Retningslinjer fr de samiske grunnsklelærerutdanningene Frslag vedtatt i Samisk rammeplanutvalg 19.01.2010 I FELLES DEL ORGANISERING, STRUKTUR OG INNHOLD 1. Innledning Retningslinjene fr de samiske grunnsklelærerutdanningene er bygd på frskrift m rammeplan fr de samiske grunnsklelærerutdanningene. De samiske retningslinjene er laga ut fra de nasjnale retningslinjene, med tilpasninger g tillegg. Retningslinjene er utfyllende i frhld til frskriften g skal være førende fr institusjnenes prgramplaner. Retningslinjene skal sikre en samisk lærerutdanning med høy kvalitet i grunnsklelærerutdanningene. Den enkelte institusjn skal utarbeide prgramplaner med bestemmelser m faglig innhld, praksispplæring, rganisering, arbeidsfrmer g vurderingsrdninger. Institusjnenes prgramplaner skal være i samsvar med frskrift g nasjnale retningslinjer. Prgramplanen skal vedtas i institusjnens styre. Fr samisk lærerutdanning er det ikke laga egne retningslinjer fr de enkelte fag. I arbeidet med å lage fagplaner vil institusjnene ta utgangspunkt i hvedlinjene i de nasjnale retningslinjene, g samtidig sikre at samiske perspektiv blir sentrale i utdanninga sm helhet g i de enkelte fag. Samiske fagplaner utarbeides av institusjnene, med samarbeid mellm disse der er er aktuelt. 2. Institusjnelt ansvar g rganisering Organiseringen av utdanningene skal fremme integrering av teri g praksis, faglig prgresjn, gjennmgående prfesjnsretting g frskningsfrankring. Utdanningene skal legge til rette fr samarbeid mellm lærerutdannere ved lærerutdanningsinstitusjnen g i praksispplæringen. Institusjnene skal legge til rette fr sammenheng mellm aktiviteter i lærerutdanningsinstitusjnen g i praksispplæringen g gjensidig frpliktende samarbeid mellm de t læringsarenaene. Innenfr rammen av en avtale mellm lærerutdanning g skleeier skal prgramplanen krdinere pplæringen på de t læringsarenaene. Fagene i lærerutdanningen skal være lærerutdanningsfag. Fag, fagdidaktikk, pedaggikk g praksis må kples tett sammen, både innhldsmessig g rganisatrisk. Utdanningene skal rganiseres sm prfesjnsutdanninger sm gir sammenheng g prgresjn i pplæringen. Utdanningenes praksisfrankring står sentralt når det gjelder å tydeliggjøre prfesjnsrettingen i grunnsklelærerutdanningene. Samisk lærerutdanning har allsamisk perspektiv g urflksperspektiv. Samisk lærerutdanning skal i de enkelte fag både bygge både frskningsbasert kunnskap g tradisjnell samisk kunnskap. Tradisjnell samisk kunnskap skal integreres i undervisninga i de enkelte fag i samarbeid med lkalsamfunn g tradisjnsbærere. 1
Fr å nå målet m gjennmgående frskningsfrankring skal alle undervisningsfag g sklerelevante fag g emner være frankret i et frskningsaktivt miljø. Lærerutdanningsinstitusjnen har ansvar fr å vurdere m lærerstudentene er skikket fr læreryrket. Dette er en helhetsvurdering av studenten sm mfatter både faglige, pedaggiske g persnlige frutsetninger g vil fregå under hele studiet, jf frskrift m skikkethetsvurdering i høyere utdanning. 2.1 Institusjnelt samarbeid g mulighet fr mbilitet Organiseringa av samisk lærerutdanning frutsetter at studentene tar første tre år ved samme institusjn g 4. året kan de søke vergang til en annen institusjn først på det 4. året. Samisk lærerutdanning kan ikke nyttiggjøre seg regininndelingen, da det ikke er andre lærerutdanningsinstitusjner sm har undervisning på samisk. Samiske lærerutdanninger kan samarbeide med alle utdanningsinstitusjner i Nrge, Sverige g Finland. 