HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Geir Berglund Arkiv: FDATO Arkivsaksnr.: 10/958

Transkript

1 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Geir Berglund Arkiv: FDATO Arkivsaksnr.: 10/958 SØKNAD OM SKOLESKYSS SKOLEÅRET 2010/2011 IDA OLSEN DAHLEN Rådmannens innstilling: Søknaden fra Renate Dahlen og Stig Magne Olsen om gratis skoleskyss for Ida Olsen Dahlen for skoleåret 2010/11 avslås. Saksutredning: I brev av har Renate Dahlen og Stig Magne Olsen søkt om å få innvilget skoleskyss for sin datter Ida Olsen Dahlen for skoleåret 2010/11, med bakgrunn i at skoleveien er særlig farlig eller vanskelig. De begrunner søknaden med at skoleveien for datteren er smal og uten veilys og gangog sykkelvei. I tillegg er det værhardt og vanskelige forhold langs skoleveien vinterstid. Saken har vært behandlet av enhetsleder for Herøy sentralskole, og søknaden har blitt avvist med bakgrunn i skyssgrensene i Kap. 7 i opplæringsloven. Etter omorganiseringen av kommuneadministrasjonen fra tre til to nivå, har det vært noen uklarheter om hvor behandlinger av ulike saker skal foregå. I kommunens politiske styringssystem og delegeringsreglement har kommunestyret delegert alle prinsipielle saker innen skoleområdet til formannskapet, herunder vedtak om reglement for skyss etter kap. 7 i opplæringsloven. Det er ikke utarbeidet et særskilt reglement for dette i kommunen. Reglementet så langt består av prinsippvedtak om veistrekninger som anses som særlig farlige eller vanskelige. Formannskapet har delegert til rådmannen å avgjøre saker om skyss ihht. reglementet. Rådmannen har ikke delegert denne myndigheten videre i det administrative delegeringsreglementet. Saksbehandler anser det derfor slik at saken har vært behandlet i feil instans, og at formannskapet må vurdere saken som en førstegangsbehandling og ikke som en klagesak.

2 Bakgrunn: Veien fra heimen til skolen består av følgende veistrekninger: 1. De første 1,5 km av skoleveien består av en smal og svingete grusvei uten veilys. Det er få hus langs veien og man kan anta at den ikke er særlig trafikkert. På vinterstid med mørketid og brøytekanter vil denne strekningen fremstå som noe uoversiktlig og mørk. 2. De neste 1,1 km er en smal asfaltvei med en bredde på rundt 3 m. Herfra og videre er det veilys langs skoleveien. Dette er en sidevei uten skilting av hastighet. Det kan derfor tolkes dit hen at fartsgrensen her er 80 km/t, men i praksis vil man kjøre i strid med Vegtrafikkloven med en slik hastighet. 3. De neste 400 m går langs fylkesveien frem til avkjøring ned til Flostad. Her er det veilys, men ikke gangog sykkelsti. 4. Fra avkjøring til Flostad og frem til skolen er det gangog sykkelsti. Dette gjelder en veistrekning på 700 m. 5. Totalt er skoleveien 3,6 km. Det følger av opplæringsloven 7-1 første ledd at elever som har særlig farlig eller vanskelig skolevei har rett til gratis skyss uten hensyn til veilengde. Utdanningsdirektoratet har i Rundskriv U-dir samlet særlige problemstillinger i forbindelse med retten til skyss, herunder også særlig farlig eller vanskelig skolevei og spørsmål om saksbehandlingen. Her sier Utdanningsdirektoratet:

