Kompetanseutvikling Drift og vedlikehold Utvikling av utstyr og metoder for drift og vedlikehold Teknologidagene 2010, 11. Teknologidagene 2010, 11. 14. oktober Drift og vedlikehold av veger er et svært viktig område med stor betydning for både sikkerhet, fremkommelighet og økonomi. I etatsprogrammet Kompetanseutvikling Drift og Vedlikehold er målet å utvikle fagkompetansen innenfor dette området både i etaten og bransjen generelt. Hensikten med dette seminaret er å diskutere hvordan vi kan få til en mer aktiv og systematisk utvikling av metoder og spesialutstyr for drift og vedlikehold av veger og hvordan bransjen kan involveres bedre i FOUarbeidet i Statens vegvesen. Notat fra seminaret I dette notatet er det kun tatt med kommentarer til og diskusjoner rundt innleggene som ble presentert. Presentasjonene fra innleggene finnes under KDV s hjemmeside: http://www.vegvesen.no/kdv Program 1200 1300 Lunsj Møteleder: Øystein Larsen Tid: 13.00-18.00 1300 1310 Velkommen Innledning Øystein Larsen, Statens vegvesen Tema: Behov og eksempler på utvikling av utstyr og metoder 1310 1340 Behovet sett fra byggherresiden Ivar Hol, Statens vegvesen 1340 1410 Tanker fra en entreprenør / utstyrsfrik Odd Willy Mathisen, NCC 1410 1430 Pause 1430 1500 Eksempler på utvikling gjennom Salt SMART Åge Sivertsen, Statens vegvesen 1500 1530 Forskning som en drivkraft for innovasjon Alex Klein-Paste, NTNU 1530 1550 Pause 1550 1620 Utstyr for skogrydding Ivar Egil Gjøra, Skogkompaniet AS 1620 1650 Hva finnes og hva mangler vi? Knut Magne Reitan, Reitan AS 1650 1710 Pause 1710 1740 Utviklingsprosjekter i Sverige Pontus Grus, Trafikverket Trafikverket i samarbeid med bransjen, SBUF 1740 1800 Diskusjon
Møteleder: Leif Bakløkk Tid: 08.30-12.00 Tema: Utvikling av gode prosjektideer 0830 0900 Mulige finansieringskilder for utstyrsutvikling Stein Ivar Strøm, Innovasjon Norge 0900 0920 Drift og vedlikeholdskontrakter som arena Torgeir Leland, Statens vegvesen for utvikling 0920 0940 Pause 0940-1100 Ønsker fra bransjen - Hvordan bør utviklingsprosjekter organiseres og drives? Hvordan involvere bransjen? Tore Bråten, Kolo Veidekke AS Utvikling i asfaltbransjen Geir Berntsen, NCC Leverandør/produsentenes syn Representant fra leverandør/produsent 1100 1120 Pause 1120 1140 Hvordan sikre utvikling av utstyr og metoder Jon Krokeborg, Statens vegvesen gjennom Statens vegvesens FoU-strategi? 1140 1200 Diskusjon, synspunkter og oppsummering 1200 1300 Lunsj Leif Bakløkk tok over som møteleder første dag pga sykdomsforfall. Utstyr for skogrydding I innlegget ble det bl.a. pekt på forbedring av kontrakter som et middel for å oppnå mer effektiv gjennomføring av oppgavene. Som et eksempel på dette ble nevnt kravet om at vegens frie rom skal holdes åpent. Denne oppgaven utføres først. Deretter kommer det etterbestilling på å ta etterslepet. Dersom begge oppgavene blir tatt samtidig, blir både kostnader, trafikale problemer mm mindre. Mulige finansieringskilder for utstyrsutvikling Når det søkes om økonomisk støtte gjennom Skattefunn er det viktig å få fram det som er nytt i forhold til det eksisterende utstyr/metoder, i det nye som skal utvikles. Leverandørutviklingsprogram ble nevnt som et eksempel på å øke kompetansen hos leverandører. Dette er et program der en stor byggherre/innkjøper gjennomfører en opplæring av sine leverandører slik at de får bedre kunnskaper om behov og krav som stilles til leveransene. Hvordan involvere bransjen Noen momenter fra innlegget: FoU-prosjekter i Statens Vegvesen: Bransjen kjenner til dagens FoU-prosjekter, men hvilke planer som foreligger for 2011 og videre framover, er ukjente. Dagens situasjon ved gjennomføring av FoU-prosjekter er at byggherre og konsulenter styrer prosjektene mens entreprenørene er med som sjåfører. 2