2.2 Internasjnalisering Samisk lærerutdanning har et allsamisk perspektiv g urflksperspektiv, sm skal kmme til uttrykk både i prgramplaner, de enkelte fagplaner, i rganiseringa av praksispplæringa g ved eventuelle internasjnale semester. I internasjnaliseringsarbeidet bør det spesielt utvikles samarbeidsavtaler sm gir studentene høve til å bli kjent med utdanningsfrhld g institusjner fr urflk g minriteter. 2.3 Overgang til masterutdanning Strukturen fr begge grunnsklelærerutdanningene sikrer mulighet fr å søke vergang til master etter 3. studieår. Institusjnene må tidlig i utdanningsløpet gjøre studentene kjent med pptakskrav til masterutdanning, slik at de er klar ver hvilke valgmuligheter de har innenfr de første tre studieårene dersm de ønsker pptak til masterutdanning etter 3. studieår. Hvedregelen m antall undervisningsfag kan fravikes dersm kandidatene søker masterutdanning etter bachelrgrad/tre år. 3. Fag g innhld 3.1 Fagenes plassering i prgrammene Frskriften angir hvilke fag sm er bligatriske i de t utdanningsløpene g mfanget av disse. I tillegg gir frskriften føringer fr mfanget av valgfrie fag. Plassering av fag ut ver det sm er gitt i frskriften skal framgå av institusjnenes prgramplaner. Frskriften frdeler studiepeng per år. Institusjnene frdeler studiepengene i fagene per semester. 3.2 Utdanningenes innhld Læreryrket er et krevende g kmplekst yrke i et samfunn sm preges av mangfld g endring. Grunnsklelærerutdanningene skal kvalifisere fr å utøve mfattende g sammensatte ppgaver. Innhldet i fag g praksispplæring er spesifisert i de fagspesifikke retningslinjene. I tillegg må institusjnene sikre at følgende perspektiv ivaretas i grunnsklelærerutdanningene: 2
Faglig kmpetanse: I tillegg til at fagene skal gi studentene slide faglige kunnskaper skal alle undervisningsfag mfatte fagdidaktikk g kunnskap m varierte arbeidsmåter i fagene g den teretiske bakgrunnen fr disse. Undervisningen i fagene skal være frskningsbasert. Differensiert lærerutdanning: Fagene i grunnsklelærerutdanningene skal være differensiert mt de trinnene utdanningen kvalifiserer fr. I utdanningen fr trinn 1 7 skal hvedvekten legges på begynnerpplæring g fag på barnetrinnet, mens utdanningen fr trinn 5 10 skal legge hvedvekt på spesialisering g frdypning i fag. De t utdanningsløpene skal sikre kmpetanse fr alle årstrinn sm utdanningen retter seg mt. Integrert lærerutdanning: Alle fag i grunnsklelærerutdanningene har ansvar fr å gi studentene identitet sm lærer. Pedaggikk g elevkunnskap skal være det sentrale g samlende faget, g danne et felles grunnlag fr utøvelsen av lærerrllen. Pedaggikk g elevkunnskap har gså spesielt ansvar fr å integrere teri g praksis. Den lærerfaglige plattfrmen sm identifiserer g tematiserer grunnleggende g felles utfrdringer, sm verdier, frmål, arbeids- g vurderingsfrmer, må skapes i samarbeid mellm pedaggikk g elevkunnskap, undervisningsfagene g praksispplæringen. Danning: Ved siden av å utdanne lærere med slid faglig kmpetanse, har høyere utdanningsinstitusjner gså ansvar fr å legge til rette fr en danningsprsess. Det betyr blant annet å utvikle etiske g histriske perspektiver på egen yrkesrlle g kritiske perspektiv på