3 Vilkåret særleg farleg eller vanskeleg er eit omgrep som det kan vere vanskeleg å definere ut frå lovteksten. Omgrepet er likevel ikkje underlagt kommunane sitt frie skjønn, mellom anna fordi det er tale om å sikre grunnleggjande rett til opplæring. Elever som ferdes i trafikken vil alltid være utsatt for en viss fare. Dette er likevel ikke nok til å få gratis skyss ettersom det må være tale om en særlig risiko. Dette innebærer at faren ved å ferdes på denne veien må være utenom det vanlige for at veien skal kunne karakteriseres som særlig farlig eller vanskelig skolevei for den enkelte elev. Videre sier Utdanningsdirektoratet i rundskrivet: Ved vurderinga av om vegen er særleg farleg eller vanskeleg må alle relevante tilhøve ved vegen kartleggast. Dette kan mellom anna vere trafikktettleik, vegdekke, breidde, vegskulder, fotgjengarovergangar, fartsdumpar, lys, generell sikt, fartsgrense og ulykkesstatistikk. Ein må vere merksam på at trafikktilhøva kan endrast gjennom årstidene til dømes når det gjeld lys/sikt, føre og brøyting. Det må deretter gjerast ei vurdering av om den einskilde elev har føresetnader for å ta seg forsvarleg fram i det aktuelle trafikkbiletet. Ved den individuelle vurderinga må det mellom anna takast omsyn til alder, utvikling, syn og hørsel. I tilfeller det kommunen finner det vanskelig å vurdere en sak gir Utdanningsdirektoratet råd om at kommunen kan innhente sakkyndig uttalelse fra politi og veivesen. De viser også til at enkelte kommuner har brukt Trygg Trafikk. Foresattes beskrivelse av veien er som følger: - Den aktuelle veien fra Svinøya på Sør-Herøy til Herøy sentralskole er på 3,7 km. - Den alternative skoleveien (rundt Solheim) er på 4 km og det er 3,4 km til veibelysning. Der finnes ikke gang- / sykkelvei på noe av strekningen og på vinteren er veien dårlig brøytet. - Etter at vi fikk vite om avslaget på vår søknad om skoleskyss for Ida Olsen Dahlen snakket vi med politiet ved Herøy lensmannskontor. De kunne fortelle at veien mellom huset vårt og fylkesveien har en fartsgrense på 80 km/t (ikke 50 km/t som det står i klagen). Denne veistrekningen er 2,6 km lang og har en bredde på mellom 2,90meter og 3,50 meter. - Det fins ikke fartsdempende tiltak på strekningen. - Veien er smal og bilene må passere hverandre i møtenisjer. Det er ikke mulig å stå utfor veibanen hvis to biler skal passere hverandre. Store deler av veien har ikke veiskulder, og har dype grøfter på hver side så det er ikke mulig å gå helt ut av veien. Ida må også over en fylling med smal veibane og sjø på begge sider, og veien mangler autovern. - Det er også dårlig sikt deler av veien. Om sommeren tar vegetasjon bort mye av sikten i svingene, og det flate terrenget gjør at det ofte blåser mye snø om vinteren som skaper dårlig sikt både for fotgjengere og bilister. - I noen av kryssene som må passeres er det mye trafikk. Krysset ved Flostad har all trafikk til og fra fergeleiet, og er sterkt trafikkert av både personbiler, trailere, busser og landbruksmaskiner.