Har vært med på utviklingen av Elrapp. Har inntrykk av at kunnskapen om Elrapp er for dårlig hos brukerne i Statens vegvesen. Entreprenørene er lite med i planlegging av FoU, men de har heller ikke kommet med mange forslag til FoU-prosjekter. Spesielt for d&v-miljøet: mange aktører med bare en kunde. Hva kan gjøres for at hele bransjen involverer seg? Tror Statens vegvesen må ha et hovedansvar. Statens vegvesen har byggherreansvar, men bør i mindre grad være premissgiver. Entreprenører og leverandører/produsenter driver prosjektene. Forslag til oppgavedeling: Bransjeansvar: Partene må dra lasset sammen. Bransjen må delta samlet for å komme fram til hvor satsing bør skje. Samarbeid om videre utvikling av kontraktsmal og evt. nye kontraktsformer Samarbeid om å søke ekstern finansiering til prosjekter Statens vegvesens rolle: Må ha en overordnet strategi for FoU innen drift og vedlikehold Utvikle prosjektideer sammen med andre aktører Eget avtaleverk for FoU-oppgaver Premisser for finansiering, tildeling av midler og eiendomsrett til resultatene Godtgjørelse for aktørenes egeninnsats Sikre at funksjonsbeskrivelser ikke er til hinder for åta i bruk nye metoder Legge til rette for god kommunikasjon mellom planleggings- og vedlikeholdsmiljøene for å sikre at det velges trafikksikre, varige og vedlikeholdsvennlige tekniske løsninger Entreprenørens/leverandørens rolle: Delta i prosjektledelsen Operasjonell ledelse og koordinering av prosjektet Rapportering Leverandør/produsentenes syn Kommentarer til innlegget: Mengdebasert oppgjørsform innføres i større grad enn tidligere. Bransjen ønsker ikke vinter som rundsum, spesielt små entreprenører. Derfor kompensering av ca ¾ av innsatsen. Dvs. at Statens vegvesen tar deler av risikoen. FoU-strategi i SVV 3
Kommentarer til innlegget: Hvorfor begrense etatsprosjektene til bare 4 år? Det foreslås nå å legge inn en implementeringsfase for å få gjennomført prosjektene og innført resultatene. Innføring av resultat. Greier ikke å innføre resultatene raskt nok i regelverket i dag, spesielt mindre saker. Anbefaler å legge mer vekt på å bearbeide og innføre resultatene. I Sverige og Danmark brukes betegnelsen FUD der D står for demonstrasjon/ implementering. Antar at det etterhvert kommer til å bli FUD også i Norge. I Canada jobber folk på heltid med implementering av resultater. En utfordring for byggherre er å ha ressurser til å gjennomføre oppgavene, har allerede i dag mange oppgaver som skal utføres. Må også finne ut hvordan satsing på FoU fungerer i forhold til Fylkeskommuner. Diskusjon I KDV-prosjektet har muligheten for å gjennomføre en idé-konkurranse vært diskutert. Det er fortsatt usikkert om det kan gjennomføres. I tilfelle det kan gjennomføres, ønsker bransjen være med på det og hvordan bør det gjøres? Fokuser på: Hva kan leverandørene tjene på å være med i en konkurranse?: Må ha noe å tilby: at leverandørene får innpass, leveranser. Vi må SAMMEN finne ut av samarbeidsmetodikk, samarbeidsform osv. Tror Statens vegvesen har redskapene, bare ideer kommer. Er avhengig av mennesker som vil noe: hvis vi får til noe så sparer vi. Vi må være villige til å satse nå for å kunne spare noe senere. Liten interesse for FoU innen d&v området hos entreprenørene, men det er økende fokus på det nå. Erkjennelsen av at d&v er et fag har tatt tid. Hva er årsaken til lite utvikling innen fagområdet? - Savnes incitament - Det at vi betaler for tiltak og ikke funksjon Entreprenørene tar ikke risiko, pressede priser gir for lav inntjening til at det satses på FoU. For kort kontraktstid, for små entrepriser Statens vegvesen har bransjeansvar: Ønsker bransjen dette? 4
Oppsummering På utspillet om å delta på FoU prosjekt gjennom en idé konkurranse, kom det lite konkrete reaksjoner/tilbakemeldinger på under seminaret. Som en oppsummering kan det sies at det foregår noe FoU-virksomhet i bransjen, men vi har en veg å gå for å få til samarbeid også på kontraktssiden. Bransjen må arbeide videre med dette. Det å arbeide med FoU må være artig, spennende og nyttig. 5