lærerprfesjnens samfunnsrlle. Kmmende lærere må gså ha gd frståelse fr glbale spørsmål g bærekraftig utvikling. Det flerkulturelle perspektivet: Internasjnalisering av samfunns- g arbeidsliv frutsetter språkg kulturkunnskap g internasjnale erfaringer. Lærere må ha kunnskap m g frståelse fr det flerkulturelle samfunn. Det innebærer ppmerksmhet m kulturelle frskjeller, g ferdigheter til å håndtere disse sm en psitiv ressurs. Kunnskap m menneskerettighetene g m urflks rettigheter er sentralt i denne sammenheng. Den glbale, internasjnale g flerkulturelle rienteringen må derfr prege lærerutdanningene. Samiske frhld g samiske elevers rettigheter: Grunnsklelærerutdanningene skal kvalifisere studentene fr å ivareta pplæring m samiske frhld, samiske barns rettigheter g det samiske flket sm anerkjent urflk. Samisk kultur g samfunnsliv er en viktig del av den felles kulturarven. Opplæring fr samiske elever står i en særstilling i nrsk grunnpplæring. Lærerstudenter må derfr få kunnskap m det samiske innhldet i de nasjnale læreplanene fr grunnpplæringen g m rettighetene fr samiske elever. Tilpasset pplæring: Retten til tilpasset pplæring er frankret i pplæringslven. Tilpasset pplæring kjennetegnes ved variasjn, fr eksempel gjennm arbeidsppgaver, lærestff, intensitet i pplæringen, rganiseringen av pplæringen, læremidler g arbeidsmåter. Lærere må kunne tilpasse pplæringen i frhld til mangfldet i elevgruppen. Institusjnene må sikre at kunnskap m tilpasset pplæring blir ivaretatt i alle fag. 3
Vurdering: Lærere må kunne utvikle g kmmunisere tydelige mål fr pplæringen, vurdere elevenes læringsutbytte, gi elevene faglig relevante tilbakemeldinger g legge til rette fr elevenes egenvurdering. Prgramplanen skal derfr legge til rette fr at studentene får pplæring i å analysere g vurdere elevenes læringsprsesser g resultater, g å gi læringsstøttende tilbakemeldinger. Lærere skal kunne vurdere elevenes læringsutbytte både med g uten karakterer, g begrunne vurderingen. Lærere må gså frstå g bruke resultater fra ulike prøver g kvalitetsvurderingssystemer i ppfølging av elevenes læring. Grunnleggende ferdigheter: De grunnleggende ferdighetene å kunne uttrykke seg muntlig g skriftlig, å kunne lese g regne g å kunne bruke digitale verktøy er både en frutsetning fr utvikling av fagkunnskap g en del av fagkmpetansen i alle fag. Hvert enkelt fag har ansvar fr at studentene får kunnskap m hvrdan de kan jbbe med elevenes utvikling av de grunnleggende ferdighetene i faget. Pedaggikk g elevkunnskap skal legge til rette fr at studentene tilegner seg en teretisk verbygning m grunnleggende ferdigheter, sm frutsetning fr arbeidet med disse i ulike fag. Når det gjelder de grunnleggende ferdighetene å kunne lese, skrive g å kunne uttrykke seg muntlig er dette ferdigheter av grunnleggende betydning fr læring generelt. I samisk lærerutdanning fr alle trinn skal det være en ansvarsfrdeling fr grunnleggende ferdigheter mellm samiskfaget g pedaggikk g elevkunnskap. Alle fag har et ansvar fr pplæringa i å lese, skrive g uttrykke seg muntlig på samisk. Perspektivene ver må ivaretas ved utarbeidelse av prgramplaner fr den enkelte institusjn. Frskrift m rammeplan fr grunnsklelærerutdanningene definerer i tillegg nen bligatriske tema i grunnsklelærerutdanningene gjennm beskrivelser av læringsutbytte i 2. Temaene er gså integrert i retningslinjene fr fag g skal ivaretas i institusjnenes prgramplan. Den enkelte institusjn kan rganisere bligatriske tema sm kurs, dersm de finner det hensiktsmessig. 