4 - Veien og kryssene er ikke tilrettelagt for fotgjengere (unntatt siste stykke fra krysset ved Flodstad til sentralskolen). Krysset ved Flostad er et T-kryss med stor trafikk og dårlig sikt (pga sving og vegetasjon). Dette gjør at fotgjengere lett kan bli oversett av bilistene, spesielt små barn. - Det er ikke gang-/ sykkelvei på store deler av veien. Ida må gå 2,9 km og passere flere vegkryss før hun er på gangveien. - I vinterhalvåret er det veldig værhardt på Solheim-/Svinøy veien. Det blåser ofte skavler på veien, og den er dårlig brøytet. Det er IKKE mulig å gå ut av vegbanen når det er snø pga at det bare brøytes en kjørebane. - Veien har ikke veibelysning den første 1,5 km. Dette gjør også at sikkerheten blir dårligere. Barnet denne saken gjelder går på andre trinn ved Herøy sentralskole. Hun fyller 7 år i desember Trygg Trafikk beskriver i sin veileder Særlig farlig eller vanskelig skolevei, elever på 2. og 3. trinn på følgende måte: Barna får gradvis mer trafikkerfaring. De får bedre kroppskontroll, men er fortsatt impulsive og lekne. Bevegelsene blir mer automatiserte, noe som gir dem muligheter til å konsentrere seg bedre om trafikken rundt seg. De fleste er nysgjerrige og har mye energi. Konsentrasjonen blir bedre, men de kan være ukonsentrerte i trafikken, spesielt sammen med flere barn. Elevene tenker fortsatt konkret og ser verden ut fra seg selv. Når de eksempelvis ser en bil, så vil de tro at bilføreren også ser dem. Vurdering: Slik saksbehandler ser det, er det tre faktorer som peker seg ut i denne saken. Den første er elevens alder, og det andre er vinterforhold på veien. Den tredje er at det ikke er satt en fartsgrense på den kommunale veien. Når fartsgrensen ikke er satt er veien vanligvis å anse som 80-sone. Uansett søknad om skoleskyss eller ei bør kommunen få fastsatt en fartsgrense på veistrekningen. På den andre siden av Solheimveien er det satt en fartsgrense på 30 km/t som blir opphevet rett etter passering av Høgtun sjøcamping. Det vil være naturlig at 30-sonen utvides til å gjelde hele veien. Dette vil være en vesentlig faktor i å øke sikkerheten for skoleelever som må ferdes langs veistrekningen. Herøy kommune befinner seg på en værhard del av kysten, og dette vil være en naturlig del av de fleste skoleelevers skolevei. Vurderingen blir da om vær- og føreforhold, spesielt om vinteren, gjør at veistrekningen utgjør en særlig risiko, og fører til at det å ferdes på veien medfører en fare utenom det vanlige. Saksbehandler kan ikke se at værforholdene langs denne veistrekningen er vesentlig verre enn i resten av Herøy. Det må likevel være en forutsetning at veien er brøytet i god tid før eleven skal ut på skoleveien. Det siste forholdet er om elevens alder og utvikling innebærer at eleven ikke har forutsetninger for å ta seg forsvarlig fram i det aktuelle trafikkbildet. Størstedelen av skoleveien går langs en smal men lite trafikkert kommunal vei og eleven må bevege seg rundt 400 m langs fylkesveien der det ikke er gangog sykkelsti. Det normale for de fleste elever i Norge fra trinn er at de må gå inntil 4 km til skolen. Saksbehandler kan ikke se at det foreligger faktorer som gjør at denne eleven ikke skulle kunne mestre dette. Det er viktig at heimen og skolen i samarbeid gir en god og systematisk trafikkopplæring og trening slik at eleven lærer å mestre aktuelle utfordringer i trafikken

5 I veilederen Særlig farlig eller vanskelig skolevei sier Trygg Trafikk følgende om foreldrenes ansvar: Foreldrene har hovedansvaret for trafikkopplæringen av egne barn. Når det innvilges skyss for en begrenset periode, er det svært viktig at det samtidig trenes mye med barna, slik at de er i stand til å ferdes på egenhånd når skyssen bortfaller. Foreldrene må gå den aktuelle skoleveien sammen med barna og gjøre de korrekte valg av krysningspunkter, lære barna hva de skal se og høre etter og hvordan de skal oppføre seg når de går langs veien. [ ] Foreldrene er barnas viktigste rollemodeller og det stilles krav til deres egen oppførsel i trafikken. Forventer man at barn opptrer riktig i trafikken, må de voksne være gode eksempler. Ut fra en helhetsvurdering av saken tilrår saksbehandler at søknaden avslås. Begrunnelsen for dette er at skoleveien ikke fremstår som farligere enn skoleveien for andre barn på samme alder i kommunen. Vedlegg: