har jevnlig kontakt med fra 2 til 5 lokallag. Denne gangen ble flg tema satt opp som aktuelle: - respons på ufaglærtundersøkelse - ungdomstrinnsmeldinga forberede saken til lokallagssamling - forberede tenking på skoleringsplanen sak til lokallagssamlinga - be om innspill/eksempler i tilfelle innstramminger/nedskjæringer i kommunene - arrangement i forbindelse med lokalvalga til høsten Momenter fra debatten: - Innstilling til vedtak: Informasjonen tas til orientering Saksfremlegg fylkesstyret Utdanningsforbundet Finnmark

SAKSFREMLEGG UTDANNINGSFORBUNDET FINNMARK 11.5. 2011 Organ Saksnr Sakstittel Saksbehandler Møtedato Fylkesstyret 30/11 HT-F informerer ANy 11.5..2011 Fst-sak 30/11 HT-F informerer: a) Revidering av lønnspolitiskplan FFK 1. møte, Vadsø, 7.4.2011 b) Årsmøte Hammerfest, Hammerfest, 7.4.2011 c) Lederkurs FFK, Vadsø, 12.-13.4.2011 d) Årsmøte Sør-Varanger, Kirkenes, 27.4.2011 e) Lønsj-møte AT-Hammerfest vgs, omorganisering, Hammerfest, 9.5.2011 f) Lyd/bilde-konferanse HT-F FFK - Brevet, Fylkesktr Alta, 10.5.2011 g) Lyd/bilde-drøftingsmøte FFK - Rektorutlysning, Fylkesktr Alta, 11.5.2011 h) Administrasjonsutvalgsmøte - Brevet, Vadsø, 12.5.2011 i) Kompetansegruppe-møte, Vadsø, 12.5.2011 Saksfremlegg fylkesstyret Utdanningsforbundet Finnmark

SAKSFREMLEGG UTDANNINGSFORBUNDET FINNMARK Organ Saksnr Sakstittel Saksbehandler Møtedato Fylkesstyret 31/11 Aktuelle saker og utfordringer i barnehagesektoren STh 18.-19. mai 2011 Fst-sak 31/11 Aktuelle saker og utfordringer i barnehagesektoren Dokumenter: Utdanningsforbundets faktaark xx-2011: Foreløpige nøkkeltall for barnehagesektoren 2010 Foreløpige finnmarkstall - KOSTRA Bakgrunn for saken: Saksfremlegget refererer aktuelle saker som har vært gjennomgående tema til informasjon og/eller debatt på hhv sentralt kontaktforum 14.-15. februar, SEK 1011 Politiske utfordringer innen barnehagesektoren 10.-11. mars, og nettverkssamling i fylkeslaget 17.-18. mars. Saksfremlegg : Arbeidstid: Se egen fst-sak 33/11 Tariffavtaler, Utdanningsforbundets våroffensiv 201 - og om Fagforbundets verveoffensiv : Denne våren gjennomfører organisasjonen en offensiv for å få på plass tariffavtaler i private virksomheter uten tariffavtale. Hovedfokuset i denne omgang er barnehagene. Aktuelle tariffavtaler er enten at a) arbeidsgiver tilslutter seg en arbeidsgiversammenslutning som har sentral tariffavtale med Utdanningsforbundet, eller b) inngår standard tariffavtale mellom eier og Utdanningsforbundets fylkeslag (gjerne og helst i samarbeid med Fagforbundet). En kartlegging i Finmark viser pr. i dag at vi har medlemmer (ett eller to) i to private barnehager uten tariffavtale; hhv i Sør-Varanger og Kautokeino. Av avisnotiser har vi registrert at det er åpna en ny privat barnehage i Måsøy kommune, men vi har så langt ikke fastslått hvorvidt vi har medlem(mer) i denne. En samordning med Fagforbundets kompetansesenter i Tromsø gjenstår nå, før vi gjør en (ev. felles) formell henvendelse til barnehagenes eierstyrer om inngåelse av tariffavtale. Samtidig vet vi at Fagforbundet har hatt en verveoffensiv på gang i alle landets fylker/barnehager. At Fagforbundet verver i assistentgruppa er så sin sak, men vi er gjort kjent med tilfeller der de også går på Utdanningsforbundets medlemmer med siktemålet at de skal vurdere sitt medlemskap til fordel for Fagforbundet. Dette er altså måten på hvilken Fagforbundet skal ekspandere! En høyst klanderverdig måte, og utenom alle spilleregler i et ryddig organisasjonsliv. Saksfremlegg fylkesstyret Utdanningsforbundet Finnmark