3.3 Sklerelevante fag Med sklerelevante fag menes fag sm er relevante fr undervisning i grunnsklen g sm tilbys av lærerutdanningene, men sm ikke er undervisningsfag i sklen. Sklerelevante fag må være rettet mt funksjner g ppgaver sm grunnsklen skal ivareta. Hva sm kan være sklerelevante fag kan endres ver tid. Lærerutdanningsinstitusjnene avgjør selv hvilke fag sm skal gdkjennes sm sklerelevante fag ut fra føringen m at faget skal være rettet mt funksjner g ppgaver i grunnsklen. 3.4 Arbeidsmåter g vurderingsfrmer Institusjnene har ansvar fr at studentene møter varierte arbeidsmåter g frmative g summative vurderingsfrmer i utdanningen. Studentene skal bli kjent med de pedaggiske teriene sm ligger til grunnlag fr de frskjellige arbeids- g læringsmåter. Samiske lærings- g undervisningsmåter bør gså kmme fram i prgram- g fagplanene. I vurderinga av studentenes læringsprsesser bør det legges spesiell vekt på samiske språklige, kulturelle g samfunnsmessige aspekter. 4
3.5 Frskningsfrankring I tråd med lv m universiteter g høgskler skal grunnsklelærerutdanningene være frskningsbaserte. Grunnsklelærerutdanningenes frskningsfrankring skal være både implisitt g eksplisitt. Det innebærer at utdanningsprgrammene skal frmidle g engasjere studentene i vitenskapelige arbeidsfrmer, kritisk tenkning g anerkjent, frskningsbasert kunnskap. Frskningsbaserte læringsprsesser skal fremme studentenes selvstendighet, analytiske ferdigheter g kritisk refleksjn slik at de sm lærere kan ta i bruk ny kunnskap g videreutvikle både seg selv, sitt yrke g sin arbeidsplass etter endt utdanning. Det innebærer gså at studentene gjennm bachelrppgaven skal få innføring i vitenskapsteri g metde g selv gjennmføre et selvstendig g frskningsbasert skriftlig arbeid. Grunnsklelærerutdanningene skal gi framtidige lærere kmpetanse til å nyttiggjøre seg frskning i utøvelsen av læreryrket. Kandidatene må derfr ha ferdigheter sm gjør dem i stand til å finne, frstå g bruke frskning. Gjennm møtet med frskning skal studentene utvikle evne til kritisk refleksjn ver egen g sklens kllektive praksis, til å samhandle g til å ta i bruk ny kunnskap. Den sm underviser i lærerutdanningene bør selv være aktiv frsker eller være del av et fagmiljø der det frskes g publiseres på mråder sm er relevante fr grunnsklelærerutdanningene g læreryrket. Lærerutdanning sm prfesjnsutdanning bør gså utvikles gjennm kntinuerlig g systematisk frskning. 3.6 Bachelrppgave Bachelrppgaven er lagt til pedaggikk g elevkunnskap i det 3. studieåret. Oppgaven skal være prfesjnsrettet. Dette innebærer at den skal knyttes til praksisfeltet eller andre sider ved sklens virksmhet. Tematisk skal bachelrppgaven frankres i studentenes undervisningsfag de tre første årene g/eller i faget pedaggikk g elevkunnskap. Ulike faggrupper i grunnsklelærerutdanningene må samarbeide m bachelrppgaven g studentenes valg av tema vil være bestemmende fr hvem sm skal være veileder. Innføring i vitenskapsteri g metde skal knyttes til arbeidet med bachelrppgaven. Arbeidet med ppgaven g innføring i vitenskapsteri g metde skal utgjøre 15 studiepeng av pedaggikk g elevkunnskap. Oppgaven skal bidra til å kble teri g praksis. Bachelrppgaven skal ha et samisk perspektiv eller urflksperspektiv. Dette perspektivet skal gså kmme fram i undervisninga i vitenskapsteri g metde. Det skal gis karakter på bachelrppgaven sm skal framgå på kandidatenes vitnemål. 3.7 Praksispplæring Praksis skal være en integrert del av alle fagstudier i grunnsklelærerutdanningene. Frskriften definerer de verrdnete rammene fr praksispplæringen. Fr samisk lærerutdanning er de 100 dagene med praksispplæring frdelt med 80 dager på 1.-3. år g 20 dager på 4. året. Praksisdagene kan deles pp, slik at de fr eksempel tas sm halve dager. Ved slike ppdelinger påligger det institusjnen et ansvar fr å sørge fr at det likevel gis tilbud m praksis sm tilsvarer 100 hele dager ttalt. Det enkelte lærested kan gi praksispplæringen større mfang. Frberedelse g etterarbeid til praksis skal ikke inngå i de 100 dagene. 5
Ut ver at det skal være praksis i alle studieårene, frdeler institusjnene selv dagene innenfr disse peridene. Lærestedene må tilrettelegge fr at studenter sm bytter lærested fra 3. til 4. studieår, får de nødvendige 100 dager med praksis g at de ulike temaene i praksisplanen er dekket. Praksis skal være relevant fr g integrert i fagene, g er å betrakte sm en læringsarena på linje med undervisning ved lærerutdanningsinstitusjnene. Institusjnene skal sikre at studentene får undervise i fag sm de har hatt pplæring i. Praksispplæringa skal avspeile et allsamisk perspektiv g rganiseres slik at studentene i løpet av studiet får praksis fra samisk pplæring i flere nrdiske land g fra undervisning både fr elever med samisk sm første- g andrespråk. I henhld til frskriften skal praksispplæringen være veiledet, vurdert g variert. Veiledning g vurdering av studenter i praksispplæringen er et felles ansvarsmråde fr faglærerne i lærerutdanningene (både lærere i undervisningsfag g pedaggikk g elevkunnskap), praksislærer g rektr. Praksis vurderes etter skalaen Bestått/Ikke bestått ved slutten av hvert studieår. Vurderingen skal støtte pp m læring g utvikling hs den enkelte student. Institusjnenes eksamensfrskrift fastsetter hvr mange ganger en student kan gjennmføre en praksisperide. Institusjnene bør harmnisere knsekvensen av ikke bestått praksis med frskrift fr skikkethetsvurdering. Helhetlig g sammenhengende lærerutdanning, sammenbindingen av teri g praksis g samarbeid m veiledning g vurdering, frutsetter at faglærerne i lærerutdanningen gså deltar i deler av praksispplæringen. Variert praksispplæring innebærer at studentene skal ha praksis på ulike trinn sm utdanningen kvalifiserer fr, g i tillegg at den skal være knyttet til ulike sider ved læreryrket, sm planlegging g gjennmføring av undervisning, ledelse av læringsarbeid i sklen, kllegasamarbeid, vurderingsarbeid, elevsamtaler, freldresamarbeid, læreplanarbeid med mer. Krav til rganisering av praksispplæringen Lærerutdanningsinstitusjnene har ansvar fr innhld, kvalitet g vurdering i praksis g fr prgresjn mellm praksisperidene. Utdanningsinstitusjnen skal rganisere praksispplæringen slik at det legges til rette fr samarbeid med praksissklen, sm gir helhet g sammenheng i studentenes pplæring g bidrar til utvikling av både lærerutdanningsinstitusjnens undervisning g praksissklen. Lærerutdanning g praksisskle må etablere et langsiktig samarbeid m undervisningspplegg i praksispplæringen g lærerutdanningsfag. Samarbeidet må invlvere både fagmiljøene på lærerutdanningsinstitusjnen, praksissklene g studenter. Samarbeidet må frmaliseres sm et trepartsamarbeid. Samarbeidet må mfatte kunnskapsfrmidling g utveksling av lærekrefter g aktivitets- g utviklingsppgaver i praksisfeltet. Praksispplæringen skal rganiseres innenfr rammen av en avtale mellm lærerutdanningsinstitusjn, skleeier g rektr ved den enkelte praksisskle. 6
