Hvordan ta vare på sikkerheten ved drift av høyfjellsveger

Hvordan ta vare på sikkerheten ved drift av høyfjellsveger Sjefsing. Harald Norem Vegdirektoratet

Egen bakgrunn Dr. grad 1974 om planlegging av høyfjellsveger 1975-1982 Snømann i Statens vegvesen, Veglaboratoriet 1982-1995 NGI, skredseksjonen 1995-1997 Eget firma 1997-2008 Professor ved NTNU Vegplanlegging og drift av veger 2008 Statens vegvesen, Vegdirektoratet Klima og transport

Hvordan tar vi vare på sikkerheten under vanskelige kjøreforhold, og da spesielt på høyfjellsveger Sammenlikne praksis med hvordan trafikkregulerende tiltak i forbindelse med uvær gjennomføres i Norge og i andre land

Årsaker til vanskelige kjøreforhold Redusert sikt Drivsnø/snøfall Tåke Kondens/is i tunneler Opplagring av snø ved vegkryss og i grøfter Dårlig friksjon/vanskelig kjørebane Snø/is dekket kjørebane Vann i kjørebanen/ vannplaning Fysisk stenging av vegen Skred og nedfall på vegen Oversvømmelser og utrasing Generelt vanskelige kjøreforhold Vind Underkjølt regn

Rutiner for væravhengige restriksjoner for trafikkavviklingen innen samferdselssektoren Årsak Veger Jernbane Flytrafikk Dårlig sikt Stengt/kolonne på høyfjellsveger Ingen restriksjoner Stenges ved kritisk verdi Ellers ingen restriksjoner Redusert friksjon Tiltak skal iverksettes Stenges ved kritisk verdi Ingen restriksjoner Vind Bruer og høyfjellsveger kan bli stengt eller innføring av kolonnekjøring Ingen restriksjoner Stenges ved kritisk verdi Skred og oversvømme lser Preventiv stenging ved snøskred kan innføres Preventiv stenging ved snøskred kan innføres

Sammenheng mellom forsvarlig hastighet og siktlengder Ls=0,278 t V + V 2 /254,3 (f+s) 80 Friksjon 0,4 Friksjon 0,3 Friksjon 0,2 70 Forsvarlig hastighet km/t 60 50 40 30 20 10 0 0 50 100 150 200 Siktlengde m

Aktuelle tiltak ved vanskelige kjøreforhold Ikke gjøre noe og håpe det beste Informere om vanskelige kjøreforhold Sette i verk trafikkregulerende tiltak Utelukke spesielle kjøretøytyper Redusere tillatt hastighet (Variable skilt) Innføre kolonnekjøring Stenge vegen for all trafikk

Tiltak ved glatt veg/snøvær Flere land har praksis med å stenge vegene for tunge biler under kraftige snøvær, da det erfaringsmessig er disse som skaper flest uhellssituasjoner Spania og Slovenia rapporterer at de har bygget ut arealer hvor avviste lastebiler må vente til vegen igjen er farbar for disse trafikantgruppene Flere land rapporterer at de kan kreve kjettinger (eller vinterdekk) for å trafikkere vegene når disse er glatte Frankrike kan organisere kolonnekjøring for tunge biler ved glatt veg

Tiltak ved dårlig sikt USA stenger enkelte veger, som har drivsnøproblemer, når siktlengden er mindre enn stoppsiktlengden (ca 150 m) Enkelte freeways blir stengt når tåke reduserer sikten til under 100 m Japan kan innføre kolonnekjøring for tunge biler når sikten i forbindelse med tåke er 30-60 m Ingen land, unntatt Norge (og Sverige), rapporterer om systematisk bruk av kolonnekjøring

Effekt av bruk av variable skilt på E18 i Finland Endring i kjørehastighet ved bruk av variable skilt under vanskelige kjøreforhold. E18 Finland (Rämä 2002) 4 2 +2,3 0-0,8 Endret hastighet (km/t) -2-4 -6-8 Endring i hastighet -9,7-6,3 Fast hastighetsgrense Endring i standardavvik Variabelt skilt -10-12

Faremomenter ved drift av høyfjellsvegene Fare for fastkjøringer i fonner på vegen Dårlig sikt på grunn av drivsnø Fare for funskjoneringsfeil på bilene Fare for panikkreaksjoner hos trafikantene

Sammenheng mellom vær og kolonnekjøring Vindstyrker og nedbør som gir behov for å innføre kolonnekjøring. E134 Haukelivegen. Vinteren 1972/73 100 % skift med kolonnekjøring 80 60 40 20 Kolonnekjøring ved samtidig nedbør Ønske for bedre framkommelighet Bris Kuling Kolonnekjøring uten samtidig nedbør Storm 0 0 5 10 15 20 25 Vindstyrke m/s

Tiltak for å bedre kjøreforholdene Utforme vegene bedre Gjennomføre brøytingen bedre for å redusere siktproblemene Bedre oppmerkingen av vegene Bruke snøskjermer

Bedre sikten ved å arbeide med brøytekantene

Bedre sikten ved å arbeide med brøytekantene

Bedre sikten ved å arbeide med brøytekantene

Bruk av fresfelt Fresfelt brukes for å kunne forberede seg for neste uvær og for å bedre sikten under uvær

Oppmerking av vegen Fluoriserende brøytestikk Lysende kantmerking Belysning

Innføring av kolonnekjøring Innføres ved dårlig sikt Ved fare for fastkjøringer Ved innsnevringer av kjørebanen Ved sterk vind og fare for panikkreaksjoner

Kolonner med bare tunge biler Vurdert ut fra kunnskapen om at lastebilene har bedre siktforhold kan en forsvare at lastebilene kan passere fjellovergangene under vanskeligere forhold enn personbiler. Jeg er skeptisk til en slik praksis ut fra følgende forhold: En fastkjøring med en tung bil har større konsekvenser enn for en liten bil Det er mindre krav til dekkutrustning for tunge biler enn for personbiler Det er mange urutinerte sjåfører blant lastebilsjåførene

Stenging av høyfjellsveger Ved elending sikt, <20 m Ved stor fare for fastkjøringer Ved stor fare for at biler blåser av vegen Når det er uforsvarlig å ha trafikanter inne på fjellet

Konklusjoner Andre vinterland innfører noe strengere restriksjoner for tunge biler ved glatt veg og tåke. Restriksjonene kan være stenging for visse kjøretøytyper, påbud om kjettinger og kjøring etter ledebil for å redusere hastigheten. Enkelte land har innført redusert fartsgrense ved vanskelige kjøreforhold. Dette gjelder spesielt på veger med stor trafikk og generelt høyt hastighetsnivå De fleste land stenger vegene på et langt tidligere tidspunkt enn Norge når det er sterk vind og drivsnø. Kriteriet for å stenge vegen er ofte knyttet til stoppsiktlengden. Det er derfor oftest stenging på motorveger hvor kravet til siktlengde er størst og hvor risikoen for kjedekollisjoner er høy. Det er ingen land som yter trafikantene så stor service i uværssituasjoner som Norge.