2 Ny finansieringsordning: De tidligere øremerka midlene til barnehagesektoren gikk inn som del av kommunenes rammefinansiering fra 1. januar i år, med nye kriterier og kostnadsnøkler for fordeling av midler til kommunene. Samtidig har vi fått på plass forskrift om likeverdig økonomisk behandling av kommunale og ikke-kommunale barnehager. En rundspørring til våre lokallag har resultert i få svar og dermed få tilbakemeldinger ift ev. utfordringer i forbindelse med overgangen til rammefinansiering, og/eller hvorvidt man ser en tendens til reduksjon av midler til barnehagesektoren som helhet i egen kommune. Fastsetting av tilskuddssatser til ikke-kommunale barnehager meldes fra enkelte å være forsinka, men kommunene utbetaler her inntil videre tilskudd iht fjorårets satser. En innrapportering til Kunnskapsdepartementet via Fylkesmannen viste at kun tre av fylkets nitten kommuner hadde underretta sine ikke-kommunale barnehager om fastsatte tilskuddssatser innen fristen 1. februar i år (drifts- og kapitaltilskudd). Alle kommunene rapporterte at de hadde betalt ut driftstilskudd til de ikke-kommunale barnehagene forskuddsvis. Det ble i samme innrapportering meldt om få endringer i barnehagetilbudet. Kartleggingsdebatten: Debatten tok tydeligvis aldri av i våre lokallag - det kom ingen innsendte svar innen fristens utløp. I organisasjonen, blant våre tillitsvalgte på barnehagesida, er det ulike syn på kartlegging: hva, hvorfor, hvem og hvilke verktøy som er best egna i kartleggingsøyemed. Dette har kommet til uttrykk i diskusjoner både med lokale tillitsvalgte og sentralt. Undertegnede har spilt inn synspunkter i tråd med hva som har fremkommet i tidligere diskusjoner i fylkesstyret, og har bl.a. pekt på bekymringer ift et økende press om kartlegging i barnehagen: synet på barn og barns læring som ligger til grunn, erfaringer fra andre land som viser at med en økende grad av kartlegging skjer også en økende grad av diagnostisering av barn (færre og færre barn faller innenfor det s.k. normalitetsbegrepet), kartlegging i strid med rammeplanens mandat, rommet som åpnes for kommersielle tilbydere av både kartleggingsverktøy og - i en situasjon med lav pedagogtetthet og mange ufaglærte i barnehagene - kartleggingstjenester, hvem skal kartlegges i neste runde?, hvordan kan resultater bli brukt? (f.eks til å styre økonomi og andre ressurser inn og ut av barnehagene?) Prosjekt Oslobarnehagen et eksempel: Visjon: Oslobarnehagen landets beste Mål: Styrke kvaliteten i barnehagen og spesielt styrke barnehagen som læringsarena Skoleforberedende fokus (kunnskaper, ferdigheter) Sikring av viss minstestandard, uten at mangfoldet blir borte Kvalitetsstandarden skal omfatte både resultatmål, strukturmål og prosessmål Hovedhensikten: Sikre treffsikre kvalitetsmål Prosjektleder: Siviløkonom Eli Aspelund Barnehageportalen offentliggjøring av brukerundersøkelser Vil Datatilsynet være den instans som stopper også dette prosjektet i Oslo-barnehagene (personvernhensyn), slik det har skjedd tidligere? Det er så langt ikke kommet signaler om at