Praksissklens rektr har det verrdnede ansvaret fr praksispplæringen ved sklen g skal sørge fr at det legges gde rammer fr praksispplæringen. Rektr skal delta i aktuelle samarbeidsfra mellm lærerutdanning g skle. Praksislæreren skal ha gjennmgått videreutdanning i praksisveiledning på minimum 15 studiepeng eller frpliktet seg til å starte pplæring i praksisveiledning. Lærerutdanningsinstitusjnene må ha et samlet tilbud på 30 studiepeng i praksisveiledning. Praksissklen skal rganisere praksispplæringen i tråd med lærerutdanningens prgramplaner. Pedaggikk g elevkunnskap har et særlig ansvar fr å tilrettelegge fr integrasjn av teri g praksis i grunnsklelærerutdanningene. Retningslinjer fr pedaggikk g elevkunnskap g praksis er derfr tematisk krdinert. Praksispplæringens innhld g rammebetingelser skal evalueres underveis i studieåret g ved studieårets slutt. Kvalitetssikringssystemet må ha sm intensjn å samrdne g utvikle alle aktører g deres aktivitet knyttet til praksispplæringen. Avtaleverk m samarbeid m praksispplæringen Samarbeidet mellm lærerutdanningsinstitusjn g praksisskle skal nedfelles i en eller flere avtaler (partnerskleavtale(r)) mellm utdanningsinstitusjn g skleeier. Avtalen(e) skal innehlde følgende punkter: Varighet Frmål Rammer Lærestedenes prgramplan Frskrift fr skikkethetsvurdering Partnersklens ansvar Skleeiers, rektrs g praksislærers ansvar g ppgaver Organiseringen av praksispplæringen ved den enkelte skle Tidsbruk Lærerutdanningsinstitusjnens ansvar Rlle- g ppgavefrdeling internt ved utdanningsinstitusjnen Samarbeidsfra Gjensidig kmpetanseutvikling Retningslinjer fr gjensidig evaluering Gdtgjøring fr praksispplæringen (jf gjeldende avtaleverk) 4. Overgangsrdninger mellm utdanningene Grunnsklelærerutdanningene er definert sm t utdanninger. Studenter sm ønsker vergang til det andre utdanningsløpet, må søke rdinært pptak til nytt løp (1.-7. eller 5.-10.), g kan deretter søke m gdskriving/innpasing av tidligere avlagte fag g/eller emner. Omfanget av gdskriving kan variere, avhengig av hvr stre deler av tidligere gjennmførte fag sm er felles i de t retningene. Overgangsmulighetene må baseres på antall studieplasser lærestedet har i de t grunnsklelærerutdanningene g må ikke frskyve frhldstallet mellm de t hvedretningene. Gdskriving g frhåndsgdkjenning av annen utdanning er hjemlet i Lv m universiteter g høyskler, Kap. 3 3-4 g 3-5. 7
5. Fra nasjnale retningslinjer til prgramplan Nasjnale retningslinjer skal være førende fr institusjnenes prgramplaner. I flere av de nasjnale retningslinjene fr fagene kmmer differensieringen mellm de t grunnsklelærerutdanningene i liten grad til uttrykk. Når institusjnene utarbeider prgramplaner, må innhldet i planene fr fag være relevant fr de trinnene utdanningen retter seg mt. II FAGSPESIFIKK DEL Det er ikke utarbeidet spesielle samiske retningslinjer fr fagspesifikk del. 8