departementet vil gripe inn denne gangen heller, til tross for prosjektets åpenbare brudd med Rammeplanens føringer og dets tvilsomme omgang ift barns (og voksnes) personvern. 3 Brenna-utvalgets innstilling Med forskertrang og lekelyst : Utvalgets mandat var å utrede førskoletilbud til alle barn. Etter at utvalget la fram innstillinga si sist høst, har den vært ute på bred høring. Både Brenna-rapporten og Utdanningsforbundets til dels kritiske høringssvar kan lastes ned fra våre hjemmesider. Rekruttering: Nye tall viser at antall dispensasjoner på landsbasis fortsetter å stige, søkninga til utdanninga har de seinere åra gått ned, tendensen viser at ved ca 40 års alder starter avskallinga fra yrket, og vi vet at ca 50% av utdanna førskolelærere befinner seg i andre yrker enn i barnehagen. Regjeringas ulike strategiplaner og handlingsplaner ser så langt ikke ut til å ha gitt de store uttellingene. I debatten om rekruttering til yrket (søkning til utdanninga, ønske om å bli i jobben, eller ønske seg tilbake til jobb i barnehagen) har ofte lønn vært nevnt som det fremste virkemidlet, også i egen organisasjon. På mange måter er dette riktige krav, idet førskolelærere ligger blant gruppene med den laveste livsløpsinntekta. Samtidig ser vi at dette, med dagens lønnsstruktur og system, bidrar til å skape store lønnsforskjeller, og vi ser at kommuner med dårlig økonomi ikke makter å konkurrere på lønna i markedet. Dette siste kan i noen grad ramme distrikts- og utkantkommuner, men ikke nødvendigvis. Det er også grunn til å tro at enkelte kommuner velger å ikke bruke lønn eller andre personalpolitiske virkemidler som tiltak for rekruttering til ledige stillinger, men heller velger å hvile på barnehagelovens åpninger for midlertidig og varig dispensasjon fra utdanningskravet. Økt pedagogtetthet og økt grunnbemanning, kvalifikasjonskrav til og kompetanseheving av hele personalet, er virkemidler som vil styrke fagmiljøet i barnehagene, og dermed bidra til å heve kvaliteten. Dette, sammen med gode vikarordninger, vil også være virkemidler for ei kraftig forbedring av ansattes arbeidsvilkår. God barnehagefaglig kompetanse på kommunenivå vil sannsynligvis også være en viktig faktor mht å styrke sektorens rammebetingelser lokalt, noe som i sin tur kan virke rekrutterende. Andelen dispensasjoner i finnmarksbarnehagene viser, i likhet med i landet som helhet, en økning. Pr. i dag ligger den på ca. 12%. Tilbakemeldinger etter en rundspørring i våre lokallag har gitt få konkrete svar på hvorvidt kommunene har uttalte rekrutteringsstrategier for å bøte på dette, og i så fall hvilke. Vi vet imidlertid at enkelte kommuner har gjort vedtak om økt pedagogtetthet i sine barnehager (ved naturlig avgang), men tilbakemeldinger fra våre tillitsvalgte lokalt viser at det er problematisk å rekruttere kvalifisert personale for å etterleve disse vedtakene. Fylkesmannen har denne vinteren utarbeidd sin Strategier for langsiktig arbeid med å rekruttere og beholde lærere, førskolelærere og helsefagarbeidere i Finnmark. Som del av strategien inviteres i første omgang utvalgte kommuner til gjennom prosjektretta utviklingsarbeid å bygge opp en helhetlig og langsiktig rekrutteringsstrategi. Departementets veileder til norm om pedagogisk bemanning: Det har i lang tid vært uklart hvordan Barnehagelovens norm om pedagogisk bemanning skal forstås, og behovet for en avklaring og presisering har tvunget seg fram. Departementet har ei tid lovet en veileder ift dette, og etter utsettelser er veilederen nå lovet ferdigstilt i løpet av mai mnd. i år. Kunnskapsministeren var imidlertid allerede høsten 2010 ute med en presisering der hun fastslo at inntak av flere barn enn normen tilsier, utløser en ny hel pedagogisk leder-stilling; mao at det ikke skal

4 opereres med del-/prosentvise stillinger. Private aktører med PBL-A i spissen, men også KS, har hevda at det med dette innføres en helt ny bestemmelse. Dette er feil bestemmelsen er ikke ny det er bare praktiseringa av denne som ikke har vært i tråd med lovgivers intensjoner. Barnehageeieres reaksjoner og argumentasjon bygger på at dette vil medføre økte utgifter i form av økte personalkostnader, dersom departementets presiseringer (innstramminger) heretter skal legges til grunn. Et aspekt det knytter seg stor spenning til mht den kommende veilederen, er om og hva den vil si ift styrere i små barnehager med delvis avsatt tid til ledelse kombinert med andre arbeidsoppgaver (les ped.lederoppgaver). Arbeidstilsynets prosjekt Føre var / heftet Best sammen om å øke nærværet i barnehager : Arbeidstilsynet er inne i et tilsynsprosjekt for forebygging av muskel- og skjelettplager, som også omfatter barnehagesektoren. Dette fordi denne type plager utgjør en stor andel av det totale sykefraværet i barnehagene. Prosjektet har altså en tydelig forebyggende profil. Det blei starta i fjor og skal avsluttes i løpet av inneværende år. Heftet Best sammen er utarbeidd av KS i samarbeid med UNIO, LO-K og YS-K. Det retter seg mot barnehagesektoren, inneholder praktiske tips og veiledning med tanke på å skape et godt arbeidsmiljø, og er en del av partenes arbeid med å følge opp IA-avtalen. Endringer i Rammeplan for barnehager: For første gang skal barnehage og skole nå bygge sitt virke på felles verdier som understreker helhet og sammenheng i barn og unges læring og utvikling. Samtidig synliggjør formålsbestemmelsen virksomhetenes egenart og hva som skiller barnehagen fra skolen. Det nye formålet slår fast at barnehagen skal videreføre et helhetlig læringssyn der omsorg og lek, læring og danning skal danne grunnlaget for barns allsidige utvikling. Som følge av endret formålsbestemmelse, er det fastsatt nødvendige endringer i rammeplanen. De viktigste følgeendringene finner vi i kap 1) Barnehagens formål, verdigrunnlag og oppgaver. Med den nye formålsbestemmelsen har barnehagens samfunnsmandat blitt mer omfattende og tydelig. Ny førskolelærerutdanning: Arbeidet med ny rammeplan for førskolelærerutdanninga er igangsatt. Et utvalg leda av førsteamanuensis Gunnar Stave, HiVolda, har fått i oppdrag å utarbeide forslag til forskrift om rammeplan, nasjonale retningslinjer for programmene samt forslag til et sett med kjennetegn/indikatorer for ny førskolelærerutdanning. Arbeidet skal være sluttført innen 20. januar neste år. Det er her snakk om en treårig bachelorutdanning. Lederutdanning for styrere nytt tilbud: Styrerutdanninga igangsettes høsten 2011, og søknadsfristen til denne er allerede gått ut. Studiet er etter modell av den s.k. rektorutdanninga i skoleverket. Institusjonene som sammen med samarbeidende institusjoner fra nå av skal tilby studiet, er plukket ut etter anbudskonkurranse. Interessant her er at Høgskolen i Vestfold, med sitt Barnehagesenter og dets forskningsmiljø, har klaget inn anbudsprosessen idet man mener seg faglig forbigått til fordel for bl.a. Handelshøyskolen BI og Norges Handelshøyskole. Man stiller spørsmål ved hvilket faglig fokus studiet skal ha, og viser videre til det faktum at deres region ikke vil ha studiesteder som tilbyr det nye studiet. For styrere i Nord-Norge vil Dronning Mauds Minne i Trondheim reint geografisk være nærmeste studiested som tilbyr denne utdanninga.

5 Veiledning av nyutdannede: Veiledning av nyutdannede/nytilsatte skal starte opp høsten 2011. I likhet med styrerutdanninga, er også dette etter modell av tidligere innførte tiltak innen skoleverket; her den veiledningsordninga som blei innført for nyutdannede/nytilsatte lærere sist høst. Og som i skoleverket, er det like lite som er avklart i forkant av innføring av ordninga i barnehagen: Hvem skal stå for veiledninga? Hvilke kvalifikasjoner skal veilederen inneha? Hvordan skal arbeidet med veiledningsoppgavene (planlegging, gjennomføring, etterarbeid) kompenseres? Hva skal det veiledes i, og hvor, og når? Barnehagesektoren innlemmes i Utdanningsdirektoratet: Som del av utdanninga og nå tilhørende samme departement som skolen, har mange lenge hevda at det er naturlig at barnehagesektoren også innlemmes i Utdanningsdirektoratet; at statlig kapasitet alene ikke vil være tilstrekkelig til å kunne innfri forventninger til styring og utvikling av innhold og kvalitet i sektoren. Prosessen med overføring av oppgaver fra KD til UDIR er i gang. Et bekymringsmoment er at UDIR pr. i dag ikke besitter barnehagefaglig kompetanse. Basebarnehager: Debatten om hvorvidt basebarnehager er et gode for små barn eller ikke har skutt fart de siste par åra, i takt med utbygging mot full dekning, og etter innføring av individuell rett til barnehageplass. I enkelte pressområder ser vi at det mer og mer, eller utelukkende, nå bygges barnehager etter basemodellen (åpne, fleksible løsninger). Eiere begrunner gjerne valg av modell både pedagogisk og filosofisk, men også økonomisk der det bygges virkelig store barnehager, idet denne løsninga vil gi stordriftsfordeler. Undertegnede er ikke i tvil om at det i dag er overveiende økonomiske aspekter som er avgjørende for eieres valg av modell: kostnadseffektivitet, fleksibel utnyttelse av ansatte i hverdagen, samt muligheter for kjappe bruksendringer i tråd med svingninger i etterspørsel. I Finnmark har vi ikke sett basebarnehager fram til nå, men den første er etter det vi vet under planlegging. Fram til nå har barnehagene i fylket blitt bygd som ordinære avdelingsbarnehager. Makstid i barnehagen? Debatten om maks oppholdstid pr. dag/uke for barnehagebarn er ikke av ny dato (jfr. debatten om døgnåpne barnehager), men har igjen vært aktualisert i mediebildet sist vinter. Enkelte kommuner har forsøkt å innføre makstid for opphold i barnehagene, men med vekslende hell. Mange foresatte kan sjølsagt ha behov for et barnehagetilbud utover ordinær åpningstid (kvelds- og turnusarbeidere, aleneforsørgere m.fl.). Utdanningsforbundet har til nå ikke tatt stilling i debatten om makstid i barnehagen. Forbundets syn er at det ikke er antall oppholdstimer pr. dag eller uke som er avgjørende, men kvaliteten i det tilbudet barna får den tida de er i barnehagen. God kvalitet hele tida forutsetter bl.a. at det er tilstrekkelig antall kvalifiserte voksne på plass, og at de voksne har tid til å være der for barna. Ulike politiske partier, fagforbund og organisasjoner mener etter hvert noe om oppholdstid og åpningstider i barnehagen. Betimelige spørsmål å stille: Er det vår oppgave som fagforening å være tilretteleggere for et mer døgnåpent samfunn etter modell av det amerikanske 24-timerssamfunnet? Eller er det vår oppgave å verne om normalarbeidsdagen og de ansattes vilkår, og å verne om barns rett til foreldretid?. Og dersom vi mener at barn har for lange dager i barnehagen (og det mener vi jo at enkelte har ): Burde den naturlige følgen da være å flagge kravet om 6-timers normalarbeidsdag?

6 Fylkesmannen i Finnmark fra nettverkssamling 17.-18. mars: Liv-Hanne Huru, rådgiver ved avdeling for oppvekst og utdanning hos Fylkesmannen, bidro som foreleser på nettverkssamlinga i mars. Hurus økt omfatta følgende tema: - Fylkesmannens plass i systemet - roller og oppgaver - Ny finansieringsordning hvordan følger finnmarkskommunene opp? - Norm for pedagogisk bemanning hvordan forstås og praktiseres denne i kommunene? - Fylkesmannens rolle som tilsyn i barnehagene rutiner, innhold, ev. gjennomgående funn - Dispensasjoner og rekruttering i finnmarksbarnehagene I tillegg sak Midler til kompetanseutvikling i barnehagesektoren 2011 : Kunnskapsdepartementet har bevilga en samla sum på 33,6 mill. til formålet for 2011. Fylkesmannen i Finnmark skal fordele 580 000 av disse kronene til kommunene, etter søknad m/vedlagt handlingsplan og budsjett for inneværende år. Det er videre ei uttrykt forutsetning for tildeling av midler at kommunale og ikke-kommunale barnehager begge blir ivaretatt i kompetanseplanen, og at man ivaretar de ansattes medbestemmelse for å motivere til deltakelse i kompetanseutviklingstiltakene. Vi vet at i enkelte kommuner får de private barnehagene tilbud om å kjøpe seg inn i kommunenes kompetansehevingstiitak. Iflg Huru skal kommuner som tilbyr kompetanseutvikling til ansatte innen sektoren, ikke ta betalt for deltakelse fra de ikke-kommunale barnehagene, idet kommunen allerede har fått midler til dette fra via Fylkesmannen. Dette er en sak fylkeslaget vil følge opp. Huru var forøvrig svært lydhør for innspill fra deltakerne til aktuelle tema på framtidige kurs og konferanser i regi av Fylkesmannens oppvekstavdeling. Innstilling til vedtak: Informasjonen tas til orientering.

1 SAKSFREMLEGG UTDANNINGSFORBUNDET FINNMARK 04.05. 2011 Organ Saksnr Sakstittel Saksbehandler Møtedato fst 32/11 Tariff 2011 mellomoppgjøret TOl 18.-19. mai 2011 Fst-sak 32/11 Tariff 2011 mellomoppgjøret Dokumenter: Vedlegg 1: Orientering til lokallag, sendt fra fylkeslaget mandag 2. mai vedlagt saksfremlegg Vedlegg 2: Foiler sendt fylkesleder 3. mai resultat stat og KS. Bakgrunn for saken Det ble enighet i stat og kommune. Løpet var lagt slik at stat skulle gjøre seg ferdig før avslutningen i kommuneoppgjøret. Oppgjøret betegnes som akseptabelt. Stat: Det generelle tillegget på hovedlønnstabellen fordeles slik (per 1. mai 2011): Generelt tillegg på minimum kr 7000, og 1,72 prosent over ltr 53. Det er ikke satt av penger til et sentralt justeringsoppgjør i år. Dette gir en totalramme på oppgjøret på om lag 4 prosent. Det skal forhandles om 0,25 prosent av den samlede lønnsutbetalingen på hvert forhandlingssted per 1. oktober, inkludert resirkulerte midler på 0,1prosent (lønn = regulativlønn og faste og variable tillegg, ikke overtid). Se foilsett vedlagt. 147 medlemmer i Finnmark. KS: Generelt tillegg på 1,72 prosent, minimum 7000 kr per 1.mai. I tillegg blir det tilsvarende justeringer av minstelønnstabellene. I den samlede rammen inngår 0,25 prosent, som ble gitt til lokale forhandlinger per 1. januar 2011. Der inngår også overheng fra 2010 og forventet glidning i 2011 på 2,70 prosent. Totalt 2,95 prosent. Dette er kostnader i oppgjøret som allerede er gitt og som må medregnes. Se forklaring og foilsett, vedlagt saksfremlegget. 2241 medlemmer i Finnmark. PBL-A Private Barnehagers Landsforbund -Arbeidsgiverseksjonen (PBL-A) skal gjennomføres forhandlinger i dagene 26. 27. mai. Utdanningsforbundet har i nesten 4900 medlemmer i PBL A-området, hvorav 56 medlemmer i Finnmark.

2 KA Fohandlingene i Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorgansisasjon (KA) skal gjennomføres 30. og 31. mai. Utdanningsforbundet har 200 medlemmer i KA, hvorav 2 medlemmer i Finnmark (Honningsvåg, Alta). HSH Forhandlingene i HSH skal skje i dagene 31. mai og 1. juni. Utdanningsforbundet har vel 1500 medlemmer i dette tariffområdet, hvorav 24 medlemmer i Finnmark. Spekter 10: Forhandlinger A2 starter 9. mai. 15 medlemmer i Finnmark. Forklaring A1 og A2: Spekter-Helse og forbundene forhandler om "de sosiale bestemmelser" som skal være felles for alle arbeidstakere i overenskomstområdet (del A1). Spekter-Helse og aktuelle forbund/foreninger forhandler om den nasjonale forbundsvise delen av overenskomsten (del A2). -------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- VEDLEGG 1: Medlemmer i Utdanningsforbundet Finnmark; Hva betyr mellomoppgjøret 2011 for deg - KS? Dette er en foreløpig kort orientering om resultatet av mellomoppgjøret 2011: Først noen stikkord: - Ramme på 4,3 % - Tillegg på 1,72 % - Tillegg på minimum 7000 kroner - Lokale tillegg flyter oppå i hele tariffperioden Rammen på 4,3% inkluderer tillegget gitt pr. 1.1. 2011, overheng (beregnet til 2,3 %) og glidning (beregnet til 0,4 %). Overheng: forskjellen mellom det lønnsnivået du har ved utgangen av et år og gjennomsnittslønna det samme året. ( lønna i desember minus gjennomsnittlig månedslønn for kalenderåret.) Ved beregning av overhenget opererer en med kalenderår, mens tariffperioden vanligvis er 1. mai til 30. april. (Et eksempel: En arbeidstakergruppe med 300.000 kroner i lønn får 10.000 kroner i lønnsøkning i tarifforhandlingene i 2009. Lønnstillegget ble gitt med virkning fra 1. mai. Første året gjelder økningen de åtte siste månedene av året og utgjør 6.666 kroner. Årslønnen i 2009blir dermed på 306.666 kroner I 2010 vil økningen gjelde hele året, og årslønna blir 310.000 kroner. Selv om det ikke er en lønnsøkning i 2010, har man likevel 3.334 kroner høyere lønn enn året før. Det er dette som kalles lønnsoverheng. Økningen i prosent fra 306.666 kroner til 310.000 kroner blir 1,1 %. Dette gir et lønnsoverheng fra 2009 til 2010 på 1,1 %.

3 Glidning: Lønnsutvikling i en tariffperiode som skyldes andre tillegg enn de som blir gitt gjennom tariffavtale, for eksempel et ansiennitetsopprykk eller lokal lønn ut over sentralt fastsatte potter. Orientering: Knekkpunktet havnet på årsinntekt på 407 000. Det vil si at hvis du har mindre enn 407 000 i årslønn, vil du få 7000 kroner mer i lønn pr. 1. mai. Det betyr at du også får mer enn 1,72 % tillegg pr. 1. mai. Jo lavere årslønn under 407 000, jo høyere prosent. Har du mer enn 407 000 i inntekt, vil du få tillegg pr. 1. mai på 1,72 %. Eks; har du ei lønn i dag på kroner 439 700 (lektor med 8 års ansiennitet) vil du få et kronetillegg på kroner 7562,80,-. I tabellene under finner du ny minstelønnstabell pr. 1. mai 2011. For å finne lønnen og prosenttillegget ditt, har vi regnet 7000 i tillegg hvis du har lønn under 407 000. Jo lavere utgangslønn du har her, jo høyere prosenttillegg vil du ha fått. Har du lønn over 407 000 er kronetillegget noe over 7000, men prosenttillegget vil være noe lavere enn 1,72 %. (prosenttillegg tabell 2) Tabell 1 NY MINSTELØNNSTABELL pr. 1. mai 2011 Minstelønnssatser per 1.5.2011 0 år 4 år 8 år 10 år 16 år Kap 4B2 Stillinger uten særskilt krav til utdanning 246 800 251 900 266 900 313 000 Kap 4B3 Fagarbeiderstillinger/tilsv. fagarb.stillinger 286 200 288 200 293 500 342 300 Kap 4B4 Stillinger med krav om høgskoleutdanning 328 800 332 000 342 900 381 500 Kap 4B5 Stillinger med krav om høgskoleutd. og ytter. spesialutd. 347 400 351 300 354 700 405 000 Kap 4B6 Stillinger med krav om mastergrad 372 000 382 000 407 000 447 600 Kap 4C3 Lærer 335 300 351 100 359 700 377 000 421 200 Kap 4C4 Adjunkt 368 400 379 400 391 500 405 000 446 600 Kap 4C5 Adjunkt m/tilleggsutdanning 384 900 396 500 409 800 426 300 470 000 Kap 4C6 Lektor 402 700 410 100 424 600 451 700 503 600 Kap 4C7 Lektor m/tilleggsutdanning 416 800 423 200 439 700 466 900 527 000